Skadefelling av kjøttmeis

Miljødirektoratet har hatt på høring ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett,forskning og dyrepark (Viltforskriften). Dette forslaget samler 4 forskrifter i en. Vi i Fosen Naturvernforening har levert vår høringsuttalelse der vi har satt fokus på skadefellingsdelen av forskriften.

Og det er faktisk ikke tull det overskriften sier – forslaget som var på høring vil bl.a. gi den enkelte

Kjøttmeis 
Foto:Arne Reitan

“skadelidte” grunnleier lov til å foreta eller iverksette uttak av bestemte individ av hele 27 arter, deriblant kjøttmeis, dersom det er nødvendig for å stanse eller avverge vesentlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Om det er hekke- eller yngle-sesong spiller ingen rolle. Hva kan en kjøttmeis gjøre av skade – vesentlig skade?

En ny rapport avdekker omfattende fugledød. Det er ikke bare sjeldne fugler som er truet, men menneskelig påvirkning rammer også de mest tallrike og kjente artene. Fuglene er i krise sies det her. Når naturmangfoldet, fugler og dyr sliter kan vi ikke gjøre det lettere for “hvermannsen” å drepe levende vesener for sitt eget forgodtbefinnende. Da må det enkelte levende individ vernes om og vi må ikke se på våre medbeboere på kloden som et grunnleggende problem. Og for de som ikke ser gleden i en kjøttmeis så bør de i alle fall lære seg at alt henger sammen med alt – klarer ikke kjøttmeisen å overleve pga. f.eks. for lite insekter så kommer vi mennesker også til å slite.

I forslaget til forskrift kan den enkelte selv ta beslutning om skadefelling for en del arter, noen arten må du søke kommunen om lov og enda andre arter må du søke fylkesmannen om lov til å skadefelle. For den enkelte vil det bli vanskelig å forholde seg til den fremlagte forskrift – å huske om og hvor du skal søke for å få skadefelle akkurat denne fugl etter dette dyr. Derfor har vi foreslått å fjerne § - ene som gir den enkelte lov til selv å ta beslutning og der det må søkes til kommunen. Da blir regelverket ryddig å forholde seg til – skal du skadefelle en fugl eller et dyr må du søke fylkesmannen. I tillegg til en forenkling oppnår du at en instans med kompetanse kan vurdere søknaden og behovet for skadefelling i det enkelte tilfelle. Fylkesmannen innehar her en kompetanse som hverken den enkelte skadelidte eller den enkelte kommune innehar. I tillegg tvinges den enkelte til å formulere i søknad hvorfor skadefelling er nødvendig før skadefellingen skjer. Dette vil trolig ha preventiv effekt da det kanskje ikke er så enkelt å argumentere for hva en f.eks. pilfink har gjort for ugagn. Vi får dermed heller ingen søknader/henvendelser til kommunene vedrørende dette og dermed mindre arbeid her. På dette viset vil den enkelte fugl- og dyr få et større vern mot skadefelling enn i dag og myndighetene signaliserer at hvert individ har sin egenverdi. Og dette er viktig for å bygge de rette holdningene fremover og for å beskytte naturmangfoldet som trenger all den hjelp det kan få i disse tider.

Hele vårt høringsinnspill kan du lese her.

NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land - høring

Storheia juli 2019 – et trist syn og et stort tap for Fosen og Norge
Foto:  Østerås

“Vi er helt nødt til å stanse og snu ødeleggelsen av natur for å sikre 

alle tilgang til mat og rent vann, stanse farlige klimaendringer, 

hindre konflikter og unngå flyktningkriser”. (ref.Sabima)

Olje- og energidepartementet har hatt NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land på

høring og Fosen Naturvernforening har levert merknader. Det er heldigvis et veldig stort engasjement i denne saken på landsbasis nå og over 5000 høringsuttalelser er kommet inn ifølge Adressa.

NVE har nå foreslåtte 13 områdene for vindkraft på land og de ligger i all hovedsak utenfor de områder som allerede er utbygd for vindkraft. På denne måten vil 13 nye områder bli utbygget i tillegg til de som allerede er utbygd/under utbygging. Vi kan ikke ta nye områder til vindkraft og vi kan heller ikke belaste de områdene som allerede har vindkraftverk med flere.

Nå må all bygging av vindkraftverk i våre kyst- og fjellområder opphøre og vi må gjøre alt for å redde naturmangfoldet fra total kollaps.

Naturmangfold

Detinternasjonale naturpanelet (IPBES) har nettopp lansert verdens første globale rapport om naturens tilstand. Rapporten er dramatisk. Utbygging og oppstykking av naturarealer er hovedårsak til et tap av arter som akselererer i rekordfart. Tapet av natur er en like stor trusselsom klimaendringene. Rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene. Endringer i areal- og sjøbruk er den største trusselen i denne sammenheng. På grunnlag av dette forstår vi alle at vi ikke kan ture frem som før.

Ifølge en rapport fra WWF og Zoological Society of London krymper bestanden av ville dyr hvert eneste år med 2 prosent. Vi kan risikere å utrydde to tredeler av dyrelivet innen 2020. I tyske naturreservater er den totale mengden insekter redusert med 75prosent siden 1990. Siden 1970 er antall dyr i verden mer enn halvert. Som Sabima sier så er tap av naturmangfold og biologisk mangfold en like akutt utfordring for livet på kloden som klimaendringene. Og videre sier de at arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Når du bygger ned et stykke natur tar du leveområdet fra alle de planter, dyr og insekter som lever akkurat der – de blir færre individer av disse artene. Det å stykke opp naturen slik at den blir mindre sammenhengende gjør også arter mer sårbare for å bli utryddet. De planlagte vindindustriområdene med alle tilførselsvegene i områder som ikke er bebygd av mennesker vil da fortrenge/fjerne individer og i tillegg gjøre de gjenlevende mer sårbare.

INON-områdene i Norge reduseres stadig og tendensen er, utrolig nok økende der gamle Sør-Trøndelag fylke er et av de fylkene som har mistet mest i perioden 2008-2012. I tillegg vet vi at vi etter dette har tapt enda mer til vindkraftutbyggingen. Denne utvikling må stoppes og derfor kan det ikke være aktuelt å bygge vindindustrianlegg i tilknytning til slike områder. Den tid må være forbi.

En må ha det klart at det vil være komplett umulig å redde miljøet ved å bygge ned naturmangfoldet. Uten et velfungerende økosystem er kloden fortapt.

Insektene

Myrtigerflue  Foto: A. K. Ulveseth

Vi vil sette fokus på insektene i sammenheng med store vindkraftutbygginger. Vi er vel alle nå klar over at insektene sliter. Vi kan lese i en NRK-artikkel at verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt. Og dette truer hele naturens overlevelse. Og dette gjelder også Norge.

I Tyskland er det vokst frem en egen industri som vasker vindturbiner ved hjelp av helikoptre og kraner. Døde insekter på rotorbladene kan hemme aerodynamikken på en vindturbin så sterkt at energiproduksjonen reduseres med inntil 50 prosent. Tysk vindkraft dreper 1200 tonn insekter årlig.

Vindkraftindustrianlegg på land tar store områder fra insektene. I tillegg vil turbinene drepe tonnevis med de resterende insektene som prøver å skape seg et liv mellom turbinene.

Vi har lyst å bruke Anne Sverdrup-Thygeson (professor NMBU) sitt tankeeksperiment der hun fordeler stortingsmandater etter hvor mange arter det er i ulike artsgrupper i Norge. Da ville hverken pattedyra, menneskene eller trærne vinne stortingsflertallet. Men derimot ville insekter, edderkopper, krepsdyr, snegler og andre i hovedsak små kryp fått mer enn to tredeler av stolsetene i den ærverdige stortingssalen.

Del C – “Virkninger for miljø- og samfunnsinteresser” i det fremlagte forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land har utarbeidet temarapporter for fugl, flaggermus, villrein og annet dyreliv.  I rapporten som omhandler annet dyreliv er det de fire store rovdyrene våre (ulv, bjørn, gaupe og jerv), fjellrev, hjortevilt, amfibier og smågnagere som er inkludert.

Vi kan altså ikke finne at insektene og virkningene vindkraftanlegg i uberørt natur har på disse er vurdert overhodet i det fremlagte forslaget. Hvordan kan vi da vite virkningene av store vindkraftverk når virkningene for 2/3 av artene ikke er vurdert overhodet? Og dette er arter også vi mennesker er totalt avhengig av for å overleve.

Vindkraftanleggene på land sin klimaeffekt

Myr er den vegetasjon som mest effektivt lagrer karbon. Nedbygging av myr er alvorlig i klimasammenheng. Et typisk myrareal med 1,5 meter tykt torvlag inneholder vanligvis mellom 70 og 90 kg karbon pr. m3. Mens 1 da skog kan binde 1,5 tonn CO2 pr. år kan tilsvarende myr binde 4 tonn CO2 pr. år. I tillegg genererer produksjon av vindturbiner stor mengder klimautslipp. Fjerning av vegetasjon som binder CO2 for veier, oppstillingsplasser og trafoer utgjør i tillegg en del. Og så kommer ryddegate for kraftlinjer. Livsløpsanalyser viser at utslippene utgjør 7 gram/kWh produsert (Skaar Christoffer, 2004, Økoeffektiv elektrisitetsproduksjon, NTNU 2004). For Storheia på Fosen utgjør dette 5,6 millioner tonn CO2 pr. år. For Storheia alene utgjør dette 1 % av Norges utslipp pr. år av klimagasser.

Landbruks- og matdepartementet har bebudet et lovforslag om myrdyrkingsforbud. Dette er betegnet som et lønnsomt klimatiltak og inngår som et av flere tiltak i Klima kur 2020. For å nå Stortingets tidligere mål om kutt på 12 – 14 millioner tonn CO2 innen 2020 (inkludert skog) vil det være nødvendig å gjennomføre tiltak med en pris på opptil 1100 – 1 500 kr pr. tonn heter det i Klimakur 2020. Det er nødvendig å ta det meste hjemme i Norge. Det har vært bevilget 6 mrd. til bevaring av regnskog og torvmyr i Indonesia og enda mer til Brasil mot nedhugging til plantasjedrift. På bakgrunn av dette vil det være betenkelig å nedbygge verdifull myrterreng til gigantiske vindkraftanlegg.

Bioforsk har regnet ut at myrjord kan slippe ut så mye som 5 tonn CO2 pr. da pr. år i 100 år inntil myra er omdannet. For Storheia kan dette utgjøre ca. 300 000 tonn etter å ha fratrukket 50 % av arealet for berggrunn, dvs. dette utgjør utslipp av 3 millioner tonn pr år i 100 år.

Fra anleggsarbeidene på Storheia er det opplyst at entreprenør Syltern AS brukte ca. 30 000 l diesel pr dag i anleggsperioden. Og regner vi med 2 – 3 års byggetid for den totale Fosenpakken utgjør dette ca. 24 millioner liter diesel. Diesel slipper ut 2,66 kg CO2 pr liter forbrukt. Dette vil si at anleggsarbeidet kan ha ført til utslipp av ca. 8 millioner tonn CO2. I tillegg kommer CO2 for annen transport og produksjon, utslipp fra myr osv. Da er vi snart oppe i 50 % av Norges årlige utslipp av klimagasser.

Vindkraft i myrterreng i fjellet kan neppe kalles klimavennlig og grønn energi. Det må også være et tilleggsmoment at så mye som opptil 20 % av kraften forsvinner ved overføringer i kabel til utlandet. Det vil derfor være lite miljøvennlig å produsere for eksport i stor stil. Det bidrar til utslipp av klimagasser og ikke det motsatte slik det ofte hevdes. Dette må vektlegges i NVE sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft.

Dette var et utdrag av våre argumenter i denne sammenheng.

Kvotejakt på den utrydningstrua gaupa også i 2019

Gaupe i Namskogan familepark
  Foto: Arne Reitan

Det er vanskelig å forstå at det skal jaktast på utrydningstrua arter i Norge. Men i år igjen legg ein opp til ei storstilt jakt i vår region 6. Fosen Naturvernforening klaga på rovviltnemnda sitt vedtak om å ta ut 25 gauper (3 på Fosen) og i tillegg opne for fleire områder med kvotefri jakt.. Etter å ha tatt kontakt med, og stilt spørsmål til NINA, kunne me tilbakevise rovviltnemna sine argument for å sette kvoten så høgt, med faglig gode argument. Men til ingen nytte.

I Fosna-Folket ser me at rovviltkontakt i Ørland Bjugn seier at kvotene for Fosen har vore romslige og  – sitat: «at det for Ørland og Bjugn sin del er så mye påkjørsler av rådyr at det ikke hadde skadet å ha ei gaupe eller to». Viltpåkjørsler er et problem óg andre stader på Fosen. Rissa Beitelag meiner i Fosna-Folket den 25. januar 2019 at me må redusere hjorteviltstamma kraftig – «magre elger», «skader på rundballer», «hjortebestanden eksploderer» m.m. På bakgrunn av dette kan ein kanskje stille spørsmål om det er for lite rovdyr – er det samspelet i naturen som ikkje lenger fungerer optimalt?

Her er det meste av vår klage:

Vi har ca. 340 gauper i Norge, og uttaket av gauper fra bestanden i Norge vinteren 2017/2018 var på 54 individer, hvorav 16 var voksne hunngauper. Dette vil si at 15-16% av Norges gauper døde denne vinteren. I Midt- Norge var avgangen 35 gauper eller 65 % av hele avgangen i Norge. Av voksne hunngauper ble det en avgang på 12 dyr i vår region 6, noe som tilsvarer 75% av hele avgangen av voksne hunngauper i Norge. Og når vi vet at gaupa er definert som sterkt truet på Norsk Rødliste 2015 er dette skremmende tall.

For sjette året på rad ligger gaupebestanden under det fastsatte nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe. Før jakt 2018 ble det beregnet å være 57,5 familiegrupper i Norge. Den svenske gaupebestanden viser nedgang, og dette var grunnen til at gaupa ble oppgradert til sterkt truet ifølge Artsdatabankensrødliste.

Av de 2 millioner sauer som var på utmarksbeite 2015 kom 108 000 aldri hjem igjen. Det ble utbetalt erstatning for ca. 20 200 i 2016 som ble dokumentert, eller vurdert tatt av rovdyr av fylkesmannen, dvs. ca. 19% av tapte dyr på beite. Hele 81% antas tapt av andre årsaker. Det beregnes videre at ca. 25 % av dyr erstattet som rovdyrtapt skyldes gaupe, dvs. ca. 5 050 eller 4,7 % av totaltapet på 108 000 individer. Det blir nok også utbetalt mye erstatning uten at det er dokumentert tatt av gaupe. NINA- forskerne Odden og Linnell har funnet ut at de dokumenterte gaupeskader dreier seg om bare 4 – 9 % av tapet som er erstattet. Legger en dette til grunn så er gaupa langt fra noen trussel mot beitenæringen.

Formålet med «Forskrift om forvaltning av rovvilt» er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. En bærekraftig forvaltning betyr at en skal ikke bare tenkte på dagens situasjon, en skal også påse at en ikke ødelegger for kommende generasjoner.

Avgangen i 2018 representerer om lag samme mengde avgang som 2017- sesongen, der avgangen var 37 dyr hvorav 13 voksne hunndyr, noe som nå har vist seg å gi en nedgang i bestanden fra 2017 til 2018 på 3 familiegrupper (fra 18,5 til 15,5).

Vedtaket: Rovvilt i region 6 har vedtatt å sette totalkvoten for 2019 for områdene som omfattes av kvotejakt til 25 gauper, hvorav maksimalt 9 voksne hunndyr. I tillegg åpnes for kvotefri jakt i hele Møre og Romsdal utenfor forvaltningsområdet, samt i kommunene Oppdal og Røros i Trøndelag.

NINA rapport 1519-2018 gir en prognosen for region 6 med en forventet bestand på 12,6 familiegrupper, før jakt 2019. Dvs. at region 6 per dags dato ligger ca. på bestandsmålet. Dette estimatet er, som det også påpekes i protokollen fra rovviltnemnda i region 6 sitt møte der gaupekvotene ble fastsatt, det beste vi har av vitenskapelig kunnskap til å si noe om forventet utvikling av bestanden.

Vi mener nemdas vurderinger inneholder flere feil og vil nå vise hva vi legger i denne påstanden:

Utregninger ved hjelp av prognosemodell

Vi ligger nå ca. på bestandsmålet på 12 familiegrupper og antallet gauper i regionen skal ikke reduseres. Vi kan da, etter prognosemodellen i NINA Rapport 774-2011 ta ut:

12,6 * 1.27 = 16,002 gauper derav 12,6 * 0,43 = 5,417 ≈ 5 hunndyr for å holde bestanden.

Vi følger ikke argumentasjonen til rovviltnemda på at det her skal være rom for et høyere uttak for å komme «ned til» 12 familiegrupper.

Rovviltnemnda har i første omgang beregnet etter 13 familiegrupper (eg. 12,6) og kommet fram til et uttak på 17 gauper (eg. er tallet da 16,0). De har altså avrundet oppover ved utregning i to omganger, og dette blir feil i og med at dette utgjør et uttak på 1 gaupe for mye. Når det gjelder hunndyr fører også nemdas feilregning til et uttak av en hunngaupe for mye, 6 i stedet for 5.

Region 6 har, etter NINAs prognoser, 44 % sannsynlighet for å ligge under det regionale bestandsmålet før jakta i 2019 og dette gir ikke rom for høyere uttak.

Nettoinnvandring Indre Namdal

Det ene argumentet rovviltnemnden bruker for å sette kvotene så langt over prognosemodellen for å holde bestanden er som følger:

«I deler av region 6, hovedsakelig i Indre Namdal er det erfaringsmessig netto innvandring av gaupe, noe som tilsier at kvoten i disse områdene kan settes høyere.»

Argumentet mangler dokumentasjon.

Vi har vært i kontakt med de som har utviklet prognosemodellen hos NINA.

Der stilte vi følgende spørsmål:

Tar prognosemodellen i NINA Rapport 774-2011 hensyn til innvandring av gauper frå Sverige når den reknar ut antall gauper/hogauper som kan takast ut for å halde talet på familiegrupper lik bestandsmålet?

Her er svaret fra NINA:

Det er riktig at modellen ikke eksplisitt modellerer innvandring av gaupe fra andre regioner/Sverige. Men dersom det er slik at dette skjer systematisk over tid er det likevel tatt høyde for i modellen. Dette fordi det beregnes en vekstrate for hver region, og denne vekstraten inkluderer inn- og utvandring. Merk at denne bestandsvekstraten ikke inkluderer kvotejakta, som er inkludert som en egen kilde til dødelighet i bestanden.

………..

Dersom det systematisk har vandret flere dyr inn i regionen enn det har vandret ut i denne perioden er dette altså tatt høyde for når man gjør prognoser. Men dersom det skjer endringer i de faktorene som bestemmer vekstraten (mortalitet, reproduksjon, inn- og utvandring) kan det nok oppstå en situasjon der prognosene blir for lave eller for høye i noen år før det akkumuleres nok data til at dette blir hensyntatt i modellen.  

Altså er det ikke grunnlag for å sette opp kvotene på grunnlag av innvandring fra Sverige – rovviltnemndas argument faller dermed bort.

Prognosemodeller og estimat

Det andre argumentet rovviltnemnden bruker for å sette kvotene så langt over prognosemodellen for å holde bestanden er som følger: «Samtidig har de reelle bestandsregistreringene for region 6 hatt en tendens til å treffe litt over estimatet til prognosemodellen,….»

I svaret fra NINA sies det også at det egentlig er ingen ting som tyder på systematisk under- eller overprediksjon i reg 6.

  

År	Prognose	Telling
2012	13,9	14
2013	12,8	8
2014	Ingen prognose	12,5
2015	Ingen prognose	17
2016	15,5	14,5
2017	12,1	18,5
2018	14,8	15,5
2019	12,6	Ikke gjennomført enda

Dette vil si at også rovviltnemndas argument om estimat faller bort.

Færre sau og lam tatt av gaupe

Det har vært en markert nedgang i dokumenterte og antatte tap av sau til gaupe i region 6 i perioden 2010 til 2018. Og de foreløpige tallene for 2018 ligger an til å bli det laveste registrerte tapet av sau og lam til gaupe i perioden (ca. 25). Dette tilsier også lavere gaupekvoter.

Vi kan heller ikke se at gaupe et markant problem på Fosen. Søker vi i www.rovbase.no på rovviltskader på sau og rein forårsaket av gaupe er tallene for 2015 7 stk., 2016 9 stk., 2017 5 stk. og 2018 1 stk.

Områder med kvotefri jakt

Rovviltnemnda har åpnet for kvotefri jakt i hele Møre og Romsdal utenfor forvaltningsområdet, samt i kommunene Oppdal og Røros i Trøndelag. Kvotefri jakt i Oppdal og Røros er nytt av året og dette vil åpne for potensielt flere fellinger, til og med av hunngauper. Grunngivingen for dette ifølge «Protokoll fra møte 26. oktober 2018, Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge» er registret økt aktivitet av gaupe i disse kommunene og mange rein/sau. Det er kun påvist skade av gaupe på sau i Oppdal 28.9.2018 og på rein i Røros 13.12.2017. Her må en huske på at det er en kritisk truet art vi her snakker om og vi kan ikke tillate fri jakt bare på grunn av tilstedeværelse. Det sies i «Protokoll fra møte 26. oktober 2018, Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge» at kvotevedtaket bør i størst mulig grad baseres på utviklingen av bestanden de siste tre årene og i tillegg også bl.a. på den skade viltet gjør med referanse til Nml § 16. Da er det altså snakk om skade gaupe gjør – ikke skade gaupa kanskje kan komme til å gjøre. Generelt vil vi si at en kan ikke bruke kvotejakt for å hindre potensiell skade på beitedyr da skadefelling blir brukt hyppig for å ta ut individ som volder skade i ett bestemt område og det er redskapet som bør brukes.

Vi har egentlig vanskeligheter med å forstå at en kan ha kvotefrie jaktområder når bestanden er så liten, den er kritisk truet. Da kan en ikke risikere å komme under bestandsmålet i regionen og kvotefri jakt burde ikke forekomme. Vi mener i alle fall at nye områder for kvotefri jakt ikke kan innføres. Derfor mener vi Oppdal og Røros i Trøndelag ikke skal inn som nye områder med kvotefri jakt.

Uttak av hunndyr

Vi er også spesielt bekymret for antallet hunndyr som blir tatt ut. I de siste to sesongene

er det tatt ut 13 voksne hunndyr i 2017 og 15 (12 voksen og 3 unge) i 2018. Dette er skremmende store tall. For det første mener vi at også unge hunndyr må telle med i kvoten som hunndyr. For det andre må hunndyrkvoten beregnes for alle jaktområder, både de med og uten yngling og i kvotefritt område. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe annet. Skal bestanden opprettholdes, må alle hunndyr vektlegges likt.

Naturmangfoldloven

Etter naturmangfoldloven § 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Nemdas kvotevedtak vil sannsynlig føre til at dette målet må fravikes.

For 2019 har nemda vedtatt et totaluttak på 25 dyr, derav hele 9 voksne hunndyr. Dette står i sterk kontrast til kvoten for jakta 2017 da antallet familiegrupper i Midt- Norge var nokså likt (14,5) det tallet vi har nå (15,5). Startkvoten for hunndyr 2017 var på 4 hunndyr mens det nå er vedtatt en startkvote på 7 hunndyr. Dette betyr at hunndyrkvoten for 2019 er satt urimelig høyt, og at det ser ut til å savnes en god faglig begrunnelse.

For å ta vare på genetisk variasjon og biologisk mangfold, som er en viktig del av forvaltningen, må man ta hensyn til dette. Gaupa er sårbar og fåtallig, den krever store leveområder og har en sosial struktur som er lett å ødelegge. Den formerer seg langsomt, og ungene er avhengig av mora nesten hele det første leveåret. Avvendte dyr har en naturlig dødelighet på over 50 %. Flere forskere mener at levedyktighetstall tilsier at en bestand bør bestå av minimum 50 reproduserende individer for å unngå kortsiktige negative effekter av innavl og tap av genetisk variasjon. Egentlig bør en bestand bestå av minst 500 reproduserende individer for å unngå langsiktige tap av genetisk variasjon og evolusjonært potensiale. Ved langsiktig menes det over 100 år, og kortsiktig vil si rundt 10 år.

Basert på overforstående mener vi:

• Det maksimale en kan ta ut for å holde bestanden på bestandsmålet er 16 gauper, derav 4 hunndyr  
• I hunndyrkvoten inngår hunndyr i alle aldrer og regioner
• Det må ikke innføres kvotefri jakt i Oppdal og Røros i Trøndelag
• Ingen reservekvote. Nytt vedtak her må eventuelt kunne påklages.
• Ingen sammenslåing av delområder etter 1. mars da dette vil slå uheldig ut i forhold til å bevare det genetiske mangfold og levedyktighet. Eventuelt nytt vedtak må kunne påklages.
• Vedtatt kvote for Fosen på 3 dyr må reduseres

Nye naturreservat på Fosen

Utsnitt av kart frå Miljødirektoratet 

Den 14.desember vart to nye naturreservat på Fosen vedtatt av Kongen i stadsråd, nemlig Storlidalen naturreservat og Berga naturreservat i Indre Fosen kommune. I tillegg vart Nordelva naturreservat og Hildremsvatnet naturreservat i Bjugn utvida. Les meir her.

Betre julegåve skal ein leite lenge etter!

Dette er kome i stad gjennom gjennom ordninga med frivillig vern av skog. Frivillig vern av skog går ut på at skogeigar tilbyr skogareal for vern. Dersom området har naturfaglige kvaliteter som tilseier at det kan vernast, og vernemyndigheitene takker ja til tilbodet, kan området bli verna som naturreservat etter naturmangfoldloven § 37.

Dette er ei oljebille frå Berga. Den produserer ei giftig
væske som muligens kan virke mot kreft. Tenk det!
Her kan du lese meir om oljebillene

Me i Fosen Naturvernforening har i fleire år arbeida for at ikkje Berga på Stadsbygd skal verta nedbygd fordi me har vore klar over dei fantastiske naturverdiene dette området har. Difor varmar det ekstra godt at Berga naturreservat no er vedtatt. I Berga naturreservat er det til og med strandlinje som bind saman Berga naturreservat med Rødberget marine verneområde og avstanden til Leinslia naturreservat er heller ikkje stor.

Alle naturreservat har si verneforskrift og formålsparagrafen til Berga naturreservat seier:

«Formålet med naturreservatet er å verne et område som representerer en bestemt type natur i form av eldre gran- og furuskog med mye hassel og rik edelløvskog med alm, ask og hassel.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem».

No skal altså naturverdiene stå i sentrum i desse verna områda. I dei respektive verneforskriftene  kan ein lese kva hensyn ein no må ta ved ferdsel i områda. Her eit døme frå §3 «vernebestemmelsene» for Berga naturreservat:

Nasjonal ramme for vindkraft på land

I disse dager pågår det et arbeid med en nasjonal ramme for vindkraft på land. Vi i Fosen Naturvernforening har i den anledning sendt inn vårt innspill til NVE.

Vi har i mange år hatt fokus på de negative virkningene vindkraftutbygging har på vår vakre og viktige natur her på Fosen. Men vi har dessverre ikke nådd gjennom med våre synspunkter og store vindindustrianlegg er som vi alle vet allerede bygget / under bygging. Dette gjør vondt langt inn i hjerterøttene.

Siden  vårt arbeid alltid vil ha naturen i fokus, må vi komme med våre synspunkter når vi nå ser at det planlegges å anlegge industriparker over hele landet og enda flere på Fosen - med andre ord en naturødeleggelse i en dimensjon vi knapt har sett maken til. Og dette planlegges i en tid da fri, vill natur er et knapphetsgode.

Ser vi på NVEs analyseområde 25 som er Fosenhalvøya ser vi at så godt som hele Fosen ligger innenfor NVEs analyseområde og eksklusjoner (dvs. områder som er vurdert som uegnet eller sannsynligvis ikke er godt egnet for vindkraft) er det dessverre lite av i vårt område. Vi blir også uroet over at Fosen blir priset lavt med hensyn til produksjonskostnader.

Så godt som hele Fosen ligger innenfor NVEs analyseområde nr 25 og
eksklusjoner er det dessverre lite av i vårt område.

Vi har i vårt innspill argumentert så godt vi kan mot denne storstilte raseringen av norsk natur generelt og Fosens natur spesielt. Våre argument gjelder i første rekke tapet av naturmangfold en slik storstilt utbygging vil generere. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold og vindkraftutbygging er svært arealkrevende. Når du bygger ned et stykke natur tar du leveområdet fra alle de planter, dyr og insekter som lever akkurat der – de blir færre individer av disse artene. Det å stykke opp naturen slik at den blir mindre sammenhengende gjør også arter mer sårbare for å bli utryddet. De planlagte vindindustriområdene med alle tilførselsvegene i områder som ikke er bebygd av mennesker vil da fortrenge/fjerne individer og i tillegg gjøre de gjenlevende mer sårbare. Det vil være umulig å redde miljøet ved å bygge ned naturmangfoldet. Uten et velfungerende økosystem er kloden fortapt.

Natur og friluftsliv har stor betydning for folks helse. Skotske leger skal nå til og med kunne gi natur på resept. Fugletitting, strand- og fjellturer er medisinen leger på Shetland nå skal kunne gi sine pasienter med helsemyndighetenes velsignelse. Da er det en dårlig idé å bygge ned så store områder som her er tenkt. Allemannsretten gir alle lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier. Denne retten er truet av nedbygging og privatisering – tenk bare på den reduserte tilgangen til strandsonen vi har pga. nedbygging og privatisering her. En storstilt utbygging av vindkraftindustri som her planlegges vil ta store deler fra vår alles allemannsrett. For å ha en allemannsrett må det eksistere utmark å utøve den i. Blir en svært stor del fjernet som det her er snakk om, vil også presset på de gjenværende områdene øke. Dette vil igjen gå på bekostning av de som lever i utmarka til vanlig – mer forstyrrelser på fugle- og dyrelivet i de gjenværende områdene.

Hele vårt innspill kan leses her. Alle innspill i saken ligger her.

En liten ting til slutt: Du har sikkert hørt saken om at en liten gruppe finansfolk, advokater og storbanker har svindlet statskassen i en rekke europeiske land, deriblant den norske, for milliarder av kroner. Credit Suisse er en av aktørene i denne skandalen. Credit Suisse står også bak vindkraftutbygging på Fosen. Hvem er det vi selger våre vakre fjell til?

Snøskuterløypa i Åfjord er avkortet etter klagebehandling

Forrige vinter vedtok Åfjord kommunestyre en fornøyelsesløype for snøskuter. Løypetraséen gikk fra Stjern i Stordalen og like inn til Dåapma, hjertet av Fosen. Traséen følger en ubrøytet skogsveg, men siden går den i nokså uberørt fjellterreng.

I februar klaget både Fosen Naturvernforening og Fylkesmannen i Trøndelag på dette vedtaket. Nå er klagebehandlingen klar og settefylkesmannen i Møre og Romsdal har gitt oss delvis medhold i klagesaken. Det endelige vedtaket sier at løypa må avsluttes ved Habroheia/Botnan, dvs. da tas ca. 40 %  av løypa bort. Det blir pekt på at løypa er lagt i det som er karakterisert som viktig og svært viktig friluftslivsområder. Dessuten ville det villmarkspregede området rundt Dåapma/Finnvollheia bli berørt i vesentlig grad.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal sitt vedtak sier:

Vårt hovedkrav i klagen var avslag på hele løypa. Med hensyn til naturmangfold, klimaendringer og friluftsliv kan vi ikke se at etablering av støyende motorsportsløyper i villmark er veien å gå. Men med delvis medhold i klagen vil indrefileten av området nå bli skånet og det er gode nyheter!

Her kan du lese vår klage i saken:

Begrunnelse for forslaget

Det er ikke oppgitt noen egentlig begrunnelse for forslaget uten det at det ønskes å få skuterkjøringen i ordnede former. Snøskuterløype gir riktig nok bedre tilgjengelighet til fjellet, men da i første omgang for de som ikke ønsker å bruke ski. Vi betrakter det slik at de aller fleste er mest interessert i å oppleve fjellet uten snøskuterstøy. Spesielt viktig blir det nå å bevare et av de siste, og det beste, av de gjenværende stille områder i Åfjord. Området rundt er omkranset av 6 store vindkraftanlegg.

Undersøkelser fra de kommuner som har deltatt i den tidligere forsøksordningen viser også at folk flest ikke ønsker en mer liberal snøskuterpolitikk. Erfaringene fra forsøkskommunene viser videre at denne kjøringa i rekreasjonsløypene bare kommer i tillegg til annen ulovlig kjøring. Dette viser også at Åfjord kommune sine ønsker om å kanalisere frikjøringa til rekreasjonsløypene antagelig ikke vil oppnås. Det blir flere snøskutere i kommunen, og det vil være naivt å tro at alle kun vil kjøre betalte turer i denne løypa.

Fravær av støy har også, som andre naturresurser, stor verdi i markedsføringen av turisme og reiseliv. Leiekjøring for transport til hyttene bør være en grei ordning å benytte seg av. Dette gir mulighet for næringsinntekt til grunneiere.

Friluftsliv

Fravær av støy har stor verdi i forhold til kvaliteten på området som skal benyttes til friluftsliv. Effekten av å åpne for snøskuterkjøring, like inntil hjertet av Fosen, vil heller bli det motsatte av det kommunen og fjellstyret ønsker. Folk som ønsker opplevelser i stille fjellnatur blir trengt bort. Det er tidligere for noen år siden nevnt at snøskuterløypene vil føre til kultivering av fiskevann, men det er andre og mer miljøvennlige måter fjellstyret kan benytte seg av i denne sammenheng.

Det er tidligere for noen år siden nevnt at rekreasjonsløypa vil være bra for Forsvarets øvelser og de forventede nye ansatte, men her igjen må en heller forvente at de som i jobbsammenheng er belastet med flystøy på Ørlandet heller vil oppleve stillhet i fjellet her i Åfjord på sin fritid.

Kommunens konklusjon var tidligere at snøskuterkjøring i fjellet, etter denne løypen, vil øke allmennhetens muligheter til rekreasjon og fornøyelse. Snøskuterkjøring er ikke noe som folk flest utøver. Det er kun noen få prosent av befolkningen. Resten, og det er allmennheten, ønsker å oppleve fjellet i sin naturlige stille tilstand med kun variasjoner i årstider, vind og vær. De fleste etterspør uberørt natur og stillhet.

Det er ikke tallfestet hvor mange som er interessert i slik snøskuterkjøring. Det kan kanskje dreie seg om noen titalls ivrige personer som har organisert seg i klubb. Av Åfjords 3 230 fastboende kan det anslagsvis dreie seg om 30 – 50 personer med interesse for en slik løype, dvs. kanskje så lite som 1% av innbyggerne. Resten, dvs. kanskje så mange som 99%, ønsker ikke å møte snøskuterkolonner når de er på en skitur innover mot Dåapma. Her må en likevel huske at de aller fleste som driver vanlig friluftsliv ikke er organisert på samme måte, og at det derfor ikke kommer frem i noen medlemslister og statistikk. Friluftsfolket er ikke organisert i klubber. Området som tenkes benyttes til snøskuterløype er et av de mest attraktive utfartsområdene for skifolket. Faren her er i tillegg at det kommer mange utenbygdsboende for å kjøre disse 50 km i Åfjordfjella.

Kommunen mener at det blir feil av oss å argumentere med at det er få som kjører snøskuter og samtidig klage på mye støy fra løypa. Det er nettopp det som er poenget; 30- 50 skutere klarer faktisk å ødelegge roen og idyllen for alle de andre. Dvs. 1% av befolkningen ødelegger for 99 % av de resterende.

For øvrig er det meste av løypa lagt i områder som enten er verdikartlagt som viktig (Haravassheia, Habroseteren) eller svært viktig (Tekssjøen, Dåapma).

Anslagsvis vil over halvparten (ca 100 km2) av de kartlagte friluftslivsområdene bli støyforurenset med over 40 dB. Hensynet til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt når snøskuterløyper skal planlegges, jfr. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I dette tilfellet oppleves det som tvert imot.

Store deler av skiløypa fra Momyra inn til Dåapma vil, på grunn av den store influenssonen fra skuterkolonnene, bli forurenset med støy. Selv det sterkt misvisende kartet som var vedlagt sakspapirene viser at støygrensen når inn til skitraseen. I realiteten vil et mye større område bli utilbørlig støyforurenset. Kommunens misvisende bruk av Miljødirektoratets veileder er skremmende. Miljødirektoratet beskriver avstander fra skuterløype inn mot et verdikartlagt område, og ikke en løype som legges midt inni et viktig og svært viktig friluftslivsområde. Kommunen bør sette seg bedre inn i regelverket og veilederen før de uttaler seg. Utsiktspunktet fra Dåapmaplatået ligger ca. 1,75 km fra snuplassen for snøskuterne. Det er klart at både støy og syn av snøskutere vil påvirke naturopplevelsen i dette området. Antagelig vil det i tillegg drive eksoslukt innover i fjellområdene her hvor flertallet av skuterne vil samles på slutten av løypa.

Det er klart beskrevet i regelverket at en skal ta spesielt hensyn til friluftslivet. Skuterløypa kan derfor ikke legges i dette området. Dette er kanskje den skiløypa som er mest skjermet mot støy og terrenginngrep på hele Fosen. Nå når det blir så mye vindkraftutbygging i andre deler av fjellet, er det viktig å bevare denne villmarksløypa for det allmenne friluftslivet. Det vil i tillegg til støy og syn og lukt av snøskutere bli slitasje i terrenget, og det medfører forurensning til vann og grunn, også drikkevann.

Det er flere løyper og turmål innover til Dåapma og det er i tillegg en del hytter. Disse områdene er karakterisert som områder med spesielle opplevelseskvaliteter (Melby 2011). Direktoratet for Naturforvaltning karakteriserte i sin tid området der løypa snur som svært viktig friluftslivsområde (DN veileder 25 – 2004). Store områder her har i tillegg fått betegnelsen viktig friluftslivsområde. Dåapmaområdet representerer spesielle, og på et vis eksklusive kvaliteter som det er vanskelig å finne alternativer til innenfor regionen. Området representerer et spennende potensial for fremtiden. Områdets kvaliteter som villmarksområde er viktig, og kan ikke gjenskapes hvis det forsvinner. På denne bakgrunn vil det være feil å legge en rekreasjonsløype for snøskuter tett opptil.

Løypa berører et villmarksområde her ved Dåapma. Anslagsvis vil 33% av fornøyelsesløypa ligge i villmarkssonen ved Dåapma. Videre vil ca. 10% av løypa ligge i INON sone 1 (3 – 5 km unna større tekniske inngrep) og 47% i INON- område 2 (1 – 3 km unna tørre tekniske inngrep). Dette er også LNF- områder i Kommuneplanens arealdel og vil derfor komme i konflikt med PBL bestemmelser om vern av interessene i friluftsdelen. LNF- bestemmelsen forplikter til å opprettholde områdenes kvaliteter som natur- og friluftsområder. I slike tilfeller skal det tas hensyn til ulempene, helse, miljø, sikkerhet og regionale rammer og mål for bl.a. friluftslivet.

Kartgrunnlaget fra fjellstyret ser i nordøstre hjørne ut til å være avsluttet ca 300 m fra Dåapma, noe som kan virke noe misvisende i forhold til å avdekke snøskuterløypas vending ca 1,75 km fra selve hjertet i Fosenfjella, nemlig Dåapmaplatået. Dåapma ligger i en av de siste rester med det som kan kalles villmarksprega natur, dvs. områder med over 5 km fra større tekniske inngrep. Dette området ble spart fra å bli skytefelt for Forsvaret. Området var lenge kandidat til å bli en ny nasjonalpark, men ble vraket til slutt av de berørte kommuner med begrunnelse om at kommunene selv ønsket og kunne styre bruken av områdene best. Det er synd hvis denne styringen nå viser seg slik at området blir snøskuterbane. 

Løypa går et lengre stykke på grensen til Tekssjøen naturreservat og vil komme i konflikt med vernebestemmelsene for naturreservatet. Formålet med vernet er å bevare det biologiske mangfold, økosystemet og arter i området. I følge Naturmangfoldloven § 49, vil også utenforliggende aktivitet og tiltak kunne vurderes som en forstyrrelse og brudd på vernebestemmelsene.

Løypelengden ser ut til å bli ca. 20 km en vei, dvs. 5 km lengre enn oppgitt i søknaden. Det er derfor totalt mulighet for 40 km trasé, noe som virker svært mye, spesielt når en tenker på alle de negative følger en får langs traséen. Hvor fornuftig er det å legge til rette for at alle som ønsker det kan kjøre 40 km fornøyelseskjøring i uberørt fjellterreng inn mot indrefileten av Fosenfjella?

Naturmiljøet

Snøskuterkjøring vil virke negativt på områdenes naturmiljø. Marginene er små for overlevelse for mange arter i den harde vintertid. Naturen er i en svært sårbar tilstand om vinteren med kulde og liten mattilgang. I tillegg er vinteren ekstra snørik med mye løssnø i marka i disse områdene. Flere kommuner må innføre ekstraordinær båndtvang om vinteren. Det er derfor uheldig å påføre fugler og dyr en ekstra stresspåkjenning på denne tiden. Det er marginale tilstander som det bør tas hensyn til.  

Deler av løypa er lagt i område som ikke er kartlagt som verdifullt, men her er det avdekket hele 3 storfuglområder med spillplasser, og disse krever at en holder en avstand på 1000 meter. Spillplasser vil bli ødelagt selv med kjøretid som starter 09:00 når kjøringen kan holde på til 22:00. Vi har forstått det slik at fylkesmannen mener at det bør være avstand på 500 meter til hver lokalitet. Kommunen har svart med at det da ikke er mulighet for noen løype. Da er det vel best å skrinlegge hele prosjektet av den grunn. Dette følger også av krav i Naturmangfoldloven om føre- var og samlet belastning. Her må vi tilføye at støyberegningene i tillegg er helt feil av kommunen. Dette gjør saken enda mer alvorlig.

Ser at det for andre løyper i andre kommuner er vanlig å fastsette varsomhetssoner i radius til forskjellige fuglearter. For flere fuglearter er det satt avstander på 1500 meter (jaktfalk og kongeørn), men flere har avstandskrav på 1000 meter. Det må i dette tilfellet undersøkes om de 10 – 15 fugleartene det dreier seg om, har tilhold langs skuterløypa. Vi har ikke sett noen dokumentasjon. Dette er også et krav i følge Naturmangfoldloven. 

Reindrift

Reindrifta vil i tillegg bli vanskeliggjort i et stort og sårbart område. Dåapma er ellers det viktigste området for tamreindrifta på Fosen. Det vil være uheldig med massiv snøskuterkjøring her. Reindriftsnæringa på Fosen er presset gjennom inngrep fra storsamfunnet. Tap av beite og beitefragmentering har bare økt fra år 1900 og fremover til i dag. Vindkraft og nettutbygging på Fosen kan i tillegg skape store problemer for reindrifta.. Forstyrrelser med økende snøskuterkjøring vil skape uro for reinen på en svært sårbar tid av året. Flyttinger av rein vil bli vanskeliggjort. Det fins både flyttlei og oppsamlingsområde for rein i flere deler av området. Og det er beite sommer, høst og vinter. Det er beskrevet at løypa kan stenges når det er flytting, men det vil hele tiden potensielt være rein i drift langs skuterløypa. Den 15 km lange traseen vil virke som et gedigent stengsel mellom øst og vest. Dette kommer i tillegg til bl.a. fragmenteringen grunnet vindkraft og nett, et nett som for øvrig avgir en god del støy. Egentlig vil disse områdene, som ikke blir berørt av de 6 vindkraftanleggene, øke i verdi for reindriften. Det kan hende at sørgruppen må benytte dette beitet i krisesituasjoner med lite mattilgang og bortfall av beite pga. vindkraft. Fornøyelseskjøring med snøskuter vil totalt sett gi en klar negativ påvirkning på reindrift (beiteareal, trekkleier, samlingsplasser, forstyrrelser mv). Det er få tilfeller der reindrifta stiller seg positiv til at reinområdene benyttes til snøskuterbaner. 

Støyforurensning

Miljøvernmyndighetene har satt opp mål for støyforurensning for 2020. Det generelle støynivået skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999 – nivået. Og antall personer som blir utsatt for støy innendørs på over 38 dB skal reduseres tilsvarende med 30 %. Bakgrunnen for dette er, som tidligere nevnt, den uheldige påvirkningen støy har på folks helse.

En snøskuter er oppgitt til å ha et influensområde på 600 m, dvs. det området som blir berørt av støyen (SFT Støy i frilufts- og rekreasjonsområder rapport 94:21) dvs. de samme som nå heter Miljødirektoratet. Nå uttaler Miljødirektoratet seg stikk i strid med egne tidligere uttalelser og hevder at 60 m buffersone er greit mot boliger/hytter, og da mener de også ikke bare en snøskuter men en kolonne av snøskutere. Og mot et viktig friluftslivsområde mener de at en buffer på 450 m er nok. Flere snøskutere i lag vil få en mangedobling av støyforurensingen. I det åpne fjellterrenget vil derfor influensområdet utgjøre minst 3 – 4 km til hver side. Et slikt støybelte inn mot hjertet, eller indrefileten av Fosen, vil medføre at mesteparten av det tilgjengelige fjellarealet mellom FV 715 til Roan og Selavegen mot Follafoss blir berørt av influensområdet. Det vil bli uheldig for bl.a. det allmenne friluftslivet, naturmiljøet og reindriftsnæringa. Fosen er egentlig for smalt til å etablere slike løyper i det åpne fjellandskap.

En snøskuter avgir støy på fra 105 – 120 dB, i snitt muligens 112 dB. I akselerasjon vil støynivået ligge på 120 dB. Oppgitt støyeffekt for snøskuter Lwa er 110 – 112dB ved 42 km/t. Ved akselerasjon økes dette til  Lwa 119 dB. Ut fra dette må en regne med ca. 116 dB ved 60 km/t, og 60 km/t er det kommunene er anbefalt å forholde seg til. For hver dobling av antall snøskutere øker lydenergien med 3 dB. Dette betyr at ved bruk av 16 snøskutere samtidig vil lydenergien øke med 12 dB. Til sammen utgjør dette 128 dB. Vanligvis reduseres lydenergien med 6 dB for hver dobling av avstanden fra kilden. For å komme ned til ønsket grense for 40 dB må en ut i en avstand på 5 km. Her er det feilaktig angitt i første høringsdokumentet at anbefalt grenseverdi for viktige stille områder på 40 dB L5AF (grønn sone) kan oppnås på 1400 m avstand. Alt dette i forhold til Miljødirektoratets veileder, som heller er å betrakte som en villeder. Vi regner med at en da har tatt utgangspunkt i kun en stk snøskuter, og dette blir helt feil.

Grenseverdien 40 L5AF skal gjelde for de store turområdene her, det skal gjelde for friluftslivsområder i kategori A (kategori svært viktig) og det som er kategorisert som viktig i tillegg. I det åpne terrenget vil støysonekorridoren eller influensområdet fort bli på ca 5 km slik vi har beregnet ovenfor, jfr. vårt kart over influenssoner. Dette vil virke svært forstyrrende på friluftsliv og naturmiljø. Hele midtre parti av Åfjord kommune sine fjellområder vil bli berørt, langt inn i andre kommuner sine friluftslivsarealer (Roan, Verran).

Det er en generell regel at støyforurensningen i tillegg skal reduseres med 5 dB for snøskutere som vanligvis oppfattes som mer sjenerende og dominerende enn annen støy, jfr. anbefalinger i T- 1442. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til medvind og refleksjoner fra terreng. Anbefalingene er for øvrig at grensen på 40 dB skal overholdes i viktige og svært viktige friluftslivsområder. I dette tilfellet går løypa nesten i sin helhet inne i viktige og svært viktige friluftslivsområder. Det blir derfor absurd å vise til grense på 1400 m fra løypetrase når løypa går midt inni viktige og svært viktige friluftslivsområder. Og grensen på 1400 m er heller ikke riktig i og for seg – avstanden rett beregnet er rundt 5000 m. Enda verre blir det når Miljødirektoratets veileder av 10. januar 2018 angir 450 m som buffersone.

Retningslinjene for støy i arealplanleggingen, T- 1442 og revidert retningslinje M-128/2014 angir at støy er uønsket i stille naturområder og angir 35 – 40 dB som en generell retningslinje. Det skal vises forsiktighet i tidligere stille områder, når det angår relativt mange, når det angår barn og unge og i åpent landskap. Med det støynivået en samling av snøskutere medfører må dette da resultere i at en antagelig må legge slike snøskuterløyper i berørte områder med allerede eksisterende inngrep ved veg osv. og ikke i uberørt natur.

Det er i tillegg flere boliger, fritidsboliger og seterhus som ligger fra 55 m til ca. 1450 m fra løypa. Kommunen angir nokså frimodig at det ikke vurderes som utfordringer knyttet til bolig- og hyttebebyggelse med tanke på forstyrrelser ut over støy. For støy henvises til grense på 60 dB, noe som skal oppnås på 150 m avstand eller nå i den nye villederen er det nok med 60 m. Dette er sterkt misvisende utregning. Rett utregning viser at avstanden må være 640 m ved realistiske situasjoner. Dette betyr at minst 7 boligobjekter vil få for mye støy i dette tilfellet. Her må det selvfølgelig beskrives avbøtende tiltak som vollbygging, isolasjon bygninger osv. for å oppnå nok støydemping og etterleve regelverkets krav.

Kommunens informasjon om støyemisjon, støykart og influenssoner er så mangelfull at de ikke kan danne noe grunnlag for videre arbeid med planen før det er rettet opp. Miljødirektorates veileder er i og for seg misvisende og kommunen har feiltolket veilederen i tillegg for å minimalisere støyforurensingen og til fordel for løypas etablering.

Her er grunnene:

1.      Veilederens sjablongmessige støytabell er basert på en enkeltpassering av kun en snøskuter i vanlig fart uten akselerasjon. Skuterløypa er neppe tenkt slik at kun en snøskuter kan kjøre om gangen.

2.      Avstandene er bare teoretisk beregnet.

3.      Det er en generell regel at støykravene skjerpes med 5 dB for snøskutere som vanligvis oppfattes som mer sjenerende og dominerende enn annen støy.

4.      Beregningene er utført ved 47 km/t og ikke opp til 60 km/t og ikke reelt kjøremønster med varierende fart og hyppige akselerasjoner i det kuperte terrenget. Selv Snøskuternes importforening SIF angir at en totakter i 25 km/t avgir 73 dBA på 15 m avstand. Hva da med 16 snøskutere i 60 km/t som er den grensen kommunene skal forholde seg til? Da vil støyemisjonen være som beskrevet tidligere i klagen, dvs. LwA 116 dBA. Dette utgjør ved vanlig beregning 128 dB for 16 snøskutere. Avstand til 40 dB- oppnåelse blir da 5 km. 

5.      Det er ikke tatt hensyn til at noen kjører fortere enn 60 km/t i korte akselerasjonsstrekninger, og Miljødirektoratet oppgir at det fins heller ikke reelle støydata for snøskutere i den farten.

6.      Veilederen operer med buffersoner inn mot verdifulle og svært verdifulle friluftslivsområder – dette har kommunen omgjort til å mene at en kan legge skuterløypa inni selve de viktige friluftslivsområdene og anvende bufferavstanden som den avstanden lyden brer seg ut i terrenget fra løypa. Veilederen uttrykker at løypa må legges om hvis bufferavstanden er kortere og støyen når inn til friluftslivsområdene.

7.      Veilederen har ikke tatt hensyn til terreng, refleksjoner, vegetasjon, meteorologiske forhold. Ved islagte vann, åpent terreng, eksponert rygg, dal med liten støyskjerming, bratte bakker/kraftig gasspådrag, variabel kjøring vil fort forverre støyen til mottaker.

8.      Veilederen setter krav til supplerende støyberegning ved konsulent og bruk av nordisk beregningsmetode for støy når minsteavstandene for buffersoner mellom løype og nærliggende kartlagte friluftslivsområde ikke blir overholdt. Og her er løypa lagt, ikke utenfor, men inni selve friluftslivsområdene.

9.      Multiconsult/Miljødirektoratet har forholdt seg til firetakter snøskuter som avgir mindre støy (eks tabell 3). De fleste foretrekker totaktere da firetakteren er svært tung.

10.  Det er ikke tatt hensyn til at det angår barn og unge, mange, åpent terreng og tidligere stilt område.

11.  Kommunen har ikke angitt hvor stor del av friluftslivsområdene i kommunen som blir berørt i forhold til den totale belastningen i fjellområdene med 6 vindkraftanlegg.

12.  Det er ikke angitt noen avbøtende tiltak for boliger og hytter (voller, isolasjon..).

13.  Kommunen har ikke tatt hensyn til Klima- og miljødepartementets krav, og Miljødirektoratets krav i veilederen, om at kommunene ikke skal legge løyper i friluftslivsområder kartlagt som svært viktige og viktige. Store sammenhengende vinterfriluftslivsområder må holdes fri for snøskuterløyper og løypene må heller ikke legges så tett opptil slik områder at berøres av støy og forstyrrelser fra snøskutere.

Konklusjonen blir at veilederen, som i seg selv er sterkt villedende, er misbrukt. Kommunens beregninger gir ingen mening, og er uegnet til grunnlagsmateriale. Vedtaket er derfor ugyldig.

Helsefaglig uttalelse

Områdene som blir berørt har stor betydning for trivsel og helse i befolkningen. Det er et krav om at det skal foreligge en helsefaglig uttalelse i slike saker, det være seg fra Miljørettet helsevern, kommunelegen, Fylkeslegen og i større saker fra Helse – og sosialdepartementet. Miljørettet helsevern bør uttale seg i saker der 99% av befolkningen mister det største og viktigste friluftslivsområdet. Det dreier seg her om visuelle effekter, tap av rekreasjonsområder, støyforurensning, eksosforurensning ved hytter og boliger. En slik vurdering bør en helsefaglig rapport inneholde. Vi kan ikke se at slike uttalelser foreligger.

Det er uønsket med støy i større naturområder i fjellet. Tidligere stille områder og områder med åpent landskap, som samtidig har vært mye brukt i rekreasjonssammenheng, bør skånes mot ny støypåvirkning. Bakgrunnen for dette er at det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Alle undersøkelser viser at et klart flertall av befolkningen ikke ønsker å myke opp dagens regelverk.

Tidligere forsøkskommuner og Sverige

I Vinje kommune, som var med i den tidligere forsøksordningen, har ulovlig kjøring nå blitt et så stort problem at flere grunneiere ikke lenger ønsker skuterløyper. Det er samme erfaringer fra Sverige der norske snøskuterkjørere nå ikke lenger er så velkomne, og det arbeides for å stramme inn regelverket. Det er også slik at hvis en kommune får en rekreasjonsløype på Fosen, så vil den tiltrekke seg entusiaster fra et større nær- og fjernområde for kjøring i fritida. Dette vil bety større belastning for de aktuelle områder med løyper. I Sverige er det lange kolonner med snøskutere som kjører innover i fjellet etter slike spor. Dette kan ikke være et eksempel til etterfølgelse.

Energi- og klimaplaner i kommunene

I klimasammenheng vil det være feil å tillate mer fornøyelseskjøring. Dette vil få langsiktige følger og naturligvis være i strid med vedtatte klimaplaner i kommunene. Her er det et mål å begrense kjøringen til et minimum med kollektivtransport og kameratkjøring osv.. Formålet med Energi- og klimaplaner i alle norske kommuner var å lage en plan forankret i nasjonale målsettinger for hvordan klimagassutslippene skal kunne reduseres med 10% i egne bygg og gjennom kommunale virkemidler for øvrig innen sektorene landbruk, arealbruk, transport og avfallshåndtering. Ca 20% av kommunenes klimagassutslipp påvirkes gjennom kommunale virkemidler. Miljøvernmyndighetene mener at ca 8 mill tonn CO2 kan kuttes frem til 2020 gjennom kommunale virkemidler, dvs. halvparten av det nasjonale utslippsmålet som ble fastsatt i Klimameldingen. På bakgrunn av dette synes det ikke fornuftig å tillate økt CO2- utslipp via såkalte rekreasjonsløyper for snøskuter i fjellet. I tillegg vil en merke eksoslukt over store avstander i fjellet, noe de fleste ikke setter særlig stor pris på. Målet for kommunene må være at alle tiltak som unødvendig forårsaker mer CO2- utslipp må forbys. Kommunen mener at det er et marginalt problem med utslipp fra snøskutere. Betyr det at kommunen mener at alle små utslipp kan ses bort fra i den Energi- og klimaplanen som enstemmig er vedtatt?

Lovgivningen

I Fjelloven er det bestemmelser om å ta vare på miljøet på en bærekraftig måte.

Det samme gjelder bestemmelser i Naturmangfoldloven. En kan ikke se at vurderingene inneholder relevant informasjon i forhold til Naturmangfoldlovens bestemmelser. Kommunen har ikke fulgt opp prinsippene i Naturmangfoldloven om føre-var og samlet belastning på en tilfredsstillende måte. Etter § 7 i Naturmangfoldloven, som supplerer FVL`s krav om utredning, skal prinsippene i Naturmangfoldloven §§ 8 – 12 legges til grunn for skjønnsutøvingen. Vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal fremgå av beslutningen slik at det kan kontrolleres i ettertid om prinsippene er vurdert. Det stilles visse minstekrav til oppfyllelse av vurderingene av Naturmangfoldlovens prinsipper.

Skuterløypa vil komme i konflikt med forskriftene for naturreservatet.

Det skal tas spesielt vare på natur og landskap i INON- områder. Her er også et villmarksområde berørt, og det er en sjelden naturtype i dag.

PBL har strenge bestemmelser gjeldende for LNF- områder og det skal tas hensyn til friluftslivet.

Forurensningsloven har egne bestemmelser som gjelder vern mot forurensning enten det gjelder visuelt, støy, eksos, olje osv..

ILO- konvensjonen har bestemmelser om urfolkets rettigheter i forhold til reindriftsnæring og samisk kultur.

Friluftsloven setter krav til bruk av naturen.

Miljørettet helsevern og Energi- og klimaplaner i kommunene er andre viktige forskrifter og retningslinjer som har betydning. Vurderingene av en fornøyelsesløype må vurderes i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen. Formålet med retningslinjene er å styrke barn og unges interesser, og det er kommunens plikt å sikre at retningslinjene blir ivaretatt. En kan ikke se at en 40 km lang skuterløype i uberørt fjellnatur styrker barn og unges interesser.

Vi stiller også spørsmålstegn ved kvaliteten på vedlagte konsekvensvurdering som nokså ensidig heller mot å tillate fornøyelseskjøring. Er det riktig at kommunen selv skal utforme denne?

Klima- og miljødepartementet og veilederen fra Miljødirektoratet krever at løypene legges utenom viktige friluftslivsområder.

Til slutt må nevnes at Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag setter krav til at kommunen skal ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap og vurdere betydningen av belastningen av verdsette friluftslivsområder samlet sett i kommunen. Målet i lovgivningen er å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker.

Konklusjon
På bakgrunn av dette vil vi fraråde en åpning for fornøyelseskjøring med snøscooter i Åfjord.  Det medfører en rekke ulemper for det allmenne friluftslivet, naturmiljøet og ikke minst for den pressede reindriftsnæringen. Det er lite rom for en storstilt utvikling med støyende fornøyelseskjøring med snøskuter i Åfjord. Støyinformasjon og beregninger er feil i bakgrunnsdokumentene, og dette må gjøres pånytt. Miljødirektoratet har presentert en sterkt villedende veileder. Kommunen har misforstått den uheldige utformede veilederen enda mer i favør skuterløype. Løyper skal ikke legges i verdifulle friluftslivsområder. Vedtaket er gjort på feil grunnlag og er ugyldig. Støyemisjon og riktige, realistiske influenssoner for støy må oppgis. Det må legges vekt på at den samlede miljøbelastningen i Åfjordnaturen allerede er for stor ved den storstilte vindkraft- og nettutbyggingen. Det må forventes at indre deler av fjell og utmark i Åfjord nå blir enda mer ettertraktet enn tidligere for de som vil søke ut på ski i stille, uberørt natur. Dåapma- rutene må derfor holdes fri for snøskuterstøy.

Hvis det likevel åpnes for dette må det stilles strenge vilkår:

• Tidspunkter ved de største skiutfartshelgene må unngås
• Kortere kjøreperiode dag (09 -22 er for lenge) og kortere kjøreperiode vinter (1.des – 30. april er for lenge)
• Max hastighet 60 km/t er for høyt
• Løypelengder må begrenses, 40 km er for langt
• Parkeringsplasser der skiutfarten foregår må unngås
• «Berørte områder» der det allerede er inngrep må velges (ved veger mv)
• Grunneierne må kunne nekte – her må det legges frem dokumentasjon med underskrift fra alle grunneiere
• Reindriften må kunne nekte – underskrift må fremlegges fra nord- og sørgruppe.
• Influenssonen for støy må i hvert fall ikke berøre friluftslivsområder med verdisetting A (svært viktige) og B (viktige), 40 dB. Løypa må legges utenfor.
• Støysonekart med riktige data må foreligge (totaktere, 16 skutere, 60 km/t, akselerasjon …)
• Hytte- og boligområder må unngås, støygrense 55 dB og ikke 60 dB
• Registrerte viltområder i kommunene må ikke ligge i influenssonen over 40 dB
• Det må kartlegges områder for 10 – 15 ulike fuglearter som krever buffersoner. Storfugllokalitetene med spillplasser må ha 1000 m buffersone.
• Vanlige løypetraseer for ski og utfartsmål må unngås, og ikke ligge i støysonen 40 dB
• Effektivt kontrollregime må beskrives
• Det må fremlegges en helsefaglig uttalelse i tråd med krav for miljørettet helsevern i kommunene.

Det henvises til tidligere innsendte krav om oppsettende virkning og ber om hurtig svar uten opphold.