Miljødirektoratet har hatt på høring
ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett,forskning og dyrepark (Viltforskriften). Dette forslaget samler 4 forskrifter i
en. Vi i Fosen Naturvernforening har levert vår høringsuttalelse der vi har satt
fokus på skadefellingsdelen av forskriften.
Og det er faktisk ikke tull det overskriften sier –
forslaget som var på høring vil bl.a. gi den enkelte
 |
| Kjøttmeis Foto:Arne Reitan |
En ny
rapport
avdekker omfattende fugledød. Det er ikke bare sjeldne fugler som er truet, men
menneskelig påvirkning rammer også de mest tallrike og kjente artene. Fuglene
er i krise sies det her. Når naturmangfoldet, fugler og dyr sliter kan vi ikke
gjøre det lettere for “hvermannsen” å drepe levende vesener for sitt eget
forgodtbefinnende. Da må det enkelte levende individ vernes om og vi må ikke se
på våre medbeboere på kloden som et grunnleggende problem. Og for de som ikke
ser gleden i en kjøttmeis så bør de i alle fall lære seg at alt henger sammen
med alt – klarer ikke kjøttmeisen å overleve pga. f.eks. for lite insekter så
kommer vi mennesker også til å slite.
I
forslaget til forskrift kan den enkelte selv ta beslutning om skadefelling for
en del arter, noen arten må du søke kommunen om lov og enda andre arter må du
søke fylkesmannen om lov til å skadefelle. For den enkelte vil det bli
vanskelig å forholde seg til den fremlagte forskrift – å huske om og hvor du
skal søke for å få skadefelle akkurat denne fugl etter dette dyr. Derfor har vi
foreslått å fjerne § - ene som gir den enkelte lov til selv å ta beslutning og
der det må søkes til kommunen. Da blir regelverket ryddig å forholde seg til –
skal du skadefelle en fugl eller et dyr må du søke fylkesmannen. I tillegg til
en forenkling oppnår du at en instans med kompetanse kan vurdere søknaden og
behovet for skadefelling i det enkelte tilfelle. Fylkesmannen innehar her en
kompetanse som hverken den enkelte skadelidte eller den enkelte kommune
innehar. I tillegg tvinges den enkelte til å formulere i søknad hvorfor
skadefelling er nødvendig før skadefellingen skjer. Dette vil trolig ha
preventiv effekt da det kanskje ikke er så enkelt å argumentere for hva en
f.eks. pilfink har gjort for ugagn. Vi får dermed heller ingen
søknader/henvendelser til kommunene vedrørende dette og dermed mindre arbeid
her. På dette viset vil den enkelte fugl- og dyr få et større vern mot
skadefelling enn i dag og myndighetene signaliserer at hvert individ har sin
egenverdi. Og dette er viktig for å bygge de rette holdningene fremover og for
å beskytte naturmangfoldet som trenger all den hjelp det kan få i disse tider.
Hele
vårt høringsinnspill kan du lese her.
