Forrige vinter vedtok
Åfjord kommunestyre en fornøyelsesløype for snøskuter. Løypetraséen gikk fra
Stjern i Stordalen og like inn til Dåapma, hjertet av Fosen. Traséen følger en
ubrøytet skogsveg, men siden går den i nokså uberørt fjellterreng.
I februar klaget både
Fosen Naturvernforening og Fylkesmannen i Trøndelag på dette vedtaket. Nå er
klagebehandlingen klar og settefylkesmannen i Møre og Romsdal har gitt oss
delvis medhold i klagesaken. Det endelige vedtaket sier at løypa må avsluttes
ved Habroheia/Botnan, dvs. da tas ca. 40 % av løypa bort. Det blir pekt på at løypa er
lagt i det som er karakterisert som viktig og svært viktig friluftslivsområder.
Dessuten ville det villmarkspregede området rundt Dåapma/Finnvollheia bli
berørt i vesentlig grad.
Fylkesmannen i Møre og
Romsdal sitt vedtak sier:
Vårt hovedkrav i
klagen var avslag på hele løypa. Med hensyn til naturmangfold, klimaendringer
og friluftsliv kan vi ikke se at etablering av støyende motorsportsløyper i
villmark er veien å gå. Men med delvis medhold i klagen vil indrefileten av
området nå bli skånet og det er gode nyheter!
Her kan du lese vår
klage i saken:
Begrunnelse for
forslaget
Det er ikke oppgitt noen egentlig begrunnelse for forslaget
uten det at det ønskes å få skuterkjøringen i ordnede former. Snøskuterløype
gir riktig nok bedre tilgjengelighet til fjellet, men da i første omgang for de
som ikke ønsker å bruke ski. Vi betrakter det slik at de aller fleste er mest
interessert i å oppleve fjellet uten snøskuterstøy. Spesielt viktig blir det nå
å bevare et av de siste, og det beste, av de gjenværende stille områder i
Åfjord. Området rundt er omkranset av 6 store vindkraftanlegg.
Undersøkelser
fra de kommuner som har deltatt i den tidligere forsøksordningen viser også at
folk flest ikke ønsker en mer liberal snøskuterpolitikk. Erfaringene fra
forsøkskommunene viser videre at denne kjøringa i rekreasjonsløypene bare
kommer i tillegg til annen ulovlig kjøring. Dette viser også at Åfjord kommune
sine ønsker om å kanalisere frikjøringa til rekreasjonsløypene antagelig ikke
vil oppnås. Det blir flere snøskutere i kommunen, og det vil være naivt å tro
at alle kun vil kjøre betalte turer i denne løypa.
Fravær av støy har også, som andre naturresurser, stor verdi
i markedsføringen av turisme og reiseliv. Leiekjøring for transport til hyttene
bør være en grei ordning å benytte seg av. Dette gir mulighet for
næringsinntekt til grunneiere.
Friluftsliv
Fravær av støy har stor verdi i forhold til kvaliteten på
området som skal benyttes til friluftsliv. Effekten av å åpne for
snøskuterkjøring, like inntil hjertet av Fosen, vil heller bli det motsatte av
det kommunen og fjellstyret ønsker. Folk som ønsker opplevelser i stille
fjellnatur blir trengt bort. Det er tidligere for noen år siden nevnt at
snøskuterløypene vil føre til kultivering av fiskevann, men det er andre og mer
miljøvennlige måter fjellstyret kan benytte seg av i denne sammenheng.
Det er tidligere for noen år siden nevnt at rekreasjonsløypa
vil være bra for Forsvarets øvelser og de forventede nye ansatte, men her igjen
må en heller forvente at de som i jobbsammenheng er belastet med flystøy på
Ørlandet heller vil oppleve stillhet i fjellet her i Åfjord på sin fritid.
Kommunens konklusjon var tidligere at snøskuterkjøring i
fjellet, etter denne løypen, vil øke allmennhetens muligheter til rekreasjon og
fornøyelse. Snøskuterkjøring er ikke noe som folk flest utøver. Det er kun noen
få prosent av befolkningen. Resten, og det er allmennheten, ønsker å oppleve
fjellet i sin naturlige stille tilstand med kun variasjoner i årstider, vind og
vær. De fleste etterspør uberørt natur og stillhet.
Det er ikke tallfestet hvor mange som er interessert i slik
snøskuterkjøring. Det kan kanskje dreie seg om noen titalls ivrige personer som
har organisert seg i klubb. Av Åfjords 3 230 fastboende kan det anslagsvis
dreie seg om 30 – 50 personer med interesse for en slik løype, dvs. kanskje så
lite som 1% av innbyggerne. Resten, dvs. kanskje så mange som 99%, ønsker ikke
å møte snøskuterkolonner når de er på en skitur innover mot Dåapma. Her må en
likevel huske at de aller fleste som driver vanlig friluftsliv ikke er
organisert på samme måte, og at det derfor ikke kommer frem i noen
medlemslister og statistikk. Friluftsfolket er ikke organisert i klubber.
Området som tenkes benyttes til snøskuterløype er et av de mest attraktive
utfartsområdene for skifolket. Faren her er i tillegg at det kommer mange
utenbygdsboende for å kjøre disse 50 km i Åfjordfjella.
Kommunen mener at det blir feil av oss å argumentere med at
det er få som kjører snøskuter og samtidig klage på mye støy fra løypa. Det er
nettopp det som er poenget; 30- 50 skutere klarer faktisk å ødelegge roen og
idyllen for alle de andre. Dvs. 1% av befolkningen ødelegger for 99 % av de
resterende.
For øvrig er det meste av løypa lagt i områder som enten er
verdikartlagt som viktig (Haravassheia, Habroseteren) eller svært viktig
(Tekssjøen, Dåapma).
Anslagsvis vil over halvparten (ca 100 km2) av de kartlagte
friluftslivsområdene bli støyforurenset med over 40 dB. Hensynet til
friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt når snøskuterløyper skal
planlegges, jfr. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag. I dette tilfellet oppleves det som tvert imot.
Store deler av skiløypa fra Momyra inn til Dåapma vil, på
grunn av den store influenssonen fra skuterkolonnene, bli forurenset med støy.
Selv det sterkt misvisende kartet som var vedlagt sakspapirene viser at
støygrensen når inn til skitraseen. I realiteten vil et mye større område bli
utilbørlig støyforurenset. Kommunens misvisende bruk av Miljødirektoratets
veileder er skremmende. Miljødirektoratet beskriver avstander fra skuterløype
inn mot et verdikartlagt område, og ikke en løype som legges midt inni et
viktig og svært viktig friluftslivsområde. Kommunen bør sette seg bedre inn i
regelverket og veilederen før de uttaler seg. Utsiktspunktet fra Dåapmaplatået
ligger ca. 1,75 km fra snuplassen for snøskuterne. Det er klart at både støy og
syn av snøskutere vil påvirke naturopplevelsen i dette området. Antagelig vil
det i tillegg drive eksoslukt innover i fjellområdene her hvor flertallet av
skuterne vil samles på slutten av løypa.
Det er klart beskrevet i regelverket at en skal ta spesielt
hensyn til friluftslivet. Skuterløypa kan derfor ikke legges i dette området.
Dette er kanskje den skiløypa som er mest skjermet mot støy og terrenginngrep
på hele Fosen. Nå når det blir så mye vindkraftutbygging i andre deler av
fjellet, er det viktig å bevare denne villmarksløypa for det allmenne
friluftslivet. Det vil i tillegg til støy og syn og lukt av snøskutere bli
slitasje i terrenget, og det medfører forurensning til vann og grunn, også
drikkevann.
Det er flere løyper og turmål innover til Dåapma og det er i
tillegg en del hytter. Disse områdene er karakterisert som områder med
spesielle opplevelseskvaliteter (Melby 2011). Direktoratet for Naturforvaltning
karakteriserte i sin tid området der løypa snur som svært viktig
friluftslivsområde (DN veileder 25 – 2004). Store områder her har i tillegg
fått betegnelsen viktig friluftslivsområde. Dåapmaområdet representerer
spesielle, og på et vis eksklusive kvaliteter som det er vanskelig å finne
alternativer til innenfor regionen. Området representerer et spennende potensial
for fremtiden. Områdets kvaliteter som villmarksområde er viktig, og kan ikke
gjenskapes hvis det forsvinner. På denne bakgrunn vil det være feil å legge en
rekreasjonsløype for snøskuter tett opptil.
Løypa berører et villmarksområde her ved Dåapma. Anslagsvis
vil 33% av fornøyelsesløypa ligge i villmarkssonen ved Dåapma. Videre vil ca.
10% av løypa ligge i INON sone 1 (3 – 5 km unna større tekniske inngrep) og 47%
i INON- område 2 (1 – 3 km unna tørre tekniske inngrep). Dette er også LNF-
områder i Kommuneplanens arealdel og vil derfor komme i konflikt med PBL
bestemmelser om vern av interessene i friluftsdelen. LNF- bestemmelsen
forplikter til å opprettholde områdenes kvaliteter som natur- og
friluftsområder. I slike tilfeller skal det tas hensyn til ulempene, helse,
miljø, sikkerhet og regionale rammer og mål for bl.a. friluftslivet.
Kartgrunnlaget fra fjellstyret ser i nordøstre hjørne ut til
å være avsluttet ca 300 m fra Dåapma, noe som kan virke noe misvisende i
forhold til å avdekke snøskuterløypas vending ca 1,75 km fra selve hjertet i
Fosenfjella, nemlig Dåapmaplatået. Dåapma ligger i en av de siste rester med
det som kan kalles villmarksprega natur, dvs. områder med over 5 km fra større
tekniske inngrep. Dette området ble spart fra å bli skytefelt for Forsvaret.
Området var lenge kandidat til å bli en ny nasjonalpark, men ble vraket til
slutt av de berørte kommuner med begrunnelse om at kommunene selv ønsket og
kunne styre bruken av områdene best. Det er synd hvis denne styringen nå viser
seg slik at området blir snøskuterbane.
Løypa går et lengre stykke på grensen til Tekssjøen
naturreservat og vil komme i konflikt med vernebestemmelsene for
naturreservatet. Formålet med vernet er å bevare det biologiske mangfold,
økosystemet og arter i området. I følge Naturmangfoldloven § 49, vil også
utenforliggende aktivitet og tiltak kunne vurderes som en forstyrrelse og brudd
på vernebestemmelsene.
Løypelengden ser ut til å bli ca. 20 km en vei, dvs. 5 km
lengre enn oppgitt i søknaden. Det er derfor totalt mulighet for 40 km trasé,
noe som virker svært mye, spesielt når en tenker på alle de negative følger en
får langs traséen. Hvor fornuftig er det å legge til rette for at alle som
ønsker det kan kjøre 40 km fornøyelseskjøring i uberørt fjellterreng inn mot
indrefileten av Fosenfjella?
Naturmiljøet
Snøskuterkjøring vil virke negativt på områdenes naturmiljø.
Marginene er små for overlevelse for mange arter i den harde vintertid. Naturen
er i en svært sårbar tilstand om vinteren med kulde og liten mattilgang. I
tillegg er vinteren ekstra snørik med mye løssnø i marka i disse områdene.
Flere kommuner må innføre ekstraordinær båndtvang om vinteren. Det er derfor
uheldig å påføre fugler og dyr en ekstra stresspåkjenning på denne tiden. Det
er marginale tilstander som det bør tas hensyn til.
Deler av løypa er lagt i område som ikke er kartlagt som
verdifullt, men her er det avdekket hele 3 storfuglområder med spillplasser, og
disse krever at en holder en avstand på 1000 meter. Spillplasser vil bli ødelagt
selv med kjøretid som starter 09:00 når kjøringen kan holde på til 22:00. Vi
har forstått det slik at fylkesmannen mener at det bør være avstand på 500
meter til hver lokalitet. Kommunen har svart med at det da ikke er mulighet for
noen løype. Da er det vel best å skrinlegge hele prosjektet av den grunn. Dette
følger også av krav i Naturmangfoldloven om føre- var og samlet belastning. Her
må vi tilføye at støyberegningene i tillegg er helt feil av kommunen. Dette
gjør saken enda mer alvorlig.
Ser at det for andre løyper i andre kommuner er vanlig å
fastsette varsomhetssoner i radius til forskjellige fuglearter. For flere
fuglearter er det satt avstander på 1500 meter (jaktfalk og kongeørn), men
flere har avstandskrav på 1000 meter. Det må i dette tilfellet undersøkes om de
10 – 15 fugleartene det dreier seg om, har tilhold langs skuterløypa. Vi har
ikke sett noen dokumentasjon. Dette er også et krav i følge
Naturmangfoldloven.
Reindrift
Reindrifta vil i tillegg bli vanskeliggjort i et stort og
sårbart område. Dåapma er ellers det viktigste området for tamreindrifta på
Fosen. Det vil være uheldig med massiv snøskuterkjøring her. Reindriftsnæringa
på Fosen er presset gjennom inngrep fra storsamfunnet. Tap av beite og
beitefragmentering har bare økt fra år 1900 og fremover til i dag. Vindkraft og
nettutbygging på Fosen kan i tillegg skape store problemer for reindrifta..
Forstyrrelser med økende snøskuterkjøring vil skape uro for reinen på en svært
sårbar tid av året. Flyttinger av rein vil bli vanskeliggjort. Det fins både
flyttlei og oppsamlingsområde for rein i flere deler av området. Og det er
beite sommer, høst og vinter. Det er beskrevet at løypa kan stenges når det er
flytting, men det vil hele tiden potensielt være rein i drift langs
skuterløypa. Den 15 km lange traseen vil virke som et gedigent stengsel mellom
øst og vest. Dette kommer i tillegg til bl.a. fragmenteringen grunnet vindkraft
og nett, et nett som for øvrig avgir en god del støy. Egentlig vil disse
områdene, som ikke blir berørt av de 6 vindkraftanleggene, øke i verdi for
reindriften. Det kan hende at sørgruppen må benytte dette beitet i
krisesituasjoner med lite mattilgang og bortfall av beite pga. vindkraft.
Fornøyelseskjøring med snøskuter vil totalt sett gi en klar negativ påvirkning
på reindrift (beiteareal, trekkleier, samlingsplasser, forstyrrelser mv). Det
er få tilfeller der reindrifta stiller seg positiv til at reinområdene benyttes
til snøskuterbaner.
Støyforurensning
Miljøvernmyndighetene har satt opp mål for støyforurensning
for 2020. Det generelle støynivået skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold
til 1999 – nivået. Og antall personer som blir utsatt for støy innendørs på
over 38 dB skal reduseres tilsvarende med 30 %. Bakgrunnen for dette er, som
tidligere nevnt, den uheldige påvirkningen støy har på folks helse.
En snøskuter er oppgitt til å ha et influensområde på 600 m,
dvs. det området som blir berørt av støyen (SFT Støy i frilufts- og
rekreasjonsområder rapport 94:21) dvs. de samme som nå heter Miljødirektoratet.
Nå uttaler Miljødirektoratet seg stikk i strid med egne tidligere uttalelser og
hevder at 60 m buffersone er greit mot boliger/hytter, og da mener de også ikke
bare en snøskuter men en kolonne av snøskutere. Og mot et viktig
friluftslivsområde mener de at en buffer på 450 m er nok. Flere snøskutere i
lag vil få en mangedobling av støyforurensingen. I det åpne fjellterrenget vil
derfor influensområdet utgjøre minst 3 – 4 km til hver side. Et slikt støybelte
inn mot hjertet, eller indrefileten av Fosen, vil medføre at mesteparten av det
tilgjengelige fjellarealet mellom FV 715 til Roan og Selavegen mot Follafoss
blir berørt av influensområdet. Det vil bli uheldig for bl.a. det allmenne
friluftslivet, naturmiljøet og reindriftsnæringa. Fosen er egentlig for smalt
til å etablere slike løyper i det åpne fjellandskap.
Grenseverdien 40 L5AF skal gjelde for de store turområdene her, det skal gjelde for friluftslivsområder i kategori A (kategori svært viktig) og det som er kategorisert som viktig i tillegg. I det åpne terrenget vil støysonekorridoren eller influensområdet fort bli på ca 5 km slik vi har beregnet ovenfor, jfr. vårt kart over influenssoner. Dette vil virke svært forstyrrende på friluftsliv og naturmiljø. Hele midtre parti av Åfjord kommune sine fjellområder vil bli berørt, langt inn i andre kommuner sine friluftslivsarealer (Roan, Verran).
Det er en generell regel at støyforurensningen i tillegg skal reduseres med 5 dB for snøskutere som vanligvis oppfattes som mer sjenerende og dominerende enn annen støy, jfr. anbefalinger i T- 1442. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til medvind og refleksjoner fra terreng. Anbefalingene er for øvrig at grensen på 40 dB skal overholdes i viktige og svært viktige friluftslivsområder. I dette tilfellet går løypa nesten i sin helhet inne i viktige og svært viktige friluftslivsområder. Det blir derfor absurd å vise til grense på 1400 m fra løypetrase når løypa går midt inni viktige og svært viktige friluftslivsområder. Og grensen på 1400 m er heller ikke riktig i og for seg – avstanden rett beregnet er rundt 5000 m. Enda verre blir det når Miljødirektoratets veileder av 10. januar 2018 angir 450 m som buffersone.
Retningslinjene for støy i arealplanleggingen, T- 1442 og revidert retningslinje M-128/2014 angir at støy er uønsket i stille naturområder og angir 35 – 40 dB som en generell retningslinje. Det skal vises forsiktighet i tidligere stille områder, når det angår relativt mange, når det angår barn og unge og i åpent landskap. Med det støynivået en samling av snøskutere medfører må dette da resultere i at en antagelig må legge slike snøskuterløyper i berørte områder med allerede eksisterende inngrep ved veg osv. og ikke i uberørt natur.
Det er i tillegg flere boliger, fritidsboliger og seterhus som ligger fra 55 m til ca. 1450 m fra løypa. Kommunen angir nokså frimodig at det ikke vurderes som utfordringer knyttet til bolig- og hyttebebyggelse med tanke på forstyrrelser ut over støy. For støy henvises til grense på 60 dB, noe som skal oppnås på 150 m avstand eller nå i den nye villederen er det nok med 60 m. Dette er sterkt misvisende utregning. Rett utregning viser at avstanden må være 640 m ved realistiske situasjoner. Dette betyr at minst 7 boligobjekter vil få for mye støy i dette tilfellet. Her må det selvfølgelig beskrives avbøtende tiltak som vollbygging, isolasjon bygninger osv. for å oppnå nok støydemping og etterleve regelverkets krav.
Kommunens informasjon om støyemisjon, støykart og influenssoner er så mangelfull at de ikke kan danne noe grunnlag for videre arbeid med planen før det er rettet opp. Miljødirektorates veileder er i og for seg misvisende og kommunen har feiltolket veilederen i tillegg for å minimalisere støyforurensingen og til fordel for løypas etablering.
Her er grunnene:
1.
Veilederens sjablongmessige støytabell er basert på en
enkeltpassering av kun en snøskuter i vanlig fart uten akselerasjon.
Skuterløypa er neppe tenkt slik at kun en snøskuter kan kjøre om gangen.
2.
Avstandene er bare teoretisk beregnet.
3.
Det er en generell regel at støykravene skjerpes med 5
dB for snøskutere som vanligvis oppfattes som mer sjenerende og dominerende enn
annen støy.
4.
Beregningene er utført ved 47 km/t og ikke opp til 60
km/t og ikke reelt kjøremønster med varierende fart og hyppige akselerasjoner i
det kuperte terrenget. Selv Snøskuternes importforening SIF angir at en
totakter i 25 km/t avgir 73 dBA på 15 m avstand. Hva da med 16 snøskutere i 60
km/t som er den grensen kommunene skal forholde seg til? Da vil støyemisjonen
være som beskrevet tidligere i klagen, dvs. LwA 116 dBA. Dette utgjør ved
vanlig beregning 128 dB for 16 snøskutere. Avstand til 40 dB- oppnåelse blir da
5 km.
5.
Det er ikke tatt hensyn til at noen kjører fortere enn
60 km/t i korte akselerasjonsstrekninger, og Miljødirektoratet oppgir at det
fins heller ikke reelle støydata for snøskutere i den farten.
6.
Veilederen operer med buffersoner inn mot
verdifulle og svært verdifulle friluftslivsområder – dette har kommunen omgjort
til å mene at en kan legge skuterløypa inni selve de viktige
friluftslivsområdene og anvende bufferavstanden som den avstanden lyden brer
seg ut i terrenget fra løypa. Veilederen uttrykker at løypa må legges om hvis
bufferavstanden er kortere og støyen når inn til friluftslivsområdene.
7.
Veilederen har ikke tatt hensyn til terreng,
refleksjoner, vegetasjon, meteorologiske forhold. Ved islagte vann, åpent
terreng, eksponert rygg, dal med liten støyskjerming, bratte bakker/kraftig
gasspådrag, variabel kjøring vil fort forverre støyen til mottaker.
8.
Veilederen setter krav til supplerende støyberegning
ved konsulent og bruk av nordisk beregningsmetode for støy når minsteavstandene
for buffersoner mellom løype og nærliggende kartlagte friluftslivsområde
ikke blir overholdt. Og her er løypa lagt, ikke utenfor, men inni selve
friluftslivsområdene.
9.
Multiconsult/Miljødirektoratet har forholdt seg til
firetakter snøskuter som avgir mindre støy (eks tabell 3). De fleste
foretrekker totaktere da firetakteren er svært tung.
10. Det
er ikke tatt hensyn til at det angår barn og unge, mange, åpent terreng og
tidligere stilt område.
11. Kommunen
har ikke angitt hvor stor del av friluftslivsområdene i kommunen som blir
berørt i forhold til den totale belastningen i fjellområdene med 6
vindkraftanlegg.
12. Det
er ikke angitt noen avbøtende tiltak for boliger og hytter (voller,
isolasjon..).
13. Kommunen
har ikke tatt hensyn til Klima- og miljødepartementets krav, og
Miljødirektoratets krav i veilederen, om at kommunene ikke skal legge løyper i
friluftslivsområder kartlagt som svært viktige og viktige. Store sammenhengende
vinterfriluftslivsområder må holdes fri for snøskuterløyper og løypene må
heller ikke legges så tett opptil slik områder at berøres av støy og
forstyrrelser fra snøskutere.
Konklusjonen blir at veilederen, som i seg selv er sterkt villedende, er misbrukt. Kommunens beregninger gir ingen mening, og er uegnet til grunnlagsmateriale. Vedtaket er derfor ugyldig.
Helsefaglig uttalelse
Områdene som blir berørt har stor betydning for trivsel og
helse i befolkningen. Det er et krav om at det skal foreligge en helsefaglig
uttalelse i slike saker, det være seg fra Miljørettet helsevern, kommunelegen,
Fylkeslegen og i større saker fra Helse – og sosialdepartementet. Miljørettet
helsevern bør uttale seg i saker der 99% av befolkningen mister det største og
viktigste friluftslivsområdet. Det dreier seg her om visuelle effekter, tap av
rekreasjonsområder, støyforurensning, eksosforurensning ved hytter og boliger.
En slik vurdering bør en helsefaglig rapport inneholde. Vi kan ikke se at slike
uttalelser foreligger.
Det er uønsket med støy i større naturområder i fjellet.
Tidligere stille områder og områder med åpent landskap, som samtidig har vært
mye brukt i rekreasjonssammenheng, bør skånes mot ny støypåvirkning. Bakgrunnen
for dette er at det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Alle
undersøkelser viser at et klart flertall av befolkningen ikke ønsker å myke opp
dagens regelverk.
Tidligere
forsøkskommuner og Sverige
I Vinje kommune, som var med i den tidligere
forsøksordningen, har ulovlig kjøring nå blitt et så stort problem at flere
grunneiere ikke lenger ønsker skuterløyper. Det er samme erfaringer fra Sverige
der norske snøskuterkjørere nå ikke lenger er så velkomne, og det arbeides for
å stramme inn regelverket. Det er også slik at hvis en kommune får en
rekreasjonsløype på Fosen, så vil den tiltrekke seg entusiaster fra et større
nær- og fjernområde for kjøring i fritida. Dette vil bety større belastning for
de aktuelle områder med løyper. I Sverige er det lange kolonner med snøskutere
som kjører innover i fjellet etter slike spor. Dette kan ikke være et eksempel
til etterfølgelse.
Energi- og
klimaplaner i kommunene
I klimasammenheng vil det være feil å tillate mer
fornøyelseskjøring. Dette vil få langsiktige følger og naturligvis være i strid
med vedtatte klimaplaner i kommunene. Her er det et mål å begrense kjøringen
til et minimum med kollektivtransport og kameratkjøring osv.. Formålet med
Energi- og klimaplaner i alle norske kommuner var å lage en plan forankret i
nasjonale målsettinger for hvordan klimagassutslippene skal kunne reduseres med
10% i egne bygg og gjennom kommunale virkemidler for øvrig innen sektorene
landbruk, arealbruk, transport og avfallshåndtering. Ca 20% av kommunenes
klimagassutslipp påvirkes gjennom kommunale virkemidler. Miljøvernmyndighetene
mener at ca 8 mill tonn CO2 kan kuttes frem til 2020 gjennom kommunale
virkemidler, dvs. halvparten av det nasjonale utslippsmålet som ble fastsatt i
Klimameldingen. På bakgrunn av dette synes det ikke fornuftig å tillate økt
CO2- utslipp via såkalte rekreasjonsløyper for snøskuter i fjellet. I tillegg
vil en merke eksoslukt over store avstander i fjellet, noe de fleste ikke
setter særlig stor pris på. Målet for kommunene må være at alle tiltak som
unødvendig forårsaker mer CO2- utslipp må forbys. Kommunen mener at det er et
marginalt problem med utslipp fra snøskutere. Betyr det at kommunen mener at
alle små utslipp kan ses bort fra i den Energi- og klimaplanen som enstemmig er
vedtatt?
Lovgivningen
I Fjelloven er det bestemmelser om å ta vare på miljøet på
en bærekraftig måte.
Det samme gjelder bestemmelser i Naturmangfoldloven. En kan
ikke se at vurderingene inneholder relevant informasjon i forhold til
Naturmangfoldlovens bestemmelser. Kommunen har ikke fulgt opp prinsippene i
Naturmangfoldloven om føre-var og samlet belastning på en tilfredsstillende
måte. Etter § 7 i Naturmangfoldloven, som supplerer FVL`s krav om utredning,
skal prinsippene i Naturmangfoldloven §§ 8 – 12 legges til grunn for
skjønnsutøvingen. Vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal fremgå av
beslutningen slik at det kan kontrolleres i ettertid om prinsippene er vurdert.
Det stilles visse minstekrav til oppfyllelse av vurderingene av
Naturmangfoldlovens prinsipper.
Skuterløypa vil komme i konflikt med forskriftene for
naturreservatet.
Det skal tas spesielt vare på natur og landskap i INON-
områder. Her er også et villmarksområde berørt, og det er en sjelden naturtype
i dag.
PBL har strenge bestemmelser gjeldende for LNF- områder og
det skal tas hensyn til friluftslivet.
Forurensningsloven har egne bestemmelser som gjelder vern
mot forurensning enten det gjelder visuelt, støy, eksos, olje osv..
ILO- konvensjonen har bestemmelser om urfolkets rettigheter
i forhold til reindriftsnæring og samisk kultur.
Friluftsloven setter krav til bruk av naturen.
Miljørettet helsevern og Energi- og klimaplaner i kommunene
er andre viktige forskrifter og retningslinjer som har betydning. Vurderingene
av en fornøyelsesløype må vurderes i forhold til Rikspolitiske retningslinjer
for barn og unge i planleggingen. Formålet med retningslinjene er å styrke barn
og unges interesser, og det er kommunens plikt å sikre at retningslinjene blir
ivaretatt. En kan ikke se at en 40 km lang skuterløype i uberørt fjellnatur
styrker barn og unges interesser.
Vi stiller også spørsmålstegn ved kvaliteten på vedlagte
konsekvensvurdering som nokså ensidig heller mot å tillate fornøyelseskjøring.
Er det riktig at kommunen selv skal utforme denne?
Klima- og miljødepartementet og veilederen fra
Miljødirektoratet krever at løypene legges utenom viktige friluftslivsområder.
Til slutt må nevnes at Forskrift for bruk av motorkjøretøy i
utmark og på islagte vassdrag setter krav til at kommunen skal ta hensyn til
støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal ta hensyn til naturmangfold,
bolig- og hytteområder, landskap og vurdere betydningen av belastningen av
verdsette friluftslivsområder samlet sett i kommunen. Målet i lovgivningen er å
unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker.
Konklusjon
På bakgrunn av dette vil vi fraråde en åpning for fornøyelseskjøring med snøscooter i Åfjord. Det medfører en rekke ulemper for det allmenne friluftslivet, naturmiljøet og ikke minst for den pressede reindriftsnæringen. Det er lite rom for en storstilt utvikling med støyende fornøyelseskjøring med snøskuter i Åfjord. Støyinformasjon og beregninger er feil i bakgrunnsdokumentene, og dette må gjøres pånytt. Miljødirektoratet har presentert en sterkt villedende veileder. Kommunen har misforstått den uheldige utformede veilederen enda mer i favør skuterløype. Løyper skal ikke legges i verdifulle friluftslivsområder. Vedtaket er gjort på feil grunnlag og er ugyldig. Støyemisjon og riktige, realistiske influenssoner for støy må oppgis. Det må legges vekt på at den samlede miljøbelastningen i Åfjordnaturen allerede er for stor ved den storstilte vindkraft- og nettutbyggingen. Det må forventes at indre deler av fjell og utmark i Åfjord nå blir enda mer ettertraktet enn tidligere for de som vil søke ut på ski i stille, uberørt natur. Dåapma- rutene må derfor holdes fri for snøskuterstøy.
Hvis det likevel åpnes for dette må det stilles strenge vilkår:
- Tidspunkter ved de største skiutfartshelgene må unngås
- Kortere kjøreperiode dag (09 -22 er for lenge) og kortere kjøreperiode vinter (1.des – 30. april er for lenge)
- Max hastighet 60 km/t er for høyt
- Løypelengder må begrenses, 40 km er for langt
- Parkeringsplasser der skiutfarten foregår må unngås
- «Berørte områder» der det allerede er inngrep må velges (ved veger mv)
- Grunneierne må kunne nekte – her må det legges frem dokumentasjon med underskrift fra alle grunneiere
- Reindriften må kunne nekte – underskrift må fremlegges fra nord- og sørgruppe.
- Influenssonen for støy må i hvert fall ikke berøre friluftslivsområder med verdisetting A (svært viktige) og B (viktige), 40 dB. Løypa må legges utenfor.
- Støysonekart med riktige data må foreligge (totaktere, 16 skutere, 60 km/t, akselerasjon …)
- Hytte- og boligområder må unngås, støygrense 55 dB og ikke 60 dB
- Registrerte viltområder i kommunene må ikke ligge i influenssonen over 40 dB
- Det må kartlegges områder for 10 – 15 ulike fuglearter som krever buffersoner. Storfugllokalitetene med spillplasser må ha 1000 m buffersone.
- Vanlige løypetraseer for ski og utfartsmål må unngås, og ikke ligge i støysonen 40 dB
- Effektivt kontrollregime må beskrives
- Det må fremlegges en helsefaglig uttalelse i tråd med krav for miljørettet helsevern i kommunene.
Det henvises til tidligere innsendte krav om oppsettende virkning og ber om hurtig svar uten opphold.
