Planer om motorcrossbane i Gurulia, Hasselvika

Rissa kommune planlegger bruk av den gamle skytterbanen i Gurulia i Hasselvika til motorcrossbane. Fosen Naturvernforening har i merknad til Rissa kommune pekt på hvorfor vi mener disse planene bør skrinlegges. Her vil støyen berøre et stille utmarksområde med skog og fjell som bl.a. er mye brukt til friluftsliv. Frilufttsliv er viktig for folkehelsen. Naturmiljøet i området har betydelige kvaliteter som også vil bli skadelidende. Motorsport bruker fossilt brennstoff, forurenser og ødelegger naturen. Dette samsvarer ikke med Rissa kommunes egen Energi- og klimaplan og kan ikke være rett prioritering vedrørende klima og miljø.
 
Her kan du lese våre merknader:

Rissa kommune planlegger bruk av den gamle skytterbanen i Gurulia til motorcrossbane for bl.a. å øke bolysten, slik det er beskrevet fra kommunens side i planarbeidet for Hasselvika. Det er mulig kommunen synes dette er i tråd med det nye slagordet ”jordnær lykke”. Det er vedtak fra Rissa formannskap av 16.04.12 at påregnelig etterbruk av Gurulia er motorcrossbane. I tillegg er det nylig foretatt befaring med interessenter og nærmeste naboer/grunneiere.

Fosen Naturvernforening kjenner til at det foreligger alternative planer om å omgjøre arealene til landbruksformål. Det er et stadig press på dyrka og dyrkbar jord. I Rissa går mye jord tapt til boligbygging og veger. En omdisponering til dette formålet ville derimot være svært nyttig og i tråd med kommunens landbruksplan.

En eventuell plassering av motorcrossbane som her tenkt, vil bli midt inne i et stille utmarksområde med skog og fjell. Friluftsområdene i Rissa er under sterkt press, ikke minst fra den nå konsesjonsgitte 420 kV kraftledningen som skal gå langs hele Stjørnfjella. Forsvaret driver øvelseskjøring med snøskuter og beltevogner vinterstid langs hovedtraseen for skiutfart fra Haugsdal til Solem. Det er og søkt om løyper for fornøyelseskjøring i Stjørnfjella.

Hvis nå motorcrossbanen blir etablert, vil opp mot 20% av utfartsområde bli berørt av støyen fra banen i og med at influensområdet vil dreie seg om 2 – 4 km. Den samlede belastningen i Stjørnfjella vil bli for stor. Det vil bli svært lite eller ingen ting igjen av uberørt natur fri for støy. Dominerende vindretning vil føre støyen innover i fjella. Eksoslukt vil i tillegg forurense omkringliggende utfartsområde.   

Områdene som blir berørt, har stor betydning for trivsel og helse i befolkningen. Det er et krav om at det skal foreligge en helsefaglig uttalelse i slike saker, det være seg fra Miljørettet helsevern, kommunelegen, Fylkeslegen og i større saker fra Helse – og sosialdepartementet. Kommunehelseloven stiller krav til dette. Det dreier seg om visuelle effekter, tap av rekreasjonsområder og støyforurensning ved hytter og boliger. En slik vurdering bør en helsefaglig rapport inneholde.

Fravær av støy har stor verdi i forhold til kvaliteten på området som skal benyttes til friluftsliv. Folk som ønsker opplevelser i stille fjellnatur, blir trengt bort.

Det er ikke tallfestet hvor mange som er interessert i slik motorcrosskjøring. Det kan kanskje dreie seg om noen titalls ivrige personer som er organisert i klubb.

Her må en likevel huske at de aller fleste som driver vanlig friluftsliv, ikke er organisert på samme måte, og at det derfor ikke kommer frem i noen medlemslister og statistikk. Friluftsfolket er ikke organisert i klubber. Området som tenkes benyttet til motorcross, er det mest attraktive utfartsområdet for bygdafolket. I tillegg kan det komme mange utenbygdsboende for å kjøre i Hasselvika.

Det er flere hytter, boliger og gårdsbruk i nærområdet. Alle har gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig med motorcrossbane i nærmiljøet. Hester, sauer og storfe på beite vil bli forstyrret. Et nærliggende byggefelt i Hasselvika vil bli sterkt berørt. I tillegg er det uønsket med støy fra motorcrossbane i nærheten av Hasselvika kirke.

Naturmiljøet vil bli skadelidende ved denne etableringen. Området har betydelige kvaliteter for flere arter. Det ligger like ved et godt storfuglområde, men også orrfugl. Nærområdet er en av de beste spettelokalitetene i kommunen og produksjonsområde for elg og rådyr. Nærområdets gode og viktige viltkvaliteter, og innslag av sårbare arter, gir grunnlag for forsiktighet med en slik støyende etablering. . 

I klimasammenheng vil det være feilaktig å tillate mer fornøyelseskjøring slik  motorcrosskjøring må defineres. Dette vil få langsiktige følger og være i strid med vedtatte klimaplaner i kommunene. Her er det et mål å begrense kjøringen til et minimum med kollektivtransport og kameratkjøring osv.. Formålet med Energi- og klimaplaner i alle norske kommuner var å lage en plan forankret i nasjonale målsettinger for hvordan klimagassutslippene skal kunne reduseres med 10% i egne bygg og gjennom kommunale virkemidler for øvrig innen sektorene landbruk, arealbruk, transport og avfallshåndtering. Ca 20% av kommunenes klimagassutslipp påvirkes gjennom kommunale virkemidler. Miljøvernmyndighetene mener at ca 8 mill tonn CO₂ kan kuttes frem til 2020 gjennom kommunale virkemidler, dvs. halvparten av det nasjonale utslippsmålet som ble fastsatt i Klimameldingen. På bakgrunn av dette synes det ikke fornuftig å tillate økt CO₂- utslipp ved å legge til rette for motorcrosskjøring.

På bakgrunn av dette vil vi oppfordre kommunen til å legge bort planene for motorcrossbane i utmarka i Hasselvika. Det bør heller legges opp til vanlig jordbruksdrift, slik det er planer om. Bolyst og jordnær lykke forutsetter tilgang til egnede, uberørte friluftsområder fri for støy og eksos.

Fosenkommuner søker om etablering av snøscooterløyper

Miljøverndepartementet inviterte i mai kommunene til å være med på en forsøksordning med etablering av snøscooterløyper. Søknadsfristen for å være med i ordningen var 1. september og av de 40 kommunene  som har søkt (ifølge Adressa)  er Osen, Rissa, Verran og Åfjord. 

Fosen Naturvernforening har i den forbindelse sendt merknadsskriv til Miljøverndepartementet der vi uttrykker vår bekymring vedrørende disse søknadene: 

Vi mener det i utgangspunktet er god grunn til å være kritisk til en slik prøveordning som skal gå over 4 år. Vi frykter, i likhet med Naturvernforbundet, at det vil bli vanskelig å gå tilbake på «dagens gjeldende regler», dersom det viser seg at prøveordningen ikke kan fortsette videre utover de fire årene som nå er satt av til dette. Åpnes det først for noen scooterløyper, vil presset fra scooterentusiastene om å åpne langt flere løyper bare øke. Flere hyttefelt, Fosen Reinbeitedistrikt, sårbare naturområder som er betegnet som uberørt natur samt det tradisjonelle friluftslivet på Fosen vil bli skadelidende dersom det åpnes opp for en mer liberal politikk når det gjelder motorferdsel i utmark. 

I dag er all motorisert ferdsel i utmark forbudt med unntak av nyttekjøring. (Nord-Troms og Finnmark har egne regler.) Det er mange grunner til at folk oppsøker naturen, men en fellesnevner for de fleste er at de setter stor pris på å komme seg bort fra trafikkstøy og forurensing. Ro og stillhet i «uterommet» og uberørt natur, er høyt verdsatt hos de fleste som ferdes i naturen, enten de er på jakt, på skitur eller bærtur. Å etablere scooterløyper vil føre til enda mer motorferdsel i utmark enn det vi allerede ser og hører i dag. I tillegg vil langt flere fatte interesse for å skaffe seg egen snøscooter, noe som igjen vil gå på bekostning av naturmiljøet, reindriftsnæringa og folks mulighet til å drive aktivt friluftsliv uten å bli utsatt for eksos og forstyrrende motorstøy fra snøscooterne.

Direktoratet for Naturforvaltning sendte i 2007 på høring et nytt lovforslag når det gjelder lov om motorferdsel i utmark. Lovforslaget dreide seg om innstramming i regelverket og opprydding i gråsoner. Regjeringen fulgte dessverre ikke opp dette lovforslaget, og nå er det kommet et nytt lovforslag som kan føre til langt mer scooterkjøring i utmark enn det vi har i dag. Fosen Naturvernforbund støtter DN i sin tidligere uttalelse om at det ikke er mulig å etablere rekreasjonsløyper utover de som eksisterer i dag uten at dette får store negative konsekvenser for naturen og det tradisjonelle friluftslivet. 

Redusere forurensende utslipp
Det er i tillegg et viktig poeng at vi både har et nasjonalt og et globalt forvaltningsansvar når det gjelder å forvalte naturen på en slik måte at også kommende generasjoner skal ha like muligheter til å bruke naturen slik vi selv har gjort. Herunder kommer også våre forpliktelser til å redusere utslipp av klimagasser, noe som også må tas på alvor på lokalt nivå. Vi viser i den sammenheng til Energi og klimaplan for Rissa kommune.  Der beskrives tiltak som å utbedre kollektivtrafikken og oppfordre til kompiskjøring for å redusere forurensende utslipp av klimagasser. Vi mener derfor det er beklagelig at Rissa kommune likevel søker om å være med på et prøveprosjekt som vil åpne opp for fornøyelseskjøring med snøscooter, da dette vil være med å øke mengden av forurensende utslipp.

Snøscooterløype i Haugsdalen

Rissa kommune søker blant annet om etablering av snøscooterløype i Haugsdalen (område 1), nærmere bestemt sørvestover i utfartsterrenget i Stjørnfjella. Forsvaret bruker allerede dette området til sine vinterøvinger, der de har fått tillatelse til å kjøre snøscooter og beltevogner langs hovedutfartsområdet i Stjørnfjella. Ved at både Forsvaret og eventuelt løypa for fornøyelseskjøring blir lagt i dette området, vil ikke bare naturmiljøet bli skadelidende. Det vil i tillegg hemme allmennhetens muligheter til å oppsøke stillhet i uberørt natur. 

Haugsdalen er et skredutsatt område, hvor det gikk skred senest i fjor vinter. Kommunen beskriver området som skogkledd, men i realiteten er det lite eller ingen skog innover i fjellet her. Dalene er karakteristisk trange med bratte sider oppover fjellet. Det kan etter vår vurdering være lite heldig å utfordre skjebnen ved å legge til rette for fornøyelseskjøring her da det ofte er vist en nær sammenheng mellom scooterkjøring og alvorlige skredulykker i brattlendt terreng. 

Fosen reinbeitedistrikt

Områdene sørvest i Haugsdalen er vinterbeite for reinen, og det er en del trekkveier her. Reindrifta på Fosen vil uten tvil bli skadelidende dersom det åpnes opp for fornøyelseskjøring med snøscooter. Et økt omfang av eksos og støy fra snøscooterne vil stresse opp reinsdyra. Scooterløypene vil også ta areal i fra den allerede pressede reindrifta. Reinen vil bli mer avhengig av de uberørte områdene i Stjørnfjella, særlig hvis planene om vindkraft og nett i ytre deler av Fosen realiseres. Den nye 420 kV kraftlinja er også planlagt å gå gjennom Stjørnfjella. Dette betyr at en må innta en restriktiv føre-var-holdning mot å åpne for fornøyelseskjøring med snøscooter i Fosen, dvs. alle de kommunene på Fosen som har søkt, Rissa, Åfjord, Osen og Verran.

Rissa søker også om etablering av scooterløype i «område 2» som ligger mot Åfjord kommune. Her innover er det eneste villmarksområde i Rissa som ligger mer enn 5 km i fra tyngre tekniske inngrep. Det meste av uberørt natur i kommunen ligger i dette området. Områdene her nordvest for Haugsdalen er viktig for reindriftnæringa da det er høst- og vinterbeiter, trekkveier og oppsamlingsområde for reinen i Driftsgruppe sør i Fosen Reinbeitedistrikt. De foreslåtte scooterløypene i Verran og Osen kommune vil også føre til store negative konsekvenser for reindrifta da begge kommunene har vinterbeite og oppsamlingsområde for rein for Fosen Reinbeitedistrikt. Vi reagerer derfor sterkt på at Verran har søkt om å etablere opp til tre scooterløyper da disse mest sannsynlig vil komme i konflikt med reindrifta og/eller store hytteområder i kommunen. Etter vår mening vil det bli vanskelig og konfliktfullt å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i et område som er så viktig for reindriftsnæringa på Fosen. 

Influensområde i Osen Kommune

Osen kommune er en forholdsvis liten kommune på 387 kvadratkilometer. De planlagte løypene for scooterkjøring vil derfor ha et influensområde som vil berøre det meste av det vi kan betrakte som kommunens aktuelle friluftsområder for allmenheten.  

Uberørt område og bolyst

Stjørnfjella er i dag betegnet som uberørt område. I tillegg til fornøyelseskjøring med snøscooter, vil også en konsesjonsgitt utbygging av 420 kV kraftledning fjerne ca. halve Stjørnfjella fra å kunne betegnes som uberørt område.  Dette er et smalt fjellområde på 4 - 5 km, og med influensområde på 4 - 5 km fra scooterkollonner, sier det seg selv at det ikke blir plass for de som søker uberørt natur og stillhet. Det er en god del hytter i de områdene som er tenkt til fornøyelseskjøring slik at en i tillegg må forvente problemer fra hyttefolket. Det vil bli svært vanskelig å videreutvikle den etablerte leiekjøringen for hyttefolket hvis det åpnes for storstilt fornøyelseskjøring med snøscooter.

Det planlegges motorcrossbane i sørvestlige deler av Stjørnfjella ved Hasselvika, noe som også fører til støyforurensning i ca 20 - 25 % av Stjørnfjella. Attraktivitet av de uberørte og stille Stjørnfjella vil minke ved å tillate snøscooterkolonner, og bolysten vil tilsvarende bli mindre. 

Verran kommune påpeker i sin søknad behovet for parkeringsplasser ved startpunktet til sine scooterløyper. Parkeringsplassene er tenkt etablert ved scooterløypenes startpunkt som planlegges ved tettsteder og ved parkeringsplasser som tradisjonelt vært brukt som utgangspunkt for det allmenne friluftslivet. Dette vil føre til mye frustrasjon for de som bor i nærheten av disse startpunktene og for vanlig turfolk da økt trafikk, forurensing og støy fra snøscooterne vil redusere bolyst og turopplevelser betraktelig.

På bakgrunn av dette vil vi fraråde en åpning for fornøyelsekjøring med snøscooter i våre fjellområder. Det medfører en rekke ulemper for det allmenne friluftslivet, naturmiljøet og ikke minst for den pressede reindriftsnæringen. Kommunenes søknad er ikke tilfredsstillende opplyst i forhold til hytteområder, utfartsterreng, topografi og reindrift. Våre utfartsområder er svært begrensede. Det er lite rom for en storstilt utvikling med støyende fornøyelsekjøring med snøscooter på Fosen, og det inkluderer alle kommunene på Fosen som har søkt – Rissa, Åfjord, Verran og Osen.

Oppdrettsnæringa - en trussel mot naturen

Fiskeoppdrett er en stor næring og nye oppdrettssøknader kommer stadig. Fosen Naturvernforening bruker en del tid på slike saker og leverer merknader og eventuelt klager på en del av disse søknadene. Her kan du lese noen av våre betenkeligheter vedrørende hvilke naturbelastninger denne store næringen fører med seg:

En langt fra bærekraftig produksjon som tar maten fra sjøfuglene

Det må regnes som miljømessig betenkelig å produsere 1 kg oppdrettsfisk ved å fôre med 3 – 4 kg villfisk. Dette har allerede fått store konsekvenser for sjøfuglene da oppdrettsnæringen tar maten fra fuglene. Til fiskefôr brukes ofte fiskeslag som ikke er menneskeføde (for eksempel tobis), men som er livsviktige for sjøfuglbestanden. Rovfisket etter tobis, sammen med

Markeringene viser akvakulturlokaliteter.

 (Hentet fra www.Miljøstatus.no)

annet overfiske, er med på å gi sjøfuglene (som alke, lomvi og lunde) et kritisk dårlig næringsforhold. Bestanden av lomvi er redusert med 95 % i løpet av de siste 25 årene. Næringens CO₂-fotavtrykk, fra fangst av fisk til fôr og til salg av fersk og frossen vare på alle verdensmarkeder, styrker heller ikke næringens bærekraftighet.

Stort forurensningsproblem under og rundt anleggene

Næringssalter og organiske avfallsstoff gir livløs bunn og fare for algeoppblomstring. Utslippene pr. 1 000 tonn produsert laks tilsvarer kloakkutslippet fra opp til 15 000 personer. Norsk oppdrettsfisk totalt slipper ut kloakk og matrester tilsvarende 11,9 millioner mennesker.

Konsekvensene ved et oppdrettsanlegg vil bli merkbare både i nærområdet og over et større fjernområde. I sommerhalvåret (når temperaturen er høyere), vil fosfat, nitrogen og organiske forbindelser føre til sterkere algeoppblomstring, deriblant også giftproduserende alger. Følgene kan også bli oksygenmangel i vannet. Ved oppdrettslokalitetene blir det foretatt miljøundersøkelser av bl.a. alger og strømmålinger (for vannutskifting). Svakheten er at de stort sett blir foretatt i vinterhalvåret når det er mindre alger. I tillegg er det mer vind og større tidevannsforskjeller som gir sterkere strømninger i alle vannlag ved lokalitetene. Lokaliteten kan derfor få en bedre klassifisering ved slike vintermålinger.

En annen svakhet, mener vi, finnes når for eksempel fylkesmannen skal vurdere utslippet i følge Vannforskriften. Her er vannområdene, som skal vurderes påvirket av oppdrettet, så store at det er logisk at oppdrettet ikke vil gjøre stor forskjell på totalkvaliteten i området.

I følge Havforskningsinstituttet kan en som hovedregel si at bunnen under et anlegg blir kraftig påvirket, med store endringer i både sedimentkjemi og i dyresamfunn. Den største effekten er begrenset til de nærmeste 250 meter fra anlegget, men mye av avfallet vil spre seg videre til flere km fra anlegget. Oppdrettsanleggene har en meget sterk påvirkning på økologien og dyresamfunnet på bunnen over et stort område.

Miljøfremmede stoff, som antibiotika og miljøgifter (f.eks. fra lusebehandling og begroingshindrende impregneringsmiddel med kobber og tinn ), vil spre seg til nærliggende sjøområder og til villfisk som blir tatt til konsum. Medisinfôret blir tatt opp av matsøkende fisk utenfor merdene. Enkelte stoff som brukes i lusebehandlingen fører til at skalldannende organismer i sjøen, over et relativt stort område, får problem med skallutviklingen.

Dersom området rundt et fiskeoppdrett brukes som fiskeplass, kan dette medføre fare for at medisinert fisk blir tatt til konsum, og at kvaliteten av villfisken vil bli kraftig redusert. Fritidsfiskerne og yrkesfiskerne kan ikke vite når oppdrettsanleggene medisinerer, det være seg med antibakterielle midler, midler mot lakselus, innvollsorm eller sopp, samt bedøvelses-midler. Det er ca. 7 % av fôrpelletsen som havner utenfor merdene, og i tillegg vil oppdrettsfiskens avføring, som også kan bli konsumert av villfisk, inneholde medisinrester. Villfisken blir dermed også medisinert. Stoffene hoper seg opp i vann- og bunnmiljøet og går inn i næringskjeden. Mange av disse midlene har lange tilbakeholdelsesfrister og de vil uten tvil utgjøre en risiko både for miljøet og konsumentene av villfisk.

Lakselus – et problem både innenfor og utenfor merdene – truer bl.a. villaksen

Lakselus er et økende problem i norsk oppdrettsnæring. Problemet er så stort at det kan føre til kollaps i hele næringen, slik som i Chile. Flere tilfeller av resistente lakselus påvises, nå også i Sør-Trøndelag. Oppdrettsanleggene fungerer som oppdrettsanlegg for lakselus også. Det hjelper lite at antallet lakselus tidvis kan gå nedover når antallet oppdrettslaks øker. Totalbelastningen av lakselus er like stor eller større. Direktoratet for naturforvaltning hevder at det finnes 500 millioner lakselus i norske anlegg, og at antallet oppdrettslaks burde halveres. Lakselusa kan være dødelig for laksen i seg selv, men den baner også vei for annen sykdom på laksen (f.eks. Pankreas Diseas, mikrosporidien Paranucleospora theridon).

Utvandrende smolt fra elver vil være i en svært sårbar utviklingsfase, og faren for luseoverføring vil være overhengende ved nærhet til oppdrettsanlegg. Svært få lus, kanskje så få som 6 – 8 lus, vil ta livet av denne smolten pga. infeksjon og forstyrret osmoregulering.

Bestanden av villaks er truet på mange forskjellige vis, men luseproblematikken er nok den aller verste av de menneskeskapte truslene. Nye tall vedrørende villaks fra midtsesongevalueringen viser krisetilstander i noen av Norges største elver. Verst er det i Nord-Troms, Nordmøre og rundt Trondheimsfjorden. I Sør-Trøndelagselvene Gaula, Orkla og Stjørdalselva er det rapporter om fiske som er 30 - 60 % dårligere enn i et normalår. Mye av dette kan skyldes lusesmitte fra oppdrettsanleggene. Selv om våravlusingen i år virket bra (grunnet gunstigere sjøtemperatur) har det tidligere år vært store problemer, og det er dette som kan være hovedårsaken til krisetilstanden i elvene nå. I tillegg er sjøørreten enda sterkere truet, og det er innført svært strenge restriksjoner på fangst av denne arten. 

Havforskningsinstituttet har flere ganger påvist et svært høyt infeksjonsnivå i fjordene i Midt-Norge til tross for ny soneinndeling og massiv medikamentbruk. Lusemålinger bekrefter at soneinndelingen ikke virker etter sin hensikt. Det er en gjennomsnittlig forekomst av oppdrettslaks på 13 % i undersøkte vassdrag i Midt-Norge. Hele 79 % av sjøørreten hadde i en undersøkelse ved utløpet av Trondheimsfjorden i 2012 et påslag på mer enn 0,1 lus pr gram fiskevekt, noe som er regnet som grenseverdien for fysiologisk påvirkning. Videre ble det funnet lusemengder opp til 133 lus pr fisk.

Overvåkningen fra Havforskningsinstituttet viser at mange laks har fått en dødelig infeksjon med lakselus og enda flere skadd. Enda verre vil det være for sjøørreten som lever nesten hele sitt liv i sjøvann. Her er det i år innført fangstrestriksjoner på en del av fylkets elver pga truende bestandskollaps. Det er vist at stort lusepress presser sjøørreten til for tidlig tilbakevandring til ferskvann for avlusing. Smittespredning vil skje innover i fjordsystemene. I den første fangstperioden i 2009 var hele 92 % av de fangede sjøørretene i ytre del av Trondheimsfjorden infisert med gjennomsnittlig 14 lakselus.

Villaksstammen i Norge er på 400 000 laks. Norge som nasjon forvalter 25 % av vill atlantisk laks. Det vandrer opp villaks i mer enn 400 norske elver og det drives sportsfiske i 280 elver. I år er ca. 125 elver stengt for fiske. Det er over 200 elver som har betydelig reguleringer i form av kortere fiskesesong, fangstkvoter, redskapsbegrensninger, fredningssoner eller fredning av f.eks. hunnfisk. Hele 12 % av norsk laks blir gjenutsatt, men dette er ikke uproblematisk og mange dør etter håndteringen.

Situasjonen i noen trønderske elver: 

• Orkla: fredning hunnfisk hele sesongen, maks 8 laks i sesongen hvorav kun to kan være over 80 cm, døgnkvote en laks, alle under 35 cm skal settes ut sjøørret fredet
• Verdalselva: stenges fra 1. august, gjenutsetting av hunnlaks fra 1. juli
• Stjørdalselva: fredning hunnfisk, all laks over 3 kilo fredet etter 1. august 
• Namsen: døgnkvoten reduseres fra 2 til 1 fra 17. juli 
• Gaula: fredning av hunnfisk hele sesongen, sesongkvote 8, hvorav maks 3 kan være over 80 cm

I tillegg stenges kilnotfisket i sjøen fra 26. juli

Bruk av rensefisk

Noen oppdrettsanlegg bruker rensefisk (leppefisk m.fl.) i stedet for lusemidler. I det siste har det kommet meldinger om at rensefisken får en ublid skjebne i merdene da nesten ingen overlever ett år. I en nylig utgitt artikkel om rensefisk i Norsk Veterinærtidsskrift er det i følge Havforskningsinstituttet forsvinnende få, av de over 10 millioner individer med rensefisk som brukes pr år i norske oppdrettsanlegg, som overlever en produksjonssesong. Det meste ser ut til å skyldes sykdom. Vi snakker da om opp til 100 % dødelighet. Havforskningsinstituttet slår fast at forbruket av leppefisker er i en slik størrelsesorden at det ikke er etisk forsvarlig og at det er i strid med akvakulturdriftsforskriften. (Formålet med forskriften om å fremme god helse hos akvakulturdyr).

De dyrevelferdsmessige aspekter er betenkelige

Dyrevelferden er betenkelig ved dagens industrielle storskalaproduksjon av oppdrettsfisk. Effektiviseringen og inntjeningen er i dag så stor at det virker som en bremse på fiskevelferden. Gjennomsnittlig dødelighet i sjøvannsfasen i norske oppdrettsanlegg er ca. 20 %, i enkelte områder har noen selskaper tapstall på 30 % eller høyere. I disse tall ligger sykdommer som IPN, PD, HSMB, vintersår og diverse produksjonsrelaterte sykdommer. Dette er foruroligende høye tall som ikke er ”synlige” på grunn av de ekstremt gode priser i laksenæringen. Ingen annen sammenlignbar produksjon innen landbrukssektoren kan bl.a. vise til så høy dødelighet. Dette er ti ganger høyere enn f. eks i fjørfeproduksjonen. Og den omstridte pelsdyrbransjen har heller ikke så mye sykdom og dødelighet som i oppdrettsbransjen.

Et oppdrettsanlegg kan påvirke annen virksomhet

Et område kan være viktig for det friluftsbaserte reiseliv, fritidsfisket og rekreasjon. I tillegg vil landskapsbildet/skjærgårdslandskapet endres når et oppdrettsanlegg etableres. En oppdrettslokalitet kan føre til en negativ utvikling for konkurrerende aktiviteter i sjøområdene og i de nærliggende kystområder.

Oppdrettsanlegg har en gjeldende fiskeforbudssone på 100 meter rundt anlegget og 20 meter ferdselsforbudsone og beslaglegger dermed store arealer. Problemer med oppgulp av fettholdig fôr og tilgrising med flyteskit rundt merdene og mot holmer, øyer og skjær vil utgjøre et ikke ubetydelig problem. Dette kan delvis skyldes at oppdrettsfisken nå tilføres mer vegetabilsk fôr laget av soya og raps. Dette er for øvrig fôr som ofte fører til nedsatt immunforsvar hos fisken og kan derfor føre til mer sykdom. I tillegg vil fôringsanleggene føre til støy i omkringliggende sjøområder og friluftsområder.