Reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon

Ørland kommunestyre vedtok 13.11.14 reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon. Fosen Naturvernforening har klaget på dette vedtaket og her gjengis konklusjonen i vår klage:

 

Flyplassen er omkranset av viktige internasjonale verneverdige våtmarksområder som hører til Ramsarområdene. Dette er en av de viktigste våtmarksområdene på den nordlige halvkule. Disse har egne vernebestemmelser. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende vadefugl. Det viktigste og største våtmarksområdet Grandefjæra vil for en stor del av området bli liggende i en såkalt ”hørselvernsone” med opptil 125 dB støy ved flyavganger, noe som er over smertegrensa. Vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn ekskludere Ørland som kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske konsekvensutredning som er foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som grunnlag for Stortingets vedtak. Stortinget kan være ført bak lyset.

Den foreslåtte utvidelse av basen er så stor at den må betraktes som ny støyende virksomhet som kommunen skal ta hensyn til i forhold til sine mange støyfølsomme naturområder og befolkning. Videre er det bestemmelser i Naturmangfoldloven om bærekraftig bruk med forvaltningsmål for naturtyper og arter. Her er det krav til kunnskap i forvaltningen, føre-var-prinsippet skal gjelde, og alle påvirkninger på naturmangfoldet må tas med når den samlede belastning av et tiltak skal vurderes. Faren for kollisjon med fugl, såkalt birding, vil være overhengende ved å etablere en kampflybase midt i mellom fuglereservatene og i hovedtrekkruta for delvis større fugler. Skulle det likevel bli en kampflybase på Ørland, vil nødvendige hensyn til verneområdene alene tilsi at flyene må stå på bakken store deler av året. Det samme gjelder forøvrig hensynet til egen befolkning slik som det praktiseres i Sveits. Det kan heller ikke godtas at det vedtas dispensasjoner for flyhøyder og støypåvirkning for fugleområdene. Det må heller ikke gis adgang til å skyte fugl ved rullebanen.

Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, fedme, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder.

Disse støyrelaterte helseplagene kommer i tillegg til den ekstra risikoen som de store mengder avgasser mv. påfører lokalbefolkningen rundt basen. Utslippene vil her lett bli fordelt over større områder til jord, vann og luft. Tungmetaller (bly, kadmium, kvikksølv osv.) og organiske miljøgifter i eksosen (dioksin, benzen, toluen mv) er alle høypotente sykdomsfremkallende miljøgifter. Det er skissert puljer med 10 fly i 4 omganger som skal ta av fra rullebanen. Hvis en legger til grunn opp til ca 3 000 l bensin for hvert fly ved avgang og 1 500 l for landing så vil en nærme seg 200 000 l bensin som svis av over nærområdet på en «god dag». Det er lokalbefolkningen, naturreservatene, jordbruksområdene osv. som må ta støyten. Ramsarområdene forurenses mer og mer. Miljøgiftenes evne til bioakkumulering og biomagnifikasjon er velkjent, og på lang sikt utgjør dette en betydelig fare for naturmangfoldet i Ramsarområdene.

Fosen Naturvernforening sitt krav er at kampflybasen ikke kan etableres. Det foreligger en rekke saksbehandlingsfeil i forhold til krav i Forvaltningsloven. Det er ikke tatt hensyn til at SKU bare skulle danne grunnlaget for en oppfølgende KU i forhold til PBL, og at det i denne omgang skulle vurderes om og på hvilken måte basen kunne etableres. Kommunen har bare tatt det for gitt at Staten hadde bestemt at den skulle etableres på Ørlandet. Kommunen har mest konsentrert seg om oppfølgende undersøkelser og miljøprogram og satt svært få vilkår til etableringen. De utredninger som er foretatt viser at etableringen får så mange negative følger for jordvern, kulturmiljøer, folkehelse, naturmiljø, forurensning mv. at basen ikke kan etableres. Feil i saksbehandlingen må føre til ugyldighet og ny behandling. Støydata kan ikke holdes hemmelige. Nye støykart må tegnes.

Hvis basen mot formodning etableres må det skje på en måte der basevalg og basestruktur vurderes på nytt, spesielt må dette vurderes opp mot den nye sikkerhetssituasjon i nord. Enhver form for etablering må følges av en rekke klare krav og vilkår. En rekke nye undersøkelser må også gjennomføres før vedtak treffes: 

-          Øvelsestider og antall fly må begrenses sterkt i forhold til naturreservat og fuglefredningsområder i trekktiden, mytetiden og ved rugetider, dvs antagelig halve året. Nattflyging er ikke tilrådelig i denne tiden.

-          Øvelsestider må begrenses i forhold til befolkningshelsen, slik som i Sveits, dvs. at det ikke kan være mer enn en nattøving i uka.

-          Grandefjæra som er hovedrecipient for flyplassen, må undersøkes grundigere for å danne seg et grunnlag om naturreservatet tåler mer forurensning av støy og utslipp. Dette gjelder biota og sedimenter i hele fjæra mhp. tungmetaller, organiske miljøgifter, PFAS mv.. Og det gjelder bestandsutvikling. Dette bør følges over en årrekke på forhånd. Grandefjæra er en av Nord- Europas viktigste fugleområder. Foreløpig vet vi at det er påvist PFOS i samtlige biotaprøver i Grandefjæra.

-          Det kan ikke godtas dispensasjoner for flyhøyder over fuglefredningsområdene, dvs at ingen flyavganger og landinger kan foregå under minstehøyden som er satt til reservatet

-          Det kan ikke gis adgang til skyting av fugl ved rullebanen

-          Brekstadfjæra/Brekstadbukta må vernes og utfyllinger må ikke tillates

-          Det må settes krav til strengere støygrenser i forhold til boliger og i Ramsarområdene/friluftsområdene må T- 1442, vernebestemmelsene og Naturmangfoldlovens prinsipper gjelde, dvs. støygrense på 35 – 40 dB er målet (ikke en forverring av dagens situasjon).

-          Støyforholdene i fuglenes luftrom over verneområdene må hensynstas. Slik det legges opp til nå vil luftrommet over naturreservatet ligge i en smertesone.

-          Det må innføres bestemmelser som regulerer lavfrekvent lyd som reglene i Danmark

-          Kravene i dyrevernloven på 65 dB til husdyr må overholdes

-          Det må settes krav til droneaktiviteten og til luftvernskyts eks NASAMS II

Ny fylkesvei 717 Stadsbygd kirke – Vemundstad vil ødelegge Berga

Den 20.11.2014 hadde Fosen Naturvernforening et leserinnlegg i Fosna-Folket vedrørende planene om ny fylkesvei 717 Stadsbygd kirke – Vemundstad:

Vi viser til innlegget til høgrepolitikerne Rune Schei, Bjørn Vangen og Ove Vollan i Fosna-Folket den

14.11.2014. Flere av opplysningene som kommer fram her, er ikke i samsvar med dokumentene som ligger til grunn i saken.

For det første inngår ikke strekningen Sund - Rørvik i Fosenvegene. I bunnen av Fosenvegenes arbeid ligger et Stortingsvedtak der FV 717 Bradden – Stadsbygd – Rørvik ligger som prioritet 11 i pakke 2 og FV 717 Sund – Bradden som prioritet 1 i pakke 1. Vi mener at den omprioritering som Rissa kommunestyre har gjort vedrørende å prioritere strekningen gjennom Berga på Stadsbygd foran Skaret, ikke er i tråd med Stortingsvedtaket.  Det argumenteres videre med at en vei gjennom Berga vil lette fremkommeligheten for tungtrafikken, for da vil en unngå dagens flaskehalser. Men Skaret med sin stigning på 14% vil ligge som før, og strekningen vil ikke bli mer fremkommelig.

Høyrepolitikerne skriver videre at en kanskje må ta mer dyrkamark ved oppgradering av eksisterende vei enn ved ny vei. Hvor kommer disse opplysningene fra? Legger vi den foreliggende konsekvensutredning til grunn, vil det gå betydelig mer dyrket mark med ny vei på strekningen enn ved oppgradering av eksisterende vei. En ny vei vil her beslaglegge matjord som gir 50 % bedre avlinger av bygg enn landsgjennomsnittet. Det dyrkes også kveite med matkornkvalitet på arealene som har helning mot sør. Vi har grunn til å tro at antall mål dyrkamark vil bli enda høyere enn foreliggende tall for ny vei når en eventuelt kommer til reguleringsplanen, der tilførselsveier og arrondering blir kartlagt.

Trafikksikkerhet er også et tema som tas opp: "Ny vei blir dermed vesentlig sikrere for trafikantene" og "…og desto bedre trafikksikkerhet". I den underliggende konsekvensutredningen ser vi at en ville hatt størst nytte av oppgradering av eksisterende vei hvis det var trafikksikkerhet som stod i fokus. I følge politiets ulykkestall er ikke strekningen Stadsbygd - Rørvik særlig ulykkesbelastet. Hadde trafikksikkerhet vært det viktigste, er det andre strekninger som burde blitt prioritert.

I innlegget står det vedrørende oppgradering av eksisterende veg: "…og ikke minst krevd innløsning av flere av de ca. 20 hus som ligger inntil veien".  Det som står i saksdokumentene om dette tema er følgende: "Det er mulig at man må regne med at et par eiendommer må innløses om man velger 0+ alternativet også, men det vil være avhengig av om det handler om oppgradering av eksisterende veglinje, eller vegen skal flyttes/rettes ut noen steder". Det er forskjell på "flere av ca. 20 hus" og "muligens et par". Hvor henter politikerne sine opplysninger fra?

At dette prosjektet kan ødelegge mye er det ingen tvil om. Det viser mellom annet innsigelsene Fylkesmannen og Riksantikvaren har til flere av traséalternativene.

For å ivareta naturmangfold, friluftsliv og kulturminner er det kun ett alternativ som er akseptabelt i denne sammenheng, og det er ikke å bygge vei gjennom området. Skal det gjøres noe på denne strekningen, er oppgradering av eksisterende vei eneste gangbare alternativ.

SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) har i sitt innspill i saken sagt at "de nye traséene som foreslås, gir uforholdsmessige naturinngrep i et område uten tunge tekniske inngrep". En fagperson med inngående kjennskap til veiøkologi, effekter og konsekvenser av veier på naturmiljøet og forstyrrelseseffekter av mellom annet motorisert trafikk, har gitt innspill til dette prosjektet. Han konkluderer med at alle planlagte alternativ for ny vei i dette prosjektet vil ha "meget stor negativ konsekvens" for naturmiljø.

Berga er et mye brukt, lett tilgjengelig friluftsområde der stillheten fremdeles rår. Her har en kombinasjonen av flott natur, mange kulturminner, stort naturmangfold, tilgang til fjæra og mange stier. Friluftsliv har realøkonomiske effekter som reduserte utgifter til helsevesen og økt produktivitet – penger rett inn i kommunekassen hvert år, til evig tid. 

Av og til blir 2+2= 5, og slik er det i Berga med det omkringliggende kulturlandskap  – summen er mer enn enkeltfaktorene. Det er helheten som gjør at området må tas vare på. En fragmentering vil gjøre uopprettelig skade.

Storheia – kystnasjonalpark eller vindkraftindustrilandskap?

Utsikt vestover mot Skjerlona (Foto: Arne Reitan)

Storheia er som kjent truet av vindmølleutbygging. Konsesjonene er gitt, men foreløpig er ingen

investeringsbeslutning tatt. De fire kraftselskapene Statkraft, NTE, Agder Energi og Trønderenergi har inngått en intensjonsavtale om å etablere et samarbeide om utbygging av Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan, som er tre av ni konsesjonsgitte vindprosjekter på Trøndelagskysten. For Storheia er det planlagt opp til 85 vindturbiner.

Men det er også foreslått en fremtidig kystnasjonalpark på Storheia.  Hvis en i det hele tatt ønsker en kystnasjonalpark på Fosen, så må denne avgjørelsen tas i forkant av vindkraftetableringen. Etablerer en de omsøkte vindkraft-anleggene først, er det ikke noe areal igjen som er verdt å verne.

At Norge trenger vern av kystsoner er det liten tvil om. Mens 35 % av arealene over 900 moh er vernet, er bare 5 % av arealene under 300 moh vernet (utenom sjøarealene). Kyst – og sjøområder er foreløpig dårlig representert i det vernede arealet.

Utsikt fra Storheia mot Linesøya, Frohavet og Halten
(Foto: Arne Reitan)

Storheia har mange verneverdige kvaliteter. Her er det et inngrepsfritt område fra fjord til fjell. Dette er sjeldent i dag. Her er en unik kystnatur som foreløpig er relativt intakt. Selve Storheia, som er den høyeste toppen, ligger på 474 moh. Verneområdet kan utgjøre så mye som opptil 100 kvadratkilometer, litt avhengig av hva en ønsker å innbefatte i vernet. Utover på kysten ligger flere mindre og større øyer som Lysøya, Adsenvågøy med fyr og Lauvøya. En kan se fra de indre trangere fjordarmer som Oldfjorden, Åfjorden og Skråfjorden og utover til Linesøya, Frohavet mot Halten. De indre fjellområdene er en del av et større sammenhengende fjellplatå som er lite preget av tekniske inngrep.

Karakteristisk for landskapet er vekslingen fra et åpent storkupert kystlandskap med kystfjell, øyer, holmer og skjær, via skjermende fjordområder til de jevnhøye fjellområdene som strekker seg innover i landet, oppbrutt av større og mindre dalfører med skog. Fosenfjellene er oppbrutt av dalfører og dalganger i U- form som for det meste går i retning sørvest – nordøst som følge av den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 400 millioner år siden. Det karakteristiske for fjellområdene er hvor jevnhøye fjellene er. Toppene er avrundet og har for det meste en høyde mellom 300 og 500 moh.

Storheia (Foto: Arne Reitan)

Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren kategoriserte Storheia i 2006 etter temaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap for samlet å tilhøre kategori D (E er mest verdifull). For naturmiljø ble vurderingen satt til å ligge mellom D og E.

Skjerlona og Lonen i bakgrunnen (Foto: Arne Reitan)

Totalt 15 lokaliteter er kartlagt som spesielt viktige områder med biologisk mangfold. Her finnes flere rødlistearter og fåtallige arter. Det er et stort antall arter i området som smålom, fjellvåk, havørn, kongeørn, hubro, vandrefalk, ande-, vade- og hønsefugl. Videre fins det mye hjortevilt og rein. Det er tidligere registrert storlom på vatnet Lonen. Totalt ni rødlistede fuglearter er registrert som hekkende eller sannsynlig hekkende, hvorav tre arter er truede arter, dvs. arter i rødlistekategoriene CR, EN eller VU. Elg og rådyr og til dels hjort er vanlige. Familiegrupper av gaupe (EN) er også registrert.

 

Uberørte områder egnet for vern krymper stadig vekk. Ikke minst gjelder det at vindkraftetableringen medfører store arealbeslag med tilsvarende store influensområder.

Områder for en fremtidig kystnasjonalpark skulle normalt ha vært vurdert i forkant av en slik etablering. Ettersom Sør- Trøndelag fylkeskommune i september 2009 vedtok å arbeide for en kystnasjonalpark, hadde det vært naturlig å satse videre på et av de best tilgjengelige områdene langs Fosenkysten, nemlig Storheia. 

Et av flere små vann i området (Foto: Arne Reitan)

Så vi håper på at Storheia i fremtiden blir en kystnasjonalpark!

Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for FV 717 Stadsbygd – Vemundstad har vært ute på høring

"Gammelvegen" her kan bli historie

Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for FV 717 Stadsbygd  – Vemundstad har vært ute på høring. Dersom dette prosjektet blir en realitet, vil det fine friluftsområdet Berga bli rasert – stillheten her vil bli borte for alltid. Det vil selvsagt også ha store, uopprettelige konsekvenser for det rike naturmangfoldet i Berga med den fragmentering av området inngrepet vil føre med seg. Store skjæringer ved mellom annet de to tunnellinnslagene, vil bli svært skjemmende for landskapet.

Det meste av matjorda som går tapt dersom dette prosjektet blir gjennomført er noe av den beste kornjorda i Trøndelag som gir 60-100 % høyere kornavling i forhold til landsgjennomsnittet – det vil si ofte opptil 700 kg/dekar da landsgjennomsnittet ligger på 350-400 kg/dekar. I 2013 ble det også godkjent et parti mathvete i det aktuelle området – noe som ikke er vanlig i Trøndelag. En ny klimarapport fra FN anslår at den globale matproduksjonen kan komme til å reduseres med to prosent hvert tiår. Samtidig vil behovet for mat øke med 14 prosent i samme periode. Underskuddet av mat i verden vil øke. Rissa kommune har her et globalt ansvar til å bidra med å sikre mat til kommende generasjoner og dette er ikke forenelig med å legge så store arealer under ny veg kun for å spare 2-3 minutt.

Et utdrag av Fosen Naturvernforening sine merknader kan du lese her – vi begynner med konklusjonen:

Konklusjon:  Den framlagte kommunedelplan og konsekvensutredning har ikke inkludert vesentlige forhold som ble påpekt i tidligere høringsuttalelser, lokalkunnskap er ikke brukt, og vi peker på store mangler i det framlagte materialet. Vi mener derfor at utredningsplikten ikke er utført på en tilfredsstillende måte. All foreliggende informasjon støtter at all planlegging av utbyggingstraseer i denne KU bør avsluttes med dette – utbyggingsalternativene må skrinlegges for godt.

Slik situasjonen er nå, kan det ikke velges noen av utbyggingsalternativene. Til det er konsekvensutredningen for svak og feilinformasjonen for stor.

Et lite sammendrag av en del av innholdet i våre merknader:

Vi har påpekt mange feil og mangler med kommunedelplan med konsekvensutredning.  Planprogrammet ble ikke oppdatert etter høringsrunden på en tilfredsstillende måte. Om de fleste høringsuttalelser ble det kun sagt at de tas med i det videre arbeid. Dette kan vi heller ikke se er blitt gjort. Mye kunnskap som skulle blitt gjenspeilet i de forskjellige fagrapportene, for eksempel for naturmiljø, er ikke med. Grunneiere som kjenner området godt, er heller ikke kontaktet i prosessen med utarbeiding av konsekvensutredningen.

0+alternativet er av HLTM tatt ut av denne høring. Dette er gjort på feil grunnlag. Dette viser vi i denne høringsuttalelsen. Det at 0+alternativet kun er "kort utredet" er ikke på noen måte tilfredsstillende. Planprogrammet sier at det skal utredes og sektormyndighetene i sine høringsuttalelser poengterte viktigheten av det.

Prissatte konsekvenser: I fagrapporten for prissatte konsekvenser blir de forskjellige alternativene rangert etter netto nytte (NN) og alternativ 0+ kommer klart best ut. Ved oppsummeringen og sammenstillingen i dokumentet "Kommunedelplan med konsekvensutredning" blir ikke denne rangeringen videreført men det endes opp med å rangere prissatte konsekvenser etter netto nytte per budsjettkrone (NNB). Dette gir et annet resultat i rangeringa. Transportøkonomisk institutt peker på NN som det naturlige rangeringskriterium her, og slik oppfatter vi også faglitteraturen på området. Her må det ryddes opp og rangering må foregå på rett måte og formidles til beslutningstakere på nytt.

I tillegg inneholder presentasjonen som Statens vegvesen holdt til Rissa kommunestyre 11.02.2014 grov feilinformasjon. Vi er redd denne presentasjonen ligger til grunn når kommunestyret og HLTM har tatt/tar sine beslutninger i denne saken. Beslutningstakerne må få korrekt informasjon i saken.

Ikke-prissatte konsekvenser: For hver fagrapport for ikke-prissatte konsekvenser har vi plottet verdi og omfang inn i konsekvensviften. På denne måten har vi synliggjort det faktum at alle utbyggingsalternativene har mye større konsekvenser enn det 0+alternativet har. Dette er ikke godt synliggjort slik KU ligger i dag. I tillegg peker vi på mangler ved den enkelte fagrapport. Her er mye for dårlig. Lokal kunnskap er ikke brukt og skrevet materiell, f.eks. høringsuttalelsene til planprogrammet, er ikke tatt med i den enkelte KU. Det må synliggjøres mye bedre for beslutningstaker hva den reelle kostnaden er i henhold til ikke-prissatte konsekvenser.

Den fagbiolog som kjenner naturmiljøets ulike elementer klart best i utredningsområdet, og som også har arbeidet mye med konsekvensutredninger siden 1979, inkludert brukt mye Statens vegvesens Håndbok 140, har gjennomgått "Fagrapport naturmiljø" og funnet store mangler ved denne KU. Den mangler det meste av eksisterende informasjon, er skjev og med mange feil i hva som presenteres. Det betyr at alle utbedringsalternativene bør stoppes på grunn av de alvorlige konsekvensene de har for naturmiljø. I tillegg har vi de store konsekvensene for matjorda, friluftslivet, kulturminnene, landskapet osv., som er langt mer negative for alle utbyggingsalternativene enn 0-alternativet. Skal man ta jordvern på alvor, kan ikke nye traséer over matjorda realiseres.

Havstigning, grunnforhold og deponi: Vi ser ikke at det er tatt hensyn til havstigningen som er ventet grunnet klimaendringene. Når det gjelder grunnforhold gjenstår en god del grunnundersøkelser slik vi oppfatter situasjonen. Her kan kostnadene og konsekvensene bli større enn antatt. Deponiområder for  overskuddsmasser er ikke avklart, noe som burde vært en del av konsekvensutredningen. Noe mellomlager innen planområdet eller dumping på sjøen kan ikke være aktuelt.

Stortingsvedtaket og prioritering av prosjekt i Fosenvegene: Rissa kommune har vedtatt å prioritere fv. 717 Stadsbygd kirke - Vemundstad - Rørvik og å stoppe prosjektet fv. 717 Sund – Bradden.  I bunnen av Fosenvegenes arbeid ligger et Stortingsvedtak der veien mellom Stadsbygd kirke og Rørvik ligger som prioritet 11 i pakke 2 og  fv. 717 Sund – Bradden som har prioritet 1 i pakke 1. Hvordan kan et vedtak gjort av Stortinget, to fylkesting og ni kommunestyrer settes til side av kun ett kommunestyre aleine?

---

Spire, utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, er en ungdomsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. De hadde et veldig fint leserinnlegg med tittelen  "Jordløs lykke?" i Adresseavisen onsdag 23.april. Der omtales denne saken - du finner den her.

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag har, som mange andre, leveret høringsuttalelse i denne saken. Den kan du lese her.