Markabygda Vindkraftverk er utsatt

TrønderEnergi har utsatt det planlagte vindkraftverket ved Hemmerdalsheia/Storhaugen mellom Stadsbygd og Vanvikan! Markabygda vindkraftverk skal ha opptil 35 turbiner.

Kartet over området er henta frå:
Markabygda vindkraftverk Rissa kommune
Melding og forslag til utredningsprogram
TrønderEnergi Kraft AS, Februar 2012

Grunnen til utsettinga er at vindkraftverket på Hemmerdalsheia ikkje vart med på prioriteringslista for vindkraftprosjekt på Fosen frå NVE.  Årsaka er begrensning i kraftlinjekapasiteten. NVE vil derfor ikkje behandle Trønder Energi si melding for Markabygda vindkraftanlegg før etter 2014. TrønderEnergi presiserer at dei ikkje skrinlegg prosjektet.

TrønderEnergi har i forbindelse med dette vindkraftprosjektet søkt om oppsetting av vindmålemast på Storhaugen ved Hemmerdalsheia på Stadsbygd. Fosen Naturvernforening har klaga på desse planene og klagen ligg hos fylkesmannen no, men er ikkje behandla. Men det er vel grunn til å tru at denne vindmålemasta heller ikkje vert oppsett med det første.

Her er eit utdrag frå klagen på vindmålemasta sendt Rissa kommune:

"Storheia er et attraktivt turområde for innbyggere og hyttebeboere både i Stadsbygd, Rissa og Vanvikan. Det kjente skirennet Storhaugrennet passerer også dette punktet på Storheia. Dette er egentlig det eneste INON- området som er igjen i sørlige deler av Rissa kommune. Det nærmeste ligger nord på Stjørnfjella flere mil unna, nærmere bestemt ved Storsalen, men også dette området er under press fra vindkraft- og nettutbygging. En risikerer derfor at det eneste INON- området i kommunen vil bli på grensen mot Verran/Åfjord. Kommunene er forpliktet til å tilrettelegge for økte muligheter for friluftsliv i slik uberørt natur og ikke redusere mulighetene.

Området ved Storheia benyttes til beiting av storfe hele sommeren. En omgjøring av beitelandskapet til vindkraftanlegg, først med målemast og eventuelt senere med vindturbiner, vil virke forstyrrende på driften.

Området ved Storheia er et LNF 1- område med svært sterke begrensinger mot inngrep. Det foreligger viktige interesser innen områdene friluftsliv, naturvern og viltvern. Kommuneplanens arealdel beskriver at det skal vises forsiktighet med alle typer inngrep i disse områdene. Eksempelvis vil det ikke i det hele tatt ha bli tillatt hyttebygging her grunnet områdevernet. Da skurrer det noe ved å tillate mastebygging og framtidig oppsetting av vindturbiner med opp til 200 meters høyde og tilhørende vegnett. Det vil bli krav fra Luftfartstilsynet om strengere merkeregler for vindkraftverk. Vindmøllene må lyssettes, og dette vil få negative følger for landskap, friluftsliv og naturmiljø. Det er grunn til å vurdere dette allerede nå ved søknaden om vindmålermast for å se om det kan ha noen hensikt i det hele tatt å starte denne prosessen.

Vi kan ikke se at dette er i tråd med reglene for dispensasjon fra kommuneplanen. En dispensasjon skal ikke gå på bekostning av en bærekraftig utvikling for framtidige generasjoner. Kommunen har ikke vurdert de langsiktige konsekvenser for miljø og samfunn ved denne dispensasjonen. Dispensasjonen er i strid med formålsparagrafen i PBL. Ulempene synes større enn fordelene ved å sette opp denne vindmålemasta pga den negative opplevelsen for friluftslivet og den negative påvirkningen av naturmiljøet. Vi kan ikke se at tiltaket er forenlig med lokale, regionale og nasjonale rammer og mål for de verdier vi kjemper for, nemlig en styrking av friluftslivet og en opprettholdelse av INON- områdene og naturmiljøet.

Hemmerdalheia med Lauga i framgrunnen

Området rundt Storheia er omkranset av 5 – 6 trekkruter for vilt. Her er det orrfugl, traner, fjellvåk, havørn, ravn og heipiplerke. Vi er enig med fylkesmannens skepsis når det gjelder påvirkningen på fuglelivet. Vi synes imidlertid ikke at det er godt nok å redusere dødeligheten med 80 % ved å påby fugleavvisere. Vi er enda mer skeptisk til en framtidig vinkraftetablering med massedød av fugler som resultat, jfr. erfaringene fra Smøla. Hvis skepsisen er så stor mot fuglekollisjoner på bardunene, så bør det bety at en allerede på nåværende stadium bør signalisere en avvisning mot vindkraftetableringen for å spare natur og en energikrevende søknadsprosess.

Vi vil dessuten henvise til tidligere enstemmige avgjørelse i Rissa kommunestyre om å avvise vindkraftetablering på Stjørnfjella nettopp pga. hensynet til dagens og framtidas friluftsliv og det etablerte naturmiljøet. En utbygging på Hemmerdalsheia er vel så konfliktfylt."

Denne forsenkinga er gode nyheter for turgåere i området og INON-området vil i alle fall bestå enno ei tid. Så me får håpa at Ivar Aasen har rett også i framtida slik han omtaler "Dei gamle Fjelli":

Dei gamle Fjell i Syningom

er alltid eins aa sjaa,

med same gamle Bryningom

og same Toppom paa.

I Bygdom byggja Sveinarne,

og Huset stender laust;

men dei gamle Merkesteinarne

dei standa lika traust.

Storheia mellom Åfjord og Bjugn – en mulig fremtidig kystnasjonalpark

Sør-Trøndelag fylkesting  vedtok enstemmig 30.09.09, sak 79/08, at det skulle utredes muligheter for opprettelse av kystnasjonalpark. Etter den tid har det ikke skjedd særlig mye. Fosen Naturvernforening har bedt Sør-Trøndelag fylkeskommune om en utgreing av disse verneplanene for en framtidig kystnasjonalpark i Sør-Trøndelag. Vårt forslag har hele tiden vært Storheia mellom Åfjord og Bjugn. Etter forslag fra oss har også Norges Naturvernforbund, etter en avstemning mellom flere aktuelle kandidater i hele Norge, valgt å prioritere Storheia. 

Fotograf: Arne Hugdal

De store nasjonalparkene og landskapsvernområdene finnes stort sett i fjellområdene innover i landet, og det er derfor nødvendig å vurdere nærmere hvilke sjønære områder som kan benyttes til verneområde. Kyst – og sjøområder er foreløpig dårlig representert i det vernede arealet. Det vil være et hovedmål å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vernet skal være med å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr.

Dåapma er foreslått som nasjonalpark av fire til fem kommuner på Fosen, men dette området mangler nærhet til sjø og kystkultur. Det kan bli vanskelig å karakterisere dette området som kystnasjonalpark.

Storheia har mange verneverdige kvaliteter. Her er det inngrepsfritt område fra fjord til fjell. Det er verdifulle kystmiljøer langs hele kyststrekningen nord for Bjugnfjorden til Åfjord (Koet, Lysøysundet, Vallersund, Dragseidet). Hver sommer arrangeres kystkulturdager i Lysøysund. Det er potensiale for automatisk fredede kulturminner og samiske kulturminner på Storheia. Torsengsetra er eneste gjenværende husmannsplass med stående bygninger i Bjugn.

Fotograf: Arne Hugdal

Totalt 15 lokaliteter er kartlagt som spesielt viktige områder i biologisk mangfold. Her finnes flere rødlistearter og fåtallige arter. Hildremsvatnet naturreservat ligger ved Storheia. Her ligger to vernede vassdrag – Oldeelva og Nordelva. Vernet gjelder bl.a. forekomsten av boreal regnskog. Naturreservatet Nordelva er et av de beste områdene for boreal regnskog i hele landet. Det er heller ikke mange steder i verden en kan finne denne naturtypen. Mot vest ligger Åfjorden, som er en nasjonal laksefjord.

Det drives aktiv reindrift i området og det sies at Storheia er det eneste området reinen trekker frivillig til. Det betraktes som et svært viktig område for reindriftsgruppe sør som omfatter tre sidaer med over 1000 dyr.

Storheia ligger sentralt plassert mellom tre kommuner. Det er derfor et stort potensiale her for framtidig utvikling til friluftsliv og rekreasjon. Tilgjengeligheten er god fra sjø – og landsider. 

Fotograf: Arne Hugdal

Det finnes et mangfold av arter i området, slik som smålom, fjellvåk, havørn, kongeørn, hubro, vandrefalk, ande-, vade- og hønsefugl. Videre er det mye hjortevilt og rein.

Det er et regionalt viktig rekreasjonsområde for kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord og Rissa. Flere titusentalls innbyggere kan benytte dette området som rekreasjonsområde. Slike områder finnes det ikke mange av lenger.

Nasjonalparker legger grunnlag for en positiv utvikling i kommunene og gir muligheter for å utvikle næringsaktiviteter på naturens premisser, som for eksempel naturbasert reiseliv.

Kystområdene på Fosen er under press med hensyn til vindkraftsatsing, og vi har derfor krevd at NVE og Olje – og energidepartementet tar hensyn til verneprosessene som pågår i de ytre kyststrøk i Fosen. Det gjelder for den foreslåtte nasjonalparken Dåapma, og det gjelder hensynet til en fremtidig kystnasjonalpark som vi har foreslått på Storheia. Områdene må vurderes i forbindelse med konsesjonsbehandlingene som pågår. Det er her en unik kystnatur som foreløpig er relativt intakt. Kart over influensområder fra vindkraftanleggene med 10 km radiuser viser et sammenhengende og overlappende belte langs hele Fosen-kysten. Hvis en i det hele tatt ønsker en kystnasjonalpark på Fosen, så må denne avgjørelsen tas i forkant av vindkraftetableringen. Etablerer en de omsøkte vindkraftanleggene først, er det ikke noe areal igjen som er verdt å verne.   

Fotograf: Arne Hugdal

Fylkeskommunen mener at den videre verneprosessen til dels inngår i den interkommunale kystsoneplanen ”Kysten er klar”. Dette kan være et viktig instrument, men etter å ha lest kystsoneplanen sitter en igjen med inntrykket av at det er næringsinteresser som i første omgang dominerer, og da spesielt oppdrettsnæringen det skal satses på. Dette utgjør nok en trussel mot verneverdiene i kystsonen. Etter vår oppfatning haster det derfor mer enn tidligere med å få utredet og avsatt områder for en kystnasjonalpark. Og for å gjenta det nok en gang – Storheia med nærliggende kystområder, er en av de mest aktuelle kandidater på Fosen. Når fjordene er fylt med oppdrett og fjellene er omgjort til vindkraftindustri er det for sent.

Miljøverndepartement har egne retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg der det kreves forsiktighet i områder med svært stort konfliktspotensiale. Det gjelder ved:

• Områder vernet etter naturloven, kulturmiljøloven, områder med biotopvern eller naturvernområder regulert etter Plan - og bygningsloven. Dersom det planlegges vindkraftverk innenfor nedbørsfeltet til et vernet vassdrag, må det vurderes i hvilken grad det foreligger konflikt med verneverdiene; for eksempel Oldelva som er vernet pga friluftsformål. Nordelva naturreservat vil bli rammet ved en videreføring av 420 kV kraftlinje.
• Landskap med stor opplevelseverdi og med særpregede landskapsformer. Fosen – kysten er karakterisert med et særpreget kystlandskap som er sjelden i internasjonal sammenheng.
• Leveområder for arter på Rødlista (flere rødliste-arter på alle anleggene her)
• INON – områder som går ubrutt fra fjord til fjell (alle disse anleggene)
• INON – områder i regioner som har svært lite av slike igjen (Storheia for Ørland og Bjugn)
• Der de samlede kulturhistoriske interesser er svært store/stort mangfold og tidsdybde
• Områder som er svært godt egnet for en eller flere aktiviteter innen friluftsliv (Storheia er svært godt egnet som regionalt viktig rekreasjonsområde)
• Der vindkraftutbygging vil medføre at viktige friluftsområder kommer innenfor rød sone.
• Områder med stor konflikt i forhold til reindrift og samiske interesser. Områder der det ikke vil være mulig å opprettholde omfanget av reindriften og der kompensasjon for beiteland går ut over reinbeitedistrikt/sidaer. Torsengdalen som er reinens eneste inngangsport til Storheia vil bli berørt av vindturbiner og høyspentlinje. Beiteområdene på Storheia, som utgjør 25% av ettervinterbeitet, vil bli nedbygd.
• Områder hvor landskapet og naturen er en viktig del av reiselivsproduktet
• Der vindkraftutbyggingen vil påvirke sivil og militær radar. I områder fra 10 – 35 km vil det være aktuelt med vurderinger, men dette er svært kostbare tilpassninger og kanskje ikke fullt ut tilstrekkelig likevel. En kampflybase på Ørland er planlagt.

De gitte konsesjoner vil være i strid med hvert av punktene i disse vedtatte retningslinjene. Vi har derfor bedt om at Miljøverndepartementet vurderer de negative konsekvensene av den planlagte vindkraftutbyggingen. Etter vår oppfatning vil inngrepene gi for lite igjen til storsamfunnet. Vi må heller ikke komme i den situasjon at de verdifulle områdene er beslaglagt før kystnasjonalparken er etablert.  

Magnar Østerås                                                                          

Vindkraft – en trussel mot natur og arbeidsplasser

For de som ikke fikk med seg leder Magnar Østerås sitt leserinnlegg i Adresseavisen og Fosna-Folket i mai - gjengis det her:

I følge en artikkel under nyheter/økonomi i Adresseavisen 25.04.12 vil vindkraftutbyggingen på Fosen gi tusenvis av arbeidsplasser i ti år. Forutsetningen   for å få overskudd av vindkraft ifølge kraftselskapene, er at kraften kan selges langt dyrere enn i dag. Kraften må kunne tilbys det utenlandske marked via stadig flere utenlandskabler. Dette fører til kraftpriser som er mer lik de europeiske, dvs. dyrere enn i Norge nå. Økte produksjonskostnader vil bli resultatet. For aluminiumsindustrien, metallindustrien og kjemisk industri kan det bety tap av arbeidsplasser. Disse industriene eksporterer årlig for 120 mrd. kr. Arbeidsplasser trenger derfor ikke å være noe argument for mer vindkraft.

Åfjord - mot Storheia

Sarepta og SAE Vind argumenterer med at vindkraftanleggene fører til stor økning av antall arbeidsplasser og store ringvirkninger for samfunnene generelt. I følge Enova har vindkraftetableringer lav sysselsettingseffekt. Zero har regnet ut at det i driftsfasen kun gir 0,04 arbeidsplasser/MW installert effekt og i etableringsfasen 3 arbeidsplasser/MW. For Bioenergi er det oppgitt til 300 - 400 arbeidsplasser/MW. Roy Juan Carlos, universitetet i Madrid, har regnet ut at det fører til 4 arbeidsplasser tapt/MW pga dyr vindkraft til næringslivet og utflagging av bedrifter.

Fosen framstår i media som et attraktivt hytteområde på grunn av fin natur. Da virker det inkonsekvent at de kommunene som lokker med fin natur, samtidig ønsker kraftselskapene velkommen for å ødelegge den samme naturen. Fosen kan miste sitt gode omdømme og true arbeidsplasser innen turisme og utmarksbasert reiseliv. Vindkrafindustrien vil videre beslaglegge enorme arealer som er viktige for reindriftsnœringen. Områder med stor konflikt i forhold til reindrift og samiske interesser vil bli berørt. Dette er områder der det ikke vil være mulig å opprettholde omfanget av reindriften slik den drives i dag.

Midt-Norge hadde en nettoimport av kraft på vel 0,5 TWh siste kvartal. Importbehovet er kraftig redusert og er nå en brøkdel av hva som lå til grunn for fylkesdelplan vindkraft. Kraftsituasjonen er nærmest normalisert flere år før ferdigstillelsen av den nye 420 kV linja Ørskog – Fardal. Det er derfor grunn til å revurdere nødvendigheten av å bygge ned Fosen med vindmøller.

Kraftselskapene håper nå på å få sin del av de grønne sertifikatene til vindkraftutbygging. Imidlertid kommer vindkraft langt ned på lista når det gjelder miljøvennlighet og kostnadseffektivitet. NVE bør derfor prioritere de andre alternativene som gir mest igjen for investeringene. Og når det gjelder arbeidsplasser, bør en heller velge bioenergi og ENØK. Dette harmonerer også med økt satsing på bioenergi og utnyttelse av skog som klimatiltak i den nye klimameldinga. ENØK i bygg kan skape 20 000 jobber fram til 2020 og gi en besparelse på 12 TWh, noe som monner i forhold til fornybardirektivet. Vindkraft gir for lite igjen og framstår som en trussel mot både natur og arbeidsplasser.

Velkommen til Fosen Naturvernforening sine sider!

Bergfrue

Her vil du etter hvert finne informasjon om foreningen, hva vi arbeider med og lignende.

Dersom du vil bli medlem eller har saker du mener vi burde ta opp - ta kontakt. Hvordan - se under "Kontaktinformasjon".

Utbygging av kraftlinjer på Fosen: "Linja de bygger over Fosen, tilsvarer en åttefelts motorvei fra Oslo til Hamar, sier daglig leder Rune Aanderaa i SABIMA" - se artikkel i Fosna-folket!