NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land - høring

Storheia juli 2019 – et trist syn og et stort tap for Fosen og Norge
Foto:  Østerås

“Vi er helt nødt til å stanse og snu ødeleggelsen av natur for å sikre 

alle tilgang til mat og rent vann, stanse farlige klimaendringer, 

hindre konflikter og unngå flyktningkriser”. (ref.Sabima)

Olje- og energidepartementet har hatt NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land på

høring og Fosen Naturvernforening har levert merknader. Det er heldigvis et veldig stort engasjement i denne saken på landsbasis nå og over 5000 høringsuttalelser er kommet inn ifølge Adressa.

NVE har nå foreslåtte 13 områdene for vindkraft på land og de ligger i all hovedsak utenfor de områder som allerede er utbygd for vindkraft. På denne måten vil 13 nye områder bli utbygget i tillegg til de som allerede er utbygd/under utbygging. Vi kan ikke ta nye områder til vindkraft og vi kan heller ikke belaste de områdene som allerede har vindkraftverk med flere.

Nå må all bygging av vindkraftverk i våre kyst- og fjellområder opphøre og vi må gjøre alt for å redde naturmangfoldet fra total kollaps.

Naturmangfold

Detinternasjonale naturpanelet (IPBES) har nettopp lansert verdens første globale rapport om naturens tilstand. Rapporten er dramatisk. Utbygging og oppstykking av naturarealer er hovedårsak til et tap av arter som akselererer i rekordfart. Tapet av natur er en like stor trusselsom klimaendringene. Rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene. Endringer i areal- og sjøbruk er den største trusselen i denne sammenheng. På grunnlag av dette forstår vi alle at vi ikke kan ture frem som før.

Ifølge en rapport fra WWF og Zoological Society of London krymper bestanden av ville dyr hvert eneste år med 2 prosent. Vi kan risikere å utrydde to tredeler av dyrelivet innen 2020. I tyske naturreservater er den totale mengden insekter redusert med 75prosent siden 1990. Siden 1970 er antall dyr i verden mer enn halvert. Som Sabima sier så er tap av naturmangfold og biologisk mangfold en like akutt utfordring for livet på kloden som klimaendringene. Og videre sier de at arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Når du bygger ned et stykke natur tar du leveområdet fra alle de planter, dyr og insekter som lever akkurat der – de blir færre individer av disse artene. Det å stykke opp naturen slik at den blir mindre sammenhengende gjør også arter mer sårbare for å bli utryddet. De planlagte vindindustriområdene med alle tilførselsvegene i områder som ikke er bebygd av mennesker vil da fortrenge/fjerne individer og i tillegg gjøre de gjenlevende mer sårbare.

INON-områdene i Norge reduseres stadig og tendensen er, utrolig nok økende der gamle Sør-Trøndelag fylke er et av de fylkene som har mistet mest i perioden 2008-2012. I tillegg vet vi at vi etter dette har tapt enda mer til vindkraftutbyggingen. Denne utvikling må stoppes og derfor kan det ikke være aktuelt å bygge vindindustrianlegg i tilknytning til slike områder. Den tid må være forbi.

En må ha det klart at det vil være komplett umulig å redde miljøet ved å bygge ned naturmangfoldet. Uten et velfungerende økosystem er kloden fortapt.

Insektene

Myrtigerflue  Foto: A. K. Ulveseth

Vi vil sette fokus på insektene i sammenheng med store vindkraftutbygginger. Vi er vel alle nå klar over at insektene sliter. Vi kan lese i en NRK-artikkel at verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt. Og dette truer hele naturens overlevelse. Og dette gjelder også Norge.

I Tyskland er det vokst frem en egen industri som vasker vindturbiner ved hjelp av helikoptre og kraner. Døde insekter på rotorbladene kan hemme aerodynamikken på en vindturbin så sterkt at energiproduksjonen reduseres med inntil 50 prosent. Tysk vindkraft dreper 1200 tonn insekter årlig.

Vindkraftindustrianlegg på land tar store områder fra insektene. I tillegg vil turbinene drepe tonnevis med de resterende insektene som prøver å skape seg et liv mellom turbinene.

Vi har lyst å bruke Anne Sverdrup-Thygeson (professor NMBU) sitt tankeeksperiment der hun fordeler stortingsmandater etter hvor mange arter det er i ulike artsgrupper i Norge. Da ville hverken pattedyra, menneskene eller trærne vinne stortingsflertallet. Men derimot ville insekter, edderkopper, krepsdyr, snegler og andre i hovedsak små kryp fått mer enn to tredeler av stolsetene i den ærverdige stortingssalen.

Del C – “Virkninger for miljø- og samfunnsinteresser” i det fremlagte forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land har utarbeidet temarapporter for fugl, flaggermus, villrein og annet dyreliv.  I rapporten som omhandler annet dyreliv er det de fire store rovdyrene våre (ulv, bjørn, gaupe og jerv), fjellrev, hjortevilt, amfibier og smågnagere som er inkludert.

Vi kan altså ikke finne at insektene og virkningene vindkraftanlegg i uberørt natur har på disse er vurdert overhodet i det fremlagte forslaget. Hvordan kan vi da vite virkningene av store vindkraftverk når virkningene for 2/3 av artene ikke er vurdert overhodet? Og dette er arter også vi mennesker er totalt avhengig av for å overleve.

Vindkraftanleggene på land sin klimaeffekt

Myr er den vegetasjon som mest effektivt lagrer karbon. Nedbygging av myr er alvorlig i klimasammenheng. Et typisk myrareal med 1,5 meter tykt torvlag inneholder vanligvis mellom 70 og 90 kg karbon pr. m3. Mens 1 da skog kan binde 1,5 tonn CO2 pr. år kan tilsvarende myr binde 4 tonn CO2 pr. år. I tillegg genererer produksjon av vindturbiner stor mengder klimautslipp. Fjerning av vegetasjon som binder CO2 for veier, oppstillingsplasser og trafoer utgjør i tillegg en del. Og så kommer ryddegate for kraftlinjer. Livsløpsanalyser viser at utslippene utgjør 7 gram/kWh produsert (Skaar Christoffer, 2004, Økoeffektiv elektrisitetsproduksjon, NTNU 2004). For Storheia på Fosen utgjør dette 5,6 millioner tonn CO2 pr. år. For Storheia alene utgjør dette 1 % av Norges utslipp pr. år av klimagasser.

Landbruks- og matdepartementet har bebudet et lovforslag om myrdyrkingsforbud. Dette er betegnet som et lønnsomt klimatiltak og inngår som et av flere tiltak i Klima kur 2020. For å nå Stortingets tidligere mål om kutt på 12 – 14 millioner tonn CO2 innen 2020 (inkludert skog) vil det være nødvendig å gjennomføre tiltak med en pris på opptil 1100 – 1 500 kr pr. tonn heter det i Klimakur 2020. Det er nødvendig å ta det meste hjemme i Norge. Det har vært bevilget 6 mrd. til bevaring av regnskog og torvmyr i Indonesia og enda mer til Brasil mot nedhugging til plantasjedrift. På bakgrunn av dette vil det være betenkelig å nedbygge verdifull myrterreng til gigantiske vindkraftanlegg.

Bioforsk har regnet ut at myrjord kan slippe ut så mye som 5 tonn CO2 pr. da pr. år i 100 år inntil myra er omdannet. For Storheia kan dette utgjøre ca. 300 000 tonn etter å ha fratrukket 50 % av arealet for berggrunn, dvs. dette utgjør utslipp av 3 millioner tonn pr år i 100 år.

Fra anleggsarbeidene på Storheia er det opplyst at entreprenør Syltern AS brukte ca. 30 000 l diesel pr dag i anleggsperioden. Og regner vi med 2 – 3 års byggetid for den totale Fosenpakken utgjør dette ca. 24 millioner liter diesel. Diesel slipper ut 2,66 kg CO2 pr liter forbrukt. Dette vil si at anleggsarbeidet kan ha ført til utslipp av ca. 8 millioner tonn CO2. I tillegg kommer CO2 for annen transport og produksjon, utslipp fra myr osv. Da er vi snart oppe i 50 % av Norges årlige utslipp av klimagasser.

Vindkraft i myrterreng i fjellet kan neppe kalles klimavennlig og grønn energi. Det må også være et tilleggsmoment at så mye som opptil 20 % av kraften forsvinner ved overføringer i kabel til utlandet. Det vil derfor være lite miljøvennlig å produsere for eksport i stor stil. Det bidrar til utslipp av klimagasser og ikke det motsatte slik det ofte hevdes. Dette må vektlegges i NVE sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft.

Dette var et utdrag av våre argumenter i denne sammenheng.