søndag 16. desember 2012

Klage på høge gaupekvoter



Det er vedtatt kvotejakt på gaupe for 2013. Kvotejakt er ei ordinær jakt på eit bestemt antall individ av ein viltart med heimel i naturmangfoldlova, og det er offentlige myndigheter som fastset  kvoten. Gaupe er den einaste rovviltarten det er opna for kvotejakt på.

Gaupe i Namskogan familiepark juli 2012 (Foto: Arne Reitan)
Her kan du lese vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe i 2013 i region 6. Fosen inngår i region 6, kvotejaktområde 15.

Rovviltnemnda har vedtatt ei kvote på 38 gauper i vår region. For votejaktsområdet 15, som Fosen er ein del av,  er det vedtatt kvote på 10 dyr. Det tilsvarer nærmere 30% av totalkvoten i region 6.
I 2012 hadde region 6 ein kvote på 44 dyr, men kun 17 dyr blei felt.  Åra før har uttaket av gaupe vore høgt. 


Fosen Naturvernforening har klaga på denne høge gaupekvoten på Fosen og her kan du lese utdrag av klagen:

Fosen Naturvernforening har registret at Rovviltnemnda i region 6 har fattet vedtak om en kvote på 38 dyr, derav inntil 5 voksne hunndyr gjeldende for de kvotejaktsområder med mål om yngling. Det er tildelt en reservekvote på 8 dyr, derav inntil 3 voksne hunndyr. Dette betyr at bl.a. kvotejaktsområde 15, Fosen med områdene nordover til Namsos (sammen med områdene 3,10, og 11), ikke har noen begrensninger i antall uttatte hunndyr. Det er for øvrig satt en kvote på 10 dyr for Fosenområdet.  

Kvotejaktsområde 15 består av Fosenhalvøya, inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin.  Kvotejaktsområdet 15 har størst kvote av alle områdene. Kvoten er på 10 dyr. Kvoten utgjør nærmere 30 % av hele regionens totalkvote. Når det i tillegg åpnes for fri jakt på hunndyr, vil uttaket fjerne det meste av Fosenhalvøyas gaupebestand.
I 2010 var kvoten 40 dyr, men det ble utdelt en tilleggskvote på 14 dyr etterpå, altså en totalkvote på 54 dyr. I 2011 ble totalkvoten økt til 61 dyr for region 6. Avgangen ble 54 dyr. I 2012 ble kvoten 44 dyr, men bare 17 dyr ble felt.  

Oppgitte årsaker til vedtaket
Rovviltnemda støtter seg på et tidligere vedtak i nemnda om forvaltningsplan og om at Fosen skal være et ynglefritt område for gaupe og at det også tidligere er bestemt at Fosen skal være et prioritert beiteområde.
Nasjonalt bestandsmål for gaupe er på 65 årlige ynglinger. Bestandsmålet for region 6, Midt-Norge, er 12 årlige ynglinger. Uttaket skal være ledd i en nasjonal forvaltningsplan og kvoten er fastsatt på grunnlag av dette. Det opplyses at det fortsatt skal være et mål å redusere gaupebestanden i hele Nord-Trøndelag.
Vedtaket skal videre være begrunnet med at det er i samsvar med bestemmelser i Naturmangfoldslovens høstingsprinsipper. Det skal være i tråd med bestandsutviklingen i regionen og det skal være for å få redusert rovdyrskadene.

Vurdering
På 1930- tallet holdt gaupa på å bli utryddet i Norge. Gaupebestanden har etter den tid tatt seg opp og det er nå en bestand på ca 450 dyr og i underkant av 70 familiegrupper. Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Norge har et spesielt internasjonalt forvaltningsansvar for gaupe slik vi også har for jerv, ulv og bjørn. Det har vært en tilbakegang i gaupebestanden etter 2009. Sammenlignet med 2009 er det en nedgang i bestanden på 8 – 16 % i Norge. Nedgangen er størst i Midt-Norge og Nordland. Under kvotejakta i 2010 ble det felt 134 gauper. I kvotejakta 2011 ble det felt 137 dyr. Det har ikke blitt felt så mye gauper siden sist på 1800-tallet. Før jakta 2011 ble det estimert til sammen 18 familiegrupper i regionen, og etter det store uttaket 2011 regner en med at det er nært bestandsmålet på 12 familiegrupper. Før jakt 2013 operer DN med et estimat på ned til 8,1 familiegrupper i region 6, noe som er svært kritisk for gaupebestanden bl.a. mht. faren for innavl.

Samtidig som gaupebestanden er på vei nedover rapporteres det også om en fortsatt nedgang i gaupeskader også i 2012. Nedgangen er på over 50 % i forhold til 2009 for sau. Bare fra i fjor er tapstallene grunnet gaupe redusert med 30 % på landsbasis. For rein er det en reduksjon på 30 % fra 2010 til 2011 for region 6. Tapstallene er å regne som moderate i Region 6. Beitenæringen på Fosenhalvøya synes ikke å være så belastet som rovviltnemnda argumenterer for når de setter opp relativt høye kvotetall for regionen. Tapstallene i nordre sektor av kvotejaktsområde 6 nord for Fosen er også moderate.
NINA, i samarbeid med svenske forskere, har undersøkt sammenhengen mellom tapstall av rein og rovdyr i Nord-Sverige og Nord-Norge de siste årene. Forskerne har derfor allerede funnet ut at gaupa tar mindre rein i områder der det lever rådyr og hjort. Forskningsmessig, eller rent logisk for oss andre, kan ikke dette være noen overraskelse. 

En effektuering av vedtatte kvote vil kunne redusere gaupebestanden til under bestandsmålet både nasjonalt og for region 6. Før jakt 2012 uttalte DN at det var 37 % sannsynlighet for at en ikke oppnådde bestandsmålet på 12 familiegrupper i regionen. Dette kunne i tillegg ha konsekvenser for det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger. Uttaket burde egentlig ha vært på bare 15 dyr i regionen for å holde bestandsmålet.

Kvotefastsettelsen er begrunnet bl.a. i Naturmangfoldloven. Når gaupebestanden nå er så sterkt redusert synes det ikke å være i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser om bl.a. krav til bærekraftighet, levedyktige bestander, kunnskap om artenes bestandsutvikling, føre-var-prinsippet og den samlede virkningen på gaupebestanden av et så stort uttak. 

På bakgrunn av informasjon fra jakta 2012 kan det synes som om det er nødvendig med en revurdering av fastsatt kvote. Forskrift om forvaltning av rovdyr, Viltloven og Naturmangfoldloven § 16 om bærekraftig høsting tilsier det samme. Forvaltningen av natur skal bygge på vitenskapelig kunnskap, men det skal også legges vekt på erfaringsbasert kunnskap. Det skal legges større vekt på føre-var-prinsippet hvis det hersker usikkerhet om virkningen av beslutningen på naturmangfoldet i følge Naturmangfoldloven § 9.

Det må legges avgjørende vekt på at en regner med at bestandsmålet er nådd. På bakgrunn av dette synes det lite forsvarlig å vedta en jaktkvote på 38 dyr, noe som langt overstiger produksjonen av gaupe i regionen. Når en i tillegg vedtar at 4 kvotejaktsområder ikke skal ha noen hunndyrkvote, må en regne med at regionens gaupebestand ikke lenger blir særlig levedyktig. Det vil i så fall være brudd på gjeldende regelverk om levedyktige stammer.


Konklusjon
1. Kvotejaktsområder uten hunndyrkvoter tar ikke riktig hensyn til lovgrunnlaget
Rovviltnemndas vedtak om jakt uten hunndyrbegrensninger i 4 kvotejaktsområder, inkludert Fosen, synes å være i strid med:  
  • Grunnlovens bestemmelser om å bevare naturmangfoldet (§ 110b)
  • Bern-konvensjonen om vern om europeiske ville dyr og planter og deres leveområder. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for arter som har sin største utbredelse her.
  • Naturmangfoldsloen § 5 om at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.
  • Fylkesdelplaner med miljømål om å sikre leveområder og levedyktige bestander av jerv og gaupe i fylket. Gaupa skal sikres som art i bl.a. Sør-Trøndelag gjennom at den tillates å vende tilbake til områder som er naturlige leveområder for arten.
  • Rødlistearter der gaupa er karakterisert som sårbar. Rødlista bør være et styringsverktøy for forvaltningen.
  • Stortingsmelding nr. 15, 2003 – 2004 om forpliktelser i vårt forvaltningsansvar ovenfor gaupe, jerv, ulv og bjørn.
  • Rovviltforliket tilsier 39 årlige ynglinger av jerv og 65 årlige ynglinger av gaupe, derav 12 årlige ynglinger av gaupe i Midt- Norge. Blir det ingen ynglinger på Fosen vil andre områder få tilsvarende mer rovdyr.
  • Et stort uttak av voksne hunndyr i disse områdene vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen

2. Kvotevedtaket baseres ikke tilstrekkelig på at gaupebestanden er på vei nedover etter historisk høy avskytning de siste år og lite gaupe felt 2012.

3. Kvotevedtaket baseres ikke på at skadeomfanget er redusert med over 50 % siden  
     2009 og for sau på 30 % bare fra i fjor

4. Kvotevedtaket tar ikke hensyn til gaupas rolle i naturens samspill.
En redusert gaupebestand vil føre til mer hjortedyr med påfølgende økning i flåttbårne sykdommer hos mennesker og beitedyr. Avskytning av rådyr har samtidig minket. Ørneangrep på beitedyr vil øke når åtselmengden minker. Redusert skadeomfang grunnet gaupe vil bli kompensert med økende skade pga. ørn. Ørneangrep er stedvis på Fosen blitt rapportert som en viktig tapsårsak. En redusert gaupebestand kan være en av hovedårsakene. Økende hjortedyrbestand fører i tillegg til flere trafikkulykker.

5. Kvotevedtaket tar ikke tilstrekkelig hensyn til at det skal opprettholdes et godt nok genetisk grunnlag for gaupa. Den vil bli så sterkt redusert i viktige yngleområder at faren for innavl vil øke.

6. Kvotevedtaket er feilaktig begrunnet med at dette vil være noe av det viktigste for å hjelpe beitenæringen på Fosen.
De oppgitte registrerte tapstall på Fosen viser bare moderate tap pga gaupe. Og ser en på hvilken betydning en redusert gaupebestand har på hjortedyrbestanden med økende tap pga flåttbårne sykdommer og et økende tap grunnet ørn, kan det fort bli en motsatt effekt.
Det synes viktigere å se på sammenhengen av tapstall og arealtap til hytter, veier, kraftlinjer, vindkraftverk osv.. Menneskelig påvirkning med fragmentering av beitearealene er et økende problem over hele landet. På Fosen gis det bl.a. konsesjoner for vindkraftverk langs hele kysten og i viktige beite- og trekkområder stikk i strid med internasjonale og nasjonale forpliktelser om å vise respekt for reindriftens rettigheter. Storheia vindkraftverk på grensen mellom Åfjord og Bjugn legger bl.a. beslag på 25 % av ettervinterbeitet til Sør- Fosengruppa i Fosen reinbeitedistrikt. På Fosen er kanskje allerede opp mot 75 % av reinbeiteområdene påvirket av menneskelig aktivitet.

7. Oppdelingen i prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder er mer til skade enn til gagn.
I rovdyrområdene vil en få konsentrerte ynglinger av rovdyr som gjør det nærmest umulig å drive med sau og tamrein. Resultatet blir store rovdyrtap, store midler brukt til konfliktdempende og forebyggende tiltak, nedlegginger og store midler til omstillinger til annen næringsdrift. I de nordøstre beiteområder av Nord-Trøndelag, som er et yngleområde for bjørn og jerv, er det store tapstall av rein dette året. Kombinasjonen beiteområder og rovdyrområder er ikke gunstig.  


På bakgrunn av dette fremmes følgende krav:

A. Hovedkravet blir at det i stedet bør satses på et balansert uttak av rovdyr uten å ta ut rovdyr i så stor skala som rovviltnemda og forskningen i denne omgang legger opp til.
Rovdyruttaket på Fosen synes å stride mot en rekke internasjonale, nasjonale og regionale lover og bestemmelser. Forvaltningen bør foregå i tråd med de mange styringsverktøyene som finnes for at disse ikke skal miste sin styringsfunksjon.
  • Kvoten må reduseres fra 38 gauper til 20 gauper
  • Antallet hunndyr reduseres til 3
  • Det gis ingen tilleggskvote
  • I kvotejaktsområde 15 m/Fosenhalvøya reduseres kvoten fra 10 gauper til 5 gauper
  • Det må ikke innføres noen form for kvotefri jakt på hunngauper i Fosen og de andre     områdene uten hunndyrbegrensning.
  • Fosen bør ikke være et absolutt ynglefritt område. Dette vedtaket må oppheves. Et prioritert beiteområde er heller ikke ensbetydende med at yngling ikke skal forekomme. I prioriterte beiteområder skal rovvilt ikke være til hinder for tradisjonell drift med dyr på utmarksbeite. Tradisjonelt har all utmarksbeite vært drevet med mer eller mindre rovdyr til stede.
På Fosen har det vært svært moderate dokumenterte tapstall både på sau og rein i forhold til 2009. De rovdyrene som har vært på Fosen har ikke utgjort noe vesentlig skadepotensial. 

B. Kvotevedtaket bør suppleres med at en ikke uten videre kan benytte utradisjonelle og ellers ulovlige jaktteknikker med bruk av helikopter og snøskuter ved enhver skadefelling, slik som det også er åpnet for når det gjelder forskningen på tamrein og rovdyr i regi av NINA. Skadeomfanget må kunne karakteriseres som vesentlig av DN og fylkesmannen. Enkelttilfeller av tap grunnet rovdyr kan ikke kvalifisere til skadefelling. Det må være et krav at også konfliktdempende og tapsreduserende tiltak for øvrig er vurdert og eventuelt sett i verk.
…….

Vindkraft på Fosen

Skjerlona og Lonen i bakgrunnen - slik det en gang var før utbygginga   (Foto: Arne Reitan) Fosen Naturvernforening har i mange år kjempet f...