Klage på tillatelse til skadefelling av skarv

I begynnelsen av januar gav Åfjord kommune Salmar farming tillatelse til skadefelling av skarv (toppskarv og ungfugl m/hvit buk av storskarv) på lokalitetene Gjæringen, Hosenøyan, Ratvika, Krabbholmen I og Krabbholmen II i perioden 3. januar - 1. april 2018.

Skarv med vingene til tørk
Foto: Arne Reitan

På grunnlag av vesentlige mangler ved søknad og tillatelse klaget Fosen Naturvernforening noen dager senere på tillatelsen til skadefelling. Vi ba også om oppsettende virkning – det vil si dersom en klage gis oppsettende virkning, kan ikke skytingen av skarv igangsettes før klagen er avgjort. Vi har ikke per dags dato mottatt svar – hverken på oppsettende virkning eller selve klagen. 

I tillegg til Fosen Naturvernforening har også Naturvernforbundet og Norsk ornitologisk forening klaget på denne tillatelsen om felling av skarv  - her omtalt i Fosna-Folket.

NRK har også omtalt saken. Dette kan du lese her.

Våre argumenter:

Søknaden

Søknaden, som bare er noen linjer, er etter vårt syn svært mangelfull. Først ble det søkt for to lokaliteter. Dagen etter for tre nye lokaliteter uten nærmere forklaring, og disse ligger til dels langt fra de to første lokaliteter.

Søknaden skal opplyse om tiltak som er iverksatt. Her er det nevnt jakt i jaktsesongen og fugleskremsel på merdene. Senere i søknaden er det nevnt taknett på merdene. Her må det opplyses om hvor mange skarv som er skutt i jakttiden, hvor jakten har foregått, hvilke fugleskremseltiltak er benyttet, hvor mange har satt seg fast i nettene og skadet seg, situasjon fra tidligere år osv.. Søknaden må inneholde en beskrivelse av hvilken arbeidsinnsats som er nedlagt, økonomisk uttelling av de forebyggende tiltak osv. Det fins i dag et utall varianter av effektive forebyggende tiltak en kan benytte seg av, mange av dem nokså rimelige. Det må opplyses om disse er prøvd. 

Videre er det et krav om at det i søknaden beskrives hvilken økonomisk betydning skadeomfanget innebærer. Det skal være av vesentlig økonomisk betydning. Det er ikke intensjonen i skadeforskriften å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres. Skarv hører til en gruppe fugler med høyere vernestatus der det skal mere til for å tillate skadefelling. Det må i dette tilfellet beskrives hvilken betydning fellingstillatelsen på 10 skarv utgjør for driften på anlegget eller for den saks skyld for driften for Salmar totalt. Det er kjent at opptil 20% av fisken i merdene dør av sykdom o.l. før den når slaktemoden alder. Mellom 30 – 50 millioner laks dør årlig i norske oppdrettsanlegg. Laksen lider av sykdom, den blir spylt med vann som lusebehandling, den stikkvaksineres og bades i sterke utøymidler, den sliter med store sår osv. Hvilken betydning har uttak av 10 skarv i denne sammenheng? Ved å åpne for skadefelling vil det nå bare være fredning i yngletiden for skarven.

Slik vi ser det er søknaden så mangelfull at vedtak ikke kan fattes i dette tilfellet, jfr.FVL§ 17. Det forvaltningsnivå som har avgjørelsesmyndighet, skal tilrettelegge grunnlaget for en forsvarlig avgjørelse i tråd med prinsippene for offentlig saksbehandling.

Vedtaket

I vedtaket, som er referert innledningsvis, beskrives det i tillegg at det bare er egenkontroll for skadefellingen med rapport til kommunen, og dette virker nokså useriøst. Sannheten er at det da ikke er noen kontroll med antall skarv som skytes. Her må kommunen beskrive et nøyaktig kontrollregime i vedtaket. Jaktrapport kan fungere for ordinær jakt, men i dette tilfellet vil slik egenrapportering fungere som noen form for reell kontroll. Hvor mange feilskutte storskarv blir rapportert osv?

Området for felling er for så vidt beskrevet, men det kan virke å være for stort område når alle anlegg langs hele Åfjordkysten er klarert for jakt. Det er ikke søkt om felling fra andre lakseoppdrettere. En kan også se for seg at denne tillatelsen gir presedens for søknader fra andre selskap og i andre kommuner.

Fellingstillatelsen bør angi de viktigste bestemmelsene i Jaktloven og Skadefellingsforkriften, herunder krav til jegerprøve, våpentype og ammunisjon, forbud mot kunstig lys og motorisert fartøy under jakten.  

Det er viktige yngle-, beite- og myteplasser for en rekke sårbare arter rundt Hosenøyan der lokaliteten befinner seg. Området er beskrevet som å ha et særdeles rikt mangfold av arter ved Hosenøyan. Lyngøya, Kalvøya, Flesa og en rekke andre småøyer er omkranset av et større grunnvannsområde. Området er et svært viktig hekkeområde for sjøfugl. Her finnes kommunens viktigste koloni av teist og to kolonier av den trua arten nordlig sildemåke. Ellers hekker bl.a. ærfugl, tjeld, steinvender, tyvjo, gråmåke, svartbak, fiskemåke og rødnebbterne. Det er et viktig myteområde for ærfugl og for skarv. Det var derfor kanskje ikke så lurt å legge et oppdrettsanlegg her midt i et verdifullt fugleområde med bl.a. skarv som trekker ned mot merdene.

Dette er i tillegg en grønn konsesjon, noe som har som hensikt å forbedre næringens miljøarbeid. Dette innebærer at selskapet har noen selvpålagte kriterier som er blitt akseptert som innovative og nytenkende. Skadefelling av 10 skarv kan være problematisk i slikt tilfelle.

Økonomisk binding

Åfjord kommune har nettopp fått 10,7 millioner kr som konsesjonsvederlag for den grønne konsesjonen ved Hosenøyan. Dette kan by på habilitetsmessige problemer når kommunen nå skal vurdere søknad fra Salmar. Det vil være vanskelig å gi avslag etter å ha mottatt 10,7 millioner fra det selskapet som søker. FVL`s krav om uavhengighet er ikke oppfylt.