Kvotejakt på den utrydningstrua gaupa også i 2019

Gaupe i Namskogan familepark
  Foto: Arne Reitan

Det er vanskelig å forstå at det skal jaktast på utrydningstrua arter i Norge. Men i år igjen legg ein opp til ei storstilt jakt i vår region 6. Fosen Naturvernforening klaga på rovviltnemnda sitt vedtak om å ta ut 25 gauper (3 på Fosen) og i tillegg opne for fleire områder med kvotefri jakt.. Etter å ha tatt kontakt med, og stilt spørsmål til NINA, kunne me tilbakevise rovviltnemna sine argument for å sette kvoten så høgt, med faglig gode argument. Men til ingen nytte.

I Fosna-Folket ser me at rovviltkontakt i Ørland Bjugn seier at kvotene for Fosen har vore romslige og  – sitat: «at det for Ørland og Bjugn sin del er så mye påkjørsler av rådyr at det ikke hadde skadet å ha ei gaupe eller to». Viltpåkjørsler er et problem óg andre stader på Fosen. Rissa Beitelag meiner i Fosna-Folket den 25. januar 2019 at me må redusere hjorteviltstamma kraftig – «magre elger», «skader på rundballer», «hjortebestanden eksploderer» m.m. På bakgrunn av dette kan ein kanskje stille spørsmål om det er for lite rovdyr – er det samspelet i naturen som ikkje lenger fungerer optimalt?

Her er det meste av vår klage:

Vi har ca. 340 gauper i Norge, og uttaket av gauper fra bestanden i Norge vinteren 2017/2018 var på 54 individer, hvorav 16 var voksne hunngauper. Dette vil si at 15-16% av Norges gauper døde denne vinteren. I Midt- Norge var avgangen 35 gauper eller 65 % av hele avgangen i Norge. Av voksne hunngauper ble det en avgang på 12 dyr i vår region 6, noe som tilsvarer 75% av hele avgangen av voksne hunngauper i Norge. Og når vi vet at gaupa er definert som sterkt truet på Norsk Rødliste 2015 er dette skremmende tall.

For sjette året på rad ligger gaupebestanden under det fastsatte nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe. Før jakt 2018 ble det beregnet å være 57,5 familiegrupper i Norge. Den svenske gaupebestanden viser nedgang, og dette var grunnen til at gaupa ble oppgradert til sterkt truet ifølge Artsdatabankensrødliste.

Av de 2 millioner sauer som var på utmarksbeite 2015 kom 108 000 aldri hjem igjen. Det ble utbetalt erstatning for ca. 20 200 i 2016 som ble dokumentert, eller vurdert tatt av rovdyr av fylkesmannen, dvs. ca. 19% av tapte dyr på beite. Hele 81% antas tapt av andre årsaker. Det beregnes videre at ca. 25 % av dyr erstattet som rovdyrtapt skyldes gaupe, dvs. ca. 5 050 eller 4,7 % av totaltapet på 108 000 individer. Det blir nok også utbetalt mye erstatning uten at det er dokumentert tatt av gaupe. NINA- forskerne Odden og Linnell har funnet ut at de dokumenterte gaupeskader dreier seg om bare 4 – 9 % av tapet som er erstattet. Legger en dette til grunn så er gaupa langt fra noen trussel mot beitenæringen.

Formålet med «Forskrift om forvaltning av rovvilt» er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. En bærekraftig forvaltning betyr at en skal ikke bare tenkte på dagens situasjon, en skal også påse at en ikke ødelegger for kommende generasjoner.

Avgangen i 2018 representerer om lag samme mengde avgang som 2017- sesongen, der avgangen var 37 dyr hvorav 13 voksne hunndyr, noe som nå har vist seg å gi en nedgang i bestanden fra 2017 til 2018 på 3 familiegrupper (fra 18,5 til 15,5).

Vedtaket: Rovvilt i region 6 har vedtatt å sette totalkvoten for 2019 for områdene som omfattes av kvotejakt til 25 gauper, hvorav maksimalt 9 voksne hunndyr. I tillegg åpnes for kvotefri jakt i hele Møre og Romsdal utenfor forvaltningsområdet, samt i kommunene Oppdal og Røros i Trøndelag.

NINA rapport 1519-2018 gir en prognosen for region 6 med en forventet bestand på 12,6 familiegrupper, før jakt 2019. Dvs. at region 6 per dags dato ligger ca. på bestandsmålet. Dette estimatet er, som det også påpekes i protokollen fra rovviltnemnda i region 6 sitt møte der gaupekvotene ble fastsatt, det beste vi har av vitenskapelig kunnskap til å si noe om forventet utvikling av bestanden.

Vi mener nemdas vurderinger inneholder flere feil og vil nå vise hva vi legger i denne påstanden:

Utregninger ved hjelp av prognosemodell

Vi ligger nå ca. på bestandsmålet på 12 familiegrupper og antallet gauper i regionen skal ikke reduseres. Vi kan da, etter prognosemodellen i NINA Rapport 774-2011 ta ut:

12,6 * 1.27 = 16,002 gauper derav 12,6 * 0,43 = 5,417 ≈ 5 hunndyr for å holde bestanden.

Vi følger ikke argumentasjonen til rovviltnemda på at det her skal være rom for et høyere uttak for å komme «ned til» 12 familiegrupper.

Rovviltnemnda har i første omgang beregnet etter 13 familiegrupper (eg. 12,6) og kommet fram til et uttak på 17 gauper (eg. er tallet da 16,0). De har altså avrundet oppover ved utregning i to omganger, og dette blir feil i og med at dette utgjør et uttak på 1 gaupe for mye. Når det gjelder hunndyr fører også nemdas feilregning til et uttak av en hunngaupe for mye, 6 i stedet for 5.

Region 6 har, etter NINAs prognoser, 44 % sannsynlighet for å ligge under det regionale bestandsmålet før jakta i 2019 og dette gir ikke rom for høyere uttak.

Nettoinnvandring Indre Namdal

Det ene argumentet rovviltnemnden bruker for å sette kvotene så langt over prognosemodellen for å holde bestanden er som følger:

«I deler av region 6, hovedsakelig i Indre Namdal er det erfaringsmessig netto innvandring av gaupe, noe som tilsier at kvoten i disse områdene kan settes høyere.»

Argumentet mangler dokumentasjon.

Vi har vært i kontakt med de som har utviklet prognosemodellen hos NINA.

Der stilte vi følgende spørsmål:

Tar prognosemodellen i NINA Rapport 774-2011 hensyn til innvandring av gauper frå Sverige når den reknar ut antall gauper/hogauper som kan takast ut for å halde talet på familiegrupper lik bestandsmålet?

Her er svaret fra NINA:

Det er riktig at modellen ikke eksplisitt modellerer innvandring av gaupe fra andre regioner/Sverige. Men dersom det er slik at dette skjer systematisk over tid er det likevel tatt høyde for i modellen. Dette fordi det beregnes en vekstrate for hver region, og denne vekstraten inkluderer inn- og utvandring. Merk at denne bestandsvekstraten ikke inkluderer kvotejakta, som er inkludert som en egen kilde til dødelighet i bestanden.

………..

Dersom det systematisk har vandret flere dyr inn i regionen enn det har vandret ut i denne perioden er dette altså tatt høyde for når man gjør prognoser. Men dersom det skjer endringer i de faktorene som bestemmer vekstraten (mortalitet, reproduksjon, inn- og utvandring) kan det nok oppstå en situasjon der prognosene blir for lave eller for høye i noen år før det akkumuleres nok data til at dette blir hensyntatt i modellen.  

Altså er det ikke grunnlag for å sette opp kvotene på grunnlag av innvandring fra Sverige – rovviltnemndas argument faller dermed bort.

Prognosemodeller og estimat

Det andre argumentet rovviltnemnden bruker for å sette kvotene så langt over prognosemodellen for å holde bestanden er som følger: «Samtidig har de reelle bestandsregistreringene for region 6 hatt en tendens til å treffe litt over estimatet til prognosemodellen,….»

I svaret fra NINA sies det også at det egentlig er ingen ting som tyder på systematisk under- eller overprediksjon i reg 6.

  

År	Prognose	Telling
2012	13,9	14
2013	12,8	8
2014	Ingen prognose	12,5
2015	Ingen prognose	17
2016	15,5	14,5
2017	12,1	18,5
2018	14,8	15,5
2019	12,6	Ikke gjennomført enda

Dette vil si at også rovviltnemndas argument om estimat faller bort.

Færre sau og lam tatt av gaupe

Det har vært en markert nedgang i dokumenterte og antatte tap av sau til gaupe i region 6 i perioden 2010 til 2018. Og de foreløpige tallene for 2018 ligger an til å bli det laveste registrerte tapet av sau og lam til gaupe i perioden (ca. 25). Dette tilsier også lavere gaupekvoter.

Vi kan heller ikke se at gaupe et markant problem på Fosen. Søker vi i www.rovbase.no på rovviltskader på sau og rein forårsaket av gaupe er tallene for 2015 7 stk., 2016 9 stk., 2017 5 stk. og 2018 1 stk.

Områder med kvotefri jakt

Rovviltnemnda har åpnet for kvotefri jakt i hele Møre og Romsdal utenfor forvaltningsområdet, samt i kommunene Oppdal og Røros i Trøndelag. Kvotefri jakt i Oppdal og Røros er nytt av året og dette vil åpne for potensielt flere fellinger, til og med av hunngauper. Grunngivingen for dette ifølge «Protokoll fra møte 26. oktober 2018, Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge» er registret økt aktivitet av gaupe i disse kommunene og mange rein/sau. Det er kun påvist skade av gaupe på sau i Oppdal 28.9.2018 og på rein i Røros 13.12.2017. Her må en huske på at det er en kritisk truet art vi her snakker om og vi kan ikke tillate fri jakt bare på grunn av tilstedeværelse. Det sies i «Protokoll fra møte 26. oktober 2018, Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge» at kvotevedtaket bør i størst mulig grad baseres på utviklingen av bestanden de siste tre årene og i tillegg også bl.a. på den skade viltet gjør med referanse til Nml § 16. Da er det altså snakk om skade gaupe gjør – ikke skade gaupa kanskje kan komme til å gjøre. Generelt vil vi si at en kan ikke bruke kvotejakt for å hindre potensiell skade på beitedyr da skadefelling blir brukt hyppig for å ta ut individ som volder skade i ett bestemt område og det er redskapet som bør brukes.

Vi har egentlig vanskeligheter med å forstå at en kan ha kvotefrie jaktområder når bestanden er så liten, den er kritisk truet. Da kan en ikke risikere å komme under bestandsmålet i regionen og kvotefri jakt burde ikke forekomme. Vi mener i alle fall at nye områder for kvotefri jakt ikke kan innføres. Derfor mener vi Oppdal og Røros i Trøndelag ikke skal inn som nye områder med kvotefri jakt.

Uttak av hunndyr

Vi er også spesielt bekymret for antallet hunndyr som blir tatt ut. I de siste to sesongene

er det tatt ut 13 voksne hunndyr i 2017 og 15 (12 voksen og 3 unge) i 2018. Dette er skremmende store tall. For det første mener vi at også unge hunndyr må telle med i kvoten som hunndyr. For det andre må hunndyrkvoten beregnes for alle jaktområder, både de med og uten yngling og i kvotefritt område. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe annet. Skal bestanden opprettholdes, må alle hunndyr vektlegges likt.

Naturmangfoldloven

Etter naturmangfoldloven § 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Nemdas kvotevedtak vil sannsynlig føre til at dette målet må fravikes.

For 2019 har nemda vedtatt et totaluttak på 25 dyr, derav hele 9 voksne hunndyr. Dette står i sterk kontrast til kvoten for jakta 2017 da antallet familiegrupper i Midt- Norge var nokså likt (14,5) det tallet vi har nå (15,5). Startkvoten for hunndyr 2017 var på 4 hunndyr mens det nå er vedtatt en startkvote på 7 hunndyr. Dette betyr at hunndyrkvoten for 2019 er satt urimelig høyt, og at det ser ut til å savnes en god faglig begrunnelse.

For å ta vare på genetisk variasjon og biologisk mangfold, som er en viktig del av forvaltningen, må man ta hensyn til dette. Gaupa er sårbar og fåtallig, den krever store leveområder og har en sosial struktur som er lett å ødelegge. Den formerer seg langsomt, og ungene er avhengig av mora nesten hele det første leveåret. Avvendte dyr har en naturlig dødelighet på over 50 %. Flere forskere mener at levedyktighetstall tilsier at en bestand bør bestå av minimum 50 reproduserende individer for å unngå kortsiktige negative effekter av innavl og tap av genetisk variasjon. Egentlig bør en bestand bestå av minst 500 reproduserende individer for å unngå langsiktige tap av genetisk variasjon og evolusjonært potensiale. Ved langsiktig menes det over 100 år, og kortsiktig vil si rundt 10 år.

Basert på overforstående mener vi:

• Det maksimale en kan ta ut for å holde bestanden på bestandsmålet er 16 gauper, derav 4 hunndyr  
• I hunndyrkvoten inngår hunndyr i alle aldrer og regioner
• Det må ikke innføres kvotefri jakt i Oppdal og Røros i Trøndelag
• Ingen reservekvote. Nytt vedtak her må eventuelt kunne påklages.
• Ingen sammenslåing av delområder etter 1. mars da dette vil slå uheldig ut i forhold til å bevare det genetiske mangfold og levedyktighet. Eventuelt nytt vedtak må kunne påklages.
• Vedtatt kvote for Fosen på 3 dyr må reduseres