Olje- og energidepartementet
var 24.04.13 på sluttbefaring i Rissa i forbindelse med klagebehandlingen av ny
420kV ledning Storheia – Trollheim, vindkraftverkene i Agdenes og Snillfjord
(Geitfjellet, Svarthammaren/Pållifjellet) og Frøya vindkraftverk og samordnet
nettilknytning. Første dag angikk 420 kV kraftledning fra Storheia (mellom
Åfjord og Bjugn) og videre gjennom Stjørnfjella til Aunfjæra i Hasselvika.
Dessverre var været så dårlig at flyturen over området ble kansellert. Det var
også uheldig at Miljøverndepartementet ikke kunne være med på denne første
dagen i Rissa, men først skulle delta de påfølgende dager i områdene sør for
Trondheimsfjorden. For øvrig deltok Statnett på første dag i Rissa.
 |
| Befaring ved Aunfjæra |
Rissa kommune bekreftet på
møtet at kommunen ikke hadde påklaget NVE`s konsesjonsvedtak til tross for at
deres krav om økonomisk kompensasjon, flytting av muffestasjonen vekk fra
Aunfjæra på andre siden av gjennomfartsvegen, utredning av sjøkabel m.v. ikke
var tatt til følge. De var likevel nå opptatt av at et slikt inngrep bare måtte
gjennomføres hvis det var av stor samfunnsmessig betydning, noe det var sådd
tvil om i de siste mediaoppslag. Det ble videre referert til at kommunen
tidligere hadde sagt nei til vindkraft i Stjørnfjella, og det ble fremhevet som
viktig at nye vindkraftanlegg var lite ønskelig å knytte på den eventuelle nye
kraftledningen. Videre ble det poengtert at Stjørnfjella var viktig i
rekreasjonssammenheng for befolkningen.
Steinar Nygaard fra
Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag pekte på at det ble feil bare å vektlegge
kravene om ny fornybar kraftproduksjon og forpliktelsene i EU`s
fornybardirektiv. Flere andre målsettinger som angikk naturverdier måtte
vektlegges på lik linje. Han fortalte at det nå var bare 4,3% av det som kan
kalles villmark i Sør-Trøndelag, dvs. uberørt natur i en avstand på over 5 km fra tyngre tekniske
inngrep, og at dette måtte bety at en måtte vise forsiktighet med flere
inngrep. Ellers ble det lagt vekt på at Storheia måtte prioriteres som
kystnasjonalpark.
Staffan Sandberg fra Forum
for Natur og Friluftsliv fremhevet også at andre målsettinger enn kravet i
fornybardirektivet måtte vektlegges. Det ble pekt på at Sverige allerede har
konsesjonsgitt 26,4 TWh ny fornybar kraft, men bare 12 – 17 TWh er utbygd til
nå. Det er nå så mye fornybar kraft til konsesjonsbehandling i Norge at en bør
si nei til de mest konfliktfylte prosjektene.
Magnar Østerås fra Fosen
Naturvernforening la vekt på at både Regjeringen og Statnett er forpliktet til
å prioritere de utbyggingene som er samfunnsmessig lønnsomme. Ut fra de
konsulentrapportene som foreligger hører Fosen-ledningen ikke til de mest
samfunnsøkonomiske lønnsomme. Thema Consulting Group har bl.a. utarbeidet en
rapport for Statnett og Energi Norge der det langt på veg konkluderes med at
storsamfunnet har lite igjen for å bygge 25 mil med ny kraftlinje til en
kostnad på 5 mrd. Det ville være mer lønnsomt å investere i alternative linjer
i innlandet. En Fosen-ledning vil først og fremst være en linje for å få ut
vindkraft fra Fosen. Det ville være feil å trekke inn subsidier i en
lønnsomhetsvurdering.
Videre ble det pekt på en
rekke kraftpolitiske moment som ville gjøre en videre utbygging av fornybar
kraft lite lønnsom. Det vil være 50 TWh overskudd av kraft i Norden i 2020,
varmere klima, mer nedbør og mer vannkraftproduksjon, stigene
utbyggingskostnader, synkende kvotepriser for CO2, kapasitetsmarkeder i
Tyskland som fjerner muligheter for flaskehalsinntekter (kullkraftverkene får
betalt for å holde igjen og være i beredskap i kriseperioder) osv..
Kontroversielle saker langs
linjetrasèen ble gjennomgått. Torsengdalen er viktig for reindrifta,
kystnasjonalparken må avgjøres før fjellene nedbygges, Nordelva er viktig som
vernet vassdrag og naturreservat, Stjørnfjella er et viktig rekreasjonsområde
for befolkningen, INON område 1 forsvinner ved utbygging her mv.. Det ble
henvist til vindkraftsøknader i Hammerfest og Kvalsund der NVE ikke ga
konsesjon grunnet ønske om å opprettholde reindrifta på dagens nivå. Dette
måtte gi presedens for vurderinger av reindrifta i Fosen Reinbeitedistrikt, og
spesielt for sørgruppa som vil mist 25% av ettervinterbeitet sitt ved utbygging
av Storheia. Kystnære beiteområder er viktige når tilfeller med store
snømengder og islåsing av beiter inntreffer i indre strøk. Faktisk var dette
noe OED kunne si seg enig i.
Aunfjæra ble spesielt
gjennomgått iom. at det skal være et større reaktoranlegg ved friluftsområdet. Området
er høyt rangert og vil, ved en utbygging, miste mye av sin attraktivitet. Det
vil bli et estetisk skjemmende reaktorbygg, naturmiljøet vil bli skadelidende,
stranda vil bli støyforurenset fra reaktoranlegget og kraftlinjen og det vil
bli ekkovirkning fra fjellveggen. I nærområdet til sjøkablene, jordkablene,
reaktoranlegget og høyspentlinjen vil en få et strålenivå som vil være over
utredningsgrensen for tiltak.
Til slutt var det befaring
ved Aunfjæra der det også ble informert om nye hytte- og boligprosjekter på
andre siden av reaktoranlegget og Brettingen. Bruken av friluftsområdet ble
diskutert. Nytten av området måtte påregnes å bli større i fremtiden. Så er det
bare å håpe at argumentene fra naturvernhold blir vektlagt i sluttbehandlingen
av klagene.
Magnar Østerås
