Merknader til områdeplanprogram for Ørland flystasjon

Fosen Naturvernforening har levert merkander i forbindelse med "Områdeplanprogram for Ørland flystasjon og Reguleringsplan med konsekvensutredning for kampflybase".

Etableringen av kampflybasen medfører en rekke uheldige og irreversible virkninger for jordvern, friluftsliv, reindrift, naturmiljø kulturminner/miljø, landskap og folkehelse, barn og unges interesser. De internasjonale viktige Ramsar-områdene vil miste sin verdi og formålet med vernet blir tilsidesatt. Det fører til betydelig forurensning over store områder, spesielt mht. støy. 

Her følger konklusjonen i våre merkander:

Jordvern

Hvis det går med like mye areal utenfor basen som innenfor vil dette utgjøre ca 7 000 da eller det som tilsvarer potensialet for 7 millioner brød pr. år. Så kan en spørre seg om dette prosjektet er fornuftig sett ut fra en verden med ca 1 mrd. mennesker med hungersnød. Det vil være brudd på sentrale retningslinjer for bevaring av dyrka og dyrkbar jord å omdisponere 7 000 da av den beste matjorda. Jordvernhensynet alene synes i dette tilfellet å stå så sterkt at denne kampflybasen ikke kan realiseres.

Friluftsområdene  -  influensområder støy

I viktige naturområder er fremmed lyd i prinsippet uønsket. Anbefalingen i T 1442, retningslinjer for støyvurdering i arealplanleggingen, er det satt grenseverdier helt ned til 35 – 40 dB. De nye kampflyene vil støye mer enn de gamle, og når en i tillegg får større flyaktivitet vil dette ramme lokalsamfunnet hardt. Alliert trening kommer i tillegg. Flystøyen vil være ca 10 dB høyere. 

Grandefjæra en rolig dag i mars 2013

Støyforurensingen fra F 35 er over tre ganger større enn de gamle flyene som ble lagt til grunn for det oppgitte influensområdet på 10 km. Dette betyr da at influensområdet utvides til 30 km, og når ca 50 fly omtrent daglig skal i lufta vil en i tillegg få en overlappende sumeffekt av støy fra mange kilder samtidig. Dette bør sammenstilles i en fremtidig ny støyrapport.

Reindrift

Reindriften vil bli negativt rammet av den nye flyaktiviteten. Det er ikke bare ved Evenes, slik tidligere rapporten beskriver, at en kan få negative konsekvenser for reindriften. Reinen er vâr for forstyrrelser enten det er vindmøller, motorisert ferdsel, vegtrafikk eller som nå ved lavtflyvende jagerfly.

Vindkraft

Vindparkene i nærområdet kan gi et falskt ekko på radarskjermene, dvs. trafikk over disse planområdene kan bli maskert og utgjøre en sikkerhetsrisiko, spesielt under militærøvelser. I tillegg virker vindturbinene som luftfartshinder i området. Det er allerede i dag etablert vindmøller i nærområdet til flybasen.

Naturmiljø og kulturminner/miljø

Ørland er viktig for fugletrafikken langs norskekysten. Det er en slags hovedflyplass for fugletrekk. Fugl fra Svalbard, Nord Norge, Nord Sverige, Nord Finland og nordvest Russland i tillegg til fugl fra hele norskekysten trekker over Ørland. Trekket går for seg både sørover og nordover gjennom store deler av året. Fuglene er avhengige av et nett med hvile- og rasteplasser langs trekkruta. Flyplassen er omkranset av viktige

internasjonale verneverdige våtmarksområder som hører til Ramsarområdene. Dette er en av de viktigste våtmarksområdene på den nordlige halvkule. Disse har egne vernebestemmelser. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende vadefugl. Det viktigste og største våtmarksområdet Grandefjæra vil for en stor del av området bli liggende i en såkalt ”hørselvernsone”

Ved Grande Amfi

med opp til 125 dB støy ved flyavganger, noe som er over smertegrensa. Vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn ekskludere Ørland som kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske konsekvensutredning som er foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som grunnlag for Stotingets vedtak. Stortinget kan være ført bak lyset. Den foreslåtte utvidningen av basen er så stor at den må betraktes som ny støyende virksomhet. Videre er det bestemmelser i Naturmangfoldloven om bærekraftig bruk med forvaltningsmål for naturtyper og arter. Her er det krav til kunnskap i forvaltningen, føre-var-prinsippet skal gjelde, og alle påvirkninger på naturmangfoldet må tas med når den samlede belastning av et tiltak skal vurderes. Faren for kollisjon med fugl, såkalt birding, vil være overhengende ved å etablere en kampflybase midt i mellom fuglereservatene og i hovedtrekkruta for delvis større fugler. Skulle det likevel bli en kampbase på Ørland, vil nødvendige hensyn til verneområdene alene tilsi at flyene må stå på bakken store deler av året. Det samme gjelder forøvrig hensynet til egen befolkning slik som det praktiseres i Sveits.

Hensynet til alle kulturminnene og kulturmiljøene med stor tidsdybde i området må veie tungt i en utbyggingssammenheng. En må regne med så redusert opplevelsesverdi for fremtiden.

En frykter også for at den forslåtte utbyggingen vil få for negativ betydning for strand- og fjordlandskapet på Ørland.

Helse

Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder. Nærområdet til flyplassen blir liggende i hørselvernsone med støynivå over smertegrensa. Det er i utredningen regnet med at 180 000 mennesker vil bli berørt i nærmeste påvirkbare omland. Opp til 100 - 150 boliger må innløses da de ligger i sone over 62 dB(rød sone) fordi det er umulig å støyisolere godt nok. Og opp til 300 boliger må støyisoleres (gul sone) da disse ligger i sone 52 – 62 dB, dvs. sone med berettigelse til støytiltak. Totalt regner en med at ca 900 boliger blir liggende i rød eller gul sone.

Vi ber om at det blir utarbeidet en helsefaglig rapport i tråd med kravene nedfelt i Lov om helsetjenesten i kommunene og i Forskrift om miljørettet helsevern.

Barn og unges interesser

Barn og unges oppvekstvilkår vil bli redusert med en stor kampflybase i nabolaget. Støy og vibrasjoner og de stadige avganger/overflygninger og landinger vil påvirke oppvekstvilkårene i alt for sterk grad til at en vil anbefale denne utbyggingen. Avbøtende tiltak vil være vanskelig å opprette.

Kommuneloven / Folkeavstemning

Kommuneloven pålegger kommunepolitikerne å gjøre vedtak på vegne av innbyggerne. De skal representere folket og følge folkeviljen. Det bør derfor kreves en rådgivende folkeavstemning der alle fakta blir lagt frem i forkant.

Forurensning til luft, vann og grunn

Avising av fly og bane, brannøvelser (PFOS) og flyaktivitet mv. vil føre til forurensning av luft, vann og grunn. Det er en kjent sak at store områder rundt flyplasser er forurenset av denne aktiviteten. Mange av stoffene er giftige og ikke nedbrytbar i naturen. Videre vil det bli betydelig nedfall fra de ca 8 000 flytimene pr. år over Ørland, Fosen og store deler av omkringliggende området. Dette tilsvarer utrolig mange liter flybensin.  

Samfunnskostnad og nytteverdi

I følge tidligere tall fra Forsvarsdepartementet ville kostnadene beløpe seg til ca 145 mrd 2008 kr frem til 2050 for investering, innkjøp, drift og vedlikehold. Nye tall viser nå en stigning til 230 mrd.. Fordelt på hver flytime vil dette utgjøre ca 1 million kroner pr. time i luften. Hvert fly er nå beregnet til å koste 1,25 mrd., og det er en tredobling på noen få år. Det kan være mange måter å beregne dette på, men uansett vil denne kostnaden være så høy at en bør vurdere realismen i dette prosjektet. Er dette en fornuftig investering av fellesskapets midler? Det er bare en brøkdel av det flytekniske som er ferdigtestet. Flyene skal foreløpig heller ikke tåle tordenvær eller temperaturer under pluss 15 grader Celsius. Nyere norsk forsvarshistorie er en fortelling om store budsjettskandaler og massiv sløsing med fellesskapets skattepenger. Golf-prosjektet fikk en budsjettsprekk i 2003 på 1 mrd. Fregattene hadde en ramme på 12,2 mrd kroner og endte på 20 mrd kroner. Forsvaret hadde ikke råd til å bruke båtene. Kystfortene på 90- tallet ble oppgradert for 3,7 mrd kroner rett før de ble nedlagt. Nå investeres det for 230 mrd kroner i kampfly. Dette tilsvarer 10 barnehageløft eller 2,5 ganger det vi bruker hvert år på sykehusdrift. Kan vi være sikre på at det ikke går mot en ny skandale?

SKU – Strategisk konsekvensutredning

Det er Forsvarsbygg som på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utredet ulike alternativer for lokalisering av Forsvarets nye kampfly i Strategisk Konsekvensutredning (SKU). Det kan ikke oppfattes som noen objektiv utredning når Forsvaret selv utreder konsekvensene. Etter vårt syn har ikke kunnskapsgrunnlaget vært tilfredsstillende for en avgjørelse i Stortinget. Naturmiljøet blir spesielt hardt rammet, og her beskriver utredningen kun at det vil bli noen negative konsekvenser, men at omfanget er usikkert. Den Strategiske konsekvensutredningen erstatter ikke de prosjektspesifikke konsekvensutredninger som også skal gjennomføres før eventuell utbygging. Det er derfor nå, i denne konsekvensutredningen, den endelige vurdering kan tas når alle fagutredninger og fakta ligger på bordet. En nærmere avklaring om kampflybasen kan etableres som foreslått og på hvilke vilkår som må settes vil være hovedformålet med den nye KU.

Forsvarets rolle og ansvar for biologisk mangfold

Forsvarsdepartementet har et sektoransvar for å følge opp konvensjonen om biologisk mangfolds mål om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Hovedmålet er at Forsvarets virksomhet ikke skal skade grunnlaget for biologisk mangfold. Videre er det beskrevet delmål om at det skal tas hensyn til verneområder, sårbare biotoper og økosystemer.

På grunnlag av en totalvurdering av de fordeler og ulemper tiltaket medfører, med en overveiende vekt av negative påvirkninger, bes det om en revurdering av kampflybaseetableringen, enten i form av avvisning eller i form av en sterkt redusert utbygging, eventuelt tilbake til en tobaseløsning.

Ingen utbyttefest for Trønderenergi

Noen tanker om Trønderenergi sine planer om vindkraftsatsing på Fosen - av leder Magnar Østerås:

Varige lave strømpriser er utsiktene for kraftselskapet. Likevel lover selskapet utbytte til eierne ved å investere i ulønnsom vindkraft på Fosenfjellene. Trønderenergi og NTE ønsker gjennom deres selskap Sarepta å investere rundt 10 mrd. kroner i vindkraft her. Dette til tross for at NTE har tapt opp mot 1 mrd kroner allerede på vindkraft og at kraftselskapenes overskudd generelt er halvert bare på ett år. Bransjeorganisasjonen Energi Norge spår at den negative utviklingen fortsetter.

Det hevdes at elsertifikatene skal gjøre investeringene lønnsomme, men med den forventede lave kraftprisen og de stadig økende investeringsutgiftene, må en forvente et gigantunderskudd. Prisstigningen generelt og den ekstraordinære prisstigningen i anleggsbransjen spesielt vil ikke gjøre inntjeningen bedre. Byggindeksen er jevnt over dobbelt så høy som konsumprisindeksen, og lønnsstigningen er her til lands ca. 61 % høyere enn sammenlignbare land. Trønderenergi lokker med lokale arbeidsplasser for å få eierkommunene med på investeringene, men i realiteten havner ca. 75 % av kontraktene i utlandet og da spesielt til innkjøp av turbiner.

Det er også verdt å merke seg at i kraftselskapenes egne beregninger fra 2006, oppgis en kostnad pr. utbygd MW på 8,5 mill. Bare to år etterpå oppgir de samme selskapene en kostnadsstigning til 12,5 mill. pr. MW. Utbyggingen av Ytre Vikna vindpark er oppgitt til 13 mill. pr. MW. Ut fra disse tallene må en regne med at investeringskostnadene kommer til å øke 2 – 3 ganger fra 2006 til 2015, dvs.15 – 20 mill pr MW. På lignende måte ser en at kostnader til drift og vedlikehold vil bli tredoblet i samme periode. Så må en heller ikke glemme at det største tapet ikke er regnet med, nemlig tapet av den endelige resurs uberørt natur.

For å komme i balanse burde kraftprisen være minst dobbelt så høy. Elsertifikatene har ført til rekordmange søknader om utbygging av fornybar kraft. Det gir et enda større kraftoverskudd, og prisene presses ned i markedet. SSB har estimert at stat og kommune risikerer å tape 13 – 20 mrd. årlig på elsertifikatene. For den vanlige forbruker vil strømregningen likevel øke, og det skyldes i hovedsak den storstilte nettutbyggingen innenlands og til utlandet.

Fornybar energi øker for øvrig så sterkt utenfor Norge at det i perioder blir overskudd på kraft i land som Norge ønsker å eksportere til. I tillegg vil etablering av kapasitetsmarkeder i Tyskland og Storbritannia gjøre krafteksporten mindre lønnsom for Norge. Produsentene der vil få betalt for å holde kull- og gasskraftverk i beredskap for å levere når behovet melder seg. Flaskehalsinntektene ved disse pristoppene uteblir for norske kraftselskap.

Konsernsjef Ståle Gjersvold uttaler til media at det ikke er uproblematisk med vindkraftutbygging og nevner bl.a. reindriftsnæringen. Hele 25 % av ettervinterbeitet til sørgruppa i Fosen Reinbeitedistrikt går tapt hvis Storheia blir utbygd. Men Sørmarksfjellet, Roan, Kvenndalsfjellet og 420 kV kraftlinje berører også reindriften på en svært dramatisk måte. Kraftselskapene ville nok også ha protestert hvis porteføljen hadde forsvunnet på samme måte. Kraftselskapene og staten bør ta dette på alvor. Dette er i strid med folkeretten og ILO- konvensjonen for beskyttelse av urbefolkningen. Klimaforandringene vil i tillegg utgjøre en stadig større fare for nedising av vinterbeitene som nå på Svalbard og i Finnmark.

 

Vindkraft er en av de minst effektive energiformer, minst kostnadseffektiv, minst stabile og en av de verste for miljøet. Det skapes lite arbeidsplasser og kan til og med virke nærings-fiendtlig for enkelte andre næringer som er avhengig av arealene (naturbasert reiseliv, reindriftsnæringen osv). Vindkraftanleggene vil påvirke kulturverdiene og landskapsbildet negativt. Naturmiljø og INON-områder blir tilsidesatt til fordel for vindkraftindustrien. Tradisjonelt friluftsliv i uberørt natur vil bli en av de store taperne. Vindkraft i uberørt natur kan ikke regnes som ren, grønn energi pga støy, visuell forurensning, stråling, utslipp av klimagasser og ødeleggelse av en ikke fornybar natur. Dette er grunnen til at Trønderenergi og NTE heller bør investere de 10 mrd på annet vis.

I følge Regjeringas forventningsdokument av 24.06.12 heter det at utbygging av fornybar energi må skje uten at naturmangfold, landskapsverdier, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, reindrift og andre samfunnsinteresser blir berørt på en uheldig måte. Regjeringen forventer at hensynet til inngrepsfrie naturområder uten tyngre tekniske inngrep (INON- områder) vektlegges i planleggingen. Flere av prosjektene på Fosen har ubrutte områder fra fjord til fjell.

Det er først og fremst en oppgradering av nett og vannkraftanlegg som gir mest energi igjen i forhold til innsatsen. Dette er også de klare vinnere når det gjelder miljøvennlighet. Derfor er det dette Trønderenergi må satse mest på. I følge forskningssenteret CEDREN vil kraftprodusentene få tilbake mellom 50 og 500 ganger mer energi gjennom den nominelle levetiden til et vannkraftanlegg, i forhold til hvor mye energi som gikk med til å bygge anlegget, utvinne og transportere råstoffet og drifte anlegget.