Fraråder løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter

Åfjord kommune har ute til offentlig ettersyn forskrift for snøskuterløype. Fosen Naturvernforening har her levert merknader der vi sterkt  fraråder nye permanente løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, både i den eksisterende midlertidige løypa og i nye traseer som foreslått.

Her kan du lese våre merknader:

Det vises til høring for forskrift for permanent løype for fornøyelseskjøring med snøskuter. Det foreslås tre traseer. Den første er den eksisterende traseen fra Stjern mot Habroheia. Den andre er fra Momyr via Bytjønna/Midtiheia mot Habroheia og til slutt til Botnan. Den tredje er fra Bytjønna mot Skurvvatenet/Dåapma. Til sammen blir det over 30 km med snøskuterløype. Begrunnelsen er bl.a. at de som ikke kommer seg ut i fjellet skal bli kjørt innover og tilgang til fiskevann.

Vi betrakter det slik at de aller fleste er mest interessert i å oppleve fjellet uten snøskuterstøy. Spesielt viktig blir det nå å bevare et av de siste, og det beste, av de gjenværende stille områder i Åfjord. Området rundt er omkranset av 6 store vindkraftanlegg.

Undersøkelser fra de kommuner som har deltatt i den tidligere forsøksordningen viser også at folk flest ikke ønsker en mer liberal snøskuterpolitikk. Erfaringene fra forsøkskommunene viser videre at denne kjøringa i rekreasjonsløypene bare kommer i tillegg til annen ulovlig kjøring. Dette viser også at Åfjord kommune sine ønsker om å kanalisere frikjøringa til rekreasjonsløypene antagelig ikke vil oppnås. Det blir flere snøskutere i kommunen, og det vil være naivt å tro at alle kun vil kjøre betalte turer i denne løypa. Erfaringer fra den midlertidige løypa viser at det foregår en god del ureglementert kjøring langs traseen, jfr. uttalelser fra løypeledelsen om at det har foregått en god del ulovlig kjøring.

I Vinje kommune, som var med i den tidligere forsøksordningen, har ulovlig kjøring nå blitt et så stort problem at flere grunneiere ikke lenger ønsker skuterløyper. Det er samme erfaringer fra Sverige der norske snøskuterkjørere nå ikke lenger er så velkomne, og det arbeides for å stramme inn regelverket.

Kommunens konklusjon var tidligere at snøskuterkjøring i fjellet, etter denne løypen, vil øke allmennhetens muligheter til rekreasjon og fornøyelse. Snøskuterkjøring er ikke noe som folk flest utøver. Det er kun noen få prosent av befolkningen. Resten, og det er allmennheten, ønsker å oppleve fjellet i sin naturlige stille tilstand med kun variasjoner i årstider, vind og vær. De fleste etterspør uberørt natur og stillhet.

Av Åfjords fastboende kan det anslagsvis dreie seg om 30 – 50 personer med interesse for en slik løype, dvs. kanskje så lite som 1% av innbyggerne. Resten, dvs. kanskje så mange som 99%, ønsker ikke å møte snøskuterkolonner når de er på en skitur innover mot Dåapma. Her må en likevel huske at de aller fleste som driver vanlig friluftsliv ikke er organisert på samme måte, og at det derfor ikke kommer frem i noen medlemslister og statistikk. Friluftsfolket er ikke organisert i klubber. Området som tenkes benyttes til snøskuterløype er et av de mest attraktive utfartsområdene for skifolket.

Dette betyr at kommunens begrunnelse også blir feil. Her hevdes det at motorisert ferdsel på snødekt mark er en viktig del av innbyggernes friluftsliv og at dette er helsefremmende. Etter vårt syn vil en få motsatt effekt. De aller fleste blir negativt berørt med støy, eksos og skuterspor i naturen når de skal ta seg en skitur i vinternaturen. Spesielt, når løypene slik som her, legges i og parallelt med eksisterende skitraseer over store avstander og til og med inn mot Dåapma. Det blir på samme måte feil å begrunne forslaget med at det skal være mulig å komme inn til fiskevann for å drive isfiske. Det fins mange muligheter for isfiske rett ved hovedveiene i Åfjord. Og mange vann er lett tilgjengelig på ski i nærheten av vei. Kommunen mener at Momyr er et område som egner seg som utfart med snøskuter da det er relativt snøsikkert. Men dette er også det området som vanlige skigåere benytter seg mest av og derfor vil dette være svært konfliktfylt. Kommunen hevder videre feilaktig at det er bare løype 3 ved Dåapma som påvirker vinterfriluftslivet, men dette er å forvrenge virkeligheten.

Kommunen nevner at det kan stride mot FNs bæremålskategorie nr. 3 (helse og livskvalitet) og nr. 15 (økosystemer og naturmangfold), men at dette ikke er vektig nok slik kommunen ser det. Hvis en først nevner bæremålene så ser det ut som om kommunen har glemt nr. 6 (rent vann, her fjellbekker/fjellvann bl.a.), nr. 12 (ansvarlig forbruk) og ikke minst nr. 13 om å stoppe klimaendringene. Tillatelse til massiv snøskuterkjøring for fornøyelse i uberørt natur vil være i strid med disse bæremålene.

Nesten 100% av de foreslåtte løypene er lagt i og ved områder som enten er verdikartlagt som viktig (Haravassheia, Habroseteren) eller svært viktig (Tekssjøen, Dåapma).

Mesteparten av de kartlagte friluftslivsområdene bli støyforurenset med over 40 dB. Hensynet til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt når snøskuterløyper skal planlegges, jfr. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Derfor vil det være forskriftsstridig å etablere disse løypene. Av det foreslåtte løypenettet vil ca. 35% bli liggende i det som er kartlagt til svært viktige friluftslivsområder, og nesten alt resterende er lagt i område som er kartlagt som viktig friluftslivsområder. Trase 3 er nesten i sin helhet lagt i det som er karakterisert som svært verdifullt friluftslivsområdet inn mot Dåapma og ender ca. 2 km unna dette som må regnes som hjertet av Fosen. Området var også tidligere foreslått som nasjonalpark.

Hele løypenettet vil stort sett bli liggende i tidligere inngrepsfrie naturområder, INON område 1 og 2, og vil komme helt inntil de siste rester av villmarkspreget natur på Fosen ved Dåapma.

Løypene blir liggende inntil tre naturreservat. Løypa går ikke langt fra Tekssjøen naturreservat og vil komme i konflikt med vernebestemmelsene for naturreservatet. Formålet med vernet er å bevare det biologiske mangfold, økosystemet og arter i området. Kommunen hevder feilaktig at det ikke kommer i konflikt med vernegrunnlaget. I følge Naturmangfoldloven § 49, vil også utenforliggende aktivitet og tiltak kunne vurderes som en forstyrrelse og brudd på vernebestemmelsene.

Det er flere skiløyper og turmål innover til Dåapma og det er i tillegg en del hytter. Disse områdene er karakterisert som områder med spesielle opplevelseskvaliteter (Melby 2011). Direktoratet for Naturforvaltning karakteriserte i sin tid området her som svært viktig friluftslivsområde (DN veileder 25 – 2004). Store områder her har i tillegg fått betegnelsen viktig friluftslivsområde. Det er spesielt mange som foretrekker skituren fra Momyra til Dåapma vinters tid. Det er svært uheldig hvis dette blir trase for snøskuter. Snøskuterspor i kryss og tvers (pluss spor i terrenget sommers tid), støy, eksos, oppmerking osv. vil virke svært sjenerende.

Snøskuterkjøring vil virke negativt på områdenes naturmiljø. Marginene er små for overlevelse for mange arter i den harde vintertid. Naturen er i en svært sårbar tilstand om vinteren med kulde og liten mattilgang. I tillegg er vinteren ekstra snørik med mye løssnø i marka i disse områdene. Flere kommuner må innføre ekstraordinær båndtvang om vinteren. Det er derfor uheldig å påføre fugler og dyr en ekstra stresspåkjenning på denne tiden. Det er marginale tilstander som det bør tas hensyn til. Det vil være i strid med reglene i Naturmangfoldloven.

Deler av løypa er lagt i område som ikke er kartlagt som verdifullt, men her er det avdekket hele 3 storfuglområder med spillplasser, og disse krever at en holder en avstand på 1000 meter. Spillplasser vil bli ødelagt. Utvidet kjøretid som starter 09:00 og varer til 22:00 gjør det enda verre. Fylkesmannen mente i forrige runde at det burde være avstand på 500 meter til hver lokalitet. Dette følger også av krav i Naturmangfoldloven om føre- var og samlet belastning.

Andre kommuner som har etablert snøskuterløyper har fastsatt varsomhetssoner i radius på 1500 meter (jaktfalk og kongeørn), men flere har avstandskrav på 1000 meter. Det må i dette tilfellet undersøkes om de 10 – 15 fugleartene det dreier seg om, har tilhold langs skuterløypa. Det er kjent at det er mye fjellrype og lirype langs de foreslåtte traseene. Dette er arter karakterisert å ha særlig stor forvaltningsinteresse.

Reindrifta vil i tillegg bli vanskeliggjort i et stort og sårbart område. Dåapma er ellers det viktigste området for tamreindrifta på Fosen. Det vil være uheldig med massiv snøskuterkjøring her. Reindriftsnæringa på Fosen er presset gjennom inngrep fra storsamfunnet. Tap av beite og beitefragmentering har bare økt fra år 1900 og fremover til i dag. Vindkraft og nettutbygging på Fosen kan i tillegg skape store problemer for reindrifta. Forstyrrelser med økende snøskuterkjøring vil skape uro for reinen på en svært sårbar tid av året. Flyttinger av rein vil bli vanskeliggjort. Det fins både flyttlei og oppsamlingsområde for rein i flere deler av området. Og det er beite sommer, høst og vinter. Selv om reindrifta har fått revidert løypetraseen og gitt anledning til å stoppe trafikken i perioder vil en måtte anta at massiv snøskuterkjøring ikke vil virke spesielt positivt for næringa.

Retningslinjene for støy i arealplanleggingen, T- 1442 og revidert retningslinje M-128/2014 angir at støy er uønsket i stille naturområder og angir 35 – 40 dB som en generell retningslinje. Det skal vises forsiktighet i tidligere stille områder, når det angår relativt mange, når det angår barn og unge og i åpent landskap. Med det støynivået en samling av snøskutere medfører må dette da resultere i at en antagelig må legge slike snøskuterløyper i berørte områder med allerede eksisterende inngrep ved veg osv. og ikke i uberørt natur. Ingen av løypene tilfredsstiller gjeldende støykrav da alle går igjennom det som i Friluftslivskartleggingen er definert som viktige og svært viktige friluftslivsområder.

I det åpne fjellterrenget vil influensområdet utgjøre minst 3 – 4 km til hver side. Et slikt støybelte inn mot hjertet, eller indrefileten av Fosen, vil medføre at mesteparten av det tilgjengelige fjellarealet mellom FV 715 til Roan og Selavegen mot Follafoss blir berørt av influensområdet. Det vil bli uheldig for bl.a. det allmenne friluftslivet, naturmiljøet og reindriftsnæringa. Fosen er egentlig for smalt til å etablere slike løyper i det åpne fjellandskap.

Både i Fjelloven og Naturmangfoldloven er det bestemmelser om å ta vare på miljøet på en bærekraftig måte. Til slutt må nevnes at Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag setter krav til at kommunen skal ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap og vurdere betydningen av belastningen av verdsette friluftslivsområder samlet sett i kommunen. Målet i lovgivningen er å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker. Løypeforslagene vil være i konflikt med lovenes og forskriftenes formål.

På bakgrunn av dette vil vi sterkt fraråde nye permanente løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, både i den eksisterende midlertidige løypa og i nye traseer som foreslått.

 

Så er kvotejakta på den sterkt trua gaupe i gang igjen

Det er trist men slik er det altså – kvotejakta på den sterkt trua gaupa er i gang igjen. 82 gauper av dei cirka 393 gaupene som var status før kvotejakta i 2020 skal skytast. Det er ein stor prosentandel – om lag 21% - av ein utrydningstrua art. Forstå det den som kan. I region 6 som Fosen høyrer til har Rovviltnemnda vedtatt ein kvote på 30 gauper (derav maksimalt 10 voksne hodyr). Kvoten på Fosen er sett til 3 dyr. Dette er ei stor auke i forhold til kvota i fjor som var på 25 gauper (derav maksimalt 9 voksne hodyr).

Foto: Malene Ulveseth Solland

Fosen Naturvernforening klaga på vedtaket i år òg men utan å få medhald. Klima- og
miljødepartementet legg i si avgjering vekt på at gaupebestanden for første gang på åtte år er over det nasjonale målet på 65 årlige ynglinger og at talet på ynglinger i region 6 dei siste åra har lagt over bestandsmålet på 12 årlige ynglinger. Etter at gaupebestanden har lagt under bestandsmålet sju år på rad har me no 66,5 familiegrupper av gaupe i Norge. Bestandsmålet er 65 familiegrupper. Men når bestanden har gått opp i Norge har den gått ned i Sverige. I 2020 er det estimert at det var 256 familiegrupper i Skandinavia, med 189,5 i Sverige og 66,5 i Norge. Det gjev faktisk ein nedgang på ei familiegruppe sammenlignet med 2019. Så samla sett står det dårligere til med gaupebestanden. Men det har dessverre ikkje klima- og miljødepartementet ta omsyn til. Det er som kjent ingen grensekontroll for gauper slik som det er for oss mennesker i desse koronatider.

Ellers i klagen vår uttrykte me vår bekymring for gaupa sin genetikk. Det er som kjent Stortinget sitt rovviltforlik frå 2011 som bestemmer kor mange rovdyr me skal ha i norsk natur og Norge skal etter dette vedtaket ha 65 ynglingar kvart år. Med så få ynglingar per år kjem ikkje desse artane til å få levedyktige og genetisk sunne bestander i Norge. Ein generell regel for at bestander skal vere genetisk levedyktige og unngå langsiktige problem med innavl og tap av genetisk materiale er at dei må bestå av 500 individ. Dette kan du lese meir om hos Sabima.

I Anne Sverdrup-Thygeson si bok “På naturens skuldre” (side 128-132) står det at Naturpanelet er klar på at det å ta vare på intakte økosystem og deira tilhøyrande biologiske mangfold, vil redusere omfanget av infeksjonssjukdom. Og at i eit intakt økosystem kan dei store rovdyra fungere som ein slags buffere mot sykdomsspreiing fordi dei “tynner ut” forekomsten av smitte. Noko av det same skriv Tor Punsvik(Viltbiolog og villreinkjenner) i ein kronikk i Nationen. Der skriv han om kvifor villreinen på Hardangervidda treng jerv. Han sei mellom anna at rovviltet si viktige økologiske rolle har vært underkjent, og særleg deira viktige rolle som helsearbeidere overfor byttedyra sine. 

I Mattilsynetsi oppsummering av beitesesongen for 2019 finn me følgjande tal:

Her ser me at det kun er ein mindre del av tap av sau/lam på beite der rovdyr har skylda. Det er aukande andel dyr som vert ramma av forskjellige flåttbårne sykdommer (t.d. sjodogg på grunn av overført anaplasma), alveeld (antagelig pga opptak av blågrønnalger i biofilm på planter som rome og i drikkevann), mage- tarmsnyltarar, betennelser i jur og andre organer, fluemark, rødrev, forgiftninger frå mange sorter planter og sopp, ulike typer ulykker mv. Det er i tillegg mykje som tyder på utstrakt resistens mot snyltermidler og feil bruk av snyltermidler.

Tap til rovdyr utgjer relativt lite i forhold til ulike typer sjukdommar og ulykker.  Av de ca. 74 000 sau og lam som omkom på beite (av ca. 1,5 mill dyr som var sleppt) er det rekna ut at for 2019 skyldes 23,6 %  rovdyr. Hele 76,4 % skyldes andre årsaker. Tapet av sau og lam til rovdyr utgjer berre 1,2% av det totale talet dyr sleppt på beite.

Det er vedtatt ei kvote på 3 dyr for Fosen. Før jakta starta i 2021 var det ikkje felt gaupe på Fosen de siste åra men det ser ut som ei er felt no i Åfjord den 05.02.2021. Dette ifølge www.rovbase.no. Men me kan ikkje sjå at gaupa er eit markant problem på Fosen.

Ein for liten gaupebestand vil føre til mange hjortedyr med påfølgende auke i flåttbårne sjukdommer hos mennesker og beitedyr. Og aukande hjortedyrbestand fører i tillegg til fleire trafikkulykker. Rovviltkontakt for Ørland og Bjugn uttalte i 2019 til Fosna-Folket i forbindelse med starten av kvotejakta at det ikkje hadde skada å ha ei gaupe eller to på grunn av de mange rådyrpåkjørslene. Han uttalte samtidig at kvotene på Fosen har vore ganske romslige.

Fosen treng ikkje ei kvote på 3 dyr. Resultat her blir berre at kvoten vert overført til andre delområder etter 1. mars.

Men som sagt me fekk ikkje medhold i klagen vår i år på tross av mange gode argument. Dette er ikkje godt nytt for dei få gaupene me har igjen i landet.

Det er jo rett og slett ganske flautt dette, å skyte 21% av ein utrydningstrua art.

Videre utfylling i Brekstadfjæra er stoppa

Fosen Naturvernforening har fått medhold i sin klage hos Miljødepartementet og ca. 34 600 m2 av et nasjonalt viktig bløtbunnsområde i strandsonen i Brekstadbukta består!

Hvor fantastisk er ikke dette!

Det store skraverte området i rødt blir nå ikke utfylt. 
Kartet er hentet fra søknaden om utfylling

I løpet av 2018 ble en del av (trinn 1) av utfylling i Brekstadfjæra utført av Ørland kommune. Samtidig  søkte Ørland kommune i april 2018 daværende fylkesmannen i Trøndelag om tillatelse til en ytterligere utfylling i sjø i Brekstadbukta med et arealet for utfyllingen på ca. 34 600 m2.  Daværende fylkesmann i Trøndelag ga i mars 2019 tillatelse etter forurensningsloven til den omsøkte utfyllingen. Denne tillatelsen klaget Fosen Naturvernforening på og Miljødirektoratet ga i januar 2020 klagen vår oppsettende virkning. Oppsettende virkning betyr her at ikke utfyllinga kunne igangsettes før klagen var avgjort. Og nå har altså Miljødirektoratet vurdert saken og de er kommet til at de negative miljøkonsekvensene knyttet til den påklagde utfyllingen gjør at fordelene med utfyllingen ikke veier opp for miljøulempene – og de har opphevet daværende fylkesmann i Trøndelag sin tillatelse.  

Hele vedtaket fra Miljødirektoratet kan du lese her.

Vi gjengir her Miljødirektoratets vurdering og konklusjon her:
Den vesentlige problemstillingen i denne saken er den omsøkte utfyllingens effekt på et nasjonalt viktig bløtbunnsområde. Etter vår vurdering vil utfyllingen føre til uakseptable negative miljøkonsekvenser. Dette vil vi begrunne nærmere nedenfor. 

Det er mye tilgjengelig kunnskap om naturverdiene i Brekstadbukta, blant annet fra utredninger knyttet til arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplaner, og fra miljørapporter i forbindelse med andre utfyllingstiltak i området. Viktig kunnskapsgrunnlag i denne saken er naturbase.no og øvrige miljørapporter.  

En del av matfatet til f.eks. rødstilken er berga
Foto:  Arne Reitan

Bløtbunnsområdet Innstrandfjæra-Brekstadfjæra i Brekstadbukta er registrert med verdi A, svært viktig,
i naturbase. Bløtbunnsområdet har et samlet areal på 1 291 833 m2, og er sammenhengende fra og med Hovsfjæra fuglefredningsområde til nordsiden av moloen i Brekstad havn. Hovsfjæra fuglefredningsområde inngår i RAMSAR-området Ørland Våtmarkssystem.  

Bløtbunnsområder utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk, og er av stor betydning for trekkende vadefugler. I denne saken utgjør bløtbunnsområdet et vesentlig raste- og beiteområde for fugl, og er en del av et av landets viktigste våtmarksområder. Den totale størrelsen på bløtbunnsområdet er et sentralt kriterium for verdisettingen av området. Verdien til en A-lokalitet er satt ut fra samlet areal av bløtbunnsområdet (> 500 000 m2). Store forekomster av en naturtype antas å ha større økologisk betydning enn små forekomster.  

Bløtbunnsområder i strandsonen er utsatt for utbygging og andre menneskelige aktiviteter og påvirkninger. Fysiske inngrep som mudring og utfyllinger er en av de vesentligste truslene mot denne naturtypen. Som en direkte konsekvens av en utfylling vil naturtypen bli borte i det aktuelle området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil en utfylling i den aktuelle området medføre varig og irreversibel skade på deler av et bløtbunnsområde av nasjonal verdi, med påfølgende konsekvenser for fugl og annet naturmangfold. Vi viser til at resultater fra miljøundersøkelsesrapporten fra 26. februar 2020 viser negative konsekvenser for fugl som følge av trinn 1-utfyllingen. På bakgrunn av dette er det vårt syn at det er tilstrekkelig kunnskap om virkningene av utfyllingen på naturmiljøet jf. naturmangfoldloven § 8. Føre-var-prinsippet kommer derfor ikke anvendelse, jf. naturmangfoldloven § 9.  

Som en konsekvens av trinn 1-utfyllingen har arealet av bløtbunnsområdet i Brekstadbukta blitt redusert med omtrent 30 000 m2. Den planlagte utfyllingen er direkte tilstøtende den ferdigstilte trinn 1-utfyllingen. Bløtbunnsområdet har en viktig økologisk funksjon lokalt i Brekstadbukta, deriblant som raste- og beiteområde. Det er etter vårt syn viktig å hindre en bit-for-bit-nedbygging av denne naturtypen, og å hindre tap av bløtbunnsområdets funksjon lokalt i Brekstadbukta, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Tap av deler av et nasjonalt viktig våtmarksområde er etter vår vurdering svært uheldig. Vi viser videre til at våtmarksområdet i Brekstadbukta også utsettes for andre belastninger, som boligutbygging, fergekai og kampflybasen, jf. naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning. En bit-for-bit-nedbygging av naturtypen i området vil bidra til den samlede belastningen i Brekstadbukta. Nedbyggingen vil medføre irreversible skader på bløtbunn av nasjonal verdi. Etter vårt syn vil ikke krav til avbøtende tiltak i tillatelsen kunne veie opp for de skadene utfyllingen fører til. 

Det omsøkte utfyllingstiltaket ligger i vannforekomsten "Brekstad havn" (0320040100-1-C), og har ifølge vann-nett.no antatt god økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. I samme vannforekomst er det tidligere blitt fylt ut i sjø, herunder trinn 1-utfyllingen. Den omsøkte utfyllingen vil berøre en stort del av vannforekomsten, og medføre at en del av vannforekomsten opphører å eksistere. Den omsøkte utfyllingen vil med dette etter vår vurdering mest trolig føre til en forringelse av den økologiske miljøtilstanden i vannforekomsten, noe som er uheldig. 

Konklusjon
Den omsøkte utfyllingen vil føre til nedbygging av ca. 34 600 m2 av et nasjonalt viktig bløtbunnsområde i strandsonen som allerede er utsatt for annen nedbygging og negativ belastning. Etter Miljødirektoratets syn vil ikke fordelene knyttet til økt næringsareal oppveie utfyllingens negative miljøkonsekvenser. Etter en samlet vurdering opphever vi Fylkesmannens tillatelse til utfylling, med det resultat at Ørland kommune har fått avslag på søknad om tillatelse etter forurensningsloven til den aktuelle utfyllingen.

 

Risiko ved bygging av ny vei i kvikkleireområder ved Botn i Rissa

Her er leserinnlegget som ble publisert i Fosna-Folket 20.januar:

Byggingen av ny vei FV 717 Sund – Bradden er på mange måter et omstridt prosjekt. Det ligger an til store kostnadsoverskridelser, det vil gå med opptil 100 da av den beste matjorda, veien beskrives å kunne bli oversvømmet til tider grunnet økende havnivå, den vil berøre et viktig område for naturmiljø. Etter raskatastrofen i Gjerdrum er det nå faren for kvikkleireras som er i fokus.

Hvert år utløses ras på områder som egentlig var godkjent av geoteknikere. Fosen Naturvernforening har advart mot utbygging i flere slike områder både i Rissa og ellers i Fosen der det i ettertid virkelig har gått ras. Raset på Gjerdrum beskrives av noen geoteknikere som et områdeskred, et såkalt retrogressivt skalkskred, som spiser seg bakover, og dermed river med seg store masser. Flere områder rundt Botn kan være i faresonen.  

Nå er det flere fra utbyggerhold, kommuner og fageksperter (NVE, NGI, konsulentfirma) som har rykket ut i pressen for å berolige folk som bor ved kvikkleireområder. Det argumenteres for at det beste er å avvente og informere folk om kvikkleire og sikringstiltak. Veien skal bygges på en ny, sikrere måte med avlastning topp og motvekt bunn. Det blir feilaktig antydet at klimaforandringer ikke øker faren for kvikkleireskred. Planleggerne og utbyggerne har avholdt flere Teams- møter for så å godkjenne egne planer.

Noen kritiske røster finnes likevel. Mads Johnsen, NVE Region Midt, uttaler til Adressa at det som er vanskelig med kvikkleire er å vite hvor det er mest kritisk. Uavhengig geolog Erling Siggerud uttaler i etterkant av Gjerdrumraset at kvikkleireras kan gå helt uavhengig av masseforflytninger, motfyllinger og utbygging i et potensielt skredområde. En måtte eventuelt ha fjernet all masse, og det er umulig. Forskningsresultatene fra det omfattende forskningsprosjektet GeoExtreme konkluderer med at klimaendringer, med stigende temperatur, mer nedbør og økende havnivå vil øke faren for alle typer skred i deler av Norge de neste 50 årene. Skredforsker Kari Sletten ved NGU mener at det blir flere kvikkleireskred spesielt i Trøndelag. Statistisk sett vil Norge bli rammet av 2 – 3 store kvikkleireskred i en 100- årsperiode med tap av 20 – 200 menneskeliv ifølge forskerne.

Det er nokså slående å se at forholdene på Gjerdrum ligner på det en møter her i Rissa. Geoteknikerne og utbyggerne i Gjerdrum gjorde det etter boka med avlastning på toppen for å redusere belastning og motfylling i bunn mot et eventuelt skred. Dette er akkurat samme metode som er planlagt på den rasutsatte strekningen på ny FV 717 ved Botn.

Geoteknikerne anviste sikringstiltak og utbyggerne fulgte opp. Nyveien ville stabilisere grunnen. Området skulle bli tryggere etter utbyggingen. Boligfeltet ville ha en stabiliserende virkning på grunnforholdene. Likheten med utbyggingen av veien Sund – Bradden er påfallende bortsett fra at her har det ennå ikke gått noe kvikkleireskred. Det er ikke rart at folk som bor i området, er bekymret. Folk i området rapporterer allerede at de merker rystelser fra tungtrafikken. Vibrasjoner er fra utlandet kjent for å kunne utløse skred.

Risikoen blir for stor ved bygging av FV 717 Sund – Bradden. På Gjerdrum raser stadig flere hus ned i rasgropa. På Vestvang 2 i Gjerdrum vil en nå stoppe videre utbygging fordi det har oppstått tvil om kravene til sikkerhet er oppfylt. Hadde det gått et slikt ras i Rissa i forrige måned, antar vi at ingen ville ha funnet på å bygge den planlagte veien her heller. Veien, som er litt lenger enn den gamle, er heller ikke tvingende nødvendig.

Fra flere hold kreves det nå at det må stilles nye og skjerpede krav til sikkerhetsmarginer. Både Olje- og energiminister Tina Bru og Beredskapsminister Monica Mæland har lovet en ny gjennomgang, og dette bør føre til krav om økte sikkerhetsmarginer.

Fosen Naturvernforening

Magnar Østerås