Videre utfylling i Brekstadfjæra er stoppa

Fosen Naturvernforening har fått medhold i sin klage hos Miljødepartementet og ca. 34 600 m2 av et nasjonalt viktig bløtbunnsområde i strandsonen i Brekstadbukta består!

Hvor fantastisk er ikke dette!

Det store skraverte området i rødt blir nå ikke utfylt. 
Kartet er hentet fra søknaden om utfylling

I løpet av 2018 ble en del av (trinn 1) av utfylling i Brekstadfjæra utført av Ørland kommune. Samtidig  søkte Ørland kommune i april 2018 daværende fylkesmannen i Trøndelag om tillatelse til en ytterligere utfylling i sjø i Brekstadbukta med et arealet for utfyllingen på ca. 34 600 m2.  Daværende fylkesmann i Trøndelag ga i mars 2019 tillatelse etter forurensningsloven til den omsøkte utfyllingen. Denne tillatelsen klaget Fosen Naturvernforening på og Miljødirektoratet ga i januar 2020 klagen vår oppsettende virkning. Oppsettende virkning betyr her at ikke utfyllinga kunne igangsettes før klagen var avgjort. Og nå har altså Miljødirektoratet vurdert saken og de er kommet til at de negative miljøkonsekvensene knyttet til den påklagde utfyllingen gjør at fordelene med utfyllingen ikke veier opp for miljøulempene – og de har opphevet daværende fylkesmann i Trøndelag sin tillatelse.  

Hele vedtaket fra Miljødirektoratet kan du lese her.

Vi gjengir her Miljødirektoratets vurdering og konklusjon her:
Den vesentlige problemstillingen i denne saken er den omsøkte utfyllingens effekt på et nasjonalt viktig bløtbunnsområde. Etter vår vurdering vil utfyllingen føre til uakseptable negative miljøkonsekvenser. Dette vil vi begrunne nærmere nedenfor. 

Det er mye tilgjengelig kunnskap om naturverdiene i Brekstadbukta, blant annet fra utredninger knyttet til arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplaner, og fra miljørapporter i forbindelse med andre utfyllingstiltak i området. Viktig kunnskapsgrunnlag i denne saken er naturbase.no og øvrige miljørapporter.  

En del av matfatet til f.eks. rødstilken er berga
Foto:  Arne Reitan

Bløtbunnsområdet Innstrandfjæra-Brekstadfjæra i Brekstadbukta er registrert med verdi A, svært viktig,
i naturbase. Bløtbunnsområdet har et samlet areal på 1 291 833 m2, og er sammenhengende fra og med Hovsfjæra fuglefredningsområde til nordsiden av moloen i Brekstad havn. Hovsfjæra fuglefredningsområde inngår i RAMSAR-området Ørland Våtmarkssystem.  

Bløtbunnsområder utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk, og er av stor betydning for trekkende vadefugler. I denne saken utgjør bløtbunnsområdet et vesentlig raste- og beiteområde for fugl, og er en del av et av landets viktigste våtmarksområder. Den totale størrelsen på bløtbunnsområdet er et sentralt kriterium for verdisettingen av området. Verdien til en A-lokalitet er satt ut fra samlet areal av bløtbunnsområdet (> 500 000 m2). Store forekomster av en naturtype antas å ha større økologisk betydning enn små forekomster.  

Bløtbunnsområder i strandsonen er utsatt for utbygging og andre menneskelige aktiviteter og påvirkninger. Fysiske inngrep som mudring og utfyllinger er en av de vesentligste truslene mot denne naturtypen. Som en direkte konsekvens av en utfylling vil naturtypen bli borte i det aktuelle området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil en utfylling i den aktuelle området medføre varig og irreversibel skade på deler av et bløtbunnsområde av nasjonal verdi, med påfølgende konsekvenser for fugl og annet naturmangfold. Vi viser til at resultater fra miljøundersøkelsesrapporten fra 26. februar 2020 viser negative konsekvenser for fugl som følge av trinn 1-utfyllingen. På bakgrunn av dette er det vårt syn at det er tilstrekkelig kunnskap om virkningene av utfyllingen på naturmiljøet jf. naturmangfoldloven § 8. Føre-var-prinsippet kommer derfor ikke anvendelse, jf. naturmangfoldloven § 9.  

Som en konsekvens av trinn 1-utfyllingen har arealet av bløtbunnsområdet i Brekstadbukta blitt redusert med omtrent 30 000 m2. Den planlagte utfyllingen er direkte tilstøtende den ferdigstilte trinn 1-utfyllingen. Bløtbunnsområdet har en viktig økologisk funksjon lokalt i Brekstadbukta, deriblant som raste- og beiteområde. Det er etter vårt syn viktig å hindre en bit-for-bit-nedbygging av denne naturtypen, og å hindre tap av bløtbunnsområdets funksjon lokalt i Brekstadbukta, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Tap av deler av et nasjonalt viktig våtmarksområde er etter vår vurdering svært uheldig. Vi viser videre til at våtmarksområdet i Brekstadbukta også utsettes for andre belastninger, som boligutbygging, fergekai og kampflybasen, jf. naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning. En bit-for-bit-nedbygging av naturtypen i området vil bidra til den samlede belastningen i Brekstadbukta. Nedbyggingen vil medføre irreversible skader på bløtbunn av nasjonal verdi. Etter vårt syn vil ikke krav til avbøtende tiltak i tillatelsen kunne veie opp for de skadene utfyllingen fører til. 

Det omsøkte utfyllingstiltaket ligger i vannforekomsten "Brekstad havn" (0320040100-1-C), og har ifølge vann-nett.no antatt god økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. I samme vannforekomst er det tidligere blitt fylt ut i sjø, herunder trinn 1-utfyllingen. Den omsøkte utfyllingen vil berøre en stort del av vannforekomsten, og medføre at en del av vannforekomsten opphører å eksistere. Den omsøkte utfyllingen vil med dette etter vår vurdering mest trolig føre til en forringelse av den økologiske miljøtilstanden i vannforekomsten, noe som er uheldig. 

Konklusjon
Den omsøkte utfyllingen vil føre til nedbygging av ca. 34 600 m2 av et nasjonalt viktig bløtbunnsområde i strandsonen som allerede er utsatt for annen nedbygging og negativ belastning. Etter Miljødirektoratets syn vil ikke fordelene knyttet til økt næringsareal oppveie utfyllingens negative miljøkonsekvenser. Etter en samlet vurdering opphever vi Fylkesmannens tillatelse til utfylling, med det resultat at Ørland kommune har fått avslag på søknad om tillatelse etter forurensningsloven til den aktuelle utfyllingen.

 

Risiko ved bygging av ny vei i kvikkleireområder ved Botn i Rissa

Her er leserinnlegget som ble publisert i Fosna-Folket 20.januar:

Byggingen av ny vei FV 717 Sund – Bradden er på mange måter et omstridt prosjekt. Det ligger an til store kostnadsoverskridelser, det vil gå med opptil 100 da av den beste matjorda, veien beskrives å kunne bli oversvømmet til tider grunnet økende havnivå, den vil berøre et viktig område for naturmiljø. Etter raskatastrofen i Gjerdrum er det nå faren for kvikkleireras som er i fokus.

Hvert år utløses ras på områder som egentlig var godkjent av geoteknikere. Fosen Naturvernforening har advart mot utbygging i flere slike områder både i Rissa og ellers i Fosen der det i ettertid virkelig har gått ras. Raset på Gjerdrum beskrives av noen geoteknikere som et områdeskred, et såkalt retrogressivt skalkskred, som spiser seg bakover, og dermed river med seg store masser. Flere områder rundt Botn kan være i faresonen.  

Nå er det flere fra utbyggerhold, kommuner og fageksperter (NVE, NGI, konsulentfirma) som har rykket ut i pressen for å berolige folk som bor ved kvikkleireområder. Det argumenteres for at det beste er å avvente og informere folk om kvikkleire og sikringstiltak. Veien skal bygges på en ny, sikrere måte med avlastning topp og motvekt bunn. Det blir feilaktig antydet at klimaforandringer ikke øker faren for kvikkleireskred. Planleggerne og utbyggerne har avholdt flere Teams- møter for så å godkjenne egne planer.

Noen kritiske røster finnes likevel. Mads Johnsen, NVE Region Midt, uttaler til Adressa at det som er vanskelig med kvikkleire er å vite hvor det er mest kritisk. Uavhengig geolog Erling Siggerud uttaler i etterkant av Gjerdrumraset at kvikkleireras kan gå helt uavhengig av masseforflytninger, motfyllinger og utbygging i et potensielt skredområde. En måtte eventuelt ha fjernet all masse, og det er umulig. Forskningsresultatene fra det omfattende forskningsprosjektet GeoExtreme konkluderer med at klimaendringer, med stigende temperatur, mer nedbør og økende havnivå vil øke faren for alle typer skred i deler av Norge de neste 50 årene. Skredforsker Kari Sletten ved NGU mener at det blir flere kvikkleireskred spesielt i Trøndelag. Statistisk sett vil Norge bli rammet av 2 – 3 store kvikkleireskred i en 100- årsperiode med tap av 20 – 200 menneskeliv ifølge forskerne.

Det er nokså slående å se at forholdene på Gjerdrum ligner på det en møter her i Rissa. Geoteknikerne og utbyggerne i Gjerdrum gjorde det etter boka med avlastning på toppen for å redusere belastning og motfylling i bunn mot et eventuelt skred. Dette er akkurat samme metode som er planlagt på den rasutsatte strekningen på ny FV 717 ved Botn.

Geoteknikerne anviste sikringstiltak og utbyggerne fulgte opp. Nyveien ville stabilisere grunnen. Området skulle bli tryggere etter utbyggingen. Boligfeltet ville ha en stabiliserende virkning på grunnforholdene. Likheten med utbyggingen av veien Sund – Bradden er påfallende bortsett fra at her har det ennå ikke gått noe kvikkleireskred. Det er ikke rart at folk som bor i området, er bekymret. Folk i området rapporterer allerede at de merker rystelser fra tungtrafikken. Vibrasjoner er fra utlandet kjent for å kunne utløse skred.

Risikoen blir for stor ved bygging av FV 717 Sund – Bradden. På Gjerdrum raser stadig flere hus ned i rasgropa. På Vestvang 2 i Gjerdrum vil en nå stoppe videre utbygging fordi det har oppstått tvil om kravene til sikkerhet er oppfylt. Hadde det gått et slikt ras i Rissa i forrige måned, antar vi at ingen ville ha funnet på å bygge den planlagte veien her heller. Veien, som er litt lenger enn den gamle, er heller ikke tvingende nødvendig.

Fra flere hold kreves det nå at det må stilles nye og skjerpede krav til sikkerhetsmarginer. Både Olje- og energiminister Tina Bru og Beredskapsminister Monica Mæland har lovet en ny gjennomgang, og dette bør føre til krav om økte sikkerhetsmarginer.

Fosen Naturvernforening

Magnar Østerås