Oppdrettsanlegg ved Lønngrunnen

Marine Harvest har som kjent fått utslippstillatelse for et havbruksanlegg (MTB 6 240 tonn) ved Lønngrunnen ved Asenvågsøya i Bjugn kommune. Anlegget ligger langs østsida av Vågsøya og strekker seg helt opp til Asenvågsøya fyr.

I akkurat denne saken har det vært en del mediadekning med lokal motstand mot tillatelsen og fylkespolitikere har engasjert seg. Vi i Fosen Naturvernforening har fulgt opp denne saken som vi har gjort med de alle fleste oppdrettssaker i vår region. Nå har vi levert vår klage i denne saken og et utdrag kan leses under.

Vil du lese mer om bl.a. oppdrett og fôrproduksjon i Brasil, kan du f.eks. lese artikkelen "Verdens farligste fisk" (Nationen 02.09.2018).

Utdrag fra vår klage:

Lønngrunnen

Anlegget, med fôrflåte, vil virke svært skjemmende i det regionalt viktige landskapet. Spesielt uheldig er det at fyrmiljøet vil få redusert opplevelseskvalitet. Fyret brukes til overnatting og er et yndet utfartssted for lokalbefolkningen både fra Bjugn og Åfjord kommuner. Antagelig er Asen et av de mest besøkte stedene langs kysten her. Antall besøkende til øygruppa er tidligere oppgitt til flere tusen, antageligvis nå 4 – 5 000 som går i land. Den endrede plasseringen, som er omsøkt, vil forringe opplevelsesverdien. Fyret må skjermes for nærliggende oppdrettsanlegg på lik linje med Kjeungskjær fyr. Blinkende lys og støy fra fôringsanlegg vil redusere landskapsopplevelsen.  

Krav til bærekraftighet

Produksjonen ved Lønngrunnen ansees ikke bærekraftig eller miljømessig gunstig. Dette pga at oppdrettsaktiviteten allerede er for stor i området med økende problem med rømming og spredning av sykdom til villfisken. Spesielt villaksen er truet av genetisk forurensning og multiresistente lakselus som spres fra oppdrettsanleggene. Trøndelag har vært hardt rammet av nettopp resistente lakselus.

Ut fra foreliggende vitenskapelig kunnskap, og generasjoners erfaringer, synes alt å tyde på at konsekvensene av en for sterk produksjon av oppdrettsnæringen ved Lønngrunnen vil virke så negativt på naturmangfoldet at kravet om bærekraftig bruk ikke er oppfylt i forhold til Naturmangfoldloven. Dette betyr at en også vil stille seg tvilsom til en ny etablering ved Lønngrunnen. Det rapporteres om tiltagende forurensningsgrad fra oppdrettsanleggene i nærheten. Verneområder og tangskog står i fare for å bli redusert i kvalitet. Det er lite ønskelig at dette skal forverres ytterligere. Fylkesmannen har i sin uttalelse til fylkeskommunen frarådd konsesjon. Dette må tillegges stor betydning i ankeprosessen.

Næringssalter og organiske avfallsstoff

Dette gir livløs bunn og fare for algeoppblomstring ved Lønngrunnen. Utslippene fra et anlegg som produserer 6 240 tonn laks tilsvarer kloakkutslippet fra en by på rundt 100 000 innbyggere. Konsekvensene vil bli merkbare i nærområdet ved Asenområdet.

I dette tilfellet vil det kunne bli en svært negativ utvikling i de viktige områdene både på sjøbunn og på de mange øyer og skjær ved anlegget. Dette rammer naturmiljøet, men området er også et mye brukt utfartsområde for fritidsfiske. Anlegget ligger helt inne mot land og tilgrensende strender vil lett bli tilgriset.

I følge Havforskningsinstituttet kan en som hovedregel si at bunnen under et anlegg blir kraftig påvirket, med store endringer i både sedimentkjemi og i dyresamfunn. Den største effekten er begrenset til de nærmeste 250 m fra anlegget, men mye av avfallet vil spre seg videre til flere km fra anlegget. Oppdrettsanleggene har en meget sterk påvirkning på økologien og dyresamfunnet på bunnen over et stort område. Verdifulle skjellforekomster, tareskogforekomster og bløtbunnområder vil bli redusert i verdi.

Leveområder for fugl og fisk vil bli skadelidende. Hele den bentiske næringskjeden vil bli påvirket. En vil måtte regne med at mye av de verdifulle bløtbunnsområdene blir tilgriset. Dette er viktige fugleområder, men det er også mye kobbe her som kan gjøre skade på merdene med rømming som resultat. Tang og tare vil forsvinne og dermed også fisken bortsett fra den som beiter på fôrrester og ekskrementer fra anlegget.

Miljøfremmede stoff

Miljøfremmede stoff, som antibiotika og miljøgifter (f.eks. fra lusebehandling og begroingshindrende impregneringsmiddel med kobber og tinn), vil spre seg til nærliggende sjøområder og til villfisk som blir tatt til konsum. Medisinfôret blir tatt opp av matsøkende fisk utenfor merdene. Dette er for dårlig belyst i utredningen. Enkelte stoff som brukes i lusebehandlingen fører til at skalldannende organismer i sjøen, over et relativt stort område, får problem med skallutviklingen. Krabber og reker og skjell kan skades. Det foregår fangst av reker og krabber i området.

I dette tilfellet er området et populært område for fritidsfiske, og når oppdrettsanleggene ligger så tett som her er vi svært bekymret for at en god del av villfisken ikke er egnet til konsum. Noe av fisken blir i tillegg levert til industrien. Fritidsfiskerne og yrkesfiskerne kan ikke vite når oppdrettsanleggene behandler, det være seg med antibakterielle midler, midler mot lakselus, innvollsorm eller sopp, samt bedøvelses-midler. Det er ca. 7 % av fôrpelletsen som havner utenfor merdene, og i tillegg vil oppdrettsfiskens avføring, som også kan bli konsumert av villfisk, inneholde medisinrester. Villfisken blir også medisinert. Stoffene hoper seg opp i vann- og bunnmiljøet og går inn i næringskjeden. Mange av disse midlene har lange tilbakeholdelsesfrister og de vil uten tvil utgjøre en risiko både for miljøet og konsumentene av villfisk. Villfisken tiltrekkes av fôrrester og næringsrik avføring, og det er heller ikke slik at disse villfiskene bare holder seg i fiskeforbudssonen. Stadig vekk får vi rapporter om fôrpellets i magene til villfisk. Dette er bakgrunnen for vårt krav om at det må innføres et informasjons- og varslingssystem til fritidsfiskerne og yrkesfiskerne i de områder det drives oppdrett. Det er i dag ingen, verken yrkesfiskere eller fritidsfiskere, som har kjennskap til selskapenes opplysningsplikt om medisineringsperioder. Vi har grunn til å tro at dette bare er en skrivebordsbestemmelse.

Verneverdige områder

Det er svært uheldig å plassere et oppdrettsanlegg i et viktig sjøfuglområde med flere arter av stor forvaltningsinteresse, mange på Norsk Rødliste 2015 (havelle, teist, ærfugl, praktærfugl).

Området rundt Asen og Asenvågsøya er registrert som et viktig viltområde for sjøfugl, blant annet som en A- lokalitet for lommer og B- lokalitet for en rekke vade-, måse- og alkefugler. Her er det flokker med storskarv som også bruker området som nattleie. Det er en stor oterbestand med flere familiegrupper ved Vågsøya. Det er videre flere større viktige og svært viktige tareskogforekomster og bløtbunnsområder ved selve anlegget som er viktig å beholde

Det er utvalgte naturtyper på Asenvågsøya og Vågsøya med bl.a. kystlynghei. Anlegget blir liggende i et kartlagt friluftslivsområde, Lauvøyfjorden/Adsenøya, som er vektlagt å ha svært stor verdi i Miljødirektoratets database.

Lakselus

Oppdrettsanleggene fungerer som oppdrettsanlegg for lakselus også. Det hjelper lite at antallet lakselus tidvis kan gå nedover når antallet oppdrettslaks øker. Totalbelastningen av lakselus er like stor eller større. Miljødirektoratet hevder at det finnes 500 millioner lakselus i norske anlegg, og at antallet oppdrettslaks burde halveres. Lakselusa kan være dødelig for laksen i seg selv, men den baner også vei for annen sykdom på laksen (f.eks Pankreas Diseas, mikrosporidien Paranucleospora theridon).

Hele 79 % av sjøørreten hadde i en undersøkelse ved utløpet av Trondheimsfjorden i 2012 et påslag på mer enn 0,1 lus pr gram fiskevekt, noe som er regnet som grenseverdien for fysiologisk påvirkning. Videre ble det funnet lusemengder opp til 133 lus pr fisk.

Overvåkningen fra Havforskningsinstituttet viser at mange fisk har fått en dødelig infeksjon med lakselus og enda flere skadd. Enda verre vil det være for sjøørreten som lever nesten hele sitt liv i sjøvann. Her er det i år innført fangstrestriksjoner på en del av fylkets elver pga truende bestandskollaps. Det er vist at stort lusepress presser sjøørreten til for tidlig tilbakevandring til ferskvann for avlusing. Strømmålinger på stedet indikerer delvis en nordøstlig retning, og dette forverrer situasjonen ytterligere. Smittespredning vil skje innover i fjordsystemene. I følge NINA- rapport 547 er infeksjonsnivået høyere enn det som er bærekraftig.

Det norske produksjonsvolumet av laks er nå betydelig økt siden 2009. Produksjonen av laks har aldri vært større enn nå. Den totale biomassen for oppdrettslaks er på 400 millioner mens villaksstammen er på 400 000. I tillegg har vi rømning på over 100 000 oppdrettslaks pr år. Av dette følger også at smittepresset av lakselus øker i omfang. Simuleringsforsøk viser at lakselusa har stor spredningsevne, faktisk kan larver fraktes rundt 10 km med havstrømmene på et døgn. Dette betyr også svært store usikkerheter med hensyn til den nye planlagte soneforskriften for bekjempelse av lakselus. Fra Nord-Møre til Roan er det 150 oppdrettsanlegg som skal deles i 28 soner. Havstrømmene kan frakte lakseluslarver over hele denne avstanden på ca 2 uker.

Lusa kan føre til at opptil 90 % av den utvandrende smolten fra villaksen blir smittet og dør. Bare 5 – 6 lus kan medføre livsfare for smolten. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet mener at det innføres forvaltningssoner for oppdrettsnæringen for å forhindre spredning av lakselus. Mellom sonene bør det være brakkleggingssoner på minst 40 km.

Når det gjelder sjøørret, viser det seg nå at fangsten av denne arten er redusert med 66 % i Sør-Trøndelag siden 1994, mye grunnet lakselusproblematikken. For inneværende sesong har fisket etter sjøørret delvis vært forbudt i regionen.

Regimene for beskyttelse av villaks

Regimet bygger på den grunnleggende forutsetning at summen av endringer i aktivitetene i vassdrag og fjordområder over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. Tiltak som medfører risiko for rømming av fisk eller spredning av fiskesykdommer til vassdraget på en måte slik at det kan påføre villaksen skade, kan ikke gjennomføres. Større inngrep i munningsområdene for nasjonale laksefjorder og virksomhet med økt risiko for alvorlig forurensning er ikke tillatt. Fra flere hold tas det nå til orde for at de nasjonale laksefjordene må utvides for å sikre utvandringskorridorer for smolten.

ICES, det internasjonale havforskningsinstituttet, anbefaler at en ikke bør etablere oppdrettsvirksomhet med risiko for vill laksefisk nærmere enn 30 km fra nærmeste vassdrag med slik fisk. Nyetableringer og andre endringer nærmere enn 30 km bør vurderes nøye, med mindre det kan godtgjøres at disse endringene ikke medfører økt, men snarere redusert påvirkning på vill laksefisk. Flere anadrome vassdrag ligger innenfor 30 km – grensen fra Lønngrunnen. Den nasjonale laksefjorden Åfjorden ligger 10 km unna Lønngrunnen. Anlegget vil bli liggende ikke langt fra utløpet av den nasjonale laksefjorden og de to nasjonale laksevassdragene i Åfjord. Havområdet utenfor Åfjorden er allerede hardt belastet med oppdrett som vanskeliggjør livet for villaksen og sjøørreten (Persflua og Krabbholmen II,  Ratvika). Persflua ligger bare ca. 3 km unna Lønngrunnen. Avstanden bør være 5 km. Kommunen har nå stilt krav om at konsekvenser for villaks må vurderes før konsesjon kan gis. Dette er ennå ikke gjort, men ut fra vår kunnskap vil nok et stort anlegg (6 240 tonn biomasse) utgjøre en så pass stor merbelastning for utvandrende smolt av villaks og sjøørret, og for sjøørret, at tillatelse ikke kan gis. Det er fra før en rekke store oppdrettsanlegg i utvandringsruten for villaks. Spesielt i denne omgang må en merke seg at Lønngrunnen nå vil bli liggende sentralt i utvandringsruten fra Åfjorden, midt i mellom to stor anlegg fra før, Persflua og Krabbholmen I og II. Med dette anlegget ved Lønngrunnen vil smolten bli påvirket av lakselus i hele utvandringskorridoren.

De dyrevelferdsmessige aspekter

De dyrevelferdsmessige aspekter er betenkelige ved dagens industrielle storskalaproduksjon av oppdrettsfisk. Effektiviseringen og inntjeningen er i dag så stor at det virker som en bremse på fiskevelferden. Problemene blir usynliggjort i totalregnskapet. Gjennomsnittlig dødelighet i sjøvannsfasen i norske oppdrettsanlegg er ca. 20 %, i enkelte områder har noen selskaper tapstall på 30 % eller høyere. I disse tall ligger sykdommer som IPN, PD, HSMB, vintersår og diverse produksjonsrelaterte sykdommer. Dette er foruroligende høye tall som ikke er” synlige” på grunn av de ekstremt gode priser i laksenæringen. Fra før er det kjent at enkelte sykdommer og vaksinering fører til sammenvoksing av indre organer. Nylig er det oppdaget tre nye mikroorganismer som fører til sammenvoksing av gjellene og medfølgende pusteproblemer. Den biologiske metoden for avlusing av oppdrettsfisk med leppefisk har også sine ulemper i og med at det hos leppefisk nå er rapportert om forøket dødelighet på grunn av sår og vibrioinfeksjoner

Fylkesmannen og fylkeskommunen har ved flere anledninger begrunnet det med at oppdrettsnæringen er bærekraftig. Det er mange moment som taler imot. Ingen annen sammenlignbar produksjon innen landbrukssektoren kan bl.a. vise til så høy dødelighet. Faktisk er dødeligheten i snitt 20 %, i enkelte anlegg 30 %. Dette er ti ganger høyere enn f. eks i fjørfeproduksjonen. Og den omstridte pelsdyrbransjen har heller ikke så mye sykdom og dødelighet som i oppdrettsbransjen. Leppefisker og rognkjeks som brukes i oppdrettsnæringen rammes også av massiv sykdom og lidelser med større dødelighet.  

I denne forbindelse må nevnes en nylig utgitt artikkel om rensefisk i Norsk Veterinærtidsskrift der problemet med rensefisk tas opp. I følge Havforskningsinstituttet er det forsvinnende få, av de over 10 millioner individer med rensefisk som brukes pr år i norske oppdrettsanlegg, som overlever en produksjonssesong. Det meste ser ut til å skyldes sykdom. Vi snakker da om opptil 100 % dødelighet. Havforskningsinstituttet slår fast at forbruket av leppefisker er i en slik størrelsesorden at det ikke er etisk forsvarlig og at det er i strid med akvakultur-driftsforskriften. Formålet med forskriften om å fremme god helse hos akvakulturdyr og ivareta god velferd hos fisk blir tilsidesatt av økonomiske interesser, noe vi mener forvaltningen må ta på alvor i gjeldende og fremtidige klagesaker. I tillegg er dette noe som forvaltningen må ordne opp i på generell basis. Driften kan ikke kalles bærekraftig og dette bør få konsekvenser for næringens driftsvilkår fremover.

De senere år har stadig mer av fôret blitt laget av soya og mais, noe som for det første beslaglegger viktige arealer for tradisjonell matproduksjon til mennesker, og som for det andre fører til dårlig tarmhelse hos fisk med en rekke følgesykdommer. Soyaprotein svekker fiskens resistens mot sykdommer ved å hemme både den medfødte og naturlige immunitet. I tillegg kan vegetabilske fôrslag medvirke til ostepopaktig avføring som flyter i og rundt merdene, såkalt flyteskit som også forurenser omkringliggende strender.

Ved et sykdomsutbrudd, og det er ikke et utenkelig scenario i oppdrettsbransjen, vil smitten lettere spre seg til de andre anleggene i nærområdet. Det er påvist PD- virus på nærliggende anlegg. De vil bli påført enorme lidelser iom at sykdommen angriper fiskens hjerte, bukspyttkjertel og muskler. Muskelskadene kan være store og dødeligheten er gjerne stor. Sykdommen er svært smittsom og dette betyr at en av dyrevelferdsmessige grunner ikke kan etablere så mye fisk i de ytre fjordområder av Fosen.

Brambellkomiteens fem friheter gir en forklaring på hva god dyrevelferd innebærer.

* Frihet fra sult, tørst og feilernæring

* Frihet fra kulde og varme

* Frihet fra smerte, sykdom og skade

* Frihet fra frykt og stress

* Frihet til å utøve naturlig adferd

Det er nå på tide å vektlegge dyrevelferd i oppdrettsnæringen. De fleste av de nevnte parametre vil slå negativt ut. Kan en med hånden på hjerte si at fisken er fri fra feilernæring, kulde, smerte, sykdom, frykt, stress og at den kan utøve naturlig adferd? Etter vårt syn er svaret nei. Ved å etablere nok et oppdrettsanlegg ved Lønngrunnen tar en ikke tilstrekkelig hensyn til den forebyggende dyrevelferd mht. å bevare fisken fri fra smerte, sykdom og skade.