Høringsuttalelse kommunedelplan for FV 717 Stadsbygd kirke-Vemundstad-Rørvik, forslag til planprogram

Her er et utdrag fra Fosen Naturvernforenings høringsuttalelse FV 717 Stadsbygd kirke – Vemundstad – Rørvik, forslag til planprogram som er sendt Rissa kommune:
........

Bakgrunnen for prosjektet - trasé langs sjøen i strid med Stortingsvedtaket

Fra Statens vegvesens beskrivelse av Fosenvegene

 der vi tydelig ser at FV 717 Stadsbygd krk – Rørvik 

går langs dagens trasé

Dette planprogrammet er en del av prosjektet Fosenvegene. Rissa kommune har gjort vedtak om å starte kommunedelplan FV 717 Stadsbygd Krk – Rørvik, med trase langs sjøen. I bunnen av Fosenvegenes arbeid ligger et Stortingsvedtak ("Prop. 124 S") der veien mellom Stadsbygd kirke og Rørvik ligger i pakke 2. I "Prop. 124 S" heter det: "Prosjekta i delpakke 2 omfattar utbetring og omlegging av eksisterande veg, i hovudsak i Sør- Trøndelag." I stortingsvedtaket er traséen FV 717 fra Stadsbygd kirke til Rørvik fergeleie inntegnet langs dagens trasé. Dette finner vi også igjen på Statens vegvesens sinebeskrivelser av Fosenvegene - se figur.

Leder i Fosenvegene, Knut Sundet, har i en avisartikkel i Fosna-Folket den 28.august 2012 forsvart plasseringen av bomstasjonen ved Krinsvatnet med at "Vi må forholde oss til de vedtak som er fattet for Fosenpakken i Stortinget". Harald Hegle, Fylkesdirektør, Fylkesrådmannen – Sør-Trøndelag fylkeskommune, argumenterer på samme måte i Fosna-Folket den 16.august 2012. Det aktuelle planprogrammet omhandler altså en ny trasé langs sjøen som er stikk i strid med stortingsvedtaket  i denne saken. Derfor vil sette spørsmålstegn ved at ny vei langs sjøen kan være gjenstand for utredning i denne omgang.
 ..........

Influensområder for støy

Støyen fra en eventuell ny vei langs sjøen vil være svært ødeleggende for området. Frilufts- og rekreasjonsområder vil miste verdi ved støypåvirkning. Det samme vil verdifulle naturområder og kulturminneområder. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder skal ha full verdi. 

Influensområde er den avstanden hvor støyen kan være sjenerende og går fra støykilden og utover til en avstand som vil variere med terreng og værforhold i tillegg til vindretning.

Vi vil prøve å illustrere hvor stort influensområdet vil være for området langs sjøen som er truet av vei. Influensområde er oppgitt til 250 - 550 m for gjennomfartsveger og vi velger å se på traséalternativ 1 med tunnel på 860 meter. Vi tar så gjennomsnittsverdien av 250-550m – det vil si 400 meter influensområde. 

Skisse av alternativ 1 med tunnel.  Influensområde for støy på 400 meter er skravert.

Av figuren ser vi at samtlige områder vest, sør og øst og nord vil bli negativt berørt i dette tilfellet. Selv ved valg av alternativ 1 med tunell så vil området midt på nesten bli berørt fra begge sider av tunnelmunningen. Ved de "riktige" vindretninger og værforhold er det ikke tvil om at ingen soner vil unngå støy.

Ved eventuelt valg av alternativ 3 – åpen trasé, vil det selvfølgelig bli endra verre.

...........

Konklusjon

Det aktuelle planprogrammet omhandler altså en ny trasé langs sjøen som er stikk i strid med stortingsvedtaket i denne saken.  Derfor setter vi spørsmålstegn ved at ny vei langs sjøen kan være gjenstand for utredning i denne omgang.

Området som nå trues av rasering har store verdier. Vi mener området må bevares fordi:

Omtrent her faller alternativ 1 sammen med
"gammelveien". Alternativ 3 følger stort
sett "gammelveien".

• Det har et nydelig landskapsbilde til glede for folk på land og på sjø
• Det er et mye brukt friluftsområde der stillhet, fred og ro dominerer i dag
• Her finnes et rikt plante-, dyre- og fugleliv med mange rødlistearter
• Her er svært viktige viltområder av regional verdi
• Området inneholder nasjonalt og regionalt viktige naturtyper registrert i naturbase
• 100-metersbeltet/fjæra ligger lett tilgjengelig i området
• Her er mange kulturminner: helleristninger, gravhauger og gravrøyser
• "Gammelveien" som går gjennom området er i seg selv et kulturminne
• 100 dekar svært god dyrkajord med svært gode avlinger. Her kan vi fortsette å dyrke mat "til evig tid".

Dette er verdier som vil gå tapt for alltid dersom ny veg langs sjøen blir en realitet og verdiene vil øke med årene. Det er helheten i området som kanskje er den største verdien – en har så mange verdifulle elementer samlet på ett sted – lett tilgjengelig for alle. Og vi har et alternativ – nemlig oppgradering av eksisterende vei.

I tillegg kan grunnforholdene med kvikkleire skape problemer og farer dersom en eventuell ny veg skal bygges langs sjøen. Strandsonen, som her er aktuell, er spesielt utsatt som utgangspunkt for ras.

Oter med selvfisket fisk ved Slakken.
Oteren er rødlistet.

Gjennomføringen av dette prosjektet kommer i konflikt med nasjonale føringer for vegplanlegging. Her er det et overordnet mål å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap, dyrka mark og inngrep i kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfoldet bør i utgangspunktet ikke gjennomføres. Nye traséer bør, der det er mulig, legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. I dette aktuelle tilfellet, har vi alternativ ved å beholde dagens trasé.  De samfunnsøkonomiske vurderinger, som skal ta utgangspunkt i prosjektmålene, viser etter vårt skjønn at hensynet til kulturmiljøer, dyrkajord, inngrep i strandsonen og hensyn til bebyggelse tilsier at ny veg langs sjøen må forkastes. Den er heller ikke beskrevet i gjeldene stortingsvedtak for Fosenvegene.

Vårt hovedbudskap er derfor at det ikke kan bygges vei langs sjøen overhodet og at ny veg/oppgradert veg langs eksisterende trasé må foretrekkes. 

Planprogrammet som er til høring har en uheldig tittel og hele teksten gir inntrykk av at det kun er nye traséer langs sjøen som er aktuell. Hele planprogrammet må gjennomgås og oppdateres slik at det blir nøytralt i forhold til om hva for alternativ som er aktuelle. I dag kan planprogrammet gi inntrykk av at beslutningen er tatt før prosessen er begynt – at en skal bygge ny veg langs sjøen uansett. Dette er svært uheldig og må ryddes opp i. Et viktig ledd i dette er å få på plass i planprogrammet et likestilt alternativ med de andre alternativene som går på oppgradering av eksisterende vei – det såkalte 0+-alternativet.

Det er svært viktig at alle tema og fagområder blir kartlagt i den eventuelt kommende konsekvensanalysen. Vi har listet opp en rekke punkter som må utredes nærmere (ref. kapittel 3), og dette må utføres av kompetente fagfolk. Feltundersøkelser må være sentralt i dette arbeidet. Dette gjelder særlig i områder man har faglig berettiget mistanke om at har store verdier som berøres, slik som i dette tilfelle.

Gjenbruk av asfalt i Rissa sentrum

I høst mottok Fosen Naturvernforening en bekymringsmelding i forbindelse med gjenbruk av gammel asfalt fra FV 717 mellom Sundbrua og Sundkrysset i Rissa kommune. Oppsmuldret masse fra vegbanen ble kjørt i store mengder til underlag mot leir og jord langs den nye gang- og sykkelveg som er under bygging mellom Rissa sentrum via Sundkrysset og til Langsand.

Den nye gang- og sykkelvegen som er under
bygging fra Sund mot Rissa Sentrum

Fosen Naturvernforening sende da en forespørsel til Fylkesmannen i Sør-Trøndelags  miljøvernavdeling for å få svar på om det er forsvarlig å gjenbruke gammel asfalt på denne måten eller om gammel asfalt kan inneholde farlige stoffer og ikke bør gjenbrukes som fyllmasse. I svaret sa fylkesmannen bl.a.:"Så lenge asfalten er nyere enn fra 1970 så skal dette i utgangspunktet gå bra. Dersom asfalten er eldre, så skal det testes for tjære. Det er også fastsatt en del grenseverdier i forbindelse med dette. Det eksisterer også relativt enkle metoder for å detektere tjære i asfalt, hvor man benytter en spraytest med en bestemt maling og UV lys. Skal man ha en sikker identifikasjon skjer det ved prøvetaking".

På bakgrunn av dette svaret valgte naturvernforeninga å henvende seg til Statens vegvesen for å få en bekreftelse på at riktig prosedyre var fulgt i denne saken.

I svaret fra vegvesenet heter det:"Viser til svar fra fylkesmannes miljøvernavdeling der det framgår at asfalt lagt etter 1970 ikke er problematisk å gjenbruke i anlegget. Vedlegger dokumentasjon fra vårt arkiv som viser at FV 717 ble asfaltert første gang i 1977".

Med dette avsluttet Fosen Naturvernforening saken.