Gaupe i Namskogan familepark Foto: Arne Reitan |
I Fosna-Folket ser me at rovviltkontakt i Ørland
Bjugn seier at kvotene for Fosen har vore romslige og – sitat: «at det
for Ørland og Bjugn sin del er så mye påkjørsler av rådyr at det ikke hadde
skadet å ha ei gaupe eller to». Viltpåkjørsler er et problem óg andre
stader på Fosen. Rissa Beitelag meiner i Fosna-Folket den 25. januar 2019 at me
må redusere hjorteviltstamma kraftig – «magre elger», «skader på rundballer»,
«hjortebestanden eksploderer» m.m. På bakgrunn av dette kan ein kanskje stille
spørsmål om det er for lite rovdyr – er det samspelet i naturen som ikkje lenger
fungerer optimalt?
Her er det meste av vår klage:
Her er det meste av vår klage:
Vi
har ca. 340 gauper i Norge, og uttaket av gauper fra bestanden i Norge vinteren
2017/2018 var på 54 individer, hvorav 16 var voksne hunngauper. Dette vil si at
15-16% av Norges gauper døde denne vinteren. I Midt- Norge var avgangen 35
gauper eller 65 % av hele avgangen i Norge. Av voksne hunngauper ble det en
avgang på 12 dyr i vår region 6, noe som tilsvarer 75% av hele avgangen av
voksne hunngauper i Norge. Og når vi vet at gaupa er definert som sterkt truet
på Norsk Rødliste 2015 er dette skremmende tall.
For
sjette året på rad ligger gaupebestanden under det fastsatte nasjonale
bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe. Før jakt 2018 ble det beregnet å
være 57,5 familiegrupper i Norge. Den svenske gaupebestanden viser nedgang, og
dette var grunnen til at gaupa ble oppgradert til sterkt truet ifølge Artsdatabankensrødliste.
Av de 2 millioner sauer som var på utmarksbeite 2015 kom
108 000 aldri hjem igjen. Det ble utbetalt erstatning for ca. 20 200 i
2016 som ble dokumentert, eller vurdert tatt av rovdyr av fylkesmannen, dvs.
ca. 19% av tapte dyr på beite. Hele 81% antas tapt av andre årsaker. Det
beregnes videre at ca. 25 % av dyr erstattet som rovdyrtapt skyldes gaupe,
dvs. ca. 5 050 eller 4,7 % av totaltapet på 108 000 individer. Det
blir nok også utbetalt mye erstatning uten at det er dokumentert tatt av gaupe.
NINA- forskerne Odden og Linnell har funnet ut at de dokumenterte gaupeskader
dreier seg om bare 4 – 9 % av tapet som er erstattet. Legger en dette til grunn
så er gaupa langt fra noen trussel mot beitenæringen.
Formålet
med «Forskrift om forvaltning av rovvilt»
er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. En
bærekraftig forvaltning betyr at en skal ikke bare tenkte på dagens situasjon,
en skal også påse at en ikke ødelegger for kommende generasjoner.
Avgangen i 2018 representerer om lag samme mengde avgang som
2017- sesongen, der avgangen var 37 dyr hvorav 13 voksne hunndyr, noe som nå
har vist seg å gi en nedgang i bestanden fra 2017 til 2018 på 3 familiegrupper
(fra 18,5 til 15,5).
Vedtaket: Rovvilt i region 6 har vedtatt å sette totalkvoten
for 2019 for områdene som omfattes av kvotejakt til 25 gauper, hvorav maksimalt
9 voksne hunndyr. I tillegg åpnes for kvotefri jakt i hele Møre og Romsdal
utenfor forvaltningsområdet, samt i kommunene Oppdal og Røros i Trøndelag.
NINA rapport 1519-2018 gir en prognosen for region 6 med en
forventet bestand på 12,6 familiegrupper, før jakt 2019. Dvs. at region 6 per
dags dato ligger ca. på bestandsmålet. Dette estimatet er, som det også påpekes
i protokollen fra rovviltnemnda i region 6 sitt møte der gaupekvotene ble
fastsatt, det beste vi har av vitenskapelig kunnskap til å si noe om forventet
utvikling av bestanden.
Vi mener nemdas vurderinger inneholder flere feil og vil nå
vise hva vi legger i denne påstanden:
Utregninger ved hjelp
av prognosemodell
Vi ligger nå ca. på bestandsmålet på 12 familiegrupper og
antallet gauper i regionen skal ikke reduseres. Vi kan da, etter
prognosemodellen i NINA Rapport 774-2011 ta ut:
12,6 * 1.27 = 16,002
gauper derav 12,6 * 0,43 = 5,417 ≈ 5 hunndyr for å holde bestanden.
Vi følger ikke argumentasjonen til rovviltnemda på at det her
skal være rom for et høyere uttak for å komme «ned til» 12 familiegrupper.
Rovviltnemnda har i første omgang beregnet etter 13
familiegrupper (eg. 12,6) og kommet fram til et uttak på 17 gauper (eg. er
tallet da 16,0). De har altså avrundet oppover ved utregning i to omganger, og dette blir feil i og med at dette
utgjør et uttak på 1 gaupe for mye. Når det gjelder hunndyr fører også nemdas
feilregning til et uttak av en hunngaupe for mye, 6 i stedet for 5.
Region 6 har, etter NINAs prognoser, 44 % sannsynlighet for å
ligge under det regionale bestandsmålet før jakta i 2019 og dette gir
ikke rom for høyere uttak.
Nettoinnvandring Indre
Namdal
Det ene argumentet rovviltnemnden bruker for å sette kvotene
så langt over prognosemodellen for å holde bestanden er som følger:
«I deler av region 6,
hovedsakelig i Indre Namdal er det erfaringsmessig netto innvandring av gaupe,
noe som tilsier at kvoten i disse områdene kan settes høyere.»
Argumentet mangler dokumentasjon.
Vi har vært i kontakt med de som har utviklet prognosemodellen
hos NINA.
Der stilte vi følgende spørsmål:
Tar prognosemodellen i NINA Rapport
774-2011 hensyn til innvandring av gauper frå Sverige når den reknar ut antall
gauper/hogauper som kan takast ut for å halde talet på familiegrupper lik
bestandsmålet?
Her er svaret fra NINA:
Det er riktig at modellen ikke eksplisitt modellerer innvandring av
gaupe fra andre regioner/Sverige. Men dersom det er slik at dette skjer
systematisk over tid er det likevel tatt høyde for i modellen. Dette fordi det
beregnes en vekstrate for hver region, og denne vekstraten inkluderer inn- og
utvandring. Merk at denne bestandsvekstraten ikke inkluderer kvotejakta, som er
inkludert som en egen kilde til dødelighet i bestanden.
………..
Dersom det systematisk har vandret flere dyr inn i regionen enn det har
vandret ut i denne perioden er dette altså tatt høyde for når man gjør
prognoser. Men dersom det skjer endringer i de faktorene som bestemmer
vekstraten (mortalitet, reproduksjon, inn- og utvandring) kan det nok oppstå en
situasjon der prognosene blir for lave eller for høye i noen år før det
akkumuleres nok data til at dette blir hensyntatt i modellen.
Altså er det ikke grunnlag for å sette opp kvotene på grunnlag
av innvandring fra Sverige – rovviltnemndas argument faller dermed bort.
Prognosemodeller og
estimat
Det andre argumentet rovviltnemnden bruker for å sette kvotene
så langt over prognosemodellen for å holde bestanden er som følger: «Samtidig har de reelle bestandsregistreringene
for region 6 hatt en tendens til å treffe litt over estimatet til
prognosemodellen,….»
I svaret fra NINA sies det også at det egentlig er ingen ting
som tyder på systematisk under- eller overprediksjon i reg 6.
År
|
Prognose
|
Telling
|
2012
|
13,9
|
14
|
2013
|
12,8
|
8
|
2014
|
Ingen prognose
|
12,5
|
2015
|
Ingen prognose
|
17
|
2016
|
15,5
|
14,5
|
2017
|
12,1
|
18,5
|
2018
|
14,8
|
15,5
|
2019
|
12,6
|
Ikke gjennomført enda
|
Dette vil si at også rovviltnemndas argument om estimat faller
bort.
Færre sau og lam tatt
av gaupe
Det har vært en markert nedgang i dokumenterte og antatte tap
av sau til gaupe i region 6 i perioden 2010 til 2018. Og de foreløpige tallene
for 2018 ligger an til å bli det laveste registrerte tapet av sau og lam til
gaupe i perioden (ca. 25). Dette tilsier også lavere gaupekvoter.
Vi kan heller ikke se at gaupe et markant problem på Fosen.
Søker vi i www.rovbase.no på rovviltskader
på sau og rein forårsaket av gaupe er tallene for 2015 7 stk., 2016 9 stk.,
2017 5 stk. og 2018 1 stk.
Områder med kvotefri
jakt
Rovviltnemnda har åpnet for kvotefri jakt i hele Møre og
Romsdal utenfor forvaltningsområdet, samt i kommunene Oppdal og Røros i
Trøndelag. Kvotefri jakt i Oppdal og Røros er nytt av året og dette vil åpne
for potensielt flere fellinger, til og med av hunngauper. Grunngivingen for
dette ifølge «Protokoll fra møte 26.
oktober 2018, Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge» er registret økt
aktivitet av gaupe i disse kommunene og mange rein/sau. Det er kun påvist skade
av gaupe på sau i Oppdal 28.9.2018 og på rein i Røros 13.12.2017. Her må en
huske på at det er en kritisk truet art vi her snakker om og vi kan ikke
tillate fri jakt bare på grunn av tilstedeværelse. Det sies i «Protokoll fra møte 26. oktober 2018,
Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge» at kvotevedtaket bør i størst mulig
grad baseres på utviklingen av bestanden de siste tre årene og i tillegg også
bl.a. på den skade viltet gjør med referanse til Nml § 16. Da er det altså
snakk om skade gaupe gjør – ikke skade gaupa kanskje kan komme til å gjøre.
Generelt vil vi si at en kan ikke bruke kvotejakt for å hindre potensiell skade
på beitedyr da skadefelling blir brukt hyppig for å ta ut individ som volder
skade i ett bestemt område og det er redskapet som bør brukes.
Vi har egentlig vanskeligheter
med å forstå at en kan ha kvotefrie jaktområder når bestanden er så liten, den
er kritisk truet. Da kan en ikke risikere å komme under bestandsmålet i
regionen og kvotefri jakt burde ikke forekomme. Vi mener i alle fall at nye
områder for kvotefri jakt ikke kan innføres. Derfor mener vi Oppdal og Røros i
Trøndelag ikke skal inn som nye områder med kvotefri jakt.
Uttak av hunndyr
Vi er også spesielt bekymret for antallet hunndyr som blir
tatt ut. I de siste to sesongene
er det tatt ut 13 voksne hunndyr i 2017 og 15 (12 voksen og
3 unge) i 2018. Dette er skremmende store tall. For det første mener vi at også
unge hunndyr må telle med i kvoten som hunndyr. For det andre må hunndyrkvoten
beregnes for alle jaktområder, både de med og uten yngling og i kvotefritt
område. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe annet. Skal bestanden opprettholdes,
må alle hunndyr vektlegges likt.
Naturmangfoldloven
Etter naturmangfoldloven § 5 er det et mål at artene og
deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i
levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Nemdas kvotevedtak
vil sannsynlig føre til at dette målet må fravikes.
For 2019 har nemda vedtatt et totaluttak på 25 dyr, derav
hele 9 voksne hunndyr. Dette står i sterk kontrast til kvoten for jakta 2017 da
antallet familiegrupper i Midt- Norge var nokså likt (14,5) det tallet vi har
nå (15,5). Startkvoten for hunndyr 2017 var på 4 hunndyr mens det nå er vedtatt
en startkvote på 7 hunndyr. Dette betyr at hunndyrkvoten for 2019 er satt
urimelig høyt, og at det ser ut til å savnes en god faglig begrunnelse.
For å ta vare på genetisk variasjon og biologisk mangfold,
som er en viktig del av forvaltningen, må man ta hensyn til dette. Gaupa er
sårbar og fåtallig, den krever store leveområder og har en sosial struktur som
er lett å ødelegge. Den formerer seg langsomt, og ungene er avhengig av mora
nesten hele det første leveåret. Avvendte dyr har en naturlig dødelighet på
over 50 %. Flere forskere mener at levedyktighetstall tilsier at en bestand bør
bestå av minimum 50 reproduserende individer for å unngå kortsiktige negative
effekter av innavl og tap av genetisk variasjon. Egentlig bør en bestand bestå
av minst 500 reproduserende individer for å unngå langsiktige tap av genetisk
variasjon og evolusjonært potensiale. Ved langsiktig menes det over 100 år, og
kortsiktig vil si rundt 10 år.
Basert på overforstående
mener vi:
- Det maksimale en kan ta ut for å holde bestanden på bestandsmålet er 16 gauper, derav 4 hunndyr
- I hunndyrkvoten inngår hunndyr i alle aldrer og regioner
- Det må ikke innføres kvotefri jakt i Oppdal og Røros i Trøndelag
- Ingen reservekvote. Nytt vedtak her må eventuelt kunne påklages.
- Ingen sammenslåing av delområder etter 1. mars da dette vil slå uheldig ut i forhold til å bevare det genetiske mangfold og levedyktighet. Eventuelt nytt vedtak må kunne påklages.
- Vedtatt kvote for Fosen på 3 dyr må reduseres