Tvilsom vindkraftinvestering på Fosen

Investeringsbeslutningen vedrørende eventuell vindkraftutbygging på Fosen er ventet i løpet av første kvartal i år. Vi i Fosen Naturvernforening argumenterer mot denne utbyggingen til mange parter – blant annet direkte til Credit Suisse. Vårt nyeste utspill rettet mot media kan du lese her:

Enkelte sentrale politikere som Marit Arnstad og Linda Hofstad Helleland, uttrykte sterk frustrasjon over Statkrafts beslutningsvegring i forhold til vindkraftsatsingen på Fosen sist sommer. Den samme holdningen ser vi hos lokale ordførere. Det ofres liten bekymring for tapt natur bare en sikrer seg arbeidsplasser. Andre vurderinger synes fraværende. Det ser ikke ut til at politikerne er bekymret for at dette blir en feilinvestering som ikke bare ødelegger naturen for alltid, men den vil også mest sannsynlig påføre investorene milliardtap. Mye tyder på at hensynet til lokale investeringer, arbeidsplasser og distriktspolitikk er det eneste som teller.

Hvis det mot formodning skulle bli noen avkastning av prosjektene, så blir det lite igjen til lokalsamfunnet. Det lokale kraftselskapet Trønderenergi oppgis å eie 5 – 10% av Fosen Vind. SAE

Frå Storheia Foto: Arne Reitan

Vind (Statkraft og Agder Energi) eier mest. Opp til 40% går til den sveitsiske storbanken Credit Suisse som er kjent for sin utradisjonelle pengehåndtering (hvitvasking og skjulte formuer). I tillegg planlegges det for vindkraftverk en omlegging av beskatningsreglene som reduserer kommunenes utbytte i betydelig grad.  

Det er stort sett røde tall hos investorene. Agder Energi har vedtatt å droppe vindkraftsatsingen, og de ønsker å kvitte seg med vindkraftprosjektet på Fosen. Statkraft har tapt 3 milliarder på et vannkraftprosjekt i Tyrkia som de nå trekker seg ut av. Regnskapet for 2015 viser et underskudd for Statkraft på 2,4 mrd. kroner. Aksjene til Credit Suisse har ikke vært så lave på 25 år. Det siste året gikk de ned 12%. Driftsresultatet for 2015 endte med et underskudd på 20,4 mrd. kroner, og de kutter nå 4 000 jobber. Årsaken er bl.a. at de har investert til alt for høye kostpriser.

Kraftmarkedet ser ikke lyst ut med stadig fallende sertifikatpriser og lave strømpriser. Norge har nå en nettoeksport på ca. 15 TWh eller 6 -7 ganger Fosenutbyggingen. Kraftoverskuddet i Norden anslås å bli på ca. 50 TWh i 2050. Fyllingsgraden øker gjennomsnittlig i Norge, og mer tilsig øker produksjonen. NVE regner med 12 TWh mer i året bare pga. økt tilsig frem mot 2050. I tillegg kommer varmere klima med mindre behov for fyring. Vi legger imidlertid merke til at statsminister Erna Solberg på Enova- konferansen uttalte at fornybarsatsingen bør ta en pause, og en må heller gå inn for energisparing som har et stort potensiale, og som i tillegg gir mange flere arbeidsplasser. Dette burde flere politikere vurdere i stedet for kontroversiell vindkraftutbygging i verdifull kystnatur.

Det kan ikke være vanskelig å forutse at en investering i størrelsesorden 15 – 20 milliarder for vindkraft er bortkastet bare grunnet økonomi. Da er heller ikke verdien av tapt natur medregnet. Det er heller ikke tatt med i beregningen kostnader for tilbakeføring av landskap og fjerning av installasjoner etter endt konsesjonstid. Det er i utgangspunktet uforståelig at politikere anbefaler en slik feilslått investering som vil være ødeleggende for kraftselskapene. I tillegg påfører det utbyggerne problemer med uløste arealkonflikter i forhold til reindrifta.

Gaupekvoter 2016 og forvaltninga av kongeørn

Gaupekvoter 2016

Fosen Naturvernforening og flere med oss, klaga også i år på det vi mener er altfor høge gaupekvoter til kvotejakta for 2016. Men i år var det dessverre lite medhold å få hos Klima- og miljødepartementet.

Hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag finner du rovviltnemndas vedtak og Klima- og miljødepartementets klagebehandling.

Gaupekvoten for hele region 6 (Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag) er av Rovviltnemnda satt til 26 gauper. Det er for områdene med mål om yngling satt en maksimalgrense på uttak av 6 voksne hunndyr. Det er ikke hunndyrkvoter for kvotejaktsområdene uten mål om yngling. I den siste kategorien hører Fosen til. I området Fosenhalvøya er kvoten 5 gauper.

Vi vant ikke fram med klagen vår i år og mange gauper går en usikker fremtid i møte. Fosen Naturvernforening mener at kvotevedtaket ikke tilstrekkelig baseres på at gaupebestanden er sterkt redusert etter historisk høy avskytning de siste år og lite gaupe felt 2012, 2013, 2014 og 2015 pga. lite dyr igjen i naturen. Skadeomfanget er redusert med over 50 % siden 2005 for hele landet. For rein er det det laveste tapstallet siden 2009. Kvotevedtaket tar ikke tilstrekkelig hensyn til at det skal opprettholdes et godt nok genetisk grunnlag for gaupa. Den vil bli så sterkt redusert i viktige yngleområder at faren for innavl vil øke. En gaupereduksjon i ynglefrie områder for negative konsekvenser i andre områder pga stor bevegelighet mellom områdene. Den sterke nedgangen i Nordland forplikter oss i Midt- Norge til å redusere uttaket. Redusert innvandring fra Sverige truer det genetiske mangfoldet. Vi mener også at kvotevedtaket er feilaktig begrunnet med at dette vil være noe av det viktigste for å hjelpe beitenæringen på Fosen. Det finns nesten ikke gaupeskader på Fosen.

Totalt i Norge kan det felles 82 gauper, og maksimalt 24 voksne hunndyr – du finner mer om dette her. Men i noen områder uten mål om yngling, f.eks. her på Fosen, gjelder det ingen hunndyrkvote - så det kan nok bli mange flere hunndyr som felles. Gaupebestanden ble i 2015 beregnet til i overkant av 350 dyr i Norge. Dette var status før kvotejakta i 2015. Og 82 av 350 skal skytes……..Dette på tross av at gaupa endra status på den nye rødlista som kom i høst – den har nå status «svært truet». 

Forvaltninga av kongeørn

Fylkesmannen gav som kjent i august tillatelse til felling av en skadegjørende kongeørn i Rødsjøområdet i Rissa. Fosen Naturvernforening med flere klaget på dette vedtaket som så ble sendt videre til Miljødirektoratet. Vi ba også om oppsettende virkning noe som betyr at jakta ikke kunne ha startet før klagebehandlingen var avgjort. Vi fikk ikke oppsettende virkning og jakta gikk som kjent sin gang. Heldigvis ble ingen kongeørn skutt. Deretter fikk vi brev fra Miljødirektoratet som var ferdig med sin klagebehandling og vi fikk medhold!(se vedtak og klagevedtak her)

Gunngivelsen var i hovedsak  - sitat: «Direktoratet konstaterer at det på vedtakstidspunktet ikke forelå tilstrekkelig kunnskap om et bestemt skadegjørende individ. Vilkårene i forskriften § 12 for å gi tillatelse til felling av én kongeørn var dermed ikke oppfylt, jf. naturmangfoldloven § 8 (kunnskapsgrunnlaget)». Det ble også påpekt at søknaden om skadefelling ikke inneholdt opplysninger om hvor mange individ som søktes felt, og ikke inneholdt opplysninger som gir fylkesmannen grunnlag for å vurdere om skaden er voldt av ett eller flere bestemte individ.

Det er uforståelig at en ikke får oppsettende virkning på slike vedtak. Hadde en kongeørn vært skutt så hadde ikke medholdet i klagen vekket den til live igjen!

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sammenstilt eksisterende kunnskap om kongeørn i Norge. Etter direktoratets faglige vurdering finner de at det ikke er grunnlag for å gjøre vesentlige endringer i forvaltningen av kongeørn. Dette er veldig gode nyheter! Du finner mer informasjon her.

Stopp Agder Energis vindkraftsatsing!

For noen dager siden hadde Naturvernforbundet i Vest-Agder en avisartikkel mot vindkraftindustrien. Artikkelen har mange gode argumenter og vi gjengir den derfor her i sin helhet:

Den viktigste politiske saken fram til jul i kommunene rundt om er budsjettene som skal vedtas. Nye lokalpolitikere har begynt sitt 4 årige engasjement med blanke ark og trolig stor entusiasme. Mange enkeltsaker fra partiprogrammene skal omsettes i politiske vedtak. En ny helsesøster i en kommune, en miljøvernleder i en annen, alt må det finnes økonomisk dekning for. Det er her de forutsigbare inntektene er viktige. Særlig interesse vil det ha om inntektene også kan økes.

Avkastningen fra kommunenes aksjer i Agder Energi er en slik Sareptas Krukke. For noen år tilbake var det politisk diskusjon om kommunene skulle selge seg ut av landsdelens energiselskap og derved gi private interesser disse gullkantede verdipapirene. Det førte ikke fram, og kommunene sitter med aksjemajoriteten og kan årlig notere stor inntekter.

Utbyttet fra Agder Energi til kommunene skal være 400 millioner, pluss 60% av overskuddet etter skatt to år tilbake i tid. Kommunene skal kunne vite hva de kan budsjettere med. Når kommunene da skal ha 660 millioner til fordeling i mai neste år, er det på grunnlag av selskapets resultater fra 2014.

Det er selvfølgelig mulig å hente ut et større utbytte. Det kan også ha en annen side enn den rent utbyttemessige. Det er dette politikerne bør vurdere fordi det vil vanskeliggjøre at selskapet sprer seg til ny virksomhet, som vindkraft.

En rekke kraftselskaper landet rundt der kommunene er store eiere, har de seneste årene utvidet sitt satsingsområde fra vannkraft til også å omfatte produksjon av elkraft fra vindturbiner. Agder Energi er ett av de selskapene som sammen med andre har store interesser i en rekke vindkraftprosjektet fra Kvinesdal til Finnmark. Konsesjoner er gitt, men ennå ikke påbegynt.

Det største er Fosen Vindkraftverk i et svært eksponert kystlandskap på Trøndelagskysten der det skal investeres mellom 10 og 11 milliarder. På Agder er selskapet inne med 40 % i Kvinesheia Vindkraftverk. De økonomiske kostnadene med å etablere et vindkraftverk er enorme. Fra vårt fylke vet vi at det eneste realiserte verket (bortsett fra Fjeldskår), Lista Vindkraftverk, ferdig i 2013 med 31 turbinder kostet 860 millioner!

Å realisere vindkraftverkene med de enorme investeringene det krever, er et sjansespill. Det ønsker ikke Statkraft, der trolig Norges fremste kompetanse innen vindkraft befinner seg. I juni i år besluttet et enstemmig styre i Statkraft å stoppe all videre planlegging og realisering av alle sine vindkraftverk i Norge og Sverige! Begrunnelsen var rent økonomisk. Selskapet vil ikke tjene penger i overskuelig framtid på grunn av den lave strømprisen. Årsaken til dette er det store kraftoverskudd i Norge. Denne situasjonen vil vedvare grunnet økte nedbørsmengder og ulike effektiviseringstiltak m.m. Selskapets beslutning innebærer også at virksomheten i Norge skal konsentreres om kjernevirksomheten, vannkraft.

Fosen vindkraftverk var Ola Borten Moes hjertebarn, og Statkrafts beslutning provoserte ham og flere andre. Gjennom et sterkt politisk press har Statkraft utsatt avgjørelsen for Fosen vindkraftverk til mai neste år. Virkeligheten bekrefter til fulle hvor riktig Statkrafts beslutning var, og hvor hasardiøst det vil være om det politiske presset mot selskapet fører fram.

Norges største (2014 – 327GWh) vindkraftverk var nylig location for TV-programmet Norge Rundt. Reklameverdien av innslaget i beste sendetid på lørdag etter Dagsrevyen kan vanskelig verdifastsettes høyt nok. Verket på Midtfjellet i Fitjar kommune med 44 turbiner ble presentert som en eneste stor solskinnshistorie. 14 dager senere ble vi presentert for denne virkeligheten i en stor artikkel i Bergens Tidende, 27.11.: Vindmølleparken på Fitjar er blitt et tapsprosjekt. Verket har en gjeld på 750 millioner kroner og siste regnskapsår viste et driftsresultat på 16,1 millioner i minus! Den spissformulerte overskriften og den økonomiske virkeligheten gjengitt i artikkelen er fra selskapets daglige leder. I oppslaget er det videre et intervju med professor i samfunnsøkonomi Anders Skontoft (NTNU). Han sier at vindkraft verken er grønn eller lønnsom. Bedriftsøkonomisk er vindkraft en dårlig ide, selv med subsidier. Samfunnsøkonomisk er det en enda dårligere ide fordi utbyggingen medfører store naturinngrep. Vindkraften trekker milliarder ut av samfunnet som ellers kunne vært brukt til velferd, samme oppslag B.T.

SAE Vind har opparbeidet et underskudd på kroner 238.496.000. Med 38% eierandel hefter Agder energi for 90.6280.00. Det er denne virkeligheten lokalpolitikerne på Agder må ta inn over seg. Faren for at de forutsigbare, viktige inntektene fra Agder Energi  i årene framover ikke vil overrisle kommunene på Agder, er stor. Utfra rene økonomiske betraktninger bør dette være en viktig debatt i kommunestyresalene rundt om på Agder og munne ut i en aktiv eierskapspolitikk. Lokalpolitikerne bør merke seg vedtaket fra Statkraft om Fosen Vindkraftverk og ikke minst begrunnelsen.

Agder Energi må skrinlegge sine luftige vindkraftplaner slik Statkraft har besluttet, og konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. Med dette budskapet vil lokalpolitikerne også bidra til å redde uerstattelig natur- og villmarksområder fra Agder til Finnmark der Agder Energi er engasjert i denne naturødeleggende virksomheten. Eller sagt på en annen måte, man slipper å bli ansvarlig for at fremtidens generasjoner må finne seg i å overta et land med en skadet natur over store deler av landet.

Arvid Andersen, Julie Nilsen og Peder Johan Pedersen

Naturvernforbundet i Vest-Agder

Vindkraft i Trøndelag på utenlandske hender

Her kan du lese Fosen Naturvernforening sitt leserinnlegg "Vindkraft i Trøndelag på utenlandske hender":

Det lokale kraftselskapet Trønderenergi ønsker å redusere sin eierandel helt ned til 5 - 10%. I stedet kommer den sveitsiske storbanken Credit Suisse inn med sitt konsortium med ca. 40% eierandel i Fosen Vind sine utbyggingsplaner for vindkraft i Fosen, Snillfjord og på Hitra.

  

Vindmøller på Bessakerfjellet  Foto: Arne Reitan

Sveits er kjent for sine banker, og de har ry på seg for diskresjon, pengevasking og hemmelighold. Credit Suisse fikk i 2014 en bot på 15 mrd. kroner for å ha hjulpet amerikanske statsborgere med å unndra skatt gjennom flere tiår. Det er ifølge media oppdaget flere norske svindelaffærer med forbindelse til Credit Suisse. I det siste rapporteres i media at Credit Suisse etterforskes i forbindelse med ulovlige transaksjoner i FIFA- skandalen som bl.a. resulterte i FIFA- president Sepp Blatters avgang. FSI (Financial Secrecy Index) plasserte Credit Suisse som en av de øverste på rangeringslisten med et hemmelighold på 78% i 2013. Sveits er fremdeles et stort skatteparadis. Banken, som skal overta mye av vindkraftutbyggingen, har utallige riper i lakken og et stort forbedringspotensiale.

Dette virker lite betryggende, og en undres på hvor Trønderenergi har fått sine råd. Statkraft og Trønderenergi burde ikke ha innledet et slikt samarbeid. Det lokale eierskapet, som var så viktig for beslutningstakerne i kommuner og fylkesting, smuldrer bort. Skal virkelig kystnaturen vår forsvinne på en slik måte?

Skjebnetime for Fosens natur

Vil mye av Fosens natur bli ødelagt av store vindturbiner og nye vegen innover fjellene? Eller vil Statnett og Statkraft skrinlegge planene om ny kraftlinje og hundrevis av turbiner? Det er mange som frykter naturinngrepene og nå håper på av planene blir skrinlagt for godt. Det er jo ingen kraftkrise, vi oppfyller vårt fornybarkrav, vi får ikke så mange arbeidsplasser på lang sikt heller (nesten 80% av investeringene går til innkjøp av turbiner fra utlandet, utenlandske linjearbeider gjør det meste av jobben for Statnett), eiendomsskatten blir ikke så høy med nye avskrivningsregler osv. Det argumenteres for at vi trenger kraft til kampflybasen og blå sektor, men dette er irrelevant. I sum kan en si at det er feil fakta og irrelevante argumenter som de utbyggervennlige serverer til folket.

Utsikt vestover fra Storheia (Foto: Arne Reitan)

Statkraft sin avgjørelse om Fosen er omstridt. Begrunnelsene som brukes for utbygging er arbeidsplasser i etableringsfasen, eiendomsskatt til kommunene, forsyningssikkerhet, fornybarandel o.l. Men dette må bero på kortsiktig profittankegang ved at noen blander politikk og forretningsmessig næringsdrift. Innvendingene er dessuten feil.  

Vindkraftetablering har lav sysselsettingseffekt ifølge Enova. I tillegg vil hver arbeidsplass være subsidiert med ca. 5,5 millioner kr. Vindkraften vil føre til tap av andre arbeidsplasser innen turisme, reiseliv, utmarksbasert næring og reindrift. I tillegg svekker det natur, bolyst og turopplevelser. Det meste går til kjøp av turbiner fra utlandet (opp mot 80%), og nettarbeidet blir hovedsakelig utført av utenlandske selskap. Bioenergi og Enøk er det som skaper flest arbeidsplasser.

Eiendomsskatten vil med ny avskrivningsmodell til vindkraftverk bli vesentlig dårligere for kommunene.

Fornybarandelen - kravet til fornybarandel på 67,5% er allerede i ferd med å bli oppfylt – ifølge SSB var den 66,8% i 2013.

Målet om å hindre nedbygging av natur er det ingen som bryr seg om. Det må være like viktig for en kommune. Men ingen kommune- og fylkestopper reiser ned til Oslo for å snakke med sentrale stortingspolitikere og statsråder om slike viktige temaer. Vindkraftsatsingen bør skrinlegges da den ikke er lønnsom og i tillegg vil den ødelegge store naturområder for all fremtid. Ifølge Statkrafts konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen var det iden første avgjørelsen full enighet om konklusjonen i Statkrafts styre – det var ikke slik at beslutningen var helt på vippen. Og når vi vet at kostnadene med tapet av uberørt natur og tapet av naturmangfold ikke engang er tatt med i regnestykket, kan ikke prosjektet la seg realisere.

Forsyningssikkerheten er ikke truet. Norge hadde en nettoeksport på 15,6 TWh i 2014, tilsvarende forbruket til nesten 1 million husstander. I Midt- Norge er det hovedsakelig den kraftkrevende industrien i Møre og Romsdal som forårsaker underskuddet (ca 70%), noe som vil bli rettet opp med den nye linjen Ørskog – Fardal.

Investeringene oppgis til 11 mrd. for 1 000 MW installert effekt, noe som må regnes som urealistisk i det krevende terrenget i fjellområdene på Fosen. Spottprisen på kraft er pr. i dag 12 øre pr kWh, mens investeringene på Fosen og Snillfjord vil kreve en kraftpris som er minst 3 ganger høyere.  Statkraft sine analytikere har nok innsett at den fremtidige prisen vil holde seg for lav. I følge analyser gjort av selskapet Markedskraft, kan den fremtidige kraftprisen 2020 – 2035 ligge helt nede på 22 øre pr. kWh, noe som vil gi et durabelt underskudd for vindkraften. Statkraft har også sikkert skjønt at disse 2 – 3 TWh mer kraft fra disse prosjektene vil bidra til at kraftprisen senkes ytterligere, og underskuddet kan bli enda større.

Reindrift på Fosen vil bli truet av nedlegging. Vindkraft og nett vil legge beslag på viktige reindriftsområder, antagelig vil ca. 500 km2 bli berørt. Det er heller ikke så mange som nevner dette i debatten. Urbefolkningens rettigheter vil bli satt på prøve ved en etablering.

Statskrafts visjon er at de skal skape verdier som bl.a. viser omsorg for miljøet og samfunnet generelt. All kraftproduksjon og kraftnett skal som hovedregel nr.1 gjøres på en samfunnsmessig rasjonell måte. Det kan ikke sies å være samfunnsmessig rasjonelt å nedbygge så mye natur med et så stort forretningsmessig tap som resultat. Av denne grunn bør heller ikke Statkraft selge til en utenlandsk investor, noe som bare vil forsterke den negative effekten av hele prosjektet. Statkraft har skissert planer om fjernvarme og oppgradering av eksisterende kraftanlegg og nett. Dette bør hilses med glede. Hele 20 000 MW er oppnåelig gjennom en slik oppgradering ifølge Cedren. Og det helt uten naturødeleggelse. En annen hovedbegrunnelse fra Statkraft var at ny, billig teknologi for kraftproduksjon er på gang – da bør vi ha tid til å vente.

Fosen Naturvernforening, styret 

Vindkraftplanene stoppes

Statkraft har bestemt seg for å droppe Fosen. Utbyggingen ble for kostbar i forhold til de forventede inntektene. Nå kan roen igjen legge seg over Fosenfjellene. Vindindustrieventyret slutter, og natureventyret på Fosen kan oppleves av oss og kommende generasjoner. Vi slipper nå hundrevis med turbiner på 150 m, flere hundre km veg i fjellet, 250 km nett/kraftgater.

Vi er glade for at

·         de som er glade i kyst og fjellnatur fremdeles kan få ferdes fritt i uberørt natur uten roterende vinger, varsellys, støy, kraftlinjer osv.

·         dyr og fugler fremdeles kan ferdes fritt i uberørt natur

·         reindriften slipper å miste ca. 500 km2 landområder

·         de som reiser langs kysten/Hurtigruta kan få se Fosen uten vindturbiner langs hele kysten

Utsikt frå Storheia    Foto: Arne Reitan

Utbyggingen av vindkraft på Fosen ble altså for kostbar i forhold til de forventede inntektene. Det er en annen type kostnader som ikke er tatt med og som vi er like mye opptatt av. Det er miljøkostnadene. Ingen har satt tall på verdien av å bygge ned uberørt natur. Støkkan og Braset har kommet frem til 15 mrd i underskudd for Fosen Vind. Hadde miljøkostnadene blitt tallfestet så hadde det blitt mye, mye verre. Og det er synd at myndigheter, fylkespolitikere, lokalpolitikere ikke har brydd seg om å verdsette dette. Da hadde mye vært spart.

Helt fra dag en har dette, etter vårt syn, vært et dødfødt prosjekt der kraftutbyggere og myndigheter har kappes om å underbygge påstanden om at den «grønne vindkraften» i vår uberørte fjellnatur har vært en miljøriktig satsing, at den har vært nødvendig for på skaffe nok kraft og at det skulle bli en lønnsom investering. Alt har vært feil – den er miljøfiendtlig, det ventes et overskudd av kraft på 50 TWh innen 2020 i Norden, Norge hadde en nettoeksport av kraft på 15,6 TWh i 2014 (tilsv. forbruk ca. 1 millioner husstander), kostnadene blir langt over det som er regningssvarende, det blir få arbeidsplasser og det meste går til innkjøp av turbiner i utlandet og utenlandske selskap som bygger linjene. Utbygginga i fjell og myrområder ville i tillegg ha frigjort mye CO2 og metan til atmosfæren, antagelig like mye som hele Fosens bilpark pr år i 100 år.

Kystnasjonalpark

Tanken om en kystnasjonalpark på Storheia bør nå føres videre. Storheia er unik i og med at det her er et ubrutt landskap fra fjord til fjell. Det finnes flere vernede lokaliteter i dette området fra før. Hildremsvatnet naturreservat, det vernede vassdraget Oldelva, det vernede vassdraget Nordelva. Det finnes i tillegg flere kulturhistoriske steder i området. Vi oppfordrer fylkeskommunen til nå å starte en slik planlegging.

Var det verdt det?

Det er mye arbeid som er nedlagt fra utbyggerne sin side, men det samme er det også fra motstanderne sin side. Kampen har vært lang, men når fornuften får seire til slutt så var det verdt det.

Magnar Østerås
Leder

Nye omstendigheter for vindkraft på Fosen

Fosen Naturvernforening har nå sendt brev til NVE der vi peker at det har kommet nye omstendigheter inn i bildet som gjør at konsesjonene for vindkraft på Fosen bør revurderes og etter vår mening trekkes. Nye omstendigheter, i slike alvorlige utbyggingssaker som her, bør uten tvil føre til at konsesjonssakene får en ny vurdering. Dette er et anerkjent prinsipp i all forvaltning.

I tillegg har vi sendt brev til KLP som har planer om å investere i vindkraftindustrien på Fosen. KLP fremholder i sin profil en trygg risikoprofil, forutsetninger om god lønnsomhet, god miljøsatsing, langsiktighet i investeringene, ønske om å redusere klimagasser, ivareta menneskerettigheter, attraktive investeringer mv. De nye omstendighetene vil innvirke negativt på økonomien i prosjektene og vindkraft i uberørt natur kan ikke regnes som ren, grønn energi pga. støy, visuell forurensning, stråling, utslipp av klimagasser og ødeleggelse av en ikke fornybar natur.

"Storheia - slik det kan bli seende ut i nær framtid"
Foto: Ketil Ring

Her er et utdrag fra disse brevene:

Den planlagte vindkraftindustrien på Fosen vil føre til nedbygging av så å si hele, og tidligere uberørte, kystfjellrekken på Fosen. Vi håper vi kan få beholde denne naturen slik den fremstår i dag.

Vindkraftetablering er svært arealkrevende med høye turbiner og milevis med veger i uberørt fjellnatur. Det vil være umulig å tilbakeføre naturen til det den en gang var; naturen vil være tapt for alltid.

Det er den senere tid kommet minst to nye omstendigheter som gjør at vi må be om en revurdering av konsesjonene og som vil innvirke på økonomien i prosjektene:

·         I USA, EU og Japan synker strømforbruket, og samtidig faller prisene kraftig på fornybar kraft. I følge Deutsche Bank er solcellebasert kraft billigst i verden innen 2017. Prisen på solcellekraft er halvert hele 12 ganger siden 1960. Ved nok en halvering vil annen energiproduksjon bli mindre ettertraktet. Kanskje det ville være fornuftig å holde tilbake med nedbygging av verdifull kyst- og fjellnatur når ny teknologi er like om hjørnet. Produksjonen av silicium for solceller er i ferd med å revolusjoneres. Superrent silicium vil bli produsert 90% billigere med den nye metoden fra Dynatec og Ife med roterende reaktor etter sentrifugalprinsippet. Samtidig er det kommet en ny teknikk med nanotråder som forbedrer solcellytelsen med 70%. En tynnfilm med nanotråder legges oppå eksisterende solceller. Disse opptar 70% mer solenergi. Teknikken er klar og vil kommersialiseres innen 2018 ifølge opplysninger fra Teknisk Ukeblad og nanoteknologimiljøet.

·         Nye utregninger, med grunnlagstall basert på opplysninger fra NVE, ender opp med et tap på 12,7 milliarder kroner for utbyggingene av de tre vindkraftanleggene til Fosen Vind. Utregningene er foretatt av Støkkan og Braseth og ved hjelp av anerkjente metoder innen regnskapsførsel. Investeringskostnader, driftskostnader, kalkulasjonsrente, driftstimer mv. er basert på alminnelig brukte tall fra NVE. Kraftprisen burde være rundt 70 pr. kWh for å gå i pluss. Regnskapet vedlegges.

For øvrig må anføres at det foreligger flere ulike beregninger for disse vindkraftinvesteringene, både fra NVE og andre, der det er brukt ulike tall for driftstimer (fra 2 700 til 3 200 timer), kalkulasjonsrente (fra 4 til 6,5%), sertifikatpris og energipris. Selv de «snilleste» grunnlagstallene viser et betydelig tap for prosjektene og tilsvarende 40 øre pr kWh, noe som er urealistisk å dekke inn ved de energiprisene som er forventet. Andre utregninger viser et betydelig større tap enn de 12,7 milliarder det er vist til innledningsvis. I tillegg er vegindeksen steget med 20% siden 2010. Og så kommer i tillegg en ikke ubetydelig kostnad til demontering av alle anleggene etter 20 – 25 år).