Oppfordring til kommunene på Fosen til raskt å lage lokale forskrifter som regulerer vannscooterkjøring

Den 18.mai mottok vi beskjeden om at regjeringen opphever «Forskrift om bruk av vannscooter og lignende»/vannscooterforskriften. Men samtidig sier regjeringen at kommunene kan fastsette lokale

forskrifter om bruk av vannscooter. Derfor sendte Fosen Naturvernforening den 21.mai en oppfordring til alle kommunene på Fosen om «å snu seg rundt» og raskt vedta lokale forskrifter som regulerer bruken av vannscooter langs Fosenkysten – enten hver kommune for seg eller hele Fosen samlet. I brevet anbefaler vi sterkt lokale videreføringer av den nå nasjonalt utgåtte forskriften. Da ligger formuleringene der og vi kan få raske vedtak i kommunene. Konsekvensene for klima, naturmangfold, friluftsliv, støy og sikkerhet vil bli altfor store dersom dette ikke gjøres – fort!

Politidirektoratet advarte mot å fjerne forskriften i sitt høringsbrev med disse argumentene:

Andre kommuner er allerede i gang med dette arbeidet – f.eks. på Sørlandet og i Trondheim kommune. Naturvernforbundet oppfordrer også alle kystkommuner til å gjeninnføre de nasjonale forskriftene for vannskuterkjøring.

Ærfuglen står på rødlista og vannscootere
skaper ekstra problemer for den.
Foto: Arne Reitan,

Prestbukta, Rødberget marine verneområder 25.05.2017

Spesielt uheldig er det at totalforbudet for kjøring av vannscooter i verneområder også er fjernet. En forskrift som et stort antall verneforskrifter bygger på, blir plutselig borte. Som et resultat av dette er det for eksempel nå lov å leke seg med vannscooter i Grandefjæra på Ørland mens bruk av modellbåter ikke er lov. Vannscootere kan som kjent kjøre på langt grunnere vanndybder enn båter. Dette må være en «uheldig bivirkning» av oppheving av forskriften som nok ingen mener skal bli stående.  Her må kommunene være raske å rydde opp med å vedta totalforbud av bruk av vannscooter i verneområder igjen.

Et totalforbud i verneområder og ferskvann må være en selvsagt paragraf i ny, lokal forskrift.

Vi ser fram til at kommunene tar rask tak i denne saken – et stort ansvar ligger nå på dem. Kommunene har nå ansvaret for folks sikkerhet, for våre verneområder og dyre- og fuglelivet i strandsonen.

Det er svært mange grunner til at en må regulere bruker av vannscootere - her er noen:

• Vi står overfor store menneskeskapte klimaendringer.  Det første man da må kutte ut må være å stimulere til økt bruk av motorisert lek med doninger som bruker fossilt brensel
• Støy: Vannscootere gir et støynivå mer enn 5 dB høyere enn selv de største utenbordsmotorer
• Sjøfuglene sliter viser rødlista fra 2015 og i Vista Analyses rapport fra 2014 «Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter» sies det er viktig å ha en buffer i form av en forbudssone for å skjerme sårbare arter og at den utgåtte vannscooterforskriften sikret at vannscooter-virksomhet ikke virket negativt inn på truede arter og naturvernområder.
• Dag O. Hessen sier i sin artikkel «Ulv i solnedgang»: «Argumentet for mer fri ferdsel bygger på en spesiell liberalismeforståelse, der friheten til å utøve en støyende aktivitet veier tyngre enn friheten til å slippe den samme støyen. Frihet til blir viktigere enn frihet fra, selv om naturopplevelse i stor grad nettopp dreier seg om frihet fra».
• Summerer vi medlemstallene til de 18 friluftsorganisasjonene som står bak artikkelen «Åtte grunner til at regjeringen IKKE burde tillate mer vannscooter-kjøring» kommer en til over 1,3 millioner medlemmer. Til sammenlikning var det 3800 registrerte vannscootere i desember 2016. Frislipp av vannscootere er klart en politikk som ikke ønskes av flertallet
• Den utgåtte forskriften sikret at publikum ikke kom til skade i et omfang som er større enn ved bruk av småbåter eller ved vannscootervirksomhet i land det er naturlig å sammenligne seg med. Når forskriften nå er fjernet, blir det opp til hver enkelt kommune å ivareta publikums sikkerhet.