Fraråder løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter

Åfjord kommune har ute til offentlig ettersyn forskrift for snøskuterløype. Fosen Naturvernforening har her levert merknader der vi sterkt  fraråder nye permanente løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, både i den eksisterende midlertidige løypa og i nye traseer som foreslått.

Her kan du lese våre merknader:

Det vises til høring for forskrift for permanent løype for fornøyelseskjøring med snøskuter. Det foreslås tre traseer. Den første er den eksisterende traseen fra Stjern mot Habroheia. Den andre er fra Momyr via Bytjønna/Midtiheia mot Habroheia og til slutt til Botnan. Den tredje er fra Bytjønna mot Skurvvatenet/Dåapma. Til sammen blir det over 30 km med snøskuterløype. Begrunnelsen er bl.a. at de som ikke kommer seg ut i fjellet skal bli kjørt innover og tilgang til fiskevann.

Vi betrakter det slik at de aller fleste er mest interessert i å oppleve fjellet uten snøskuterstøy. Spesielt viktig blir det nå å bevare et av de siste, og det beste, av de gjenværende stille områder i Åfjord. Området rundt er omkranset av 6 store vindkraftanlegg.

Undersøkelser fra de kommuner som har deltatt i den tidligere forsøksordningen viser også at folk flest ikke ønsker en mer liberal snøskuterpolitikk. Erfaringene fra forsøkskommunene viser videre at denne kjøringa i rekreasjonsløypene bare kommer i tillegg til annen ulovlig kjøring. Dette viser også at Åfjord kommune sine ønsker om å kanalisere frikjøringa til rekreasjonsløypene antagelig ikke vil oppnås. Det blir flere snøskutere i kommunen, og det vil være naivt å tro at alle kun vil kjøre betalte turer i denne løypa. Erfaringer fra den midlertidige løypa viser at det foregår en god del ureglementert kjøring langs traseen, jfr. uttalelser fra løypeledelsen om at det har foregått en god del ulovlig kjøring.

I Vinje kommune, som var med i den tidligere forsøksordningen, har ulovlig kjøring nå blitt et så stort problem at flere grunneiere ikke lenger ønsker skuterløyper. Det er samme erfaringer fra Sverige der norske snøskuterkjørere nå ikke lenger er så velkomne, og det arbeides for å stramme inn regelverket.

Kommunens konklusjon var tidligere at snøskuterkjøring i fjellet, etter denne løypen, vil øke allmennhetens muligheter til rekreasjon og fornøyelse. Snøskuterkjøring er ikke noe som folk flest utøver. Det er kun noen få prosent av befolkningen. Resten, og det er allmennheten, ønsker å oppleve fjellet i sin naturlige stille tilstand med kun variasjoner i årstider, vind og vær. De fleste etterspør uberørt natur og stillhet.

Av Åfjords fastboende kan det anslagsvis dreie seg om 30 – 50 personer med interesse for en slik løype, dvs. kanskje så lite som 1% av innbyggerne. Resten, dvs. kanskje så mange som 99%, ønsker ikke å møte snøskuterkolonner når de er på en skitur innover mot Dåapma. Her må en likevel huske at de aller fleste som driver vanlig friluftsliv ikke er organisert på samme måte, og at det derfor ikke kommer frem i noen medlemslister og statistikk. Friluftsfolket er ikke organisert i klubber. Området som tenkes benyttes til snøskuterløype er et av de mest attraktive utfartsområdene for skifolket.

Dette betyr at kommunens begrunnelse også blir feil. Her hevdes det at motorisert ferdsel på snødekt mark er en viktig del av innbyggernes friluftsliv og at dette er helsefremmende. Etter vårt syn vil en få motsatt effekt. De aller fleste blir negativt berørt med støy, eksos og skuterspor i naturen når de skal ta seg en skitur i vinternaturen. Spesielt, når løypene slik som her, legges i og parallelt med eksisterende skitraseer over store avstander og til og med inn mot Dåapma. Det blir på samme måte feil å begrunne forslaget med at det skal være mulig å komme inn til fiskevann for å drive isfiske. Det fins mange muligheter for isfiske rett ved hovedveiene i Åfjord. Og mange vann er lett tilgjengelig på ski i nærheten av vei. Kommunen mener at Momyr er et område som egner seg som utfart med snøskuter da det er relativt snøsikkert. Men dette er også det området som vanlige skigåere benytter seg mest av og derfor vil dette være svært konfliktfylt. Kommunen hevder videre feilaktig at det er bare løype 3 ved Dåapma som påvirker vinterfriluftslivet, men dette er å forvrenge virkeligheten.

Kommunen nevner at det kan stride mot FNs bæremålskategorie nr. 3 (helse og livskvalitet) og nr. 15 (økosystemer og naturmangfold), men at dette ikke er vektig nok slik kommunen ser det. Hvis en først nevner bæremålene så ser det ut som om kommunen har glemt nr. 6 (rent vann, her fjellbekker/fjellvann bl.a.), nr. 12 (ansvarlig forbruk) og ikke minst nr. 13 om å stoppe klimaendringene. Tillatelse til massiv snøskuterkjøring for fornøyelse i uberørt natur vil være i strid med disse bæremålene.

Nesten 100% av de foreslåtte løypene er lagt i og ved områder som enten er verdikartlagt som viktig (Haravassheia, Habroseteren) eller svært viktig (Tekssjøen, Dåapma).

Mesteparten av de kartlagte friluftslivsområdene bli støyforurenset med over 40 dB. Hensynet til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt når snøskuterløyper skal planlegges, jfr. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Derfor vil det være forskriftsstridig å etablere disse løypene. Av det foreslåtte løypenettet vil ca. 35% bli liggende i det som er kartlagt til svært viktige friluftslivsområder, og nesten alt resterende er lagt i område som er kartlagt som viktig friluftslivsområder. Trase 3 er nesten i sin helhet lagt i det som er karakterisert som svært verdifullt friluftslivsområdet inn mot Dåapma og ender ca. 2 km unna dette som må regnes som hjertet av Fosen. Området var også tidligere foreslått som nasjonalpark.

Hele løypenettet vil stort sett bli liggende i tidligere inngrepsfrie naturområder, INON område 1 og 2, og vil komme helt inntil de siste rester av villmarkspreget natur på Fosen ved Dåapma.

Løypene blir liggende inntil tre naturreservat. Løypa går ikke langt fra Tekssjøen naturreservat og vil komme i konflikt med vernebestemmelsene for naturreservatet. Formålet med vernet er å bevare det biologiske mangfold, økosystemet og arter i området. Kommunen hevder feilaktig at det ikke kommer i konflikt med vernegrunnlaget. I følge Naturmangfoldloven § 49, vil også utenforliggende aktivitet og tiltak kunne vurderes som en forstyrrelse og brudd på vernebestemmelsene.

Det er flere skiløyper og turmål innover til Dåapma og det er i tillegg en del hytter. Disse områdene er karakterisert som områder med spesielle opplevelseskvaliteter (Melby 2011). Direktoratet for Naturforvaltning karakteriserte i sin tid området her som svært viktig friluftslivsområde (DN veileder 25 – 2004). Store områder her har i tillegg fått betegnelsen viktig friluftslivsområde. Det er spesielt mange som foretrekker skituren fra Momyra til Dåapma vinters tid. Det er svært uheldig hvis dette blir trase for snøskuter. Snøskuterspor i kryss og tvers (pluss spor i terrenget sommers tid), støy, eksos, oppmerking osv. vil virke svært sjenerende.

Snøskuterkjøring vil virke negativt på områdenes naturmiljø. Marginene er små for overlevelse for mange arter i den harde vintertid. Naturen er i en svært sårbar tilstand om vinteren med kulde og liten mattilgang. I tillegg er vinteren ekstra snørik med mye løssnø i marka i disse områdene. Flere kommuner må innføre ekstraordinær båndtvang om vinteren. Det er derfor uheldig å påføre fugler og dyr en ekstra stresspåkjenning på denne tiden. Det er marginale tilstander som det bør tas hensyn til. Det vil være i strid med reglene i Naturmangfoldloven.

Deler av løypa er lagt i område som ikke er kartlagt som verdifullt, men her er det avdekket hele 3 storfuglområder med spillplasser, og disse krever at en holder en avstand på 1000 meter. Spillplasser vil bli ødelagt. Utvidet kjøretid som starter 09:00 og varer til 22:00 gjør det enda verre. Fylkesmannen mente i forrige runde at det burde være avstand på 500 meter til hver lokalitet. Dette følger også av krav i Naturmangfoldloven om føre- var og samlet belastning.

Andre kommuner som har etablert snøskuterløyper har fastsatt varsomhetssoner i radius på 1500 meter (jaktfalk og kongeørn), men flere har avstandskrav på 1000 meter. Det må i dette tilfellet undersøkes om de 10 – 15 fugleartene det dreier seg om, har tilhold langs skuterløypa. Det er kjent at det er mye fjellrype og lirype langs de foreslåtte traseene. Dette er arter karakterisert å ha særlig stor forvaltningsinteresse.

Reindrifta vil i tillegg bli vanskeliggjort i et stort og sårbart område. Dåapma er ellers det viktigste området for tamreindrifta på Fosen. Det vil være uheldig med massiv snøskuterkjøring her. Reindriftsnæringa på Fosen er presset gjennom inngrep fra storsamfunnet. Tap av beite og beitefragmentering har bare økt fra år 1900 og fremover til i dag. Vindkraft og nettutbygging på Fosen kan i tillegg skape store problemer for reindrifta. Forstyrrelser med økende snøskuterkjøring vil skape uro for reinen på en svært sårbar tid av året. Flyttinger av rein vil bli vanskeliggjort. Det fins både flyttlei og oppsamlingsområde for rein i flere deler av området. Og det er beite sommer, høst og vinter. Selv om reindrifta har fått revidert løypetraseen og gitt anledning til å stoppe trafikken i perioder vil en måtte anta at massiv snøskuterkjøring ikke vil virke spesielt positivt for næringa.

Retningslinjene for støy i arealplanleggingen, T- 1442 og revidert retningslinje M-128/2014 angir at støy er uønsket i stille naturområder og angir 35 – 40 dB som en generell retningslinje. Det skal vises forsiktighet i tidligere stille områder, når det angår relativt mange, når det angår barn og unge og i åpent landskap. Med det støynivået en samling av snøskutere medfører må dette da resultere i at en antagelig må legge slike snøskuterløyper i berørte områder med allerede eksisterende inngrep ved veg osv. og ikke i uberørt natur. Ingen av løypene tilfredsstiller gjeldende støykrav da alle går igjennom det som i Friluftslivskartleggingen er definert som viktige og svært viktige friluftslivsområder.

I det åpne fjellterrenget vil influensområdet utgjøre minst 3 – 4 km til hver side. Et slikt støybelte inn mot hjertet, eller indrefileten av Fosen, vil medføre at mesteparten av det tilgjengelige fjellarealet mellom FV 715 til Roan og Selavegen mot Follafoss blir berørt av influensområdet. Det vil bli uheldig for bl.a. det allmenne friluftslivet, naturmiljøet og reindriftsnæringa. Fosen er egentlig for smalt til å etablere slike løyper i det åpne fjellandskap.

Både i Fjelloven og Naturmangfoldloven er det bestemmelser om å ta vare på miljøet på en bærekraftig måte. Til slutt må nevnes at Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag setter krav til at kommunen skal ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap og vurdere betydningen av belastningen av verdsette friluftslivsområder samlet sett i kommunen. Målet i lovgivningen er å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker. Løypeforslagene vil være i konflikt med lovenes og forskriftenes formål.

På bakgrunn av dette vil vi sterkt fraråde nye permanente løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, både i den eksisterende midlertidige løypa og i nye traseer som foreslått.