Bruk av vannscooter

Klima- og miljødepartementet har i disse dager forslag til å oppheve «Forskrift ombruk av vannscooter og lignende»/vannscooterforskriften ute på høring. Denne forskriften setter i dag strenge begrensninger i hvor det er lov å kjøre vannscooter:

Forskrift om bruk av vannscooter og lignende  § 4 utdrag: Det er ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevet fartøy i sjø:

• i et heldekkende belte på 400 meter ut fra land,
• i verneområder, og
• i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder

Det er tillatt med transportkjøring gjennom forbudsbeltene for å komme seg fra land og ut til områder utenfor forbudsbeltene, men transportkjøring er ikke lov i verneområder.

Fosen Naturvernforening mener at denne forskriften ikke kan oppheves. Konsekvensene for klima, naturmangfold, friluftsliv, støy og sikkerhet vil bli altfor store.

Her kan du lese våre merknader

Her er et utdrag fra våre merknader: 

Klima og miljø

Vi står overfor store menneskeskapte klimaendringer. Dette krever, som regjeringen selv påpeker, at det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Et av tiltakene er utslippsreduksjoner i transportsektoren. Det første man da må kutte ut må være å stimulere til økt bruk av motorisert lek med doninger som bruker fossilt brensel – dette være seg snøscooterløyper, nye motorcrossbaner eller som her frislipp av vannscootere.

Støy

Et av Norges miljømål er: «Støyplager skal reduserast med 10 prosent innan 2020 i forhold til 1999. Talet på personar utsette for over 38dB innandørs støynivå skal reduserast med 30 prosent innan 2020 i forhold til 2005.» Ifølge miljøstatus er det enda et stykke igjen til målet om reduksjon av støyplager med 10 prosent er nådd og den innendørs støyen øker. Da trenger vi ikke innføring av ytterlige støykilder som vannscooter. Og at en vannscooter støyer mye finner en dokumentasjon for i SFT-rapport1714/2000 «Mulige tiltak for å redusere støy» der det sies: «Vannskutere (personlige vannfarkoster) gir et støynivå mer enn 5 dB høyere enn selv de største utenbordsmotorer. De opererer normalt nært land. En betydelig økning av antall ville ha store konsekvenser, i første rekke for badeplasser og rekreasjonsområder. Hver vannscooter er støymessig ekvivalent med 3 båter med 100 kW motor, og 10 båter med 7 kW motor».  Dette viser at vannscootere lager betydelig mer støy enn en motorbåt og rapport 94:21 fra Statens forurensingstilsyn angir et influensområde 800-1500 meter for vannscootere. Da kan en ikke tillate fri kjøring for vannscootere helt inn i fjæresteinene.

Innvirkning på friluftsliv

Dag O. Hessen sier i sin artikkel «Ulv i solnedgang»: «Argumentet for mer fri ferdsel bygger på en spesiell liberalismeforståelse, der friheten til å utøve en støyende aktivitet veier tyngre enn friheten til å slippe den samme støyen. Frihet til blir viktigere enn frihet fra, selv om naturopplevelse i stor grad nettopp dreier seg om frihet fra». Summerer vi medlemstallene til de 18 friluftsorganisasjonene som står bak artikkelen «Åtte grunner til at regjeringen IKKE burde tillate mer vannscooter-kjøring» kommer en til over 1,3 millioner medlemmer. Til sammenlikning var det 3800 registrerte vannscootere i desember 2016. Hvorfor skal friheten til 3800 telle mer enn friheten fra for 1,3 millioner? Er dette en politikk for «folk flest»? Og hvordan kan man få frihet fra? Søker herved om lov til å ferdes i stille kystnatur.

Innvirkning på natur - verneområder må være vernet

Sjøfuglene sliter viser rødlista fra 2015 og i Vista Analyses rapport fra 2014 «Evaluering avregelverket for bruk av vannscooter» sies det at litteratur-gjennomgangen viser at det er viktig å ha en buffer i form av en forbudssone for å skjerme sårbare arter og at dagens regelverk sikrer at vannscooter-virksomhet ikke virker negativt inn på truede arter og naturvernområder.  Vista Analyses-rapporten sier også at det er ønskelig med fremtidige studier av vannscootervirksomhets innvirkning på mytende andefugler langs kysten, for med sikkerhet å kunne fastslå hvorvidt negativ innvirkning forekommer. Da kan en ikke fjerne dagens regelverk uten å erstatte det med et nytt og bedre regelverk.

I NINA-rapport 1182 «Effekter av ferdsel og friluftsliv på natur» sies det (s.58): «Vannscootere kan kjøres på grunne områder som følge av at de ikke har en propell som stikker ned i vannet. Dette medfører et stort potensial for forstyrrelser i vannmiljøer som tidligere ikke ble utsatt for nærgående båttrafikk. Kjøring i høy hastighet over slike gruntvannsområder vil gi fisk og andre vannlevende organismer en kort reaksjonstid og dermed begrensede muligheter til å unnvike vannscooteren. Dette medfører en risiko for påkjørsel av fisk og andre dyr som lever på grunne områder og i overflata (Davenport & Davenport 2006).» Videre sies det at siden vannscootere skiller seg ut ved at man ved høye hastigheter kan bevege seg på grunnere vann, sammenlignet med andre farkoster, med det til følge at man kan komme nær bl.a. lokaliteter med hekkende fugler. Dette vil virke forstyrrende noe som går utover tiden fuglene har på næringssøk og føre til at de unngår optimale næringsområder. På side 59 i samme rapport sies det: «Sammenlignende studier (Rodgers & Schwikert 2002) av fluktatferd hos en rekke fuglearter når de ble oppsøkt av vannscootere og tradisjonelle motorbåter viste at vannscootere medførte størst fluktrespons. Årsaken ble antatt å være relatert til vannjetstrålas omfang, som har en stor vertikal og horisontal utbredelse ved fullt gasspådrag».  Det sies også at ukontrollert aktivitet rundt 300 meter fra et viktig hekkeområde gjorde at kurtiserende ender flyktet. En viktig effekt av dette er nedsatt hekkesuksess og ungeoverlevelse.

En viktig del av dagens forskrift er forbudet mot kjøring i verneområder inkl. buffersoner. 17. juni

2016 ble Rødberget marineverneområde i Rissa kommune opprettet. Vi var med i denne prosessen og leverte mellom annet høringsuttalelser der vi argumenterte for at forbud mot vannscooter måtte inn i vernebestemmelsene. Bruk av farkoster som dette kan ikke være forenelig med fuglelivet som er en viktig del av verneformålet ved Rødberget marine verneområde. Svaret fylkesmannen i Sør-Trøndelag gav var som følger: «Den nåværende forskrift om bruk av vannscooter og lignende ses på som tilfredsstillende til å hindre vannscooterbruk i området, og det vil ikke bli gjort noen endring i verneforskriften».  Dersom vannscooterforskriften nå blir fjernet, må verneforskriften for dette marine verneområdet og alle andre verneområder oppdateres. Man kan ikke ha vannscooterkjøring i verneområder. Oppdatering av alle verneforskrifter vil føre til mye arbeid. Derfor er det bedre å ha en generell forskrift for hele landet som forbyr vannscooterkjøring i verneområder inkl. buffersoner.

Vannscootere i full fart på vei tett forbi

 Rødbergneset i Rødberget marine verneområde 26.06.2016

Våre store rovdyr

Våre store rovdyr er under hardt press. I vår region er det forvaltningen av kongeørn og gaupe som stadig er på dagsorden. I fjor sommer fikk Stortingets energi- og miljøkomiteen gjennomslag på Stortinget for å be departementet om å endre rovviltforskriften § 12 slik at fellingstillatelse på ørn skal kunne gis før en skadesituasjon har oppstått på Fosenhalvøya og i Troms. I den forbindelse sendte Fosen Naturvernforening et brev til Klima- og miljødepartementet der vi argumenterte mot denne endringa av rovviltforskriften. I tillegg var det oppstart på revidering av forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltsregion 6 Midt- Norge i høst. Der sendte vi også inn våre merknader – her et utdrag vedrørende kongeørn:

Bestandsutviklingen for kongeørn tilsier at det er lite rom for endring av dagens praksis. Forsøksordninger med utvidet rett til skadefelling og bestandsreduksjon for Fosen bør avvises inntil videre. Det er sannsynliggjort for dårlig kvalitetssikring i dokumentasjon for skadepåvisning, og det er uheldig at dette blir lagt til grunn for stortingsavgjørelser. Størst avvik er det at kongeørndrepte lam ikke har blitt obdusert på Veterinærinstituttet i og med at det der for øvrig i obduksjonsmaterialet er påvist mye sykdom og parasitter. Det er enda mer å hente på tapsreduserende tiltak. Dette betyr at kongeørnbestanden fortsatt må forvaltes som tidligere uten ytterligere tiltak for uttak av individ.

Her er noen av våre argumenter vedørende gaupeforvaltninga:

Gaupebestanden er godt under bestandsmålet for Norge. Andel gaupeskader er redusert i landet og på Fosen. Bestandsmålet må derfor settes opp for regionen. Det foreligger stor fare for innavl med så liten gaupebestand som vi har i dag. Gaupas rolle i naturens samspill må vurderes bedre. Dokumentasjonsarbeidet bør kvalitetssikres bedre både for bestandsutvikling og skadepåvisning. Inndelingen av yngelfrie områder og yngelområder kan virke mot sin hensikt både for rovdyr og næring. Det ville være ønskelig med en mer nøytral sammensatt rovviltnemnd. 

Hele vårt brev vedrørende forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltregion 6 Midt-Norge kan leses her.

Når det gjelder årets kvotejakt på den rødlista gaupa har vi også i år klaget på det alt for høye kvotene fastsatt av rovviltnemnda.  Men på tross av klager fra oss og andre naturvernere og faglige råd fra Miljødirektoratet om mindre kvoter, valgte Klima- og miljødepartementet og Vidar Helgesen, muligens etter turbulensen med ulvejakta, å følge Rovviltnemndas vedtak om relativt stort uttak av gaupe i Midt- Norge.

Opprydding av grunnforurensning på Nordmololeira, Kvithyll

I disse dager foregår det et arbeid med å rydde i grunnforurensning på området Nordmololeira på Kvithyll. Dette er en sak som har pågått i mange år og nå blir det endelig gjort et arbeid for å rydde opp her. Det var først lokalavdelingen av Naturvernforbundet i Rissa som tok opp saken, men siden 2009 er dette arbeidet ført videre av Fosen Naturvernforening.

Rissa kommune er nå i gang med å rydde i
grunnforurensning på Nordmololeira

I realiteten er dette en lang og sørgelig historie om ansvarsfraskrivelse i alle ledd. Forurensningen stammer fra skipsverftsaktivitet. Allerede under byggingen av skipet «The World» i 2001 bemerket vi til fylkesmannen at blåsesanden ble spredd rundt omkring i nærområdet på sjø og land. Den gang hette det Fosen Mekaniske Verksteder. Selv om det kom forskjellige eiere etter hvert (Bergen Group Fosen, Noryards Fosen og nå Fosen Yard) ble denne praksisen ført videre. Den ene båten etter den andre ble sjøsatt med flagg, hornmusikk og sjampanje mens de nedgravde deponiene med blåsesand ble større og større.

Kommunen har i dette tilfellet tillatt lagring av avfall fra skipsverftet på egen naboeiendom. Vi har etterspurt vedtak om dette, men det har ikke lyktes kommunen å fremskaffe det. Imidlertid er et slikt deponi med forurenset masse ulovlig i og med at dette er fylkesmannens ansvarsområde. 

Fylkesmannen har fått jevnlige klager fra oss i årenes løp. Vi har bedt om at denne praksisen måtte stanses fordi blåsesanden inneholder miljøgifter som kopper, bly og sink. Dette forurenser naturen og kan til slutt også medføre utvikling av kreft, svekket immunforsvar og påvirker arvestoffet.

Det har dermed tatt 15 år med varsler før vi har kommet til det punkt at oppryddingen har startet. I mellomtiden har det vært inspeksjoner og saksbehandling uten at en har fått stoppet den ulovlige deponeringen. Varsel om vedtak og vedtak har blitt fattet uten at deponeringen har blitt tatt tak i. Vi har vært i kontakt med Miljødirektoratet, Miljødepartementet m.fl. men ingen har villet ta ansvar og de har ment at fylkesmannen måtte ordne opp.

Når vedtaket til slutt kom fra fylkesmannen 16.06.2016 var det meldt oppbud på Bergen Group Fosen. Regningen havnet da hos Rissa kommune. Asplan Viak vurderte de forurensede massene til å være 1450 m³ eller tilsvarende 100 trailerlass mens vi vurderte det til å være en god del mer, omtrent 3000 m³. Nå viser det seg også at det er mer blåsesand enn de først antok så det er varslet tilleggsregning. Kommunen har i første omgang budsjettert med 3,5 millioner kroner.

Vi er veldig glad for at oppryddingen nå endelig er i gang og håper på at det nå tas tak i all forurensning på området.

Her kan du lese hva Rissa kommune skriver om saken.

Protestmarsj mot vindkraftplanene på Fosen

Lørdag 20. august 2016

Oppmøte ved den store parkeringsplassen på fylkesveg 715 i Austdalen like ved kommunegrensen til Åfjord

Avmarsj kl 12:00

Det er naturvernforbundet og den sørsamiske reindrifta som samarbeider om arrangementet - les mer her.

Utsikt fra Storheia

Fosen Naturvernforening oppfordrer alle til å delta på marsjen lørdag 20. august for å markere viktig motstand mot vindkraft på Storheia og Fosen, og for å vise vår støtte til reindriftsnæringas kamp for å beholde sine områder. 

Fosen Vind DA har fått konsesjon for bygging av 752,4 MW installert effekt på Fosen (Roan, Harbakk, Kvendalsfjellet og Storheia). Fosen Vind eies av Statkraft (hovedaksjonær), Nordic Wind Power (Credit Suisse m. fl.) og Trønderenergi. Totalt for utbyggingen nord og sør for Trondheimsfjorden vil det bli 240 km med tilførselsveier og anleggsveier, og det vil bli 250 km med høyspentledning. Storheia er den som blir desidert hardest rammet av denne utbygginga med sine 80 vindturbiner, hver med en høyde på knapt 150 m med rotorblad på topp. Til sammenligning rager Tyholttårnets antennetopp 120 m over bakken. Vi har heller foreslått at Storheia kan bli fylkets kystnasjonalpark.

Reindrifta på Fosen vil bli truet av nedlegging. Vindkraft og nett vil legge beslag på viktige reindriftsområder. Områder med stor konflikt i forhold til reindrift og samiske interesser vil bli berørt. Fosenutbyggingen vil umuliggjøre sørsamisk reindriftsnæring i et område opp mot 500 km2. I første omgang arbeides det rettslig med at Fosen Vind ikke skal få "tiltredelse" for å lage veg inn i området. Videre planlegges det å prøve utbyggingen i forhold til urbefolkningens rettigheter både i nasjonalt og internasjonalt rettssystem.

Berg Berga!

Dersom det vert veg gjennom Berga, må nok fleire enn ugla flytte, og ikkje berre «dei gamle» i gravrøysene vert fortvila! Vert prosjektet gjennomført som planlagt, vil tunellen kome ut rett ovanfor gapahuken.

Illustrasjon: Judith Eknes

I desse dager vert arbeidet med reguleringsplan for veg tvers gjennom Berga på Stadsbygd sett i gang. Vert vegen bygd som den no er planlagt, vil tunellopninga bli liggjande midt i Berga, rett ovanfor gapahuken «Uteklasserommet Kystens Arv». Då vil det ikkje verte mykje igjen av det fine friluftsområdet me er så glad i, og motorduren vil dominere og ikkje fuglesangen og humlesumminga som i dag. Vil me verkeleg dette?

Det store naturmangfoldet i Berga, det rike dyre-, insekt- og plante-livet vil lide store, uerstattelige tap. Her er observert meir enn 170 fuglearter, og av dei står meir enn 30 på raudlista over trua dyrearter, og minst 10 av desse hekker i området. Det verste er at det ikkje er kartlagt kva som eventuelt finst av andre dyre- og plantearter. Her er mykje elg og rådyr, og faren for kollisjonar vil verte stor på ein ny veg gjennom dette området. Her kan det ikkje verte snakk om høge hastigheter. Mange bruker Berga for å oppleve dyr, fugler og planter. Her burde Rissa kommune sjå på heilheten i området – sjå på mulighetene området samla har med Rødberget marine verneområde, Museet Kystens arv, Leinslia naturreservat, gravhauger, gravrøyser og Berga. Ein legg ikkje noko av det finaste ein har under asfalt!

I Norge omdisponerte me i 2014 vel 5000 dekar med dyrkbar jord til andre formål. Dette skjer samtidig med at Norge er eit av dei land i verda som er mest avhengig av import av landbruksvarer. Vert dette utbyggingsprosjektet gjennomført, vil me tape mykje kornjord av beste kvalitet. Har me råd til det når det er rekna ut at det må produserast 60 prosent meir mat innan 2050 for å brødfø den aukande befolkninga i verda?  Vågar me stole på at andre vil gje oss den maten me treng i framtida, eller bør me ta ansvar sjølv?

Alle gode argument går sterkt i mot nedbygging av Berga. Naturmangfold, matjord, kulturminner og friluftsområde vil bli sterkt berørt dersom prosjektet vert gjennomført. Og prosjektet vert dyrt, truleg mykje dyrere enn anslått hittil. Dette er eit samfunnsøkonomisk ulønnsomt prosjekt - det er rett og slett sløsing med samfunnet sine ressurser. Dei «bratte stigningane» på dagens veg vert brukt som argument for raseringa av Berga. Korleis kan det argumenterast slik så lenge Skaret vert liggjande som i dag? I tillegg har ein utfordringane rundt Reinsklosteret. Vegen over Stadsbygd er ikkje høgast prioritert i transportplan Sør-Trøndelag 2014-23. Fv715 forbi Storvatnet vert omtalt som «den veistrekningen på og til Fosen som underbygger flest helhetlige løsninger for hele Fosenområdet» i transportplanen og er dermed høgast prioritert. I Sør-Trøndelag fylkeskommune sin «Veistrategi 2016-2030» er fokuset «Fornye framfor nye» der det vert sagt at oppgradering av eksisterende vegar bør prioritererast framfor bygging av nye. 

Stoppar ein prosjektet, vil samfunnet spare pengar, og ein vil berge naturmangfold, matjord, kulturminner og friluftsområde.

Berg Berga!

Ny 420 kV sentralnettlinje – en mulig ulovlig støtte til vindkraftutbyggingen

Fosen Naturvernforening har nå sendt en klage til ESA der vi ber ESA vurdere den støtten som tilbys vindkraftselskapene ved at Statnett bygger en ny 420 kV kraftledning gjennom Fosen, fra Namsos til Trollheimen. Vindkraftselskapene slipper å investere i eget kraftnett for å transportere kraften ut av området hvis Statnett bygger denne linjen. Kraftlinjen defineres da som sentralnett, og reglene er slik at dette da finansieres av forbrukerne. Dette betyr en ekstra støtte til vindkraftselskapene. Totalkostnaden for ny sentralnettlinje er nå anslått til 7,5 milliarder norske kroner (ca. 750 millioner EUR). Dette kan bety ca. 15 øre mer pr kWh. for kraftselskapene. En investeringsbeslutning for hele sentralnettlinjen vil antagelig ikke bli tatt før 2028. Det vil si at denne nye kraftlinjen vil antagelig ikke bli bygget før 2028. Det vil si at vindkraften, som er planlagt ferdigstilt innen 2021, ikke trenger denne linjen for å få transportert ut kraften.

I Artikkel 5 i Avtalen mellom Norge og Sverige om et felles marked for el-sertifikater settes det klare begrensninger til å kombinere el-sertifikater med annen støtte. Det er kun eksisterende ordninger som kan videreføres i kombinasjon med el-sertifikater. Dette betyr, etter vår vurdering, en tilleggsstøtte i tillegg til de grønne sertifikater. Det er i strid med Avtalen om felles sertifikatmarked mellom Sverige og Norge der det heter at sertifikat-støtten skal være den eneste og at den skal være tilstrekkelig. Igjen betyr det ellers en urimelig forskjellsbehandling i forhold til andre aktører og teknikker.

Samme forhold vil gjelde de planlagte endringer i avskrivningsregler for vindkraft. Dette vil føre til raskere skattemessig avskrivning enn det økonomiske verdifallet, noe som igjen vil bety en urimelig fordel i forhold til andre teknologier for kraftproduksjon/energiøkonomisering og for øvrig også generelt i forhold til avskrivninger  for andre saldogrupper og næringer. For et vindkraftverk på 15 MW vil det utgjøre subsidier på 338 millioner kr over 20 år ifølge Norwea.  Finans-departementet selv oppgir at de endrede avskrivningsregler vil bety et skattekutt på 600 millioner kr over 5 år. Det må i tilfelle kreves at samme vilkår gis til alternative kraftproduksjonstyper som vann, sol, bio og jordvarme.

I tillegg er det fremmet et forslag om at eiendomsskatt på vindkraftverk skal falle bort. Dette vil i så fall fungere som en annen type støtteordning med særregler for vindkraft.

Naturvernforbundet har også klaget saken inn for ESA - med en noe annen vinkel på saken – les mer her.

For de som er på facebook vil vi anbefale Fosen For Folket – en fjesbokgruppe som arbeider mot etablering av Europas største vindindustriprosjekt på Fosen. Her bygges det videre på alliansen mellom samer og miljøaktivister fra Folkeaksjonstida på Fosen.

Bør gravide spise oppdrettslaks?

Leder Magnar Østerås har skrevet et tilsvar på en artikkel i Fosna-Folket som omhandler oppdrettslaks:

Kopi av  den nevnte artikkelen i Fosna-Folket 10.03.2016
Du kan lese nettutgaven av den her

Oppdrettsgründer Ivar Refsnes fra Stokksund uttaler til Fosna-Folket at gravide må gis oppdrettslaks, og de må spise mye mer enn de gjør. Det blir begrunnet med at det ikke er funnet medisinrester i oppdrettslaksen. Imidlertid går det frem av samme artikkel at NIFES (Norsk Institutt for Ernærings- og sjømatforskning) har funnet lusemiddel i større omfang i fjor enn tidligere. Videre blir det hevdet at de positive effektene av å spise oppdrettslaks langt overstiger de negative. Men hva hjelper det med positive effekter når de negative gir alvorlige påvirkninger.

Det er flere grunner til å være forsiktig med inntak av oppdrettsfisk. Det blir undersøkt for bare et fåtall av miljøgiftene. En mangler langtidsstudier på 50 – 100 år. Det er liten forskning på coctaileffekten av alle miljøgiftene.

I oppdrettsfisk er det funnet 4 ganger mer dioksin enn EU sin øvre grense for innhold i kjøtt, melk og egg. For bromerte flammehemmere er det funnet 60 ganger mer enn EU sitt eget mattrygghetsorgan EFSA har anbefalt. Enkelte miljøgifter som er sterke mot nedbryting (peristente organiske forurensninger - POP), har lav akutt giftighet, men kan gi alvorlig langtidseffekt som kreft, svekket immun- og hormonstatus mv.. Det har vist seg at de akkumulerte giftstoffene frigjøres og forsvinner fra kroppen under graviditet og amming (opp til 94%) og overføres til barnet.

I følge Havforskningsinstituttet kan en som hovedregel si at bunnen under et anlegg blir kraftig påvirket, med store endringer både i sedimentkjemi og i dyresamfunn. Den største effekten er begrenset til de nærmeste 250 m fra anlegget, men mye av avfallet vil spre seg videre til flere km fra anlegget. Avføring og fiskefôr fra norske oppdrettsanlegg går urenset i sjøen og tilsvarer utslippet fra en by på ca. 12 millioner innbyggere. Kitinhemmere brukt til lusebehandling kan påvirke skalldyr negativt i ca. 200 dager ifølge Havforskningsinstituttet. Fritidsfisker og yrkesfiskere bør advares.

Genmaterialet til den nordatlantiske villaksstammen er sterkt truet av oppdrettsfisken. Det er elver på Fosen med 67% innslag av oppdrettsfisk. Sjøørreten er, på samme måte som villaksen, sterkt truet av lus fra oppdrettsanleggene.

I gjennomsnitt regnes det med at det trengs 3 kg villfisk for å produsere 1 kg oppdrettsfisk. Villfisken kunne vært brukt direkte til menneskemat. I tillegg vil sjøfugl og villfisk finne mindre mat i havet. Langtransport av fôr og fersk oppdrettslaks til alle verdens kanter medfører i tillegg et betydelig utslipp av klimagasser.

Vår soyaimport okkuperer et areal tilsvarende 3 millioner da, tilsvarende hele Fosen sitt landareal eller ca. 15 000 norske gjennomsnittsbruk. Soyaimporten til laksefôr fortrenger regnskog og landbruksområder i Brasil fra fattige bønder som vil dyrke mat.

Det skal satses mer på rensefisk, men disse fiskene lider en ublid skjebne i laksemerdene ved at de lett rammes av sykdom eller blir spist av laksen. Enkelte anlegg har hatt 100% tap av rensefisken. De dyrevelferdsmessige aspekter er betenkelige ved dagens industrielle storskalaproduksjon av oppdrettsfisk. Effektiviseringen og inntjeningen er så stor at det virker som en bremse på fiskevelferden. Problemene blir usynliggjort i totalregnskapet. Gjennomsnittlig dødelighet i sjøvannsfasen i norske oppdrettsanlegg er ca. 20 %, i enkelte områder har noen selskaper tapstall på 30 % eller høyere.

Hele 37 millioner laks døde i fjor i oppdrettsanleggene, det høyeste antall på 10 år. I november døde 126 000 laks under avlusing i løpet av 26 minutt under en mislykket avlusing av Salmar ved Frøya. I motsetning til dyretragedier i landbruket får dette ikke noen konsekvenser rent dyrevernmessig eller rettslig. Det skyldes på at det bare var et uhell!

Det er derfor sterke helsemessige, miljømessige og dyrevernmessige grunner til å redusere oppdrettsaktiviteten og inntaket av oppdrettsfisk for alle, og ikke bare for unge kvinner og gravide.