Storheiasaken i Frostating lagmannsrett

Torbjørn Lindseth fra MOTVIND Norge
Foto: Magnar Østerås

Fosen reinbeitedistrikt møter motparten ved Fosen Vind og Statnett til ny rettsrunde i Frostating lagmannsrett i 11 dager nå i desember 2019. Fosen Vind består av Statkraft (52,1%), Trønderenergi (7,9%) og Nordic Wind Power (konsortium av Credit Suisse og BKW)(40%). Storheia vindpark har vært en omstridt utbygging. Fosen reinbeitedistrikt, sørgruppa, har om lag én tredjedel av sitt vinterbeite i området. Det handler videre bl.a. om erstatning fra Statnett vedrørende 420 kV kraftlinje.

Saken har først vært til behandling i Inntrøndelag tingrett der dom ble avsagt 28.06.2018. Reindrifta fikk ikke medhold, noe som førte til at saken ble anket til lagmannsretten. I denne omgang i lagmannsretten vil først ugyldighetsinnsigelsen bli prøvd og deretter erstatningsspørsmålet. I mellomtiden har også CERD, FN`s rasediskrimineringskomite anmodet om stans i anleggsarbeidet inntil saken er avgjort i rettssystemet, men dette har ikke regjeringen rettet seg etter. Saken er fortsatt til behandling hos CERD, men blir sannsynligvis satt på vent i påvente av ferdigbehandling i norske domstoler. Det forventes at rettsavgjørelsen i lagmannsretten, uansett utfall, senere blir anket inn for Høyesterett.

I forbindelse med starten av rettssaka i lagmannsretten ble det arrangert en demonstrasjon utenfor

Tinghuset i Trondheim der flere holdt appeller. Magne Vågsland, leder i Naturvernforbundet i

Christina Henriksen, Samerådets visepresident
Foto: Magnar Østerås

Trøndelag, holdt innledning med et sammendrag av saken og om Storheia som også tidligere var foreslått som kystnasjonalpark. Christina Henriksen, visepresident i Samerådet, pekte på CERD sin anmodning for ett år siden om stans i utbyggingen inntil saken var avgjort i rettssystemet. Kjell Derås fra Naturvernforbundet uttrykte sin vrede over storkapitalens ødeleggende virkning på natur og urfolkets rettigheter. Hele 15 av 18 vindkraftanlegg som bygges innen 2020 har også utenlandske eiere. Torbjørn Lindseth fra styret i aksjonsgruppa Motvind viste til en sammenhengende kjede av vindturbiner fra Smøla til Leka. Sturla Gabrielsen fra Naturvernforbundet i Åfjord fortalte om virkningen av utbyggingene i heimkommunen sin Åfjord og om klimagassutslipp fra alle myrområdene som nå ble nedbygd. Mathias Eilert Olsen fra Samisk ungdomsorganisasjon appellerte til stans i inngrep som førte til tap av beiteland for reinen. Det var også innlegg fra Folkeaksjonen mot vindkraft i Namdalen der det ble pekt på at det nå var bra at forslaget til nasjonal ramme for vindkraft ble lagt bort av regjeringa.

På første dag i rettsaken startet advokat Johan Fredrik Remmen (advokatfirmaet Haavind) for Fosen Vind sin prosedyre om hvor lite betydning inngrepene hadde for reindriftsnæringa. Senere vil advokat Andreas Brønner (Advokatfirmaet Brønner et co) prosedere for reindriftsnæringa med motsatt fokus om betydningen av bl.a. å miste Storheia og en tredjedel av beitelandet for sørgruppa med den virkning at drifta må reduseres tilsvarende. Det er å håpe at reindrifta denne gang får gjennomslag og at Storheia kan vinnes tilbake på et eller annet vis.

Fra rettssalen - Foto: Magnar Østerås

Det er flere organisasjoner som har tilsluttet seg støttemarkeringen foran tinghuset: Naturvernforbundet i Trøndelag, Fosen For Folket, Noereh - Samisk ungdomsorganisasjon, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Fosen Naturvernforening, Naturvernforbundet i Åfjord, Norske samers riksforbund Ungdom (NSR-U), Samerådet og Motvind Norge. Markeringen ble avsluttet med kamprop «La fjella leve» til trommeakkompagnement.

Magnar Østerås

Klage på gaupekvoter for kvotejakt vinteren 2020

Staut gaupe på Langedrag vinteren 2019
Foto: Malene Ulveseth Solland

I oktober vedtok rovviltnemnda i region 6 kvoter for kvotejakt på gaupe vinteren 2020. For vinteren 2020 har dei vedtatt å sette totalkvoten for 2020 for områda som vert omfatta av kvotejakt til 30 gauper, derav maksimalt 11 voksne hodyr. Vinteren 2019 var totalkvoten 25 og maksimalt 9 hodyr. Dette vil altså sei markert høgare kvoter for kommande vinter. I tillegg opna dei for kvotefri jakt i heile Møre og Romsdal utanfor forvaltningsområdet, samt i kommunane Oppdal og Røros i Trøndelag.

Nedgang i gaupebestanden og sjuande året på rad under det nasjonale bestandsmålet

Ifølge Rovdata det 323 gauper i landet før kvotejakta i 2019 og før nye unger vart født. Det same talet året før var ca. 340. Dette er ein nedgang på 5 %. Gaupebestanden ligg for sjuande året på rad under det nasjonale bestandsmålet. I vinter er det estimert at det var 55 familiegrupper av gaupe i landet, noko som er ein nedgang på 2,5 familiegrupper frå i fjor.

                

Rapporten “Bestandsovervåking avgaupe i 2019 “ viser oss at nedgangen gjeld óg når ein ser heile Skandinavia under eitt (i praksis inkluderer dette Norge og Sverige). I 2019 er det estimert 257 familiegrupper av gaupe i Skandinavia. Dette er ein nedgang på 5 familiegruppe samanlikna med 2018. Av disse vart 55 familiegrupper registrert i Norge og 202 familiegrupper registrert i Sverige. Totalt har me ein bestand på 1512 gauper i Skandinavia. Me har altså ein nedgang på 2,5 familiegrupper både i Norge og Sverige.

Uttaket av gauper frå bestanden i Norge vinteren 2018/2019 var på 61 individer der 23 var voksne hogauper. Dette tilsvarer ca. 19 % av bestanden. Siden oktober 2018 er det registrert avgang av 26 gauper i region 6 der 10 var voksne hodyr. Når me veit at gaupa er definert som sterkt truet på Norsk Rødliste 2015 er dette skremmande tall.

Konklusjonen i vår klage i år er:

• Det maksimale en kan ta ut for å holde bestanden på bestandsmålet er 16 gauper, derav 4 hunndyr.  
• Ingen kvotefri jakt.
• I hunndyrkvoten inngår hunndyr i alle aldrer og regioner
• Ingen reservekvote. Nytt vedtak her må eventuelt kunne påklages.
• Ingen sammenslåing av delområder etter 1. mars da dette vil slå uheldig ut i forhold til å bevare det genetiske mangfold og levedyktighet. Eventuelt nytt vedtak må kunne påklages.
• Vedtatt kvote for Fosen på 3 dyr må reduseres til 1 stk.

Så håpar me klaga vår vert tatt til følge.         

Skadefelling av kjøttmeis

Miljødirektoratet har hatt på høring ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett,forskning og dyrepark (Viltforskriften). Dette forslaget samler 4 forskrifter i en. Vi i Fosen Naturvernforening har levert vår høringsuttalelse der vi har satt fokus på skadefellingsdelen av forskriften.

Og det er faktisk ikke tull det overskriften sier – forslaget som var på høring vil bl.a. gi den enkelte

Kjøttmeis 
Foto:Arne Reitan

“skadelidte” grunnleier lov til å foreta eller iverksette uttak av bestemte individ av hele 27 arter, deriblant kjøttmeis, dersom det er nødvendig for å stanse eller avverge vesentlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Om det er hekke- eller yngle-sesong spiller ingen rolle. Hva kan en kjøttmeis gjøre av skade – vesentlig skade?

En ny rapport avdekker omfattende fugledød. Det er ikke bare sjeldne fugler som er truet, men menneskelig påvirkning rammer også de mest tallrike og kjente artene. Fuglene er i krise sies det her. Når naturmangfoldet, fugler og dyr sliter kan vi ikke gjøre det lettere for “hvermannsen” å drepe levende vesener for sitt eget forgodtbefinnende. Da må det enkelte levende individ vernes om og vi må ikke se på våre medbeboere på kloden som et grunnleggende problem. Og for de som ikke ser gleden i en kjøttmeis så bør de i alle fall lære seg at alt henger sammen med alt – klarer ikke kjøttmeisen å overleve pga. f.eks. for lite insekter så kommer vi mennesker også til å slite.

I forslaget til forskrift kan den enkelte selv ta beslutning om skadefelling for en del arter, noen arten må du søke kommunen om lov og enda andre arter må du søke fylkesmannen om lov til å skadefelle. For den enkelte vil det bli vanskelig å forholde seg til den fremlagte forskrift – å huske om og hvor du skal søke for å få skadefelle akkurat denne fugl etter dette dyr. Derfor har vi foreslått å fjerne § - ene som gir den enkelte lov til selv å ta beslutning og der det må søkes til kommunen. Da blir regelverket ryddig å forholde seg til – skal du skadefelle en fugl eller et dyr må du søke fylkesmannen. I tillegg til en forenkling oppnår du at en instans med kompetanse kan vurdere søknaden og behovet for skadefelling i det enkelte tilfelle. Fylkesmannen innehar her en kompetanse som hverken den enkelte skadelidte eller den enkelte kommune innehar. I tillegg tvinges den enkelte til å formulere i søknad hvorfor skadefelling er nødvendig før skadefellingen skjer. Dette vil trolig ha preventiv effekt da det kanskje ikke er så enkelt å argumentere for hva en f.eks. pilfink har gjort for ugagn. Vi får dermed heller ingen søknader/henvendelser til kommunene vedrørende dette og dermed mindre arbeid her. På dette viset vil den enkelte fugl- og dyr få et større vern mot skadefelling enn i dag og myndighetene signaliserer at hvert individ har sin egenverdi. Og dette er viktig for å bygge de rette holdningene fremover og for å beskytte naturmangfoldet som trenger all den hjelp det kan få i disse tider.

Hele vårt høringsinnspill kan du lese her.

NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land - høring

Storheia juli 2019 – et trist syn og et stort tap for Fosen og Norge
Foto:  Østerås

“Vi er helt nødt til å stanse og snu ødeleggelsen av natur for å sikre 

alle tilgang til mat og rent vann, stanse farlige klimaendringer, 

hindre konflikter og unngå flyktningkriser”. (ref.Sabima)

Olje- og energidepartementet har hatt NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land på

høring og Fosen Naturvernforening har levert merknader. Det er heldigvis et veldig stort engasjement i denne saken på landsbasis nå og over 5000 høringsuttalelser er kommet inn ifølge Adressa.

NVE har nå foreslåtte 13 områdene for vindkraft på land og de ligger i all hovedsak utenfor de områder som allerede er utbygd for vindkraft. På denne måten vil 13 nye områder bli utbygget i tillegg til de som allerede er utbygd/under utbygging. Vi kan ikke ta nye områder til vindkraft og vi kan heller ikke belaste de områdene som allerede har vindkraftverk med flere.

Nå må all bygging av vindkraftverk i våre kyst- og fjellområder opphøre og vi må gjøre alt for å redde naturmangfoldet fra total kollaps.

Naturmangfold

Detinternasjonale naturpanelet (IPBES) har nettopp lansert verdens første globale rapport om naturens tilstand. Rapporten er dramatisk. Utbygging og oppstykking av naturarealer er hovedårsak til et tap av arter som akselererer i rekordfart. Tapet av natur er en like stor trusselsom klimaendringene. Rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene. Endringer i areal- og sjøbruk er den største trusselen i denne sammenheng. På grunnlag av dette forstår vi alle at vi ikke kan ture frem som før.

Ifølge en rapport fra WWF og Zoological Society of London krymper bestanden av ville dyr hvert eneste år med 2 prosent. Vi kan risikere å utrydde to tredeler av dyrelivet innen 2020. I tyske naturreservater er den totale mengden insekter redusert med 75prosent siden 1990. Siden 1970 er antall dyr i verden mer enn halvert. Som Sabima sier så er tap av naturmangfold og biologisk mangfold en like akutt utfordring for livet på kloden som klimaendringene. Og videre sier de at arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Når du bygger ned et stykke natur tar du leveområdet fra alle de planter, dyr og insekter som lever akkurat der – de blir færre individer av disse artene. Det å stykke opp naturen slik at den blir mindre sammenhengende gjør også arter mer sårbare for å bli utryddet. De planlagte vindindustriområdene med alle tilførselsvegene i områder som ikke er bebygd av mennesker vil da fortrenge/fjerne individer og i tillegg gjøre de gjenlevende mer sårbare.

INON-områdene i Norge reduseres stadig og tendensen er, utrolig nok økende der gamle Sør-Trøndelag fylke er et av de fylkene som har mistet mest i perioden 2008-2012. I tillegg vet vi at vi etter dette har tapt enda mer til vindkraftutbyggingen. Denne utvikling må stoppes og derfor kan det ikke være aktuelt å bygge vindindustrianlegg i tilknytning til slike områder. Den tid må være forbi.

En må ha det klart at det vil være komplett umulig å redde miljøet ved å bygge ned naturmangfoldet. Uten et velfungerende økosystem er kloden fortapt.

Insektene

Myrtigerflue  Foto: A. K. Ulveseth

Vi vil sette fokus på insektene i sammenheng med store vindkraftutbygginger. Vi er vel alle nå klar over at insektene sliter. Vi kan lese i en NRK-artikkel at verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt. Og dette truer hele naturens overlevelse. Og dette gjelder også Norge.

I Tyskland er det vokst frem en egen industri som vasker vindturbiner ved hjelp av helikoptre og kraner. Døde insekter på rotorbladene kan hemme aerodynamikken på en vindturbin så sterkt at energiproduksjonen reduseres med inntil 50 prosent. Tysk vindkraft dreper 1200 tonn insekter årlig.

Vindkraftindustrianlegg på land tar store områder fra insektene. I tillegg vil turbinene drepe tonnevis med de resterende insektene som prøver å skape seg et liv mellom turbinene.

Vi har lyst å bruke Anne Sverdrup-Thygeson (professor NMBU) sitt tankeeksperiment der hun fordeler stortingsmandater etter hvor mange arter det er i ulike artsgrupper i Norge. Da ville hverken pattedyra, menneskene eller trærne vinne stortingsflertallet. Men derimot ville insekter, edderkopper, krepsdyr, snegler og andre i hovedsak små kryp fått mer enn to tredeler av stolsetene i den ærverdige stortingssalen.

Del C – “Virkninger for miljø- og samfunnsinteresser” i det fremlagte forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land har utarbeidet temarapporter for fugl, flaggermus, villrein og annet dyreliv.  I rapporten som omhandler annet dyreliv er det de fire store rovdyrene våre (ulv, bjørn, gaupe og jerv), fjellrev, hjortevilt, amfibier og smågnagere som er inkludert.

Vi kan altså ikke finne at insektene og virkningene vindkraftanlegg i uberørt natur har på disse er vurdert overhodet i det fremlagte forslaget. Hvordan kan vi da vite virkningene av store vindkraftverk når virkningene for 2/3 av artene ikke er vurdert overhodet? Og dette er arter også vi mennesker er totalt avhengig av for å overleve.

Vindkraftanleggene på land sin klimaeffekt

Myr er den vegetasjon som mest effektivt lagrer karbon. Nedbygging av myr er alvorlig i klimasammenheng. Et typisk myrareal med 1,5 meter tykt torvlag inneholder vanligvis mellom 70 og 90 kg karbon pr. m3. Mens 1 da skog kan binde 1,5 tonn CO2 pr. år kan tilsvarende myr binde 4 tonn CO2 pr. år. I tillegg genererer produksjon av vindturbiner stor mengder klimautslipp. Fjerning av vegetasjon som binder CO2 for veier, oppstillingsplasser og trafoer utgjør i tillegg en del. Og så kommer ryddegate for kraftlinjer. Livsløpsanalyser viser at utslippene utgjør 7 gram/kWh produsert (Skaar Christoffer, 2004, Økoeffektiv elektrisitetsproduksjon, NTNU 2004). For Storheia på Fosen utgjør dette 5,6 millioner tonn CO2 pr. år. For Storheia alene utgjør dette 1 % av Norges utslipp pr. år av klimagasser.

Landbruks- og matdepartementet har bebudet et lovforslag om myrdyrkingsforbud. Dette er betegnet som et lønnsomt klimatiltak og inngår som et av flere tiltak i Klima kur 2020. For å nå Stortingets tidligere mål om kutt på 12 – 14 millioner tonn CO2 innen 2020 (inkludert skog) vil det være nødvendig å gjennomføre tiltak med en pris på opptil 1100 – 1 500 kr pr. tonn heter det i Klimakur 2020. Det er nødvendig å ta det meste hjemme i Norge. Det har vært bevilget 6 mrd. til bevaring av regnskog og torvmyr i Indonesia og enda mer til Brasil mot nedhugging til plantasjedrift. På bakgrunn av dette vil det være betenkelig å nedbygge verdifull myrterreng til gigantiske vindkraftanlegg.

Bioforsk har regnet ut at myrjord kan slippe ut så mye som 5 tonn CO2 pr. da pr. år i 100 år inntil myra er omdannet. For Storheia kan dette utgjøre ca. 300 000 tonn etter å ha fratrukket 50 % av arealet for berggrunn, dvs. dette utgjør utslipp av 3 millioner tonn pr år i 100 år.

Fra anleggsarbeidene på Storheia er det opplyst at entreprenør Syltern AS brukte ca. 30 000 l diesel pr dag i anleggsperioden. Og regner vi med 2 – 3 års byggetid for den totale Fosenpakken utgjør dette ca. 24 millioner liter diesel. Diesel slipper ut 2,66 kg CO2 pr liter forbrukt. Dette vil si at anleggsarbeidet kan ha ført til utslipp av ca. 8 millioner tonn CO2. I tillegg kommer CO2 for annen transport og produksjon, utslipp fra myr osv. Da er vi snart oppe i 50 % av Norges årlige utslipp av klimagasser.

Vindkraft i myrterreng i fjellet kan neppe kalles klimavennlig og grønn energi. Det må også være et tilleggsmoment at så mye som opptil 20 % av kraften forsvinner ved overføringer i kabel til utlandet. Det vil derfor være lite miljøvennlig å produsere for eksport i stor stil. Det bidrar til utslipp av klimagasser og ikke det motsatte slik det ofte hevdes. Dette må vektlegges i NVE sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft.

Dette var et utdrag av våre argumenter i denne sammenheng.

Kvotejakt på den utrydningstrua gaupa også i 2019

Gaupe i Namskogan familepark
  Foto: Arne Reitan

Det er vanskelig å forstå at det skal jaktast på utrydningstrua arter i Norge. Men i år igjen legg ein opp til ei storstilt jakt i vår region 6. Fosen Naturvernforening klaga på rovviltnemnda sitt vedtak om å ta ut 25 gauper (3 på Fosen) og i tillegg opne for fleire områder med kvotefri jakt.. Etter å ha tatt kontakt med, og stilt spørsmål til NINA, kunne me tilbakevise rovviltnemna sine argument for å sette kvoten så høgt, med faglig gode argument. Men til ingen nytte.

I Fosna-Folket ser me at rovviltkontakt i Ørland Bjugn seier at kvotene for Fosen har vore romslige og  – sitat: «at det for Ørland og Bjugn sin del er så mye påkjørsler av rådyr at det ikke hadde skadet å ha ei gaupe eller to». Viltpåkjørsler er et problem óg andre stader på Fosen. Rissa Beitelag meiner i Fosna-Folket den 25. januar 2019 at me må redusere hjorteviltstamma kraftig – «magre elger», «skader på rundballer», «hjortebestanden eksploderer» m.m. På bakgrunn av dette kan ein kanskje stille spørsmål om det er for lite rovdyr – er det samspelet i naturen som ikkje lenger fungerer optimalt?

Her er det meste av vår klage:

Vi har ca. 340 gauper i Norge, og uttaket av gauper fra bestanden i Norge vinteren 2017/2018 var på 54 individer, hvorav 16 var voksne hunngauper. Dette vil si at 15-16% av Norges gauper døde denne vinteren. I Midt- Norge var avgangen 35 gauper eller 65 % av hele avgangen i Norge. Av voksne hunngauper ble det en avgang på 12 dyr i vår region 6, noe som tilsvarer 75% av hele avgangen av voksne hunngauper i Norge. Og når vi vet at gaupa er definert som sterkt truet på Norsk Rødliste 2015 er dette skremmende tall.

For sjette året på rad ligger gaupebestanden under det fastsatte nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe. Før jakt 2018 ble det beregnet å være 57,5 familiegrupper i Norge. Den svenske gaupebestanden viser nedgang, og dette var grunnen til at gaupa ble oppgradert til sterkt truet ifølge Artsdatabankensrødliste.

Av de 2 millioner sauer som var på utmarksbeite 2015 kom 108 000 aldri hjem igjen. Det ble utbetalt erstatning for ca. 20 200 i 2016 som ble dokumentert, eller vurdert tatt av rovdyr av fylkesmannen, dvs. ca. 19% av tapte dyr på beite. Hele 81% antas tapt av andre årsaker. Det beregnes videre at ca. 25 % av dyr erstattet som rovdyrtapt skyldes gaupe, dvs. ca. 5 050 eller 4,7 % av totaltapet på 108 000 individer. Det blir nok også utbetalt mye erstatning uten at det er dokumentert tatt av gaupe. NINA- forskerne Odden og Linnell har funnet ut at de dokumenterte gaupeskader dreier seg om bare 4 – 9 % av tapet som er erstattet. Legger en dette til grunn så er gaupa langt fra noen trussel mot beitenæringen.

Formålet med «Forskrift om forvaltning av rovvilt» er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. En bærekraftig forvaltning betyr at en skal ikke bare tenkte på dagens situasjon, en skal også påse at en ikke ødelegger for kommende generasjoner.

Avgangen i 2018 representerer om lag samme mengde avgang som 2017- sesongen, der avgangen var 37 dyr hvorav 13 voksne hunndyr, noe som nå har vist seg å gi en nedgang i bestanden fra 2017 til 2018 på 3 familiegrupper (fra 18,5 til 15,5).

Vedtaket: Rovvilt i region 6 har vedtatt å sette totalkvoten for 2019 for områdene som omfattes av kvotejakt til 25 gauper, hvorav maksimalt 9 voksne hunndyr. I tillegg åpnes for kvotefri jakt i hele Møre og Romsdal utenfor forvaltningsområdet, samt i kommunene Oppdal og Røros i Trøndelag.

NINA rapport 1519-2018 gir en prognosen for region 6 med en forventet bestand på 12,6 familiegrupper, før jakt 2019. Dvs. at region 6 per dags dato ligger ca. på bestandsmålet. Dette estimatet er, som det også påpekes i protokollen fra rovviltnemnda i region 6 sitt møte der gaupekvotene ble fastsatt, det beste vi har av vitenskapelig kunnskap til å si noe om forventet utvikling av bestanden.

Vi mener nemdas vurderinger inneholder flere feil og vil nå vise hva vi legger i denne påstanden:

Utregninger ved hjelp av prognosemodell

Vi ligger nå ca. på bestandsmålet på 12 familiegrupper og antallet gauper i regionen skal ikke reduseres. Vi kan da, etter prognosemodellen i NINA Rapport 774-2011 ta ut:

12,6 * 1.27 = 16,002 gauper derav 12,6 * 0,43 = 5,417 ≈ 5 hunndyr for å holde bestanden.

Vi følger ikke argumentasjonen til rovviltnemda på at det her skal være rom for et høyere uttak for å komme «ned til» 12 familiegrupper.

Rovviltnemnda har i første omgang beregnet etter 13 familiegrupper (eg. 12,6) og kommet fram til et uttak på 17 gauper (eg. er tallet da 16,0). De har altså avrundet oppover ved utregning i to omganger, og dette blir feil i og med at dette utgjør et uttak på 1 gaupe for mye. Når det gjelder hunndyr fører også nemdas feilregning til et uttak av en hunngaupe for mye, 6 i stedet for 5.

Region 6 har, etter NINAs prognoser, 44 % sannsynlighet for å ligge under det regionale bestandsmålet før jakta i 2019 og dette gir ikke rom for høyere uttak.

Nettoinnvandring Indre Namdal

Det ene argumentet rovviltnemnden bruker for å sette kvotene så langt over prognosemodellen for å holde bestanden er som følger:

«I deler av region 6, hovedsakelig i Indre Namdal er det erfaringsmessig netto innvandring av gaupe, noe som tilsier at kvoten i disse områdene kan settes høyere.»

Argumentet mangler dokumentasjon.

Vi har vært i kontakt med de som har utviklet prognosemodellen hos NINA.

Der stilte vi følgende spørsmål:

Tar prognosemodellen i NINA Rapport 774-2011 hensyn til innvandring av gauper frå Sverige når den reknar ut antall gauper/hogauper som kan takast ut for å halde talet på familiegrupper lik bestandsmålet?

Her er svaret fra NINA:

Det er riktig at modellen ikke eksplisitt modellerer innvandring av gaupe fra andre regioner/Sverige. Men dersom det er slik at dette skjer systematisk over tid er det likevel tatt høyde for i modellen. Dette fordi det beregnes en vekstrate for hver region, og denne vekstraten inkluderer inn- og utvandring. Merk at denne bestandsvekstraten ikke inkluderer kvotejakta, som er inkludert som en egen kilde til dødelighet i bestanden.

………..

Dersom det systematisk har vandret flere dyr inn i regionen enn det har vandret ut i denne perioden er dette altså tatt høyde for når man gjør prognoser. Men dersom det skjer endringer i de faktorene som bestemmer vekstraten (mortalitet, reproduksjon, inn- og utvandring) kan det nok oppstå en situasjon der prognosene blir for lave eller for høye i noen år før det akkumuleres nok data til at dette blir hensyntatt i modellen.  

Altså er det ikke grunnlag for å sette opp kvotene på grunnlag av innvandring fra Sverige – rovviltnemndas argument faller dermed bort.

Prognosemodeller og estimat

Det andre argumentet rovviltnemnden bruker for å sette kvotene så langt over prognosemodellen for å holde bestanden er som følger: «Samtidig har de reelle bestandsregistreringene for region 6 hatt en tendens til å treffe litt over estimatet til prognosemodellen,….»

I svaret fra NINA sies det også at det egentlig er ingen ting som tyder på systematisk under- eller overprediksjon i reg 6.

  

År	Prognose	Telling
2012	13,9	14
2013	12,8	8
2014	Ingen prognose	12,5
2015	Ingen prognose	17
2016	15,5	14,5
2017	12,1	18,5
2018	14,8	15,5
2019	12,6	Ikke gjennomført enda

Dette vil si at også rovviltnemndas argument om estimat faller bort.

Færre sau og lam tatt av gaupe

Det har vært en markert nedgang i dokumenterte og antatte tap av sau til gaupe i region 6 i perioden 2010 til 2018. Og de foreløpige tallene for 2018 ligger an til å bli det laveste registrerte tapet av sau og lam til gaupe i perioden (ca. 25). Dette tilsier også lavere gaupekvoter.

Vi kan heller ikke se at gaupe et markant problem på Fosen. Søker vi i www.rovbase.no på rovviltskader på sau og rein forårsaket av gaupe er tallene for 2015 7 stk., 2016 9 stk., 2017 5 stk. og 2018 1 stk.

Områder med kvotefri jakt

Rovviltnemnda har åpnet for kvotefri jakt i hele Møre og Romsdal utenfor forvaltningsområdet, samt i kommunene Oppdal og Røros i Trøndelag. Kvotefri jakt i Oppdal og Røros er nytt av året og dette vil åpne for potensielt flere fellinger, til og med av hunngauper. Grunngivingen for dette ifølge «Protokoll fra møte 26. oktober 2018, Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge» er registret økt aktivitet av gaupe i disse kommunene og mange rein/sau. Det er kun påvist skade av gaupe på sau i Oppdal 28.9.2018 og på rein i Røros 13.12.2017. Her må en huske på at det er en kritisk truet art vi her snakker om og vi kan ikke tillate fri jakt bare på grunn av tilstedeværelse. Det sies i «Protokoll fra møte 26. oktober 2018, Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge» at kvotevedtaket bør i størst mulig grad baseres på utviklingen av bestanden de siste tre årene og i tillegg også bl.a. på den skade viltet gjør med referanse til Nml § 16. Da er det altså snakk om skade gaupe gjør – ikke skade gaupa kanskje kan komme til å gjøre. Generelt vil vi si at en kan ikke bruke kvotejakt for å hindre potensiell skade på beitedyr da skadefelling blir brukt hyppig for å ta ut individ som volder skade i ett bestemt område og det er redskapet som bør brukes.

Vi har egentlig vanskeligheter med å forstå at en kan ha kvotefrie jaktområder når bestanden er så liten, den er kritisk truet. Da kan en ikke risikere å komme under bestandsmålet i regionen og kvotefri jakt burde ikke forekomme. Vi mener i alle fall at nye områder for kvotefri jakt ikke kan innføres. Derfor mener vi Oppdal og Røros i Trøndelag ikke skal inn som nye områder med kvotefri jakt.

Uttak av hunndyr

Vi er også spesielt bekymret for antallet hunndyr som blir tatt ut. I de siste to sesongene

er det tatt ut 13 voksne hunndyr i 2017 og 15 (12 voksen og 3 unge) i 2018. Dette er skremmende store tall. For det første mener vi at også unge hunndyr må telle med i kvoten som hunndyr. For det andre må hunndyrkvoten beregnes for alle jaktområder, både de med og uten yngling og i kvotefritt område. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe annet. Skal bestanden opprettholdes, må alle hunndyr vektlegges likt.

Naturmangfoldloven

Etter naturmangfoldloven § 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Nemdas kvotevedtak vil sannsynlig føre til at dette målet må fravikes.

For 2019 har nemda vedtatt et totaluttak på 25 dyr, derav hele 9 voksne hunndyr. Dette står i sterk kontrast til kvoten for jakta 2017 da antallet familiegrupper i Midt- Norge var nokså likt (14,5) det tallet vi har nå (15,5). Startkvoten for hunndyr 2017 var på 4 hunndyr mens det nå er vedtatt en startkvote på 7 hunndyr. Dette betyr at hunndyrkvoten for 2019 er satt urimelig høyt, og at det ser ut til å savnes en god faglig begrunnelse.

For å ta vare på genetisk variasjon og biologisk mangfold, som er en viktig del av forvaltningen, må man ta hensyn til dette. Gaupa er sårbar og fåtallig, den krever store leveområder og har en sosial struktur som er lett å ødelegge. Den formerer seg langsomt, og ungene er avhengig av mora nesten hele det første leveåret. Avvendte dyr har en naturlig dødelighet på over 50 %. Flere forskere mener at levedyktighetstall tilsier at en bestand bør bestå av minimum 50 reproduserende individer for å unngå kortsiktige negative effekter av innavl og tap av genetisk variasjon. Egentlig bør en bestand bestå av minst 500 reproduserende individer for å unngå langsiktige tap av genetisk variasjon og evolusjonært potensiale. Ved langsiktig menes det over 100 år, og kortsiktig vil si rundt 10 år.

Basert på overforstående mener vi:

• Det maksimale en kan ta ut for å holde bestanden på bestandsmålet er 16 gauper, derav 4 hunndyr  
• I hunndyrkvoten inngår hunndyr i alle aldrer og regioner
• Det må ikke innføres kvotefri jakt i Oppdal og Røros i Trøndelag
• Ingen reservekvote. Nytt vedtak her må eventuelt kunne påklages.
• Ingen sammenslåing av delområder etter 1. mars da dette vil slå uheldig ut i forhold til å bevare det genetiske mangfold og levedyktighet. Eventuelt nytt vedtak må kunne påklages.
• Vedtatt kvote for Fosen på 3 dyr må reduseres