Storheia mellom Åfjord og Bjugn – en mulig fremtidig kystnasjonalpark

Sør-Trøndelag fylkesting  vedtok enstemmig 30.09.09, sak 79/08, at det skulle utredes muligheter for opprettelse av kystnasjonalpark. Etter den tid har det ikke skjedd særlig mye. Fosen Naturvernforening har bedt Sør-Trøndelag fylkeskommune om en utgreing av disse verneplanene for en framtidig kystnasjonalpark i Sør-Trøndelag. Vårt forslag har hele tiden vært Storheia mellom Åfjord og Bjugn. Etter forslag fra oss har også Norges Naturvernforbund, etter en avstemning mellom flere aktuelle kandidater i hele Norge, valgt å prioritere Storheia. 

Fotograf: Arne Hugdal

De store nasjonalparkene og landskapsvernområdene finnes stort sett i fjellområdene innover i landet, og det er derfor nødvendig å vurdere nærmere hvilke sjønære områder som kan benyttes til verneområde. Kyst – og sjøområder er foreløpig dårlig representert i det vernede arealet. Det vil være et hovedmål å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vernet skal være med å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr.

Dåapma er foreslått som nasjonalpark av fire til fem kommuner på Fosen, men dette området mangler nærhet til sjø og kystkultur. Det kan bli vanskelig å karakterisere dette området som kystnasjonalpark.

Storheia har mange verneverdige kvaliteter. Her er det inngrepsfritt område fra fjord til fjell. Det er verdifulle kystmiljøer langs hele kyststrekningen nord for Bjugnfjorden til Åfjord (Koet, Lysøysundet, Vallersund, Dragseidet). Hver sommer arrangeres kystkulturdager i Lysøysund. Det er potensiale for automatisk fredede kulturminner og samiske kulturminner på Storheia. Torsengsetra er eneste gjenværende husmannsplass med stående bygninger i Bjugn.

Fotograf: Arne Hugdal

Totalt 15 lokaliteter er kartlagt som spesielt viktige områder i biologisk mangfold. Her finnes flere rødlistearter og fåtallige arter. Hildremsvatnet naturreservat ligger ved Storheia. Her ligger to vernede vassdrag – Oldeelva og Nordelva. Vernet gjelder bl.a. forekomsten av boreal regnskog. Naturreservatet Nordelva er et av de beste områdene for boreal regnskog i hele landet. Det er heller ikke mange steder i verden en kan finne denne naturtypen. Mot vest ligger Åfjorden, som er en nasjonal laksefjord.

Det drives aktiv reindrift i området og det sies at Storheia er det eneste området reinen trekker frivillig til. Det betraktes som et svært viktig område for reindriftsgruppe sør som omfatter tre sidaer med over 1000 dyr.

Storheia ligger sentralt plassert mellom tre kommuner. Det er derfor et stort potensiale her for framtidig utvikling til friluftsliv og rekreasjon. Tilgjengeligheten er god fra sjø – og landsider. 

Fotograf: Arne Hugdal

Det finnes et mangfold av arter i området, slik som smålom, fjellvåk, havørn, kongeørn, hubro, vandrefalk, ande-, vade- og hønsefugl. Videre er det mye hjortevilt og rein.

Det er et regionalt viktig rekreasjonsområde for kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord og Rissa. Flere titusentalls innbyggere kan benytte dette området som rekreasjonsområde. Slike områder finnes det ikke mange av lenger.

Nasjonalparker legger grunnlag for en positiv utvikling i kommunene og gir muligheter for å utvikle næringsaktiviteter på naturens premisser, som for eksempel naturbasert reiseliv.

Kystområdene på Fosen er under press med hensyn til vindkraftsatsing, og vi har derfor krevd at NVE og Olje – og energidepartementet tar hensyn til verneprosessene som pågår i de ytre kyststrøk i Fosen. Det gjelder for den foreslåtte nasjonalparken Dåapma, og det gjelder hensynet til en fremtidig kystnasjonalpark som vi har foreslått på Storheia. Områdene må vurderes i forbindelse med konsesjonsbehandlingene som pågår. Det er her en unik kystnatur som foreløpig er relativt intakt. Kart over influensområder fra vindkraftanleggene med 10 km radiuser viser et sammenhengende og overlappende belte langs hele Fosen-kysten. Hvis en i det hele tatt ønsker en kystnasjonalpark på Fosen, så må denne avgjørelsen tas i forkant av vindkraftetableringen. Etablerer en de omsøkte vindkraftanleggene først, er det ikke noe areal igjen som er verdt å verne.   

Fotograf: Arne Hugdal

Fylkeskommunen mener at den videre verneprosessen til dels inngår i den interkommunale kystsoneplanen ”Kysten er klar”. Dette kan være et viktig instrument, men etter å ha lest kystsoneplanen sitter en igjen med inntrykket av at det er næringsinteresser som i første omgang dominerer, og da spesielt oppdrettsnæringen det skal satses på. Dette utgjør nok en trussel mot verneverdiene i kystsonen. Etter vår oppfatning haster det derfor mer enn tidligere med å få utredet og avsatt områder for en kystnasjonalpark. Og for å gjenta det nok en gang – Storheia med nærliggende kystområder, er en av de mest aktuelle kandidater på Fosen. Når fjordene er fylt med oppdrett og fjellene er omgjort til vindkraftindustri er det for sent.

Miljøverndepartement har egne retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg der det kreves forsiktighet i områder med svært stort konfliktspotensiale. Det gjelder ved:

• Områder vernet etter naturloven, kulturmiljøloven, områder med biotopvern eller naturvernområder regulert etter Plan - og bygningsloven. Dersom det planlegges vindkraftverk innenfor nedbørsfeltet til et vernet vassdrag, må det vurderes i hvilken grad det foreligger konflikt med verneverdiene; for eksempel Oldelva som er vernet pga friluftsformål. Nordelva naturreservat vil bli rammet ved en videreføring av 420 kV kraftlinje.
• Landskap med stor opplevelseverdi og med særpregede landskapsformer. Fosen – kysten er karakterisert med et særpreget kystlandskap som er sjelden i internasjonal sammenheng.
• Leveområder for arter på Rødlista (flere rødliste-arter på alle anleggene her)
• INON – områder som går ubrutt fra fjord til fjell (alle disse anleggene)
• INON – områder i regioner som har svært lite av slike igjen (Storheia for Ørland og Bjugn)
• Der de samlede kulturhistoriske interesser er svært store/stort mangfold og tidsdybde
• Områder som er svært godt egnet for en eller flere aktiviteter innen friluftsliv (Storheia er svært godt egnet som regionalt viktig rekreasjonsområde)
• Der vindkraftutbygging vil medføre at viktige friluftsområder kommer innenfor rød sone.
• Områder med stor konflikt i forhold til reindrift og samiske interesser. Områder der det ikke vil være mulig å opprettholde omfanget av reindriften og der kompensasjon for beiteland går ut over reinbeitedistrikt/sidaer. Torsengdalen som er reinens eneste inngangsport til Storheia vil bli berørt av vindturbiner og høyspentlinje. Beiteområdene på Storheia, som utgjør 25% av ettervinterbeitet, vil bli nedbygd.
• Områder hvor landskapet og naturen er en viktig del av reiselivsproduktet
• Der vindkraftutbyggingen vil påvirke sivil og militær radar. I områder fra 10 – 35 km vil det være aktuelt med vurderinger, men dette er svært kostbare tilpassninger og kanskje ikke fullt ut tilstrekkelig likevel. En kampflybase på Ørland er planlagt.

De gitte konsesjoner vil være i strid med hvert av punktene i disse vedtatte retningslinjene. Vi har derfor bedt om at Miljøverndepartementet vurderer de negative konsekvensene av den planlagte vindkraftutbyggingen. Etter vår oppfatning vil inngrepene gi for lite igjen til storsamfunnet. Vi må heller ikke komme i den situasjon at de verdifulle områdene er beslaglagt før kystnasjonalparken er etablert.  

Magnar Østerås