Fosen Naturvernforenings leder, Magnar Østerås, har hatt et innlegg i Nationen, Adresseavisen og Fosna-Folket de siste dagene. Her gjengis dette:
Varige lave strømpriser er utsiktene for kraftselskapene.
Likevel kan det se ut til at Fosen Vind med Statkraft, de mindre småeierne
Agder Energi, Trønderenergi og NTE ønsker å investere i denne ulønnsomme
vindkraften langs Fosenkysten. Inngrepene er svært arealkrevende og
naturødeleggende. Det planlegges nå for 170 vindturbiner med høyder på opptil
150 m i vindkraftanleggene Roan, Kvenndalsfjellet og Storheia. Tyholttårnet er
til sammenligning 124 m. I tillegg er det 2 – 3 andre vindkraftanlegg under
etablering på Sørmarksfjellet, Bessaker II og Harbakfjellet.
 |
Illustrasjon over vindkraftanlegg på Fosen
som har fått konsesjon med tilhørende influensområde på 10 km:
SØ – Sørmarksfjellet, B – Bessaker, R – Roan, H – Harbak,
K – Kvendalsfjellet, S – Storheia og V – Valsnesset
F – Kampflybase
Rød – 420 KV kraftlinje
Grønn – Influensområde (10 km) rundt anlegga og kraftlinja
|
En skulle forvente at det var et tvingende nødvendig behov
for et slikt naturinngrep. Følgene blir katastrofale med en total og varig nedbygging
av hele kystnaturen på Fosen. Sannheten er at vi ikke har behov for denne
kraften. Trenden i kraftmarkedet er mindre alminnelig forbruk av strøm og
stadig større produksjon. Mye skyldes klimaforandringer.
I 2014 ble overskuddet av strøm hele 6% større enn i 2013
slik at en endte opp med en nettoeksport på 15,6 TWh. Kraftoverskuddet
tilsvarer 10 ganger denne vindkraftutbyggingen på Fosen. Dette tilsvarer for
øvrig vindkraft fra 1 700 turbiner. Kraftbransjen sammenligner gjerne hvor
mange husstander et vindkraftanlegg kan dekke. En får nesten inntrykk av at
disse husstandene mangler kraft. Til sammenligning utgjorde vår nettoeksport i
2014 nok kraft til å dekke kraftbehovet til omtrent 1 million husstander. Utbyggingen
som Fosen Vind planlegger, tilsvarer kraft til ca. 80 000 husstander.
Vindkraftanleggene i Roan og på Storheia vil beslaglegge store
arealer som er viktige for reindriftsnæringen. Det er underlig at for eksempel
en hytteutbygging på noen m2 stoppes pga. reindriften mens denne Fosen- utbyggingen,
som vil umuliggjøre sørsamisk reindriftsnæring i et område opp mot 500 km2,
tillates. Det folkerettslige vernet burde stå sterkt i en slik sak.
Ellers legger en merke til at kraftbransjen nå har høynet
sitt anslag på totalinvesteringen fra 7 til 9 milliarder for denne utbyggingen.
Dette tilsvarer 15 millioner pr. MW, noe som igjen vil si en fordobling fra
utbygginger i 2008. Realistisk sett vil nok utbyggingen bli enda dyrere i dette
utfordrende terrenget på Fosen. Vegutbyggingene er underbudsjettert for
prosjektene.
Lønnsomhet i prosjektene synes dårlig. Likevel må ikke dette
være det eneste styrende for en investeringsbeslutning. Kraftselskapene bør
vurdere samfunnsnyttige hensyn der uberørt natur tillegges vekt. Et ja til
investering betyr også et ja til nedbygging av Fosenkysten for alltid. Hvis vi
eksporterer kraft til 1 million husstander, kan en ikke argumentere med at samfunnsmessige
hensyn tillegges avgjørende vekt i en eventuell investeringsbeslutning.
Vindkrafteventyret, som enkelte ordførere og ansatte i kraftselskapene
ønsker å kalle det, fremstår heller som en tap – tap- situasjon der lite eller
ingen ting blir igjen til kraftselskapene, KLP og lokalsamfunnet - bare ødelagt
natur vil vitne om feilinvesteringer. En investeringsbeslutning vil ikke bety
starten på et eventyr; det vil bety slutten på vårt natureventyr på Fosen.
