Kjenner du
konsekvensene av vindkraftutbyggingen? Gjør du ikke det er det kanskje ikke så rart. Selskapene som
står bak utbyggingen har ansatte og lobbyister med oppgave å drive
informasjonskampanjer som i all hovedsak kun fokuserer på én side av saken. Gjennom pressen serveres den ene
solskinnshistorien etter den andre som omhandler hvor «lønnsomme»
vindkraftprosjektene er og hvor «innbringende» de er for lokalsamfunnet. Utad kan
det virke som om disse selskapene også har et bein innenfor i kommunestyrene på
Fosen. Kommunepolitikerne lar seg i alle fall rive med, og lokkes med et kortsiktig
behov for arbeidskraft og skatteinntekter fra næringseiendommene.
 |
| "Storheia, før og etter" Foto: Ketil Ring |
Faktum er at den planlagte vindkraftutbyggingen på Storheia,
Kvenndalsfjellet og Roan vil være den største katastrofen Fosen-naturen har
stått ovenfor. Når 15 mil med anleggsvei skal bygges for å frakte inn 174
vindturbiner som skal forankres i fjellet, vil dette gi sår i naturen som aldri
vil leges. Store områder med urørt natur vil gå tapt. Fjell og skog.
Jaktområder og fiskevatn. Kulturminner og reindriftsarealer.
Når konsesjonstiden på 25 år er over skal områdene kunne
«tilbakeføres» til sin naturlige tilstand så
langt det er mulig. Det er ikke spesielt langt. Heller ikke NVE, Fosen Vind
eller selskapene bak tror at området vil kunne «tilbakeføres» i særlig stor
grad. Ødeleggelsene vil være permanente. Det er også et spørsmål om det vil
være tilgjengelige ressurser igjen i prosjektet til å foreta seg noe som helst
når dette er over, tross statlige garantier, lover og forskrifter.
Flere som har engasjert seg i vindkraft fokuserer på den
økonomiske siden av saken; at vindkraft er ulønnsomt og utdatert, at kraftprisene
vil gå ytterligere nedover i årene som kommer, og at man vil møte konkurranse
fra mer moderne og lønnsom energiproduksjon som for eksempel solenergi fra
blant annet Tyskland og atomenergi fra Finland, samt ulike
energieffektiviseringstiltak. Alt dette stemmer. Men økonomi er ikke spesielt
relevant i denne saken. Det er uerstattelige områder med natur som står på
spill. Verdien av naturen og fjellområdene på Fosen kan ikke måles i penger.
Mye har skjedd siden konsesjonene ble gitt i 2010. Nye, mer
naturvennlige måter å produsere energi på er her, og flere er på vei. Og selv
om vi ennå har en lang vei å gå blir vi stadig flinkere til å se verdien av
naturen rundt oss. At det på nåværende tidspunkt kun er selskapene bak
vindkraftutbyggingen sitt privilegium å ta «endelige beslutninger» blir helt
feil. NVE og Olje og energidepartementet må på banen på nytt i denne saken, og
konsesjonene for vindkraftutbygging på Fosen må trekkes tilbake. En
helomvending fra NVE nå er ikke et nederlag; kommende generasjoner fosninger vil
huske det som en seier.
Vi kan ikke ofre urørt natur for noe så unødvendig som vindkraftutbygging i fjellet.
Vi kan ikke ofre urørt natur for noe så unødvendig som vindkraftutbygging i fjellet.
