Fosen
Naturvernforening har nå sendt brev til NVE der vi peker at det har kommet nye
omstendigheter inn i bildet som gjør at konsesjonene for vindkraft på Fosen bør
revurderes og etter vår mening trekkes. Nye omstendigheter, i slike alvorlige
utbyggingssaker som her, bør uten tvil føre til at konsesjonssakene får en ny
vurdering. Dette er et anerkjent prinsipp i all forvaltning.
I tillegg har vi sendt
brev til KLP som har planer om å investere i vindkraftindustrien på Fosen. KLP
fremholder i sin profil en trygg risikoprofil, forutsetninger om god lønnsomhet,
god miljøsatsing, langsiktighet i investeringene, ønske om å redusere
klimagasser, ivareta menneskerettigheter, attraktive investeringer mv. De nye
omstendighetene vil innvirke negativt på økonomien i prosjektene og vindkraft i
uberørt natur kan ikke regnes som ren, grønn energi pga. støy, visuell
forurensning, stråling, utslipp av klimagasser og ødeleggelse av en ikke
fornybar natur.
"Storheia - slik det kan bli seende ut i nær framtid" Foto: Ketil Ring |
Den planlagte vindkraftindustrien på Fosen vil føre til
nedbygging av så å si hele, og tidligere uberørte, kystfjellrekken på Fosen. Vi
håper vi kan få beholde denne naturen slik den fremstår i dag.
Vindkraftetablering er svært arealkrevende med høye turbiner og milevis med
veger i uberørt fjellnatur. Det vil være umulig å tilbakeføre naturen til det
den en gang var; naturen vil være tapt for alltid.
Det er den senere tid kommet minst to nye omstendigheter som
gjør at vi må be om en revurdering av konsesjonene og som vil innvirke på
økonomien i prosjektene:
·
I USA, EU og Japan synker strømforbruket, og
samtidig faller prisene kraftig på fornybar kraft. I følge Deutsche Bank er
solcellebasert kraft billigst i verden innen 2017. Prisen på solcellekraft
er halvert hele 12 ganger siden 1960. Ved nok en halvering vil annen
energiproduksjon bli mindre ettertraktet. Kanskje det ville være fornuftig å
holde tilbake med nedbygging av verdifull kyst- og fjellnatur når ny teknologi
er like om hjørnet. Produksjonen av silicium for solceller er i ferd med å
revolusjoneres. Superrent silicium vil bli produsert 90% billigere med den nye
metoden fra Dynatec og Ife med roterende reaktor etter sentrifugalprinsippet.
Samtidig er det kommet en ny teknikk med nanotråder som forbedrer
solcellytelsen med 70%. En tynnfilm med nanotråder legges oppå eksisterende
solceller. Disse opptar 70% mer solenergi. Teknikken er klar og vil kommersialiseres
innen 2018 ifølge opplysninger fra Teknisk Ukeblad og nanoteknologimiljøet.
·
Nye utregninger, med grunnlagstall basert på
opplysninger fra NVE, ender opp med et tap på 12,7 milliarder kroner for
utbyggingene av de tre vindkraftanleggene til Fosen Vind. Utregningene er
foretatt av Støkkan og Braseth og ved hjelp av anerkjente metoder innen
regnskapsførsel. Investeringskostnader, driftskostnader, kalkulasjonsrente,
driftstimer mv. er basert på alminnelig brukte tall fra NVE. Kraftprisen burde
være rundt 70 pr. kWh for å gå i pluss. Regnskapet vedlegges.
For øvrig må anføres at det foreligger flere ulike beregninger for disse vindkraftinvesteringene, både fra NVE og andre, der det er brukt ulike tall for driftstimer (fra 2 700 til 3 200 timer), kalkulasjonsrente (fra 4 til 6,5%), sertifikatpris og energipris. Selv de «snilleste» grunnlagstallene viser et betydelig tap for prosjektene og tilsvarende 40 øre pr kWh, noe som er urealistisk å dekke inn ved de energiprisene som er forventet. Andre utregninger viser et betydelig større tap enn de 12,7 milliarder det er vist til innledningsvis. I tillegg er vegindeksen steget med 20% siden 2010. Og så kommer i tillegg en ikke ubetydelig kostnad til demontering av alle anleggene etter 20 – 25 år).
For øvrig må anføres at det foreligger flere ulike beregninger for disse vindkraftinvesteringene, både fra NVE og andre, der det er brukt ulike tall for driftstimer (fra 2 700 til 3 200 timer), kalkulasjonsrente (fra 4 til 6,5%), sertifikatpris og energipris. Selv de «snilleste» grunnlagstallene viser et betydelig tap for prosjektene og tilsvarende 40 øre pr kWh, noe som er urealistisk å dekke inn ved de energiprisene som er forventet. Andre utregninger viser et betydelig større tap enn de 12,7 milliarder det er vist til innledningsvis. I tillegg er vegindeksen steget med 20% siden 2010. Og så kommer i tillegg en ikke ubetydelig kostnad til demontering av alle anleggene etter 20 – 25 år).