Varige lave strømpriser er utsiktene for kraftselskapet. Likevel lover selskapet utbytte til eierne ved å investere i ulønnsom vindkraft på Fosenfjellene. Trønderenergi og NTE ønsker gjennom deres selskap Sarepta å investere rundt 10 mrd. kroner i vindkraft her. Dette til tross for at NTE har tapt opp mot 1 mrd kroner allerede på vindkraft og at kraftselskapenes overskudd generelt er halvert bare på ett år. Bransjeorganisasjonen Energi Norge spår at den negative utviklingen fortsetter.
Det hevdes at elsertifikatene skal gjøre investeringene
lønnsomme, men med den forventede lave kraftprisen og de stadig økende investeringsutgiftene,
må en forvente et gigantunderskudd. Prisstigningen generelt og den
ekstraordinære prisstigningen i anleggsbransjen spesielt vil ikke gjøre
inntjeningen bedre. Byggindeksen er jevnt over dobbelt så høy som
konsumprisindeksen, og lønnsstigningen er her til lands ca. 61 % høyere enn
sammenlignbare land. Trønderenergi lokker med lokale arbeidsplasser for å få
eierkommunene med på investeringene, men i realiteten havner ca. 75 % av
kontraktene i utlandet og da spesielt til innkjøp av turbiner.
Det er også verdt å merke seg at i kraftselskapenes egne
beregninger fra 2006, oppgis en kostnad pr. utbygd MW på 8,5 mill. Bare to år
etterpå oppgir de samme selskapene en kostnadsstigning til 12,5 mill. pr. MW. Utbyggingen
av Ytre Vikna vindpark er oppgitt til 13 mill. pr. MW. Ut fra disse tallene må en regne med at
investeringskostnadene kommer til å øke 2 – 3 ganger fra 2006 til 2015, dvs.15
– 20 mill pr MW. På lignende måte ser en at kostnader til drift og vedlikehold
vil bli tredoblet i samme periode. Så må en heller ikke glemme at det største
tapet ikke er regnet med, nemlig tapet av den endelige resurs uberørt natur.
For å komme i balanse burde kraftprisen være minst dobbelt
så høy. Elsertifikatene har ført til rekordmange søknader om utbygging av
fornybar kraft. Det gir et enda større kraftoverskudd, og prisene presses ned i
markedet. SSB har estimert at stat og kommune risikerer å tape 13 – 20 mrd.
årlig på elsertifikatene. For den vanlige forbruker vil strømregningen likevel øke,
og det skyldes i hovedsak den storstilte nettutbyggingen innenlands og til
utlandet.
Fornybar energi øker for øvrig så sterkt utenfor Norge at
det i perioder blir overskudd på kraft i land som Norge ønsker å eksportere til.
I tillegg vil etablering av kapasitetsmarkeder i Tyskland og Storbritannia
gjøre krafteksporten mindre lønnsom for Norge. Produsentene der vil få betalt
for å holde kull- og gasskraftverk i beredskap for å levere når behovet melder
seg. Flaskehalsinntektene ved disse pristoppene uteblir for norske
kraftselskap.
Konsernsjef Ståle Gjersvold uttaler til media at det ikke er
uproblematisk med vindkraftutbygging og nevner bl.a. reindriftsnæringen. Hele
25 % av ettervinterbeitet til sørgruppa i Fosen Reinbeitedistrikt går
tapt hvis Storheia blir utbygd. Men Sørmarksfjellet, Roan, Kvenndalsfjellet
og 420 kV kraftlinje berører også reindriften på en svært dramatisk måte. Kraftselskapene
ville nok også ha protestert hvis porteføljen hadde forsvunnet på samme måte. Kraftselskapene
og staten bør ta dette på alvor. Dette er i strid med folkeretten og ILO-
konvensjonen for beskyttelse av urbefolkningen. Klimaforandringene vil i
tillegg utgjøre en stadig større fare for nedising av vinterbeitene som nå på Svalbard
og i Finnmark.
Vindkraft er en av de minst effektive energiformer, minst
kostnadseffektiv, minst stabile og en av de verste for miljøet. Det skapes lite
arbeidsplasser og kan til og med virke nærings-fiendtlig
for enkelte andre næringer som er avhengig av arealene (naturbasert reiseliv,
reindriftsnæringen osv). Vindkraftanleggene vil påvirke kulturverdiene og
landskapsbildet negativt. Naturmiljø og INON-områder blir tilsidesatt til
fordel for vindkraftindustrien. Tradisjonelt friluftsliv i uberørt natur vil
bli en av de store taperne. Vindkraft i uberørt natur kan ikke regnes som ren,
grønn energi pga støy, visuell forurensning, stråling, utslipp av klimagasser
og ødeleggelse av en ikke fornybar natur. Dette er grunnen til at Trønderenergi
og NTE heller bør investere de 10 mrd på annet vis.
I følge Regjeringas forventningsdokument av 24.06.12 heter
det at utbygging av fornybar energi må skje uten at naturmangfold,
landskapsverdier, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, reindrift og
andre samfunnsinteresser blir berørt på en uheldig måte. Regjeringen forventer
at hensynet til inngrepsfrie naturområder uten tyngre tekniske inngrep (INON-
områder) vektlegges i planleggingen. Flere av prosjektene på Fosen har ubrutte
områder fra fjord til fjell.
Det er først og fremst en oppgradering av nett og
vannkraftanlegg som gir mest energi igjen i forhold til innsatsen. Dette er
også de klare vinnere når det gjelder miljøvennlighet. Derfor er det dette
Trønderenergi må satse mest på. I følge forskningssenteret CEDREN vil
kraftprodusentene få tilbake mellom 50 og 500 ganger mer energi gjennom den
nominelle levetiden til et vannkraftanlegg, i forhold til hvor mye energi som
gikk med til å bygge anlegget, utvinne og transportere råstoffet og drifte
anlegget.
