Regjeringen ønsker å endre plan- og bygningsloven og dermed svekke naturvernet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt et forslag til endringer i plan- og bygningsloven på høring og vi har levert merknader i denne sammenheng.

Vi som naturvernforening er opptatt av hvordan naturen vil bli påvirket av en eventuell endring av loven, for tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene.

Plan- og bygningsloven er en svært viktig lov for forvaltning og bruk av arealene i Norge i dag - og dermed svært viktig for bevaring av naturmangfoldet. Arealbruk er den største trusselen mot naturmangfold.

Dette forslaget til lovendring i § 19-2 skal gjøre at terskelen for dispensasjoner blir senket og fylkesmannens prøving av kommunens vedtak blir innskrenket. Dette er det motsatte hva vi behøver! Og vi fraråder på det sterkeste denne lovendringen. Alle vil tape på en slik endring. Vi taper natur, strandsone og medbestemmelse – og med det resultat at “det tause livet” i naturen taper - alltid.

Fylkesmennene har hatt og har en viktig rolle i samfunnet – de skal bl.a. passe på at lover, regler og retningslinjer satt av bl.a. Storting og regjering, blir fulgt. Hvem skal ta vare på viktige nasjonale og regionale naturverdier og allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsoner, dersom ikke fylkesmannen har denne rollen? Erfaring har vist at lokalpolitikerne ikke klarer ta tilstrekkelig hensyn til verken strandsone eller naturverdier. Derfor har vi nasjonale retningslinjer med overordnede mål og derfor har vi fylkesmannen som «vaktbikkje». Vi kan kanskje se en analog til bruk av fartskontroller og fotobokser i trafikken: Folk senker farten i frykt for å få bot, men det vi vil oppnå er færre ulykker og sparte menneskeliv. Fjerner vi kontrollene, øker farten og antall ulykker. Alle vil ha færrest mulig ulykker men vi klarer ikke ta ansvar for vår egen fart uten «hjelp» fra fartskontrollene. Alle vil ha tilgang til strandsonen og urørt natur, men vi (lokalpolitikerne) klarer ikke forsvare den i det daglige arbeid uten hjelp fra fylkesmannen.

Vi må også ha i bakhodet viktigheten av den faglige tyngde og kompetanse som det regionale ledd som fylkesmannen innehar i avgjørelser av regional og nasjonal betydning. Den enkelte kommunestyrerepresentant kan ikke forventes å ha fagkompetanse av en slik tyngde som er nødvendig og er avhengig av gode, faglige råd fra fylkesmannen for å skjøtte sitt ansvar forsvarlig. Kravet om at disse rådene skal tillegges vekt, er av den største betydning for å hjelpe lokalpolitikerne å stå imot press fra andre, lokale interessegrupper.

Fredrik Holths (Dosent i juridiske fag, NMBU) artikkel «Tillit til forvaltningener betinget av at det skjer en kontroll» er vel verd å lese i denne sammenheng.

Vi slutter oss derfor til Fredrik Holth sin konklusjon og håper at dette lovforslaget blir forkastet.

Vi ønsker en strengere praksis vedrørende dispensasjon enn vi har i dag – og vi ønsker en fylkesmann med mer makt.

Her kan du lese hele vår høringsuttalelse.

Vi vil også vise til Sabimas høringsuttalelse i denne saken – de innehar stor faglig kompetanse på området og vet hvor viktig denne loven er for naturmangfoldet.

Alle høringsuttalelsene i denne saken ligger her.

 

Gummidekke på fotballbaner og leikeplassar inneheld helse- og miljøskadelige stoff og mykje ender opp som mikroplast i havet

Fosen Naturvernforening har i desse dagar kontakta alle kommunene på Fosen via brev der vi har sett fokus på bruk og håndtering av gummidekke på fotballbaner og leikeplassar. Her kan du lese brevet med spørsmåla med stiller kommunane:

Det er anlagt mange fotballbaner og lekeplasser den senere tid med utstrakt bruk av gummigranulat og gummibark som støtdempende underlag. Dette kan i første omgang virke godt med hensyn til bruksegenskaper og sikkerhet. Fra flere hold kommer det imidlertid bekymringsmeldinger om hensynet til helse og miljø er ivaretatt.

Foreldre til barn som har oppholdt seg på slike områder har sendt bekymringsmelding om at klær, sko og hud blir svarte etter berøring med gummistoffet og ved klatring i lekeapparatene. Det er avsatt svart farge på klatretauene som barna holder i, og dette kommer på hendene som igjen puttes i munnen, det avgis farge til klær og sko og til tider er det en slags stram gummilukt. Fargen er vanskelig å fjerne fra klær og sko. Dette virker ikke betryggende i barnas daglige lekemiljø. Barn er spesielt følsom for miljøgifter da de ennå ikke er ferdigutviklet, spesielt gjelder det immunforsvar og hjerne.

Gummigranulat på stø kurs mot fjorden

Hele 90% av gummigranulatet stammer fra gamle bildekk og noe granulat kommer fra utlandet med

mindre krav til miljødeklarering. Årlig forsvinner opptil 3 000 tonn gummigranulat fra de ca. 1 850 norske kunstgressbaner, fra en enkelt kunstgressbane kan det forsvinne 3 – 5 tonn årlig. Hele 90% av landets kunstgressbaner bruker gummigranulat. Gummigranulat er, nest etter bruk av bildekk på vei, den største kilden til plastforurensning fra den norske landjord. Dette ender opp som mikroplast. Myndigheten har forsøkt å få plass et regelverk for oppsamling fra januar 2019, men noe forbud mot bruk av gummigranulat lar vente på seg selv om det må være målet. Og det fins gode miljøvennlige alternativ.

I følge Fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn 2/10 inneholder gummibelegget 63 ulike helse- og miljøskadelige stoffer som hver for seg eller i blanding kan påvirke immunforsvar, arveanlegg og virke kreftfremkallende. Noe forsvinner i gassform til lufta i nærmiljøet, noe forsvinner til underliggende jord og nærmeste vassdrag, og noe kommer over på de som bruker utstyr og baner. Stoff som kommer på hud tas lett opp gjennom huden.

Mens EU ønsker et totalforbud fra 2022 mot bruk av gummigranulat som innfyll i kunstgressbaner, velger Norge å regulere miljøgiftene med strengere kontroll av driften. Det er helt asynkront med samfunnsutviklingen. Innfyllsmateriale som inneholder mikroplast kan bli faset ut i nær framtid og må erstattes med sand og biofyll.

Det er ikke lenge siden en drev med storopprydding av forurenset jord i barnehager og ved lekeplasser for å fjerne forurenset jord og CCA- trykkimpregnert trevirke rundt sandbasseng. Mens vi fjerner en forurensningskilde i barnas lekemiljø, setter vi inn en ny som kanskje er verre.

Når gamle kunstgressbaner skal skiftes ut oppstår et nytt problem. Dette er spesialavfall som ikke kan håndteres ved det lokale renovasjonsselskapet, og det bør heller ikke brennes. Eneste aktør som gjenvinner kunstgressbaner er Re- match i Herning i Danmark, men på grunn av kostnadene ved dette så havner mye på illegale veier.

På bakgrunn av dette vil vi be kommunen svare på følgende:

1.      Gummigranulatet og gummibarken på fotballbanene og ved lekestativene kan virke godt som støtdempende underlag, men bør ikke bekymringsmeldingene og kjennskapet til alle de helse- og miljøfarlige stoffene i barnas hverdag, hensynet til sko og klær og hensynet til miljøet, føre til at tiltak med utskifting til miljøvennlig erstatning settes i verk snarest?

2.      Har kommunen satt i verk tilfredsstillende tiltak for å redusere forurensningen med mikroplast fra kunstgressbanene? Dette kan dreie seg om drensvann, overvann, snødeponier, gjenbruk, fysiske barrierer rundt banene, definerte innganger der spillerne får renset av seg granulatet etter trening.

3.      Har det foregått noe utskifting eller oppsamling av gummimateriale i kommunen, og har det blitt levert til godkjent mottak?

Kvotejakt gaupe - fem er redda

 Delvis medhald i klage gjer at fem gauper er redda!
Foto: Malene Ulveseth Solland

Første februar startar kvotejakta på den stekt trua gaupe i år igjen. Heile 25 gauper og av dette 9 hogauper kan det jaktast på i vår region. På Fosen kan det takast 3 gauper. Dette er same storleik på kvoten som for 2019. I oktober 2019 vedtok rovviltnemnda i region 6 ei totalkvoten for 2020 for områda som vert omfatta av kvotejakt til 30 gauper, av dette maksimalt 11 vaksne hodyr. Dette betyr altså at vår klage og klagen frå Naturvernforbundet i år fekk delvis medhald og kvoten vart senka med 5 dyr (og 2 hodyr).

• Avgjerelsen til Klima- og miljødepartementet kan du lese her
• Heile klagen vår kan du lese her
• Her er kva regjeringa skriv om saka 

Heile 25 gauper lever farleg i vår region i den komande tida
Foto: Malene Ulveseth Solland

Me gler oss over dei fem som slepp unna, men det er tragisk at heile 54 gauper av våre totalt ca. 320 stykk skal måtta bøte med livet i den komande jakta. I vår region gjeld dette altså heile 25 stykk. Me håper i det lengste at dei slepp unna og klarer å lure jegerane.

Storheiasaken i Frostating lagmannsrett

Torbjørn Lindseth fra MOTVIND Norge
Foto: Magnar Østerås

Fosen reinbeitedistrikt møter motparten ved Fosen Vind og Statnett til ny rettsrunde i Frostating lagmannsrett i 11 dager nå i desember 2019. Fosen Vind består av Statkraft (52,1%), Trønderenergi (7,9%) og Nordic Wind Power (konsortium av Credit Suisse og BKW)(40%). Storheia vindpark har vært en omstridt utbygging. Fosen reinbeitedistrikt, sørgruppa, har om lag én tredjedel av sitt vinterbeite i området. Det handler videre bl.a. om erstatning fra Statnett vedrørende 420 kV kraftlinje.

Saken har først vært til behandling i Inntrøndelag tingrett der dom ble avsagt 28.06.2018. Reindrifta fikk ikke medhold, noe som førte til at saken ble anket til lagmannsretten. I denne omgang i lagmannsretten vil først ugyldighetsinnsigelsen bli prøvd og deretter erstatningsspørsmålet. I mellomtiden har også CERD, FN`s rasediskrimineringskomite anmodet om stans i anleggsarbeidet inntil saken er avgjort i rettssystemet, men dette har ikke regjeringen rettet seg etter. Saken er fortsatt til behandling hos CERD, men blir sannsynligvis satt på vent i påvente av ferdigbehandling i norske domstoler. Det forventes at rettsavgjørelsen i lagmannsretten, uansett utfall, senere blir anket inn for Høyesterett.

I forbindelse med starten av rettssaka i lagmannsretten ble det arrangert en demonstrasjon utenfor

Tinghuset i Trondheim der flere holdt appeller. Magne Vågsland, leder i Naturvernforbundet i

Christina Henriksen, Samerådets visepresident
Foto: Magnar Østerås

Trøndelag, holdt innledning med et sammendrag av saken og om Storheia som også tidligere var foreslått som kystnasjonalpark. Christina Henriksen, visepresident i Samerådet, pekte på CERD sin anmodning for ett år siden om stans i utbyggingen inntil saken var avgjort i rettssystemet. Kjell Derås fra Naturvernforbundet uttrykte sin vrede over storkapitalens ødeleggende virkning på natur og urfolkets rettigheter. Hele 15 av 18 vindkraftanlegg som bygges innen 2020 har også utenlandske eiere. Torbjørn Lindseth fra styret i aksjonsgruppa Motvind viste til en sammenhengende kjede av vindturbiner fra Smøla til Leka. Sturla Gabrielsen fra Naturvernforbundet i Åfjord fortalte om virkningen av utbyggingene i heimkommunen sin Åfjord og om klimagassutslipp fra alle myrområdene som nå ble nedbygd. Mathias Eilert Olsen fra Samisk ungdomsorganisasjon appellerte til stans i inngrep som førte til tap av beiteland for reinen. Det var også innlegg fra Folkeaksjonen mot vindkraft i Namdalen der det ble pekt på at det nå var bra at forslaget til nasjonal ramme for vindkraft ble lagt bort av regjeringa.

På første dag i rettsaken startet advokat Johan Fredrik Remmen (advokatfirmaet Haavind) for Fosen Vind sin prosedyre om hvor lite betydning inngrepene hadde for reindriftsnæringa. Senere vil advokat Andreas Brønner (Advokatfirmaet Brønner et co) prosedere for reindriftsnæringa med motsatt fokus om betydningen av bl.a. å miste Storheia og en tredjedel av beitelandet for sørgruppa med den virkning at drifta må reduseres tilsvarende. Det er å håpe at reindrifta denne gang får gjennomslag og at Storheia kan vinnes tilbake på et eller annet vis.

Fra rettssalen - Foto: Magnar Østerås

Det er flere organisasjoner som har tilsluttet seg støttemarkeringen foran tinghuset: Naturvernforbundet i Trøndelag, Fosen For Folket, Noereh - Samisk ungdomsorganisasjon, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Fosen Naturvernforening, Naturvernforbundet i Åfjord, Norske samers riksforbund Ungdom (NSR-U), Samerådet og Motvind Norge. Markeringen ble avsluttet med kamprop «La fjella leve» til trommeakkompagnement.

Magnar Østerås

Klage på gaupekvoter for kvotejakt vinteren 2020

Staut gaupe på Langedrag vinteren 2019
Foto: Malene Ulveseth Solland

I oktober vedtok rovviltnemnda i region 6 kvoter for kvotejakt på gaupe vinteren 2020. For vinteren 2020 har dei vedtatt å sette totalkvoten for 2020 for områda som vert omfatta av kvotejakt til 30 gauper, derav maksimalt 11 voksne hodyr. Vinteren 2019 var totalkvoten 25 og maksimalt 9 hodyr. Dette vil altså sei markert høgare kvoter for kommande vinter. I tillegg opna dei for kvotefri jakt i heile Møre og Romsdal utanfor forvaltningsområdet, samt i kommunane Oppdal og Røros i Trøndelag.

Nedgang i gaupebestanden og sjuande året på rad under det nasjonale bestandsmålet

Ifølge Rovdata det 323 gauper i landet før kvotejakta i 2019 og før nye unger vart født. Det same talet året før var ca. 340. Dette er ein nedgang på 5 %. Gaupebestanden ligg for sjuande året på rad under det nasjonale bestandsmålet. I vinter er det estimert at det var 55 familiegrupper av gaupe i landet, noko som er ein nedgang på 2,5 familiegrupper frå i fjor.

                

Rapporten “Bestandsovervåking avgaupe i 2019 “ viser oss at nedgangen gjeld óg når ein ser heile Skandinavia under eitt (i praksis inkluderer dette Norge og Sverige). I 2019 er det estimert 257 familiegrupper av gaupe i Skandinavia. Dette er ein nedgang på 5 familiegruppe samanlikna med 2018. Av disse vart 55 familiegrupper registrert i Norge og 202 familiegrupper registrert i Sverige. Totalt har me ein bestand på 1512 gauper i Skandinavia. Me har altså ein nedgang på 2,5 familiegrupper både i Norge og Sverige.

Uttaket av gauper frå bestanden i Norge vinteren 2018/2019 var på 61 individer der 23 var voksne hogauper. Dette tilsvarer ca. 19 % av bestanden. Siden oktober 2018 er det registrert avgang av 26 gauper i region 6 der 10 var voksne hodyr. Når me veit at gaupa er definert som sterkt truet på Norsk Rødliste 2015 er dette skremmande tall.

Konklusjonen i vår klage i år er:

• Det maksimale en kan ta ut for å holde bestanden på bestandsmålet er 16 gauper, derav 4 hunndyr.  
• Ingen kvotefri jakt.
• I hunndyrkvoten inngår hunndyr i alle aldrer og regioner
• Ingen reservekvote. Nytt vedtak her må eventuelt kunne påklages.
• Ingen sammenslåing av delområder etter 1. mars da dette vil slå uheldig ut i forhold til å bevare det genetiske mangfold og levedyktighet. Eventuelt nytt vedtak må kunne påklages.
• Vedtatt kvote for Fosen på 3 dyr må reduseres til 1 stk.

Så håpar me klaga vår vert tatt til følge.