Roksetfossen fossar vidare

Gledelig nytt: NVE gjev ikkje løyve til å bygge Roksetbekken kraftverk i Rissa kommune i Sør-Trøndelag og dermed får Roksetfossen fosse vidare! 

Roksetfossen fossar vidare

NVE begrunner avslaget slik: "NVE meiner at Roksetbekken har stor verd for anadrom fisk, elvemusling og ål. Ei eventuell utbygging ville òg hatt negative konsekvensar for ein viktig flompåvirka gråor-heggeskog lokalitet. NVE har lagt vekt på at både kommunen, Fylkesmannen og fleire andre påpekar at ein utbygging berre kan skje dersom dei nemnde verda ikkje påverkast negativt. NVE meiner at ei utbygging av Roksetbekken kraftverk vil gje store negative konsekvensar for naturmangfoldet, og at aktuelle tilpassingar ikkje vil vere tilstrekkelege for å bøte på dei i naudsynt grad. NVE vurderer at i sum er skader og ulemper for private og allmenne interesser større enn nytten av tiltaket, og gjev difor ikkje løyve til bygging av Roksetbekken kraftverk."

Fosen Naturvernforeninga var ein av fleire som har levert merknader i saka. Her kan du lese meir om saka og sjå alle innkomne merknader.

Fosen Naturvernforening tilrådde ikkje ei utbygging og me la mellom anna vekt på dette i vårt innspel:

• Søknaden er begrunnet med at utbyggingen vil bety mye for å sikre krafttilgangen i regionen.  Det er ifølge Statnett forventet et betydelig overskudd av kraft innen 2020 på ca 50 TWh  i det felles nordiske kraftmarkedet

• Regimene for beskyttelse av villaks bygger på den grunnleggende forutsetning at summen av endringer i aktivitetene i vassdrag og fjordområder over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. Tiltak som medfører risiko for fisk, kan ikke gjennomføres. En utbygging av Roksetbekken kan medføre en forverret gytesituasjon for laks og sjøørret pga det unaturlige vannføringsregimet

• Ål er betegnet som kritisk truet på Rødlista, og denne arten har et vesentlig oppvekstområde ved bekker og elver på Fosen. Opp til 70 % av ålen kan bli sugd inn i inntaket til kraftverket

• Området fra elva Skauga og opp til det planlagte kraftverket er et verdifullt område for ferskvannsfaunaen. Ved en utbygging vil det oppstå situasjoner med både for lite og for mye vannføring. Isdannelse og isgang vil forstyrre livet i elva.
  

• Vi er bekymret for at den siste av de store fossene fra Stjørnfjella forsvinner hvis Roksetbekken bygges ut. Dette er noen av de viktigste områdene for utfart til Stjørnfjella og det er mange som ferdes oppover vegen her til hyttene ved Roksetvatnet. Bekken renner langs hele turvegen

• Vi har kanskje bygd ut nok elver i Rissa. Fra før har vi Svartelva, Hasselelva, Brudalsbekken og Vollabekken. I tillegg er det planer om vindkraftverk flere steder i kommunene på Fosen og en 420 kV kraftledning gjennom hele Fosen og Stjørnfjella. Dette understreker behovet for en samlet plan for alle typer inngrep hvis vi fortsatt skal beholde noe uberørt natur og ivareta det biologiske mangfoldet

Gaupekvoter 2015

Fosen Naturvernforening klaga også i år på det vi mener er altfor høge gaupekvoter til kvotejakta for 2015. Sammen med de andre som klaga på vedtaket til rovviltnemnda, fikk vi også i år delvis medhold hos Klima- og miljødepartementet.

Rovviltnemnda region 6 som Fosen tilhører, fattet i november vedtak på følgende kvoter:

• En kvote på 22 gauper (derav inntil 4 voksne hunndyr i kvotejaktsområder med mål om yngling. I områder uten mål om yngling skal det ikke være noen hunndyrkvote) 
• Kvotejaktsområde 15 (Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin): 5 gauper
• Reservekvote 3 (derav 1 hunndyr)

Deretter gikk saken til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. Før sluttbehandling av klagene skal Miljødirektoratet få anledning til å gi sin tilrådning i saken. I Miljødirektoratets tilrådning står det mellom annet: "Etter en faglig vurdering av vedtak om kvote på gaupe i region 6 i 2015, anser Miljødirektoratet det som mest sannsynlig at en effektuering av vedtatt kvote i region 6 vil medføre at bestanden vil bli redusert og komme under det nasjonale bestandsmålet". Direktoratet tilrår på faglig grunnlag en totalkvote på 17 gauper, men en kvote på hunndyr over 1 år på 6 dyr. Og de tilrår ingen reservekvote.

Den endelige avgjørelsen til Klima- og miljødepartementet er nå kommet (den kan i sin helhet leses her) og departementet opprettholder totalkvoten og reservekvoten i rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak fra november 2014. Departementets vedtak innebærer en reduksjon av hunndyrkvoten slik at denne ikke overstiger 6 dyr over ett år. I tillegg kommer reservekvoten på 3 dyr hvorav 1 voksen hunngaupe kan felles. Uttaket skal konsentreres til områder uten mål om yngling.

Fosen Naturvernforening har her fått delvis medhold i sin argumentasjon – her gjengitt av departementet: "En av klagerne anfører at vedtaket ikke tar riktig hensyn til lovgrunnlaget og at et stort uttak av voksne hunndyr vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen". Resultatet er altså at samlet antall hunndyr er satt til 6 dyr og det er en forbedring i forhold til vedtaket i rovviltnemnda.

Men vi hadde håpet på mye lavere kvoter i år og etter departementets krav om at uttaket skal konsentreres til områder uten mål om yngling, har faktisk rovviltnemnda øket kvoten fra 5 til 6 dyr i kvotejaktsområde 15 der Fosen hører til. Les mer på fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine sider. Det er beklagelig at departementet ikke lytter mer til de faglige råd det får fra Miljødirektoratet.

Ifølge rovdata har vi nå ca. 313 gauper totalt i Norge (før kvotejakta i 2014). Det er faktisk slik at de nå på landbasis kan felles totalt 87 gauper, og maksimalt 34 voksne hunndyr. (Jakta stoppes dersom total- eller hunndyrkvoten fylles). Dette vil si at over ¼ av alle Norges gauper nå står i fare. Forstå det den som kan!

Her er et sammendrag av vår argumentasjon i klagen:

1.      Kvotejaktsvedtaket tar ikke riktig hensyn til lovgrunnlaget

Rovviltnemndas vedtak om jakt, inkludert Fosen, synes å være i strid med: 

·         Grunnlovens bestemmelser om å bevare naturmangfoldet (§ 110b)

·         Bern-konvensjonen om vern om europeiske ville dyr og planter og deres leveområder. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for arter som har sin største utbredelse her.

·         Naturmangfoldsloen § 5 om at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

·         Fylkesdelplaner med miljømål om å sikre leveområder og levedyktige bestander av jerv og gaupe i fylket. Gaupa skal sikres som art i bl.a. Sør-Trøndelag gjennom at den tillates å vende tilbake til områder som er naturlige leveområder for arten.

·         Rødlistearter der gaupa er karakterisert som sårbar. Rødlista bør være et styringsverktøy for forvaltningen.

·         Stortingsmelding nr. 15, 2003 – 2004 om forpliktelser i vårt forvaltningsansvar ovenfor gaupe, jerv, ulv og bjørn.

·         Rovviltforliket 2011 tilsier 39 årlige ynglinger av jerv og 65 årlige ynglinger av gaupe, derav 12 årlige ynglinger av gaupe i Midt- Norge. Blir det ingen ynglinger på Fosen vil andre områder få tilsvarende mer rovdyr.

·         Et stort uttak av voksne hunndyr i disse områdene vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen

2.      Kvotevedtaket baseres ikke tilstrekkelig på at gaupebestanden er sterkt redusert etter historisk høy avskytning de siste år og lite gaupe felt 2012, 2013 og 2014 pga. lite dyr igjen i naturen.

3.      Kvotevedtaket baseres ikke på at skadeomfanget er redusert med over 50 % siden 2009 og for sau på 30 % bare fra 2011 til 2012. Moderate tapstall for siste år er også rapportert. På landsbasis er reduksjonen på 36% for tamrein og 26% for sau i forhold til fjoråret.

4.      Kvotevedtaket tar ikke hensyn til gaupas rolle i naturens samspill.
En redusert gaupebestand vil føre til mer hjortedyr med påfølgende økning i flåttbårne sykdommer hos mennesker og beitedyr. Avskytning av rådyr har samtidig minket. Ørneangrep på beitedyr vil øke når åtselmengden minker. Redusert skadeomfang grunnet gaupe vil bli kompensert med økende skade pga. ørn. Ørneangrep er stedvis på Fosen blitt rapportert som en viktig tapsårsak. En redusert gaupebestand kan være en av hovedårsakene. Økende hjortedyrbestand fører i tillegg til flere trafikkulykker.

5.      Kvotevedtaket tar ikke tilstrekkelig hensyn til at det skal opprettholdes et godt nok genetisk grunnlag for gaupa. Den vil bli så sterkt redusert i viktige yngleområder at faren for innavl vil øke. En gaupereduksjon i ynglefrie områder for negative konsekvenser i andre områder pga stor bevegelighet mellom områdene. Den sterke nedgangen i Nordland forplikter oss i Midt- Norge til å redusere uttaket.

6.      Kvotevedtaket er feilaktig begrunnet med at dette vil være noe av det viktigste for å hjelpe beitenæringen på Fosen.
Det finnes nesten ikke gaupeskader på Fosen. Og ser en på hvilken betydning en redusert gaupebestand har på hjortedyrbestanden med økende tap pga flåttbårne sykdommer til sau og et økende tap grunnet ørn, kan det fort bli en motsatt effekt.

Det synes viktigere å se på sammenhengen av tapstall og arealtap til hytter, veier, kraftlinjer, vindkraftverk osv.. Menneskelig påvirkning med fragmentering av beitearealene er et økende problem over hele landet. På Fosen gis det bl.a. konsesjoner for vindkraftverk langs hele kysten og i viktige beite- og trekkområder stikk i strid med internasjonale og nasjonale forpliktelser om å vise respekt for reindriftens rettigheter. Storheia vindkraftverk på grensen mellom Åfjord og Bjugn legger bl.a. beslag på 25 % av ettervinterbeitet til Sør- Fosengruppa i Fosen reinbeitedistrikt. På Fosen er kanskje allerede opp mot 75 % av reinbeiteområdene påvirket av menneskelig aktivitet.

7.      Oppdelingen i prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder er mer til skade enn til gagn
I rovdyrområdene vil en få konsentrerte ynglinger av rovdyr som gjør det nærmest umulig å drive med sau og tamrein. Resultatet blir store rovdyrtap, store midler brukt til konfliktdempende og forebyggende tiltak, nedlegginger og store midler til omstillinger til annen næringsdrift. I de nordøstre beiteområder av Nord-Trøndelag, som er et yngleområde for bjørn og jerv, har det vært store tapstall av rein. Kombinasjonen beite og rovdyrområder er ikke gunstig.  

Reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon

Ørland kommunestyre vedtok 13.11.14 reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon. Fosen Naturvernforening har klaget på dette vedtaket og her gjengis konklusjonen i vår klage:

 

Flyplassen er omkranset av viktige internasjonale verneverdige våtmarksområder som hører til Ramsarområdene. Dette er en av de viktigste våtmarksområdene på den nordlige halvkule. Disse har egne vernebestemmelser. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende vadefugl. Det viktigste og største våtmarksområdet Grandefjæra vil for en stor del av området bli liggende i en såkalt ”hørselvernsone” med opptil 125 dB støy ved flyavganger, noe som er over smertegrensa. Vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn ekskludere Ørland som kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske konsekvensutredning som er foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som grunnlag for Stortingets vedtak. Stortinget kan være ført bak lyset.

Den foreslåtte utvidelse av basen er så stor at den må betraktes som ny støyende virksomhet som kommunen skal ta hensyn til i forhold til sine mange støyfølsomme naturområder og befolkning. Videre er det bestemmelser i Naturmangfoldloven om bærekraftig bruk med forvaltningsmål for naturtyper og arter. Her er det krav til kunnskap i forvaltningen, føre-var-prinsippet skal gjelde, og alle påvirkninger på naturmangfoldet må tas med når den samlede belastning av et tiltak skal vurderes. Faren for kollisjon med fugl, såkalt birding, vil være overhengende ved å etablere en kampflybase midt i mellom fuglereservatene og i hovedtrekkruta for delvis større fugler. Skulle det likevel bli en kampflybase på Ørland, vil nødvendige hensyn til verneområdene alene tilsi at flyene må stå på bakken store deler av året. Det samme gjelder forøvrig hensynet til egen befolkning slik som det praktiseres i Sveits. Det kan heller ikke godtas at det vedtas dispensasjoner for flyhøyder og støypåvirkning for fugleområdene. Det må heller ikke gis adgang til å skyte fugl ved rullebanen.

Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, fedme, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder.

Disse støyrelaterte helseplagene kommer i tillegg til den ekstra risikoen som de store mengder avgasser mv. påfører lokalbefolkningen rundt basen. Utslippene vil her lett bli fordelt over større områder til jord, vann og luft. Tungmetaller (bly, kadmium, kvikksølv osv.) og organiske miljøgifter i eksosen (dioksin, benzen, toluen mv) er alle høypotente sykdomsfremkallende miljøgifter. Det er skissert puljer med 10 fly i 4 omganger som skal ta av fra rullebanen. Hvis en legger til grunn opp til ca 3 000 l bensin for hvert fly ved avgang og 1 500 l for landing så vil en nærme seg 200 000 l bensin som svis av over nærområdet på en «god dag». Det er lokalbefolkningen, naturreservatene, jordbruksområdene osv. som må ta støyten. Ramsarområdene forurenses mer og mer. Miljøgiftenes evne til bioakkumulering og biomagnifikasjon er velkjent, og på lang sikt utgjør dette en betydelig fare for naturmangfoldet i Ramsarområdene.

Fosen Naturvernforening sitt krav er at kampflybasen ikke kan etableres. Det foreligger en rekke saksbehandlingsfeil i forhold til krav i Forvaltningsloven. Det er ikke tatt hensyn til at SKU bare skulle danne grunnlaget for en oppfølgende KU i forhold til PBL, og at det i denne omgang skulle vurderes om og på hvilken måte basen kunne etableres. Kommunen har bare tatt det for gitt at Staten hadde bestemt at den skulle etableres på Ørlandet. Kommunen har mest konsentrert seg om oppfølgende undersøkelser og miljøprogram og satt svært få vilkår til etableringen. De utredninger som er foretatt viser at etableringen får så mange negative følger for jordvern, kulturmiljøer, folkehelse, naturmiljø, forurensning mv. at basen ikke kan etableres. Feil i saksbehandlingen må føre til ugyldighet og ny behandling. Støydata kan ikke holdes hemmelige. Nye støykart må tegnes.

Hvis basen mot formodning etableres må det skje på en måte der basevalg og basestruktur vurderes på nytt, spesielt må dette vurderes opp mot den nye sikkerhetssituasjon i nord. Enhver form for etablering må følges av en rekke klare krav og vilkår. En rekke nye undersøkelser må også gjennomføres før vedtak treffes: 

-          Øvelsestider og antall fly må begrenses sterkt i forhold til naturreservat og fuglefredningsområder i trekktiden, mytetiden og ved rugetider, dvs antagelig halve året. Nattflyging er ikke tilrådelig i denne tiden.

-          Øvelsestider må begrenses i forhold til befolkningshelsen, slik som i Sveits, dvs. at det ikke kan være mer enn en nattøving i uka.

-          Grandefjæra som er hovedrecipient for flyplassen, må undersøkes grundigere for å danne seg et grunnlag om naturreservatet tåler mer forurensning av støy og utslipp. Dette gjelder biota og sedimenter i hele fjæra mhp. tungmetaller, organiske miljøgifter, PFAS mv.. Og det gjelder bestandsutvikling. Dette bør følges over en årrekke på forhånd. Grandefjæra er en av Nord- Europas viktigste fugleområder. Foreløpig vet vi at det er påvist PFOS i samtlige biotaprøver i Grandefjæra.

-          Det kan ikke godtas dispensasjoner for flyhøyder over fuglefredningsområdene, dvs at ingen flyavganger og landinger kan foregå under minstehøyden som er satt til reservatet

-          Det kan ikke gis adgang til skyting av fugl ved rullebanen

-          Brekstadfjæra/Brekstadbukta må vernes og utfyllinger må ikke tillates

-          Det må settes krav til strengere støygrenser i forhold til boliger og i Ramsarområdene/friluftsområdene må T- 1442, vernebestemmelsene og Naturmangfoldlovens prinsipper gjelde, dvs. støygrense på 35 – 40 dB er målet (ikke en forverring av dagens situasjon).

-          Støyforholdene i fuglenes luftrom over verneområdene må hensynstas. Slik det legges opp til nå vil luftrommet over naturreservatet ligge i en smertesone.

-          Det må innføres bestemmelser som regulerer lavfrekvent lyd som reglene i Danmark

-          Kravene i dyrevernloven på 65 dB til husdyr må overholdes

-          Det må settes krav til droneaktiviteten og til luftvernskyts eks NASAMS II