Fosen Naturvernforening klaga også i år på det vi mener
er altfor høge gaupekvoter til kvotejakta for 2015. Sammen med de andre som
klaga på vedtaket til rovviltnemnda, fikk vi også i år delvis medhold hos
Klima- og miljødepartementet.
Rovviltnemnda region 6 som Fosen
tilhører, fattet i november vedtak på følgende kvoter:
- En kvote på 22 gauper (derav inntil 4 voksne hunndyr i kvotejaktsområder med mål om yngling. I områder uten mål om yngling skal det ikke være noen hunndyrkvote)
- Kvotejaktsområde 15 (Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin): 5 gauper
- Reservekvote 3 (derav 1 hunndyr)
Deretter gikk saken til Klima- og miljødepartementet for
endelig avgjørelse. Før sluttbehandling av klagene skal Miljødirektoratet få
anledning til å gi sin tilrådning i saken. I Miljødirektoratets tilrådning står
det mellom annet: "Etter en faglig
vurdering av vedtak om kvote på gaupe i region 6 i 2015, anser Miljødirektoratet
det som mest sannsynlig at en effektuering av vedtatt kvote i region 6 vil
medføre at bestanden vil bli redusert og komme under det nasjonale
bestandsmålet". Direktoratet tilrår på faglig grunnlag en totalkvote
på 17 gauper, men en kvote på hunndyr over 1 år på 6 dyr. Og de tilrår ingen
reservekvote.
Den endelige avgjørelsen til Klima- og miljødepartementet er
nå kommet (den kan i sin helhet leses her)
og departementet opprettholder totalkvoten og reservekvoten i rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak fra november 2014.
Departementets vedtak innebærer en reduksjon av hunndyrkvoten slik at denne
ikke overstiger 6 dyr over ett år. I tillegg kommer reservekvoten på 3 dyr hvorav
1 voksen hunngaupe kan felles. Uttaket skal konsentreres til områder uten mål
om yngling.
Fosen Naturvernforening har her fått delvis medhold i sin
argumentasjon – her gjengitt av departementet: "En av klagerne anfører at vedtaket ikke tar riktig hensyn til
lovgrunnlaget og at et stort uttak av voksne hunndyr vil kunne ha en fremtidig
konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen". Resultatet er
altså at samlet antall hunndyr er satt til 6 dyr og det er en forbedring i
forhold til vedtaket i rovviltnemnda.
Men vi hadde håpet på mye lavere kvoter i år og etter
departementets krav om at uttaket skal konsentreres til områder uten mål om
yngling, har faktisk rovviltnemnda øket kvoten fra 5 til 6 dyr i kvotejaktsområde 15 der Fosen hører til. Les mer
på fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine
sider. Det er beklagelig at departementet ikke lytter mer til de faglige råd
det får fra Miljødirektoratet.
Ifølge rovdata har vi nå ca. 313
gauper totalt i Norge (før kvotejakta i 2014). Det er faktisk slik at de
nå på landbasis kan felles totalt 87 gauper, og maksimalt 34 voksne hunndyr. (Jakta
stoppes dersom total- eller hunndyrkvoten fylles). Dette vil si at over ¼ av
alle Norges gauper nå står i fare. Forstå det den som kan!
Her er et sammendrag av vår argumentasjon i klagen:
1. Kvotejaktsvedtaket tar ikke riktig hensyn
til lovgrunnlaget
Rovviltnemndas vedtak om jakt, inkludert
Fosen, synes å være i strid med:
·
Grunnlovens bestemmelser om å bevare
naturmangfoldet (§ 110b)
·
Bern-konvensjonen om vern om europeiske ville
dyr og planter og deres leveområder. Norge har et spesielt internasjonalt
ansvar for arter som har sin største utbredelse her.
·
Naturmangfoldsloen § 5 om at målet er at artene
og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i
levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.
·
Fylkesdelplaner med miljømål om å sikre
leveområder og levedyktige bestander av jerv og gaupe i fylket. Gaupa skal
sikres som art i bl.a. Sør-Trøndelag gjennom at den tillates å vende tilbake
til områder som er naturlige leveområder for arten.
·
Rødlistearter der gaupa er karakterisert som
sårbar. Rødlista bør være et styringsverktøy for forvaltningen.
·
Stortingsmelding nr. 15, 2003 – 2004 om
forpliktelser i vårt forvaltningsansvar ovenfor gaupe, jerv, ulv og bjørn.
·
Rovviltforliket 2011 tilsier 39 årlige ynglinger
av jerv og 65 årlige ynglinger av gaupe, derav 12 årlige ynglinger av gaupe i
Midt- Norge. Blir det ingen ynglinger på Fosen vil andre områder få tilsvarende
mer rovdyr.
·
Et stort uttak av voksne hunndyr i disse
områdene vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i
regionen
2. Kvotevedtaket baseres ikke tilstrekkelig på
at gaupebestanden er sterkt redusert etter historisk høy avskytning de siste år
og lite gaupe felt 2012, 2013 og 2014 pga. lite dyr igjen i naturen.
3. Kvotevedtaket baseres ikke på at
skadeomfanget er redusert med over 50 % siden 2009 og for sau på 30 % bare fra
2011 til 2012. Moderate tapstall for siste år er også rapportert. På landsbasis
er reduksjonen på 36% for tamrein og 26% for sau i forhold til fjoråret.
4. Kvotevedtaket tar ikke hensyn til gaupas
rolle i naturens samspill.
En redusert gaupebestand vil føre til mer hjortedyr med påfølgende økning i flåttbårne sykdommer hos mennesker og beitedyr. Avskytning av rådyr har samtidig minket. Ørneangrep på beitedyr vil øke når åtselmengden minker. Redusert skadeomfang grunnet gaupe vil bli kompensert med økende skade pga. ørn. Ørneangrep er stedvis på Fosen blitt rapportert som en viktig tapsårsak. En redusert gaupebestand kan være en av hovedårsakene. Økende hjortedyrbestand fører i tillegg til flere trafikkulykker.
En redusert gaupebestand vil føre til mer hjortedyr med påfølgende økning i flåttbårne sykdommer hos mennesker og beitedyr. Avskytning av rådyr har samtidig minket. Ørneangrep på beitedyr vil øke når åtselmengden minker. Redusert skadeomfang grunnet gaupe vil bli kompensert med økende skade pga. ørn. Ørneangrep er stedvis på Fosen blitt rapportert som en viktig tapsårsak. En redusert gaupebestand kan være en av hovedårsakene. Økende hjortedyrbestand fører i tillegg til flere trafikkulykker.
5. Kvotevedtaket tar ikke tilstrekkelig hensyn
til at det skal opprettholdes et godt nok genetisk grunnlag for gaupa. Den vil
bli så sterkt redusert i viktige yngleområder at faren for innavl vil øke. En
gaupereduksjon i ynglefrie områder for negative konsekvenser i andre områder
pga stor bevegelighet mellom områdene. Den sterke nedgangen i Nordland
forplikter oss i Midt- Norge til å redusere uttaket.
6. Kvotevedtaket er feilaktig begrunnet med at
dette vil være noe av det viktigste for å hjelpe beitenæringen på Fosen.
Det finnes nesten ikke gaupeskader på Fosen. Og ser en på hvilken betydning en redusert gaupebestand har på hjortedyrbestanden med økende tap pga flåttbårne sykdommer til sau og et økende tap grunnet ørn, kan det fort bli en motsatt effekt.
Det finnes nesten ikke gaupeskader på Fosen. Og ser en på hvilken betydning en redusert gaupebestand har på hjortedyrbestanden med økende tap pga flåttbårne sykdommer til sau og et økende tap grunnet ørn, kan det fort bli en motsatt effekt.
Det synes viktigere å se på sammenhengen av
tapstall og arealtap til hytter, veier, kraftlinjer, vindkraftverk osv..
Menneskelig påvirkning med fragmentering av beitearealene er et økende problem
over hele landet. På Fosen gis det bl.a. konsesjoner for vindkraftverk langs
hele kysten og i viktige beite- og trekkområder stikk i strid med
internasjonale og nasjonale forpliktelser om å vise respekt for reindriftens
rettigheter. Storheia vindkraftverk på grensen mellom Åfjord og Bjugn legger
bl.a. beslag på 25 % av ettervinterbeitet til Sør- Fosengruppa i Fosen
reinbeitedistrikt. På Fosen er kanskje allerede opp mot 75 % av
reinbeiteområdene påvirket av menneskelig aktivitet.
7.
Oppdelingen
i prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder er mer til skade enn
til gagn
I rovdyrområdene vil en få konsentrerte ynglinger av rovdyr som gjør det nærmest umulig å drive med sau og tamrein. Resultatet blir store rovdyrtap, store midler brukt til konfliktdempende og forebyggende tiltak, nedlegginger og store midler til omstillinger til annen næringsdrift. I de nordøstre beiteområder av Nord-Trøndelag, som er et yngleområde for bjørn og jerv, har det vært store tapstall av rein. Kombinasjonen beite og rovdyrområder er ikke gunstig.
I rovdyrområdene vil en få konsentrerte ynglinger av rovdyr som gjør det nærmest umulig å drive med sau og tamrein. Resultatet blir store rovdyrtap, store midler brukt til konfliktdempende og forebyggende tiltak, nedlegginger og store midler til omstillinger til annen næringsdrift. I de nordøstre beiteområder av Nord-Trøndelag, som er et yngleområde for bjørn og jerv, har det vært store tapstall av rein. Kombinasjonen beite og rovdyrområder er ikke gunstig.