Gaupekvoter 2015

Fosen Naturvernforening klaga også i år på det vi mener er altfor høge gaupekvoter til kvotejakta for 2015. Sammen med de andre som klaga på vedtaket til rovviltnemnda, fikk vi også i år delvis medhold hos Klima- og miljødepartementet.

Rovviltnemnda region 6 som Fosen tilhører, fattet i november vedtak på følgende kvoter:

• En kvote på 22 gauper (derav inntil 4 voksne hunndyr i kvotejaktsområder med mål om yngling. I områder uten mål om yngling skal det ikke være noen hunndyrkvote) 
• Kvotejaktsområde 15 (Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin): 5 gauper
• Reservekvote 3 (derav 1 hunndyr)

Deretter gikk saken til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. Før sluttbehandling av klagene skal Miljødirektoratet få anledning til å gi sin tilrådning i saken. I Miljødirektoratets tilrådning står det mellom annet: "Etter en faglig vurdering av vedtak om kvote på gaupe i region 6 i 2015, anser Miljødirektoratet det som mest sannsynlig at en effektuering av vedtatt kvote i region 6 vil medføre at bestanden vil bli redusert og komme under det nasjonale bestandsmålet". Direktoratet tilrår på faglig grunnlag en totalkvote på 17 gauper, men en kvote på hunndyr over 1 år på 6 dyr. Og de tilrår ingen reservekvote.

Den endelige avgjørelsen til Klima- og miljødepartementet er nå kommet (den kan i sin helhet leses her) og departementet opprettholder totalkvoten og reservekvoten i rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak fra november 2014. Departementets vedtak innebærer en reduksjon av hunndyrkvoten slik at denne ikke overstiger 6 dyr over ett år. I tillegg kommer reservekvoten på 3 dyr hvorav 1 voksen hunngaupe kan felles. Uttaket skal konsentreres til områder uten mål om yngling.

Fosen Naturvernforening har her fått delvis medhold i sin argumentasjon – her gjengitt av departementet: "En av klagerne anfører at vedtaket ikke tar riktig hensyn til lovgrunnlaget og at et stort uttak av voksne hunndyr vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen". Resultatet er altså at samlet antall hunndyr er satt til 6 dyr og det er en forbedring i forhold til vedtaket i rovviltnemnda.

Men vi hadde håpet på mye lavere kvoter i år og etter departementets krav om at uttaket skal konsentreres til områder uten mål om yngling, har faktisk rovviltnemnda øket kvoten fra 5 til 6 dyr i kvotejaktsområde 15 der Fosen hører til. Les mer på fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine sider. Det er beklagelig at departementet ikke lytter mer til de faglige råd det får fra Miljødirektoratet.

Ifølge rovdata har vi nå ca. 313 gauper totalt i Norge (før kvotejakta i 2014). Det er faktisk slik at de nå på landbasis kan felles totalt 87 gauper, og maksimalt 34 voksne hunndyr. (Jakta stoppes dersom total- eller hunndyrkvoten fylles). Dette vil si at over ¼ av alle Norges gauper nå står i fare. Forstå det den som kan!

Her er et sammendrag av vår argumentasjon i klagen:

1.      Kvotejaktsvedtaket tar ikke riktig hensyn til lovgrunnlaget

Rovviltnemndas vedtak om jakt, inkludert Fosen, synes å være i strid med: 

·         Grunnlovens bestemmelser om å bevare naturmangfoldet (§ 110b)

·         Bern-konvensjonen om vern om europeiske ville dyr og planter og deres leveområder. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for arter som har sin største utbredelse her.

·         Naturmangfoldsloen § 5 om at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

·         Fylkesdelplaner med miljømål om å sikre leveområder og levedyktige bestander av jerv og gaupe i fylket. Gaupa skal sikres som art i bl.a. Sør-Trøndelag gjennom at den tillates å vende tilbake til områder som er naturlige leveområder for arten.

·         Rødlistearter der gaupa er karakterisert som sårbar. Rødlista bør være et styringsverktøy for forvaltningen.

·         Stortingsmelding nr. 15, 2003 – 2004 om forpliktelser i vårt forvaltningsansvar ovenfor gaupe, jerv, ulv og bjørn.

·         Rovviltforliket 2011 tilsier 39 årlige ynglinger av jerv og 65 årlige ynglinger av gaupe, derav 12 årlige ynglinger av gaupe i Midt- Norge. Blir det ingen ynglinger på Fosen vil andre områder få tilsvarende mer rovdyr.

·         Et stort uttak av voksne hunndyr i disse områdene vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen

2.      Kvotevedtaket baseres ikke tilstrekkelig på at gaupebestanden er sterkt redusert etter historisk høy avskytning de siste år og lite gaupe felt 2012, 2013 og 2014 pga. lite dyr igjen i naturen.

3.      Kvotevedtaket baseres ikke på at skadeomfanget er redusert med over 50 % siden 2009 og for sau på 30 % bare fra 2011 til 2012. Moderate tapstall for siste år er også rapportert. På landsbasis er reduksjonen på 36% for tamrein og 26% for sau i forhold til fjoråret.

4.      Kvotevedtaket tar ikke hensyn til gaupas rolle i naturens samspill.
En redusert gaupebestand vil føre til mer hjortedyr med påfølgende økning i flåttbårne sykdommer hos mennesker og beitedyr. Avskytning av rådyr har samtidig minket. Ørneangrep på beitedyr vil øke når åtselmengden minker. Redusert skadeomfang grunnet gaupe vil bli kompensert med økende skade pga. ørn. Ørneangrep er stedvis på Fosen blitt rapportert som en viktig tapsårsak. En redusert gaupebestand kan være en av hovedårsakene. Økende hjortedyrbestand fører i tillegg til flere trafikkulykker.

5.      Kvotevedtaket tar ikke tilstrekkelig hensyn til at det skal opprettholdes et godt nok genetisk grunnlag for gaupa. Den vil bli så sterkt redusert i viktige yngleområder at faren for innavl vil øke. En gaupereduksjon i ynglefrie områder for negative konsekvenser i andre områder pga stor bevegelighet mellom områdene. Den sterke nedgangen i Nordland forplikter oss i Midt- Norge til å redusere uttaket.

6.      Kvotevedtaket er feilaktig begrunnet med at dette vil være noe av det viktigste for å hjelpe beitenæringen på Fosen.
Det finnes nesten ikke gaupeskader på Fosen. Og ser en på hvilken betydning en redusert gaupebestand har på hjortedyrbestanden med økende tap pga flåttbårne sykdommer til sau og et økende tap grunnet ørn, kan det fort bli en motsatt effekt.

Det synes viktigere å se på sammenhengen av tapstall og arealtap til hytter, veier, kraftlinjer, vindkraftverk osv.. Menneskelig påvirkning med fragmentering av beitearealene er et økende problem over hele landet. På Fosen gis det bl.a. konsesjoner for vindkraftverk langs hele kysten og i viktige beite- og trekkområder stikk i strid med internasjonale og nasjonale forpliktelser om å vise respekt for reindriftens rettigheter. Storheia vindkraftverk på grensen mellom Åfjord og Bjugn legger bl.a. beslag på 25 % av ettervinterbeitet til Sør- Fosengruppa i Fosen reinbeitedistrikt. På Fosen er kanskje allerede opp mot 75 % av reinbeiteområdene påvirket av menneskelig aktivitet.

7.      Oppdelingen i prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder er mer til skade enn til gagn
I rovdyrområdene vil en få konsentrerte ynglinger av rovdyr som gjør det nærmest umulig å drive med sau og tamrein. Resultatet blir store rovdyrtap, store midler brukt til konfliktdempende og forebyggende tiltak, nedlegginger og store midler til omstillinger til annen næringsdrift. I de nordøstre beiteområder av Nord-Trøndelag, som er et yngleområde for bjørn og jerv, har det vært store tapstall av rein. Kombinasjonen beite og rovdyrområder er ikke gunstig.  

Reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon

Ørland kommunestyre vedtok 13.11.14 reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon. Fosen Naturvernforening har klaget på dette vedtaket og her gjengis konklusjonen i vår klage:

 

Flyplassen er omkranset av viktige internasjonale verneverdige våtmarksområder som hører til Ramsarområdene. Dette er en av de viktigste våtmarksområdene på den nordlige halvkule. Disse har egne vernebestemmelser. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende vadefugl. Det viktigste og største våtmarksområdet Grandefjæra vil for en stor del av området bli liggende i en såkalt ”hørselvernsone” med opptil 125 dB støy ved flyavganger, noe som er over smertegrensa. Vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn ekskludere Ørland som kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske konsekvensutredning som er foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som grunnlag for Stortingets vedtak. Stortinget kan være ført bak lyset.

Den foreslåtte utvidelse av basen er så stor at den må betraktes som ny støyende virksomhet som kommunen skal ta hensyn til i forhold til sine mange støyfølsomme naturområder og befolkning. Videre er det bestemmelser i Naturmangfoldloven om bærekraftig bruk med forvaltningsmål for naturtyper og arter. Her er det krav til kunnskap i forvaltningen, føre-var-prinsippet skal gjelde, og alle påvirkninger på naturmangfoldet må tas med når den samlede belastning av et tiltak skal vurderes. Faren for kollisjon med fugl, såkalt birding, vil være overhengende ved å etablere en kampflybase midt i mellom fuglereservatene og i hovedtrekkruta for delvis større fugler. Skulle det likevel bli en kampflybase på Ørland, vil nødvendige hensyn til verneområdene alene tilsi at flyene må stå på bakken store deler av året. Det samme gjelder forøvrig hensynet til egen befolkning slik som det praktiseres i Sveits. Det kan heller ikke godtas at det vedtas dispensasjoner for flyhøyder og støypåvirkning for fugleområdene. Det må heller ikke gis adgang til å skyte fugl ved rullebanen.

Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, fedme, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder.

Disse støyrelaterte helseplagene kommer i tillegg til den ekstra risikoen som de store mengder avgasser mv. påfører lokalbefolkningen rundt basen. Utslippene vil her lett bli fordelt over større områder til jord, vann og luft. Tungmetaller (bly, kadmium, kvikksølv osv.) og organiske miljøgifter i eksosen (dioksin, benzen, toluen mv) er alle høypotente sykdomsfremkallende miljøgifter. Det er skissert puljer med 10 fly i 4 omganger som skal ta av fra rullebanen. Hvis en legger til grunn opp til ca 3 000 l bensin for hvert fly ved avgang og 1 500 l for landing så vil en nærme seg 200 000 l bensin som svis av over nærområdet på en «god dag». Det er lokalbefolkningen, naturreservatene, jordbruksområdene osv. som må ta støyten. Ramsarområdene forurenses mer og mer. Miljøgiftenes evne til bioakkumulering og biomagnifikasjon er velkjent, og på lang sikt utgjør dette en betydelig fare for naturmangfoldet i Ramsarområdene.

Fosen Naturvernforening sitt krav er at kampflybasen ikke kan etableres. Det foreligger en rekke saksbehandlingsfeil i forhold til krav i Forvaltningsloven. Det er ikke tatt hensyn til at SKU bare skulle danne grunnlaget for en oppfølgende KU i forhold til PBL, og at det i denne omgang skulle vurderes om og på hvilken måte basen kunne etableres. Kommunen har bare tatt det for gitt at Staten hadde bestemt at den skulle etableres på Ørlandet. Kommunen har mest konsentrert seg om oppfølgende undersøkelser og miljøprogram og satt svært få vilkår til etableringen. De utredninger som er foretatt viser at etableringen får så mange negative følger for jordvern, kulturmiljøer, folkehelse, naturmiljø, forurensning mv. at basen ikke kan etableres. Feil i saksbehandlingen må føre til ugyldighet og ny behandling. Støydata kan ikke holdes hemmelige. Nye støykart må tegnes.

Hvis basen mot formodning etableres må det skje på en måte der basevalg og basestruktur vurderes på nytt, spesielt må dette vurderes opp mot den nye sikkerhetssituasjon i nord. Enhver form for etablering må følges av en rekke klare krav og vilkår. En rekke nye undersøkelser må også gjennomføres før vedtak treffes: 

-          Øvelsestider og antall fly må begrenses sterkt i forhold til naturreservat og fuglefredningsområder i trekktiden, mytetiden og ved rugetider, dvs antagelig halve året. Nattflyging er ikke tilrådelig i denne tiden.

-          Øvelsestider må begrenses i forhold til befolkningshelsen, slik som i Sveits, dvs. at det ikke kan være mer enn en nattøving i uka.

-          Grandefjæra som er hovedrecipient for flyplassen, må undersøkes grundigere for å danne seg et grunnlag om naturreservatet tåler mer forurensning av støy og utslipp. Dette gjelder biota og sedimenter i hele fjæra mhp. tungmetaller, organiske miljøgifter, PFAS mv.. Og det gjelder bestandsutvikling. Dette bør følges over en årrekke på forhånd. Grandefjæra er en av Nord- Europas viktigste fugleområder. Foreløpig vet vi at det er påvist PFOS i samtlige biotaprøver i Grandefjæra.

-          Det kan ikke godtas dispensasjoner for flyhøyder over fuglefredningsområdene, dvs at ingen flyavganger og landinger kan foregå under minstehøyden som er satt til reservatet

-          Det kan ikke gis adgang til skyting av fugl ved rullebanen

-          Brekstadfjæra/Brekstadbukta må vernes og utfyllinger må ikke tillates

-          Det må settes krav til strengere støygrenser i forhold til boliger og i Ramsarområdene/friluftsområdene må T- 1442, vernebestemmelsene og Naturmangfoldlovens prinsipper gjelde, dvs. støygrense på 35 – 40 dB er målet (ikke en forverring av dagens situasjon).

-          Støyforholdene i fuglenes luftrom over verneområdene må hensynstas. Slik det legges opp til nå vil luftrommet over naturreservatet ligge i en smertesone.

-          Det må innføres bestemmelser som regulerer lavfrekvent lyd som reglene i Danmark

-          Kravene i dyrevernloven på 65 dB til husdyr må overholdes

-          Det må settes krav til droneaktiviteten og til luftvernskyts eks NASAMS II

Ny fylkesvei 717 Stadsbygd kirke – Vemundstad vil ødelegge Berga

Den 20.11.2014 hadde Fosen Naturvernforening et leserinnlegg i Fosna-Folket vedrørende planene om ny fylkesvei 717 Stadsbygd kirke – Vemundstad:

Vi viser til innlegget til høgrepolitikerne Rune Schei, Bjørn Vangen og Ove Vollan i Fosna-Folket den

14.11.2014. Flere av opplysningene som kommer fram her, er ikke i samsvar med dokumentene som ligger til grunn i saken.

For det første inngår ikke strekningen Sund - Rørvik i Fosenvegene. I bunnen av Fosenvegenes arbeid ligger et Stortingsvedtak der FV 717 Bradden – Stadsbygd – Rørvik ligger som prioritet 11 i pakke 2 og FV 717 Sund – Bradden som prioritet 1 i pakke 1. Vi mener at den omprioritering som Rissa kommunestyre har gjort vedrørende å prioritere strekningen gjennom Berga på Stadsbygd foran Skaret, ikke er i tråd med Stortingsvedtaket.  Det argumenteres videre med at en vei gjennom Berga vil lette fremkommeligheten for tungtrafikken, for da vil en unngå dagens flaskehalser. Men Skaret med sin stigning på 14% vil ligge som før, og strekningen vil ikke bli mer fremkommelig.

Høyrepolitikerne skriver videre at en kanskje må ta mer dyrkamark ved oppgradering av eksisterende vei enn ved ny vei. Hvor kommer disse opplysningene fra? Legger vi den foreliggende konsekvensutredning til grunn, vil det gå betydelig mer dyrket mark med ny vei på strekningen enn ved oppgradering av eksisterende vei. En ny vei vil her beslaglegge matjord som gir 50 % bedre avlinger av bygg enn landsgjennomsnittet. Det dyrkes også kveite med matkornkvalitet på arealene som har helning mot sør. Vi har grunn til å tro at antall mål dyrkamark vil bli enda høyere enn foreliggende tall for ny vei når en eventuelt kommer til reguleringsplanen, der tilførselsveier og arrondering blir kartlagt.

Trafikksikkerhet er også et tema som tas opp: "Ny vei blir dermed vesentlig sikrere for trafikantene" og "…og desto bedre trafikksikkerhet". I den underliggende konsekvensutredningen ser vi at en ville hatt størst nytte av oppgradering av eksisterende vei hvis det var trafikksikkerhet som stod i fokus. I følge politiets ulykkestall er ikke strekningen Stadsbygd - Rørvik særlig ulykkesbelastet. Hadde trafikksikkerhet vært det viktigste, er det andre strekninger som burde blitt prioritert.

I innlegget står det vedrørende oppgradering av eksisterende veg: "…og ikke minst krevd innløsning av flere av de ca. 20 hus som ligger inntil veien".  Det som står i saksdokumentene om dette tema er følgende: "Det er mulig at man må regne med at et par eiendommer må innløses om man velger 0+ alternativet også, men det vil være avhengig av om det handler om oppgradering av eksisterende veglinje, eller vegen skal flyttes/rettes ut noen steder". Det er forskjell på "flere av ca. 20 hus" og "muligens et par". Hvor henter politikerne sine opplysninger fra?

At dette prosjektet kan ødelegge mye er det ingen tvil om. Det viser mellom annet innsigelsene Fylkesmannen og Riksantikvaren har til flere av traséalternativene.

For å ivareta naturmangfold, friluftsliv og kulturminner er det kun ett alternativ som er akseptabelt i denne sammenheng, og det er ikke å bygge vei gjennom området. Skal det gjøres noe på denne strekningen, er oppgradering av eksisterende vei eneste gangbare alternativ.

SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) har i sitt innspill i saken sagt at "de nye traséene som foreslås, gir uforholdsmessige naturinngrep i et område uten tunge tekniske inngrep". En fagperson med inngående kjennskap til veiøkologi, effekter og konsekvenser av veier på naturmiljøet og forstyrrelseseffekter av mellom annet motorisert trafikk, har gitt innspill til dette prosjektet. Han konkluderer med at alle planlagte alternativ for ny vei i dette prosjektet vil ha "meget stor negativ konsekvens" for naturmiljø.

Berga er et mye brukt, lett tilgjengelig friluftsområde der stillheten fremdeles rår. Her har en kombinasjonen av flott natur, mange kulturminner, stort naturmangfold, tilgang til fjæra og mange stier. Friluftsliv har realøkonomiske effekter som reduserte utgifter til helsevesen og økt produktivitet – penger rett inn i kommunekassen hvert år, til evig tid. 

Av og til blir 2+2= 5, og slik er det i Berga med det omkringliggende kulturlandskap  – summen er mer enn enkeltfaktorene. Det er helheten som gjør at området må tas vare på. En fragmentering vil gjøre uopprettelig skade.

Storheia – kystnasjonalpark eller vindkraftindustrilandskap?

Utsikt vestover mot Skjerlona (Foto: Arne Reitan)

Storheia er som kjent truet av vindmølleutbygging. Konsesjonene er gitt, men foreløpig er ingen

investeringsbeslutning tatt. De fire kraftselskapene Statkraft, NTE, Agder Energi og Trønderenergi har inngått en intensjonsavtale om å etablere et samarbeide om utbygging av Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan, som er tre av ni konsesjonsgitte vindprosjekter på Trøndelagskysten. For Storheia er det planlagt opp til 85 vindturbiner.

Men det er også foreslått en fremtidig kystnasjonalpark på Storheia.  Hvis en i det hele tatt ønsker en kystnasjonalpark på Fosen, så må denne avgjørelsen tas i forkant av vindkraftetableringen. Etablerer en de omsøkte vindkraft-anleggene først, er det ikke noe areal igjen som er verdt å verne.

At Norge trenger vern av kystsoner er det liten tvil om. Mens 35 % av arealene over 900 moh er vernet, er bare 5 % av arealene under 300 moh vernet (utenom sjøarealene). Kyst – og sjøområder er foreløpig dårlig representert i det vernede arealet.

Utsikt fra Storheia mot Linesøya, Frohavet og Halten
(Foto: Arne Reitan)

Storheia har mange verneverdige kvaliteter. Her er det et inngrepsfritt område fra fjord til fjell. Dette er sjeldent i dag. Her er en unik kystnatur som foreløpig er relativt intakt. Selve Storheia, som er den høyeste toppen, ligger på 474 moh. Verneområdet kan utgjøre så mye som opptil 100 kvadratkilometer, litt avhengig av hva en ønsker å innbefatte i vernet. Utover på kysten ligger flere mindre og større øyer som Lysøya, Adsenvågøy med fyr og Lauvøya. En kan se fra de indre trangere fjordarmer som Oldfjorden, Åfjorden og Skråfjorden og utover til Linesøya, Frohavet mot Halten. De indre fjellområdene er en del av et større sammenhengende fjellplatå som er lite preget av tekniske inngrep.

Karakteristisk for landskapet er vekslingen fra et åpent storkupert kystlandskap med kystfjell, øyer, holmer og skjær, via skjermende fjordområder til de jevnhøye fjellområdene som strekker seg innover i landet, oppbrutt av større og mindre dalfører med skog. Fosenfjellene er oppbrutt av dalfører og dalganger i U- form som for det meste går i retning sørvest – nordøst som følge av den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 400 millioner år siden. Det karakteristiske for fjellområdene er hvor jevnhøye fjellene er. Toppene er avrundet og har for det meste en høyde mellom 300 og 500 moh.

Storheia (Foto: Arne Reitan)

Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren kategoriserte Storheia i 2006 etter temaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap for samlet å tilhøre kategori D (E er mest verdifull). For naturmiljø ble vurderingen satt til å ligge mellom D og E.

Skjerlona og Lonen i bakgrunnen (Foto: Arne Reitan)

Totalt 15 lokaliteter er kartlagt som spesielt viktige områder med biologisk mangfold. Her finnes flere rødlistearter og fåtallige arter. Det er et stort antall arter i området som smålom, fjellvåk, havørn, kongeørn, hubro, vandrefalk, ande-, vade- og hønsefugl. Videre fins det mye hjortevilt og rein. Det er tidligere registrert storlom på vatnet Lonen. Totalt ni rødlistede fuglearter er registrert som hekkende eller sannsynlig hekkende, hvorav tre arter er truede arter, dvs. arter i rødlistekategoriene CR, EN eller VU. Elg og rådyr og til dels hjort er vanlige. Familiegrupper av gaupe (EN) er også registrert.

 

Uberørte områder egnet for vern krymper stadig vekk. Ikke minst gjelder det at vindkraftetableringen medfører store arealbeslag med tilsvarende store influensområder.

Områder for en fremtidig kystnasjonalpark skulle normalt ha vært vurdert i forkant av en slik etablering. Ettersom Sør- Trøndelag fylkeskommune i september 2009 vedtok å arbeide for en kystnasjonalpark, hadde det vært naturlig å satse videre på et av de best tilgjengelige områdene langs Fosenkysten, nemlig Storheia. 

Et av flere små vann i området (Foto: Arne Reitan)

Så vi håper på at Storheia i fremtiden blir en kystnasjonalpark!