Bevar de lokale, sårbare torskestammene og de andre naturverdiene langs kysten vår

Utsikt frå Halvikhola i Osen.
Eit eventuelt torskeoppdrett ved Haraflesan
vil kome heilt til venstre i utsikten frå hola

Det Ålesundbaserte firmaet Trøndelag Torsk AS har i desse dagar søkt om fleire oppdrettslokaliteter langs kystlinja vår på Fosen. Firmaet er eit datterselskap av Gadus Holding AS der ein òg finn datterselskapa Sunnmøre Torsk AS, Romsdal Torsk AS, Nordmøre Torsk AS og Nordfjorden Torsk AS. 

Me i Fosen Naturvernforening er bekymra for kysten vår og torskestammene som lever her og har derfor klaga på fleire av lokaliteten. Dette gjeld lokalitane på:

• Haraflesan i Osen kommune der anlegget vil bli liggende på vestsiden av Søre Raudøya, vest for Vingsand. Det vil bli på 10 bur med ein MTB på 3 600 tonn torsk.
• Vorpneset ved Rørvika ca. 2 km nordøst for Rørvik ferjeleie (Indre Fosen kommune) i en avstand på ca. 270 m frå land på det nærmeste. Anlegget vil bestå av 2 x 7 bur (630 x 200 m/ca. 130 da) med en MTB på 3 500 tonn.
• Frengsåsen mellom Flesagalten og Frengsskjæret i Stjørnfjorden ca. 400 m frå land på det nærmeste. Anlegget vil bestå av 2 x 5 bur (450 x 200 m/ca. 90 da) med en MTB på 3 500 tonn.  

Fiskeridirektoratet  har fråråda torskeoppdrett ved Haraflesan i Osen. Det kan du lese meir om i denne artikkelen i Fosna-Folket.  I tillegg har selskapet fått liknande avslag på ei rekkje søknader langs kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag. Vår klage i denne saka er òg omtala i ein artikkel i Fosna-Folket: “Direktoratet advarte mot næringsetablering, kommunen ga tillatelse. Nå har en tredje aktør klaget”. Den tredje aktøren her er altså Fosen Naturvernforening.

Liknande søknader har ført til protester andre stader langs kysten – dette kan du lese meir om i denne artikkelen i NRK.

Naturvernforbundet er òg skeptisk til torskeoppdrett i Trondheimsfjorden. Det kan du lese meir om her.

Her er ein del av argumenta me har brukt i våre klager:

Rømmingsrisiko
Det hevdes i søknaden at rømmingsrisikoen fra merdene er liten, men selv med nye rømningshindrende tiltak vil en aldri unngå at oppdrettstorsken rømmer med fare for genforurensning av de lokale ville torskestammene. Tidligere er det rapportert om opptil 40% rømming av oppdrettstorsk før den er 40 cm lang. Selv om det nå rapporteres om mindre rømming vil dette utgjøre en trussel som ikke kan oversees. En tillatelse til torskeoppdrett vil etter vår vurdering vesentlig tilsidesette nasjonale interesser knyttet til bevaring av kysttorsk. I dette tilfellet er lokaliteten i et svært værutsatt område som kan medføre havari. Det går også en farled gjennom området. Det er oter, sel og niser som vil utgjøre en trussel. Sist, men ikke minst, er oppdrettstorsken kjent for sin evne til å gnage seg ut gjennom nøtene.

Gyting i merd
Gyting i merd vil være et problem i torskeoppdrett, og følgene kan bli genforurensning av den ville torskestammen. Den kan gyte i merdene før den når slaktevekt. Det brukes derfor både et spesialtilblandet proteinfôr med tilpasset fettsyresammensetning, pluss kontinuerlig lys for å «lure» torsken. Likevel er gyting i merdene et problem for oppdretterne. Dette vil kunne føre til blanding av gener og være en trussel for de verdifulle stammene av kysttorsk. Havforskningsinstituttet advarer mot dette og hevder at oppdrettsanlegg for torsk kan føre til endringer i vandringer, adferd og fysiologi og reproduksjon hos vill torsk og påvirke overlevelse, vekst og rekruttering. Fiskeridirektoratet frarådde torskeoppdrett nettopp ved en dispensasjonssøknad fra samme selskap ved Haraflesan i Osen. Selskapet har fått lignende avslag på en rekke søknader langs kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag. I Trondheimsfjorden er det nå viktig å være føre var for å berge de lokale torskestammene. Det er usikkert om det er gjort tilstrekkelige konkrete, lokale kartlegginger av gytefelt og oppvekstområder for torsk i nærområdet og verdifulle naturtyper.

Bedriftens egen konsekvensutredning gir lite tilfredsstillende dokumentasjon. Det vi vet fra før er at Fiskeridirektoratet ved tidligere søknader har beskrevet at det eksisterer en selvrekrutterende torskebestand i Trondheimsfjorden. Trondheimsfjorden, som er en terskelfjord, er oppvekstområde for denne bestanden. Bedriften kan aldri oppfylle et vilkår om at det ikke skal slippes ut befruktede egg i det frie miljø. Den konkrete risikoen for genetisk interaksjon kan ikke sikkert dokumenteres, enten det er rømming eller gyting i merd. Bestanden av kysttorsk er redusert, og det betyr at de er mer følsomme overfor genetiske endringer. Men det er også andre viktige miljøhensyn som må vurderes. Det finnes lite dokumentasjon på mulige interaksjoner mellom rømt oppdrettstorsk og villaks, sjøørret og sild. Trondheimsfjorden er den største nasjonale laksefjorden med 18 nasjonale laksevassdrag, Her finnes korallforekomster, marine verneområder, RAMSAR- områder og andre våtmarksområder. Midtre del av fjorden har status som «Important bird area». Fiskeridirektoratet kom forrige gang (2009) til at det etter en samlet vurdering ikke var miljømessig forsvarlig å tillate torskeoppdrett ved Ytterøya og i Stjørnfjorden.

Trondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord
Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal sikre villaksen en særlig beskyttelse. Regimet bygger på den grunnleggende forutsetning at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. Et stort torskeoppdrett i Stjørnfjorden og/eller ved Rørvik i Trondheimsfjorden vil ikke bidra i positiv retning hverken for villaksen eller for den utrydningstrua sjøørreten. Det er flere potensielle patogener som er felles for torsk og laks. Torskelus og skottelus fra oppdrettstorsken kan angripe villtorsken men også villaks og sjøørret kan bli angrepet av skottelus. Francisellose er en alvorlig bakterieinfeksjon som tidligere var ukjent i norske farvann, men som ble introdusert gjennom torskeoppdrett. I tillegg kan sykdommer som nodavirus, vibriose og furunkulose utgjøre en trussel mot lokale fiskestammer. En kan derfor neppe si at torskeoppdrett reduserer risikoen for villaksen, og bare på det grunnlaget vil en måtte avvise planene.

Tidligere avslag må være førende

• Stjørnfjorden: Rundt 2000/2001 ble det søkt om lakseoppdrett i samme område ved Flessagalten og innover (Astor Farming), og det ble søkt om en rekke blåskjellokaliteter i Stjørnfjorden (Stjørna Skjell). Begge ble avslått av miljømessige grunner og hensynet til andre interesser.
• Trondheimsfjorden: Tidligere (2009) er det gitt avslag på oppdrett i Trondheimsfjorden (Ytterøya, Frengen) på grunn av at det ikke var miljømessig forsvarlig, og her var også Rissa kommune medeier. 

I tillegg har som nevnt fiskeridirektoratet nettopp uttalt seg negativt til en dispensasjonssøknad for torsk ved Haraflesan i Osen. 

Dette må være førende for fremtidig forvaltning. Nå gjelder det å bevare de lokale, sårbare torskestammene og de andre naturverdiene langs kysten vår.