Sjøfuglen vant fram i klage

Æa

Foto: Arne Reitan

Den 25.februar i 2017 klaget Fosen Naturvernforening på Trøndelag fylkeskommunes vedtak av 7. februar 2017, hvor det ble gitt tillatelse til etablering av akvakultur på lokaliteten 36917 Drevflesa i Åfjord kommune (tidligere Roan kommune). Fylkeskommunen tok ikke klagen til følge, og sendte saken til Fiskeridirektoratet den 24. mai 2018 for klagebehandling.  Da var over ett år gått. I ett brev datert 18.08.2022 har vi nå endelig fått svar på  klagen vår – fra februar 2017 til august 2022 er det over 5 ½ år – det er lang saksbehandlingstid det. Det er å håpe på at forvaltningen i fremtiden klarer å behandle klager innen rimelig tid da saksbehandlingstider på over 5 år ikke hører hjemme i et velfungerende demokrati.

Men tilbake til svaret vi fikk på klagen vår.

Manglende konsekvensutredning
Et av punktene vi tok opp i vår klage var at det ikke var blitt gjennomført konsekvensutredning av den omsøkte akvakulturvirksomheten og at fylkeskommunens begrunnelse for ikke å gjennomføre konsekvensutredning var mangelfull. Etter lovverket skal akvakulturtiltak konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn og dersom fylkeskommunen kommer til at lokalitetsklarering ikke kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal beslutningen begrunnes og begrunnelsen skal fremgå av vedtaket.  

Under kan du se hva Trøndelag fylkeskommunes vedtak sier vedrørende konsekvensutredning og hva Fiskeridirektoratet mener om dette (utsnitt av brevet fra Fiskeridirektoratet):

Poenget med en konsekvensutredning før et tiltak skal vurderes er jo bl.a. å sikre at naturverdier blir tatt med i denne vurderingen. Men dette ble altså ikke gjort i denne saken.

Siden det har gått så lang tid fra tillatelsen ble gitt og klagen har ligget å vente vurderer Fiskeridirektoratet at hensynene bak forskrift om konsekvensutredninger må ivaretas i vurderingen av miljømessig forsvarlighet, sies det i brevet.

Miljømessig forsvarlig eller ikke?
Vi argumenterte i klagen vår for at etableringen var i strid med kravet til miljømessig forsvarlighet, føre-varprinsippet, og at fylkeskommunens vurdering etter naturmangfoldloven ikke var tilfredsstillende. Vi pekte på at tiltaket ville komme i konflikt med flere rødlistede fuglearter og store, viktige tareskoger.

Etter regelverket er det Statsforvalteren som har et ansvar for å uttale seg om naturinteressene i slike saker og denne uttalelsen vil være sentral i vurderingen av om tiltaket er miljømessig forsvarlig. Og det gjorde Statsforvalteren i denne saken – han frarådet å gi tillatelsen spesielt med tanke på sjøfuglene.  I tillegg uttalte Statsforvalteren at:  “Hvis det skal gis tillatelse, ber vi om at det blir satt restriksjoner “.  Men fylkeskommunen gir tillatelsen med kun et krav om oppfølging i form av C-undersøkelse på lokaliteten. Om dette skriver Fiskeridirektoratet (sakset fra brevet): 

Videre har Fiskeridirektoratet hentet inn en ny uttalelse om biologisk mangfold fra Statsforvalteren i mars 2022 og i korte trekk sier den at en større andel av fugleartene i området ser nå blitt rødlistet enn det som var tilfelle i 2016 [lomvi (CR – kritisk truet), alke (VU sårbar), teist (NT - nær truet), krykkje (EN – sterkt truet), vipe (CR), havelle (NT), gråmåke (VU), tyvjo (VU), storskarv (NT), ærfugl (VU), tjeld (NT), fiskemåke (VU), rødstilk (NT)].  Fiskeridirektoratet er videre i brevet svært opptatt av at mytende ærfugl kan påvirkes av akvakulturlokaliteten og deres konklusjon er som følger:

På dette grunnlag har Fiskeridirektoratet valgt å delvis omgjøre fylkeskommunens vedtak fra februar 2017. Hadde det blitt utført en konsekvensutredning i 2017 hadde kanskje ikke denne tillatelsen blitt gitt? Vi kunne i fremtiden ønske at et tiltak ikke kan settes i verk før vår (eller andres) klage er behandlet. Fiskeridirektoratet vurderer i dette tilfellet at det er risiko for permanent skade på ærfuglbestanden ettersom lokalitetsklareringen ikke er tidsavgrenset og dermed at den mulige skaden er vesentlig og alvorlig – at nml. § 9. Føre-var-prinsippet dermed kommer til anvendelse.

Her kan du lese hele vedtaket til direktoratet:

Bevar de lokale, sårbare torskestammene og de andre naturverdiene langs kysten vår

Utsikt frå Halvikhola i Osen.
Eit eventuelt torskeoppdrett ved Haraflesan
vil kome heilt til venstre i utsikten frå hola

Det Ålesundbaserte firmaet Trøndelag Torsk AS har i desse dagar søkt om fleire oppdrettslokaliteter langs kystlinja vår på Fosen. Firmaet er eit datterselskap av Gadus Holding AS der ein òg finn datterselskapa Sunnmøre Torsk AS, Romsdal Torsk AS, Nordmøre Torsk AS og Nordfjorden Torsk AS. 

Me i Fosen Naturvernforening er bekymra for kysten vår og torskestammene som lever her og har derfor klaga på fleire av lokaliteten. Dette gjeld lokalitane på:

• Haraflesan i Osen kommune der anlegget vil bli liggende på vestsiden av Søre Raudøya, vest for Vingsand. Det vil bli på 10 bur med ein MTB på 3 600 tonn torsk.
• Vorpneset ved Rørvika ca. 2 km nordøst for Rørvik ferjeleie (Indre Fosen kommune) i en avstand på ca. 270 m frå land på det nærmeste. Anlegget vil bestå av 2 x 7 bur (630 x 200 m/ca. 130 da) med en MTB på 3 500 tonn.
• Frengsåsen mellom Flesagalten og Frengsskjæret i Stjørnfjorden ca. 400 m frå land på det nærmeste. Anlegget vil bestå av 2 x 5 bur (450 x 200 m/ca. 90 da) med en MTB på 3 500 tonn.  

Fiskeridirektoratet  har fråråda torskeoppdrett ved Haraflesan i Osen. Det kan du lese meir om i denne artikkelen i Fosna-Folket.  I tillegg har selskapet fått liknande avslag på ei rekkje søknader langs kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag. Vår klage i denne saka er òg omtala i ein artikkel i Fosna-Folket: “Direktoratet advarte mot næringsetablering, kommunen ga tillatelse. Nå har en tredje aktør klaget”. Den tredje aktøren her er altså Fosen Naturvernforening.

Liknande søknader har ført til protester andre stader langs kysten – dette kan du lese meir om i denne artikkelen i NRK.

Naturvernforbundet er òg skeptisk til torskeoppdrett i Trondheimsfjorden. Det kan du lese meir om her.

Her er ein del av argumenta me har brukt i våre klager:

Rømmingsrisiko
Det hevdes i søknaden at rømmingsrisikoen fra merdene er liten, men selv med nye rømningshindrende tiltak vil en aldri unngå at oppdrettstorsken rømmer med fare for genforurensning av de lokale ville torskestammene. Tidligere er det rapportert om opptil 40% rømming av oppdrettstorsk før den er 40 cm lang. Selv om det nå rapporteres om mindre rømming vil dette utgjøre en trussel som ikke kan oversees. En tillatelse til torskeoppdrett vil etter vår vurdering vesentlig tilsidesette nasjonale interesser knyttet til bevaring av kysttorsk. I dette tilfellet er lokaliteten i et svært værutsatt område som kan medføre havari. Det går også en farled gjennom området. Det er oter, sel og niser som vil utgjøre en trussel. Sist, men ikke minst, er oppdrettstorsken kjent for sin evne til å gnage seg ut gjennom nøtene.

Gyting i merd
Gyting i merd vil være et problem i torskeoppdrett, og følgene kan bli genforurensning av den ville torskestammen. Den kan gyte i merdene før den når slaktevekt. Det brukes derfor både et spesialtilblandet proteinfôr med tilpasset fettsyresammensetning, pluss kontinuerlig lys for å «lure» torsken. Likevel er gyting i merdene et problem for oppdretterne. Dette vil kunne føre til blanding av gener og være en trussel for de verdifulle stammene av kysttorsk. Havforskningsinstituttet advarer mot dette og hevder at oppdrettsanlegg for torsk kan føre til endringer i vandringer, adferd og fysiologi og reproduksjon hos vill torsk og påvirke overlevelse, vekst og rekruttering. Fiskeridirektoratet frarådde torskeoppdrett nettopp ved en dispensasjonssøknad fra samme selskap ved Haraflesan i Osen. Selskapet har fått lignende avslag på en rekke søknader langs kysten av Møre og Romsdal og Trøndelag. I Trondheimsfjorden er det nå viktig å være føre var for å berge de lokale torskestammene. Det er usikkert om det er gjort tilstrekkelige konkrete, lokale kartlegginger av gytefelt og oppvekstområder for torsk i nærområdet og verdifulle naturtyper.

Bedriftens egen konsekvensutredning gir lite tilfredsstillende dokumentasjon. Det vi vet fra før er at Fiskeridirektoratet ved tidligere søknader har beskrevet at det eksisterer en selvrekrutterende torskebestand i Trondheimsfjorden. Trondheimsfjorden, som er en terskelfjord, er oppvekstområde for denne bestanden. Bedriften kan aldri oppfylle et vilkår om at det ikke skal slippes ut befruktede egg i det frie miljø. Den konkrete risikoen for genetisk interaksjon kan ikke sikkert dokumenteres, enten det er rømming eller gyting i merd. Bestanden av kysttorsk er redusert, og det betyr at de er mer følsomme overfor genetiske endringer. Men det er også andre viktige miljøhensyn som må vurderes. Det finnes lite dokumentasjon på mulige interaksjoner mellom rømt oppdrettstorsk og villaks, sjøørret og sild. Trondheimsfjorden er den største nasjonale laksefjorden med 18 nasjonale laksevassdrag, Her finnes korallforekomster, marine verneområder, RAMSAR- områder og andre våtmarksområder. Midtre del av fjorden har status som «Important bird area». Fiskeridirektoratet kom forrige gang (2009) til at det etter en samlet vurdering ikke var miljømessig forsvarlig å tillate torskeoppdrett ved Ytterøya og i Stjørnfjorden.

Trondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord
Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal sikre villaksen en særlig beskyttelse. Regimet bygger på den grunnleggende forutsetning at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. Et stort torskeoppdrett i Stjørnfjorden og/eller ved Rørvik i Trondheimsfjorden vil ikke bidra i positiv retning hverken for villaksen eller for den utrydningstrua sjøørreten. Det er flere potensielle patogener som er felles for torsk og laks. Torskelus og skottelus fra oppdrettstorsken kan angripe villtorsken men også villaks og sjøørret kan bli angrepet av skottelus. Francisellose er en alvorlig bakterieinfeksjon som tidligere var ukjent i norske farvann, men som ble introdusert gjennom torskeoppdrett. I tillegg kan sykdommer som nodavirus, vibriose og furunkulose utgjøre en trussel mot lokale fiskestammer. En kan derfor neppe si at torskeoppdrett reduserer risikoen for villaksen, og bare på det grunnlaget vil en måtte avvise planene.

Tidligere avslag må være førende

• Stjørnfjorden: Rundt 2000/2001 ble det søkt om lakseoppdrett i samme område ved Flessagalten og innover (Astor Farming), og det ble søkt om en rekke blåskjellokaliteter i Stjørnfjorden (Stjørna Skjell). Begge ble avslått av miljømessige grunner og hensynet til andre interesser.
• Trondheimsfjorden: Tidligere (2009) er det gitt avslag på oppdrett i Trondheimsfjorden (Ytterøya, Frengen) på grunn av at det ikke var miljømessig forsvarlig, og her var også Rissa kommune medeier. 

I tillegg har som nevnt fiskeridirektoratet nettopp uttalt seg negativt til en dispensasjonssøknad for torsk ved Haraflesan i Osen. 

Dette må være førende for fremtidig forvaltning. Nå gjelder det å bevare de lokale, sårbare torskestammene og de andre naturverdiene langs kysten vår.

17 gauper skutt på 1. jaktdag i region 6

Den 1. februar startet kvotejakten på gaupa i Norge. Vi ser på www.rovbase.no at den 1.februar ble 17 gauper skutt i region 6! Ca. halve kvoten ble skutt på årets første jaktdag – det er nesten ikke til å tro. Hvordan er dette mulig? Vi vet jo at det ikke er overflod av gauper som er grunnen….

Rovviltnemnda i vår region satte nemlig følgende gaupekvoter:

·         Startkvote på 30 gauper, hvorav 13 voksne hunngauper 

·         Reservekvote på 3 gauper, hvorav 2 kan være voksne hunngauper 

I praksis vil dette si 33 gauper hvorav maksimalt 15 hunndyr 1 år eller eldre kan skytes. På Fosen er kvoten satt til 4.

Fosen Naturvernforening prøvde også i år å få ned kvoten ved å klage på vedtaket uten å lykkes. De gode argumentene for å stoppe denne jakten står i kø men å få medhold i klage virker så å si umulig slik systemet er i dag. Forvaltningen Norge har av sine store rovdyr er til å bli flau av.

Et lite utdrag av våre argumenter som ble brukt i klagen:

Vi mener i bunn og grunn at det ikke er grunnlag for kvotejakt på gaupe da gaupa er oppført som sterkt trua på den norske rødlista, antallet av tap til rovdyr går historisk nedover og gaupa har en viktig rolle i økosystemet. I et intakt økosystem kan de store rovdyra fungere som en slags buffere mot sykdomsspredning fordi de “tynner ut” forekomsten av smitte. 

På regjeringens infosider kan vi lese følgende:  “Hvert år slippes om lag to millioner sau og lam på beite i Norge. Rundt 100 000 sau og lam går tapt årlig av ulike årsaker. I underkant av 20 prosent av dette tapet erstattes som tapt til rovvilt, mens over 80 prosent av tapene skyldes andre årsaker, slik som drukning, ulykker, påkjørsler og sykdommer”.

Av de 20 % av tapene som skyldes rovvilt, skyldes 23% av disse gaupe (dvs. ca. 4.600 sau på landsbasis).

Hvorfor settes det inn så store og inngripende tiltak for å redde de 20.000 sau som blir antatt tatt av rovdyr i forhold til å sette inn tiltak for å redde de 80.000 som dør av andre årsaker (sjodogg, alveld, mage- tarmsnyltere, betennelser i jur og andre organer, fluemark, rødrev, forgiftninger fra mange sorter planter og sopp, ulike typer ulykker mv.)? Potensialet for å redde dyr er jo mye større her.

Videre på regjeringens infosider pekes det på en historisk utvikling i tap av sau til rovvilt: Antall sau erstattet som tapt til rovvilt har gått betydelig ned den siste tiårsperioden, fra om lag 39 800 sau/lam i 2007 til om lag 14 700 sau/lam i 2020. Det er en nedgang på over 60 prosent.

For å se utviklingen av tamfe tatt av gaupe i region 6 har vi brukt søk i rovbase med parameterne:

• Rovdyr gaupe
• Fom. 01.01 tom 31.12 for årene fom. 2011 tom. 14.11.2021,
• Skader etter rovdyr på sau, rein, geit og storfe
• region 6
• Vurdering av registrering: dokumentert, antatt sikker, usikker

Vi ser her en betydelig og gledelig nedgang av tapt tamfe til gaupe i region 6.

Fosen: I februar 2021 ble det skutt to gauper i Åfjord og da var det ikke skutt gaupe på Fosen siden 2016. Derfor trenger ikke Fosen en kvote på 4 dyr. Resultat her blir bare at kvoten overføres til andre delområder etter 1. mars dersom vedtaket til rovviltnemnda blir stående som den nå foreligger.