Fylkesmennene i Sør-Trøndelag og
Nord-Trøndelag har sendt verneforslag for opprettelse av Dåapma nasjonalpark i
Åfjord, Osen og Namdalseid kommune ut på høring. I den forbindelse har Fosen
Naturvernforening sendt inn sine merknader til verneforslaget. Vi mener at området vil egne seg svært godt
som nasjonalpark. Dette er det største området med inngrepsfri natur på Fosen
og har stor verdi for friluftslivet. Her finnes 25 arter med rødlista lavarter,
7 rødlista fuglearter, flere pattedyr på rødlista, samiske kulturminner og
aktiv reindrift med ca 2000 dyr.
Det vi i våre merkander i første
rekke setter søkelyset på, er påvirkningen fra de foreslåtte vindkraft- og
nettutbyggingene ved nasjonalparken – i
tillegg til nærheten til og påvirkningen av den nye hovedbasen for kampfly på
Ørlandet. Fra den nye nasjonalparken vil en kunne se flere av de planlagte
vindkraftanleggene. Hele 7 vindkraftanlegg vil kunne komme til å skjerme
havutsikten fra Dåapma. I tillegg vil
den planlagte 420 kV kraftledningen skjære seg gjennom landskapet utenfor
området.
Forslaget fra fylkesmennene kan du
lese her.
Etter at verneforslaget ble lagt ut,
har Osen kommune dessverre besluttet å trekke seg fra planarbeidet.
Her er et utdrag fra våre merknader til verneforslaget:
Her er et utdrag fra våre merknader til verneforslaget:
Formålet med
vernet for nasjonalparker er oftest å bevare et stort særegent naturområde med
særegne, representative økosystemer og landskap uten større tekniske inngrep. I
tillegg vil et hovedformål være å tilby allmennheten et større område for
uforstyrret naturopplevelse og naturvennlig friluftsliv. Dåapma nasjonalpark
kan oppfylle de fleste verneformålene i så måte. I tillegg er verneformålet å
bevare det samiske naturgrunnlaget. Det bør etter vår oppfatning vises noe
forsiktighet med å karakterisere dette som relativt kystnært iom. at det er ca 40 km ut til kysten. Vi mener
at dette må sløyfes i verneformålet slik at det ikke gis inntrykk av at dette
er en kystnasjonalpark. Dette kan imidlertid rettes opp hvis vårt forslag til
kystnasjonalpark vinner frem, dvs. at en tar med et områdevern ut mot kysten.
Vi mener at leia ut mot Storheia og Lysøysund ville være velegnet i så måte iom
at det her allerede er etablert senter for kystkultur. Andre løsninger ut mot
kysten kan også være mulig.
Det er
poengtert i verneformålet at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret
opplevelse av naturen med liten grad av tekniske inngrep. Vi vil her
understreke at dette er uforenlig med
den massive forurensningen fra de foreslåtte vindkraft- og
nettutbyggingene ved nasjonalparken.
Dette vil gi estetisk landskapsforurensning like inn til hjertet av
nasjonalparken, Dåapma. Herfra vil en kunne se de nesten 200 m høye vindmøllene fra
flere av vindkraftanleggene, noe som vil redusere opplevelsesverdien av fjellet
på en slik måte at en kan sette spørsmålstegn ved områdets egnethet. I tillegg
vil den planlagte 420 kV kraftledningen skjære seg gjennom landskapet utenfor
området og langs øvrig synlige fjell mot kysten. Opplevelsesverdien vil bli
betydelig redusert. Skyggekasting og refleksblink vil virke negativt for den
allmenne turgåer og en kan neppe si at allmennheten gis anledning til
uforstyrret opplevelse av naturen med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Dette svekker egnetheten i betydelig grad slik at vi vil be forvaltningsmyndigheten
om å ta dette opp med konsesjonsgiver (NVE) og klageorgan (OED).
Buffersoner
kan være aktuelt å innføre på lik linje med tilsvarende bestemmelser for
naturarvområder. Bakgrunnen for dette er dels de moment som er nevnt ovenfor om
vindkraft- og nettutbygging i større
randsoneområder til nasjonalparken, men en vil samtidig nevne de forstyrrelser
som kan oppstå ved at den nasjonale enekampflybasen er vedtatt opprettet på
Fosen. De nye 54 kampflyene; JSF F-35, vil enkeltvis støye dobbelt så mye som
de gamle F 16- flyene. En har fra før dårlige erfaringer med flystøy over
Dovrefjell nasjonalpark. Det betyr at en må sette strengere grenser i
luftrommet både i høyde og til siden. Slik det er i dag kan Fortsvaret fly ned
mot 200 fot
eller 60 m
over bakken. Den foreslåtte grensa på 300 m over nasjonalparken må heves til 1000 m, og en bør i tillegg
ha en form for buffer i randsonene.
Både vindkraft/nett og nye kampfly er nye elementer i vernesammenheng, og influensområdene er en tidligere ukjent med. Dette er bakgrunnen for at vi krever en føre-var-holdning ved utforming av vernebestemmelsene, noe som også er forenlig med kravene i Naturmangfoldloven. Dette bør spesifiseres i § 3 om vernebestemmelser i opplistingen av de elementer det er vernet mot.
Både vindkraft/nett og nye kampfly er nye elementer i vernesammenheng, og influensområdene er en tidligere ukjent med. Dette er bakgrunnen for at vi krever en føre-var-holdning ved utforming av vernebestemmelsene, noe som også er forenlig med kravene i Naturmangfoldloven. Dette bør spesifiseres i § 3 om vernebestemmelser i opplistingen av de elementer det er vernet mot.
Utenforliggende
virksomhet kan medføre skade inn i et verneområde. Kan virksomhet som trenger
tillatelse etter annen lov enn Naturmangfoldloven innvirke på verneverdiene i
et område, skal kommuner og sektormyndigheter tillegge hensynet til disse
verneverdiene vekt ved avgjørelsen om tillatelse bør gis. Bestemmelsen gjelder
kun for tiltak som skjer utenfor verneområdet, men som kan ha negativ effekt på
verneverdiene innenfor verneområdet, f.eks gjennom forurensning, endring i
vannstand, drenering eller retningsendring på vassdrag (§ 49).
Nasjonalparkbestemmelsene
går foran all annen arealbrukslovgivning, både ift energi, motorferdsel,
vegbygging og lignende. I dette tilfellet må oppmerksomheten rettes mot
reindrift, friluftsliv, villmarksprega natur, rødlistearter osv.. Dette vil få
betydning for planene om vindkraft og 420 kV kraftlinje. Hele 7 vindkraftanlegg
vil kunne komme til å skjerme havutsikten fra Dåapma, noe som må betraktes som
uønsket fra en nasjonalpark.
Ut fra § 42
i Naturmangfoldsloven kan en avlede at et forvaltningsorgan kan avslå søknad om
tiltak som er i strid med verneformålet. Planer om vindkraft - og nettutbygging
må reverseres i dette tilfellet. Sumvirkningen av vindkraft – og nettprosjekter
vil ha stor negativ effekt ikke bare på verneverdiene i nasjonalparken, men
også i en større sammenheng på hele befolkningen på Fosen. Rekreasjonsområder,
landskap, inngrepsfri natur, kulturmiljøer og naturmiljø, reindrift m.v. vil få
en unødvendig hard belastning. Dette vil få store negative konsekvenser for
andre nasjonale, regionale og lokale miljømål. Dette blir akkurat den samme
belastningen som fylkesmannen beskriver omkring en tilsvarende utbygging sør
for Trondheimsfjorden. Det kan ikke være slik at en begrenset del av landet og
regionen, i dette tilfellet Fosen, alene skal påføres en slik relativt
stor belastning som den foreslåtte vindkraftutbyggingen legger opp til.
Det vil være
naturlig å innføre buffer eller influensområde utenfor verneområdet. Dette har
også flere høringsparter nevnt i sine forslag til naturmangfoldsloven. Selv om
vernebestemmelsene ikke direkte kan brukes, vil det etter Plan og bygningsloven
og sektorlover kunne reguleres aktivitet i nærområdet til verneområdet slik at
aktivitet utenfor verneområdet ikke får uønsket virkning på verneverdiene
innenfor verneområdet.
Direktoratet for naturforvaltning mener det er riktig med en slik bestemmelse og mener det bør
vurderes en henvisning til denne bestemmelsen i relevante sektorlover
(skogbruksloven, jordbruksloven, saltvannsfiskeloven, vannressursloven,
vassdragsreguleringsloven, energiloven, forurensningsloven og mineralloven) og
plan- og bygningsloven, som vil være av betydning for å sikre at bestemmelsen
blir tilstrekkelig ivaretatt. Direktoratet støtter også forslag om en ny
bestemmelse i plan- og bygningsloven.
Det er
viktig å innføre buffersoner for å kunne demme opp for etableringer nær opptil
verneområdene og som kan gi negative effekter for verneverdiene.
Opplevelsesverdi og stillhet bør tillegges vekt ved vurderingen av hvilke
konsekvenser et tiltak utenfor verneområdet kan ha.
Dette er
også i samsvar med internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til å
følge, som er klare på at målet er å bevare verneverdiene innenfor et bestemt
område, enten en negativ påvirkning skjer innenfor eller utenfor grensene. I
biomangfoldkonvensjonen heter det uttrykkelig at partene skal «fremme en
miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling i områder som grenser til
beskyttede områder med henblikk på å fremme vern i disse områdene» (art. 8
(e)).
Også EUs
habitatdirektiv er tydelig på at reglene for vurdering av hvordan planer og
tiltak påvirker et Natura 2000-område, er de samme uansett om planene og
tiltakene finner sted innenfor eller utenfor området (art. 6 (3)).
Arealdisponering
utenfor verneområder kan ha betydning for verdiene innenfor verneområdet både
når det gjelder naturmangfold og landskap, i forhold til økologiske prosesser
og i forhold til friluftsliv.
……..
Forvaltningsmyndigheten
bør ha en sammensetning som er representativ for brukergruppene. Det kan ikke
være slik at den skal bestå bare av politikere og reineiere.
Naturvernorganisasjoner vil bl.a. være en naturlig representant i denne
sammenheng. Det bør ellers klargjøres på forhånd hvordan saker skal behandles,
utredes og vedtak fattes. I denne sammenheng er det naturlig at også
nasjonalparksenter må foreslås.
For øvrig må
det tilstrebes en restriktiv forvaltning for motorferdsel, spesielt på barmark.
Det vil være mest hensiktsmessig å overlate vurderingen av samenes behov for
luftfartøy og motorkjøretøy på barmark til forvaltningsmyndigheten. Alternativt
forslag om å overlate dette friere til samene selv bør utgå. En kan foreslå å
vurdere bestemmelsen på nytt etter en prøveperiode på 5 år for å se hvilke
erfaringer en har gjort. Dette vil være i tråd med Naturmangfoldlovens
bestemmelser om føre-var-prinsippet. En ser ikke at dette vil få vesentlige
negative effekter i første omgang.
……