mandag 2. juli 2012

Hovedbase for kampfly på Ørland

Den nye hovedbasen for kampfly vil som kjent bli bygget på Ørlandet.  Dette er gode nyheter for mange, men medaljen har en bakside - noen må betale prisen.

Fosen Naturvernforening har i denne sammenheng sendt et brev til Ørland kommune der vi peker på en del problemstillinger den nye hovedbasen etter vårt syn, vil bringe med seg.

Her er et utdrag fra brevet til kommunen:

"Forsvarsbygg er nå i gang med det forberedende planleggingsarbeid etter at Ørland ble valgt som hovedbase. Det er i denne forbindelse vi er opptatt av at den fremtidige aktivitetens påvirkning på natur, miljø og friluftsliv blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette har vi tidligere vektlagt i våre merknader til saken. I tillegg må vektlegges omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.

Naturvernforeninga er opptatt av å sikre alle friluftsområdene i regionen og skjerme disse mest mulig mot bl.a. støyforurensning. Fjellområdet Storheia i Bjugn kommune er foreslått til kystnasjonalpark. Dette er et regionalt bevaringsverdig naturområde med rikt biologisk mangfold som en bør ta hensyn til. Det er i gang et arbeid for å etablere en sentral plassert nasjonalpark på Fosen, Dåapma nasjonalpark. For øvrig vil den stadig økende treningen med kampfly over landområdene virke svært forstyrrende på alle former for friluftsliv ved sjø og fjell over store deler av Fosen og Trøndelag. Anslagsvis beskriver kampflyrapporten at så mange som 180 000 mennesker kan bli berørt i Ørland med omegn innover mot Trondheim.

I viktige naturområder er fremmed lyd i prinsippet uønsket. Anbefalingen i T 1442, retningslinjer for støyvurdering i arealplanleggingen, er det satt grenseverdier helt ned til 35 – 40 dB. De nye kampflyene vil støye mer enn de gamle, og når en i tillegg får større flyaktivitet vil dette ramme lokalsamfunnet hardt. Alliert trening kommer i tillegg. En dobling av flyaktiviteten vil gi en økning på 3 dB, noe som igjen vil bety en dobling i støynivået.

Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder.

For Ørland sin del vil det flate terrenget med åpen sjø være ekstra uheldig iom at naturlig lyddemping ikke fins. Rullebaneforlengelse nord-sør vil virke ugunstig i så måte når flystripen legges mer mot eksisterende boliger. Kravet til inneverdier for støy er 30dBA for nye hus og 35 dBA for eldre hus. Det betyr igjen at mange hundre hus ekstra må enten innløses eller etterisoleres. Alle hus med uteverdier høyere enn 72,5 dB vil være umulig å etterisolere godt nok og må derfor innløses. Men igjen er det viktig å vurdere de negative følger de høye støyverdiene får for folks helse ved vanlig opphold utendørs.
 
Klif, tidligere SFT, har satt opp mål for støyforurensning for 2020. Det generelle støynivået skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999 – nivået. Og antall personer som blir utsatt for støy innendørs på over 38 dB skal reduseres tilsvarende med 30 %. Bakgrunnen for dette er, som tidligere nevnt, den uheldige påvirkningen støy har på folks helse. Dette talte egentlig for å etablere en delt kampflyløsning. Det ville ha vært bedre å få en fordelt mindre støybelastning på befolkningen i de respektive nærområder.

Ørland kommune skal nå bli den første Ramsarkommunen i verden. Og det er fordi det finnes en rekke Ramsarområder i denne kommunen, faktisk er det ingen kommune som har så mange verdifulle våtmarksområder som Ørland. Grandefjæra, Hovsfjæra, Innstrandfjæra og Kråkvågsvaet er slike områder. I tillegg har Rusasetvatnet en viktig funksjon som ferskvannskilde i forhold til fuglelivet i Ramsarområdene.

Ved Tarva fins det fuglefredningsområder, og det arbeides nå med å få selve Tarva med som Ramsarområde. Dette vil bety at Forsvarets skytefelt, som ligger her, blir et konfliktområde. Vi har for øvrig mottatt meldinger fra folk på Tarva som er sterkt plaget av skyteaktiviteten og som ønsker at alternative øvelsesområder må etableres. Allerede i dag synes fly – og skyteaktiviteten å være i strid med gjeldende vernebestemmelser for fuglefredningsområdene. Det vil i alle fall være uheldig å legge opp til økende skytetrening på Tarva i forbindelse med en større flybaseetablering. Det er under etablering et større marint verneområde utenfor Ørland og Bjugn, noe som kan skape konflikter med den økende flyaktiviteten.

Ørland er viktig for fugletrafikken langs norskekysten. Våtmarksområdene er viktig for næingssøk og hekking. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder.

Kampflybaserapporten har beskrevet en utvidelse av rullebanen mot vest mot Grandefjæra hvis Ørland blir eneflybase. Dette anses som svært uheldig og må på det sterkeste frarådes. Mest aktuelt nå er en utvidelse sørover mot Flatneset, men her er det også konfliktfylt mht nærliggende bebyggelse og pga at det også er viktige fugleområder her. Det vil uansett bli konflikt med vernebestemmelsen i Ramsarområdene. Vi mener at flyaktiviteten allerede i dag har en negativ effekt på de viktige fugleområdene her. Det er registrert 107 fuglearter, derav 71 vannfugler i områdene på Ørland.

Vi har i tidligere merknader til saken anført et ikke ubetydelig konfliktnivå til det å plassere en hovedkampflybase midt i mellom verdifulle verneområder med Ramsar- status. Vi vil nå kreve en KU med vekt på natur- og miljøfaglige verdier, noe som her vært relativt fraværende i de tidligere utredninger. Vi vil henvise til uttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning av 26.01.12 der de ber om supplerende utredninger for naturmangfoldet. Dette gjaldt særlig for Ørland og ikke bare Grandefjæra, men også alle de andre viktige naturområdene.

Ut fra forelagte planer ser deler av Grandefjæra og Innstrandfjæra til å bli omfattet av såkalt gul og rød sone, noe som vil virke mot formålet med fredningen. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende fugl.. Hovsfjæra vil også delvis bli liggende i gul sone. Flatnesfjæra, med sitt rike fugleliv, vil bli liggende i rød og gul sone. Et større område sør for Tarva blir liggende i rød sone. Rød sone angir at det ikke er egnet til støyfølsom bruksformål for mennesker. Gul sone krever avbøtende tiltak for tilfredsstillende støyforhold.

Det må i det videre arbeide velges tilfredsstillende løsninger som beskytter alle de beskrevne verneverdier. Det kan være valg av rullebaneforlengelse, valg av flytider på døgnet og på året i forhold til sårbarhet for fugl, antall treningsdager pr. uke, valg av utbyggingsområder for boliger mht.verneområder/dyrka/dyrkbar jord, valg av tidspunkt for internasjonale øvelser o.l.

Vi regner med at de momenter som er nevnt her, vil bli vektlagt i den videre vurdering av Forsvarsbygg og Ørland kommune."

Vindkraft på Fosen

Skjerlona og Lonen i bakgrunnen - slik det en gang var før utbygginga   (Foto: Arne Reitan) Fosen Naturvernforening har i mange år kjempet f...