Valg av veitrasè Stadsbygd kirke – Rørvik

Rissa kommunestyre fattet i møte 14.02.2012 følgende vedtak vedrørende denne strekningen: ”Rissa kommune ber Fosenvegene om å starte kommunedelplan FV 717 Stadsbygd kirke – Rørvik, med trasé langs sjøen.”

Området som vil bli berørt dersom et veialternativ langs sjøen blir valgt, inneholder mange kvaliteter:

• I veilinja ved Stykket ligger de ca. 6000 år gamle helleristningene. Området er tilrettelagt for publikum av fylkeskommunen. Mot vest er det i veilinja flere gravrøyser fra bronsealderen.
• Her er et meget rikt dyre- og fugleliv, over 100 forskjellige fuglearter, noen er sjeldne. For eksempel er det mye oter i området. Den er klassifisert som "sårbar art" i rødlista 2010.
• Interessante forekomster av spesielle planter, noen er langt fra vanlige i Trøndelag.
• Trim, tur og rekreasjonsområde for mange. I tillegg til den gamle bygdeveien mellom Reitan og Stykket (som i seg selv er et kulturminne) finnes et nett av opparbeidede turstier,
  til sammen over 5 km. Notisbøkene på Skyråsen viser at stedet har besøk av flere tusen hvert år.
• Undervisningsarena for skoleelever og studenter fra nærområdet og byen.
• Området ligger midt i et 12 km langt belte av verna og foreslått verna områder fra Grønningsbukta naturreservat til Leinslia naturreservat. Her er det våtmarksområde med fuglefredning, maritim fredning, fornminnefredning, verna skogsmark og freda edellauvskogsreservat. Dette unike og samlede området må beholdes intakt for dagens befolkning og kommende generasjoner.
• En eventuell ny vei langs fjorden vil føre til vesentlig tap av over 1000 år gammel dyrka jord som representerer noe av den beste matjorda kommunen har.
• Dersom veitraséen langs sjøen blir en realitet, vil dette påvirke strandsona i 100-metersbeltet i stor grad.

Som nevnt innehar området  en tett samling av ulike typer regionalt og nasjonalt prioriterte verneformål. Som oftest har en bare ett verneområde (verneformål), og så er det langt til neste område med verneverdi. Men her kan man sikre et samlet, helhetlig område, relativt sentralt i Trondheims-området.

Å eventuelt la en ny vei i området kjøre slalom mellom de forskjellige verneområdene, er ikke å ta vare på området etter våre begreper. Trafikkstøy vil også forringe opplevelsene i området. Å nyte livet i fjæra er ikke det samme dersom en har en vei "i ryggen".

Byggåker på Rein juli 2012 med gravhauger midt i åkeren

I tillegg vil nyvegen føre til tap av mye dyrkajord. Det vil anslagsvis dreie seg om 100 da av den beste dyrkajorda i kommunen. For at produksjonen av jordbruksvarer skal være i takt med folkeveksten, må totalproduksjonen årlig øke med mer enn 1 %. I den kommende landbruksmeldingen legges det nå opp til at jordvernet skal styrkes. Flere partier synes å gå inn for et spesielt grunnlovsvern for den beste matjorda. Jordvernhensynet alene synes i dette tilfellet å stå så sterkt at denne traséen ikke kan realiseres.    

Gjennomføringen av dette prosjektet kommer i konflikt med nasjonale føringer for vegplanlegging. Her er det et overordnet mål å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap, dyrka mark og inngrep i kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfoldet bør i utgangspunktet ikke gjennomføres. Nye traséer bør, der det er mulig, legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur.

Statens vegvesen vurderte i 1998 strekningen mellom Rein og Vemundstad og konkluderte med at det er umulig å bygge en ny veg her uten å ødelegge de verdifulle natur- og kulturmiljøene. Den gangen ble det også hevdet at det er ganske unikt at så mange verdifulle kulturminner ligger lett tilgjengelig og kan oppleves fra en den gamle vegen som i seg selv er et kulturminne.

På bakgrunn av dette synes det best å satse på alternativet med en oppgradering av eksisterende fylkesveg. Her må det velges et alternativ som kan tilfredsstille beboerne på en god måte. Mer ulykkesbelastede strekninger Rissa – Rørvik må heller tilgodeses av de begrensende midler som er til rådighet.

Har du ikke besøkt området kan du på kommunen sine sider finne informasjon og kart:

I Rissa kommune sin vedtatte kommunedelplan kultur 2012-2016 finner vi Stadsbygd kultursti: "Starter ved parkeringsplassen ved Stadsbygd kirke og går via Museet Kystens Arv til hellerestningene ved Stykket. Helleristningene ble i 2011 et digitalt kulturminne."  Denne går rett gjennom området som nå er truet. 

Post 20 Bjynnafjurru

Kommunen har også Kjentmannsmerket i Rissa 2010 – 2012 og ifølge kommunens hjemmesider er formålet:"Gjennom kjentmannsmerket håper vi å bidra til at folk blir bedre kjent i de fantastiske turområdene vi har innenfor kommunens grenser". Post 20 her ligger i Bjynnafjurru – midt i området.  

Ukeadressa hadde i mai en fin artikkel der de beskriver "en gratis sykkeltur i Fosens flotte landskap". Gikk du glipp av den, finner du den her: 

Hovedbase for kampfly på Ørland

Den nye hovedbasen for kampfly vil som kjent bli bygget på Ørlandet.  Dette er gode nyheter for mange, men medaljen har en bakside - noen må betale prisen.

Fosen Naturvernforening har i denne sammenheng sendt et brev til Ørland kommune der vi peker på en del problemstillinger den nye hovedbasen etter vårt syn, vil bringe med seg.

Her er et utdrag fra brevet til kommunen:

"Forsvarsbygg er nå i gang med det forberedende planleggingsarbeid etter at Ørland ble valgt som hovedbase. Det er i denne forbindelse vi er opptatt av at den fremtidige aktivitetens påvirkning på natur, miljø og friluftsliv blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette har vi tidligere vektlagt i våre merknader til saken. I tillegg må vektlegges omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.

Naturvernforeninga er opptatt av å sikre alle friluftsområdene i regionen og skjerme disse mest mulig mot bl.a. støyforurensning. Fjellområdet Storheia i Bjugn kommune er foreslått til kystnasjonalpark. Dette er et regionalt bevaringsverdig naturområde med rikt biologisk mangfold som en bør ta hensyn til. Det er i gang et arbeid for å etablere en sentral plassert nasjonalpark på Fosen, Dåapma nasjonalpark. For øvrig vil den stadig økende treningen med kampfly over landområdene virke svært forstyrrende på alle former for friluftsliv ved sjø og fjell over store deler av Fosen og Trøndelag. Anslagsvis beskriver kampflyrapporten at så mange som 180 000 mennesker kan bli berørt i Ørland med omegn innover mot Trondheim.

I viktige naturområder er fremmed lyd i prinsippet uønsket. Anbefalingen i T 1442, retningslinjer for støyvurdering i arealplanleggingen, er det satt grenseverdier helt ned til 35 – 40 dB. De nye kampflyene vil støye mer enn de gamle, og når en i tillegg får større flyaktivitet vil dette ramme lokalsamfunnet hardt. Alliert trening kommer i tillegg. En dobling av flyaktiviteten vil gi en økning på 3 dB, noe som igjen vil bety en dobling i støynivået.

Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder.

For Ørland sin del vil det flate terrenget med åpen sjø være ekstra uheldig iom at naturlig lyddemping ikke fins. Rullebaneforlengelse nord-sør vil virke ugunstig i så måte når flystripen legges mer mot eksisterende boliger. Kravet til inneverdier for støy er 30dBA for nye hus og 35 dBA for eldre hus. Det betyr igjen at mange hundre hus ekstra må enten innløses eller etterisoleres. Alle hus med uteverdier høyere enn 72,5 dB vil være umulig å etterisolere godt nok og må derfor innløses. Men igjen er det viktig å vurdere de negative følger de høye støyverdiene får for folks helse ved vanlig opphold utendørs.

 

Klif, tidligere SFT, har satt opp mål for støyforurensning for 2020. Det generelle støynivået skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999 – nivået. Og antall personer som blir utsatt for støy innendørs på over 38 dB skal reduseres tilsvarende med 30 %. Bakgrunnen for dette er, som tidligere nevnt, den uheldige påvirkningen støy har på folks helse. Dette talte egentlig for å etablere en delt kampflyløsning. Det ville ha vært bedre å få en fordelt mindre støybelastning på befolkningen i de respektive nærområder.

Ørland kommune skal nå bli den første Ramsarkommunen i verden. Og det er fordi det finnes en rekke Ramsarområder i denne kommunen, faktisk er det ingen kommune som har så mange verdifulle våtmarksområder som Ørland. Grandefjæra, Hovsfjæra, Innstrandfjæra og Kråkvågsvaet er slike områder. I tillegg har Rusasetvatnet en viktig funksjon som ferskvannskilde i forhold til fuglelivet i Ramsarområdene.

Ved Tarva fins det fuglefredningsområder, og det arbeides nå med å få selve Tarva med som Ramsarområde. Dette vil bety at Forsvarets skytefelt, som ligger her, blir et konfliktområde. Vi har for øvrig mottatt meldinger fra folk på Tarva som er sterkt plaget av skyteaktiviteten og som ønsker at alternative øvelsesområder må etableres. Allerede i dag synes fly – og skyteaktiviteten å være i strid med gjeldende vernebestemmelser for fuglefredningsområdene. Det vil i alle fall være uheldig å legge opp til økende skytetrening på Tarva i forbindelse med en større flybaseetablering. Det er under etablering et større marint verneområde utenfor Ørland og Bjugn, noe som kan skape konflikter med den økende flyaktiviteten.

Ørland er viktig for fugletrafikken langs norskekysten. Våtmarksområdene er viktig for næingssøk og hekking. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder.

Kampflybaserapporten har beskrevet en utvidelse av rullebanen mot vest mot Grandefjæra hvis Ørland blir eneflybase. Dette anses som svært uheldig og må på det sterkeste frarådes. Mest aktuelt nå er en utvidelse sørover mot Flatneset, men her er det også konfliktfylt mht nærliggende bebyggelse og pga at det også er viktige fugleområder her. Det vil uansett bli konflikt med vernebestemmelsen i Ramsarområdene. Vi mener at flyaktiviteten allerede i dag har en negativ effekt på de viktige fugleområdene her. Det er registrert 107 fuglearter, derav 71 vannfugler i områdene på Ørland.

Vi har i tidligere merknader til saken anført et ikke ubetydelig konfliktnivå til det å plassere en hovedkampflybase midt i mellom verdifulle verneområder med Ramsar- status. Vi vil nå kreve en KU med vekt på natur- og miljøfaglige verdier, noe som her vært relativt fraværende i de tidligere utredninger. Vi vil henvise til uttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning av 26.01.12 der de ber om supplerende utredninger for naturmangfoldet. Dette gjaldt særlig for Ørland og ikke bare Grandefjæra, men også alle de andre viktige naturområdene.

Ut fra forelagte planer ser deler av Grandefjæra og Innstrandfjæra til å bli omfattet av såkalt gul og rød sone, noe som vil virke mot formålet med fredningen. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende fugl.. Hovsfjæra vil også delvis bli liggende i gul sone. Flatnesfjæra, med sitt rike fugleliv, vil bli liggende i rød og gul sone. Et større område sør for Tarva blir liggende i rød sone. Rød sone angir at det ikke er egnet til støyfølsom bruksformål for mennesker. Gul sone krever avbøtende tiltak for tilfredsstillende støyforhold.

Det må i det videre arbeide velges tilfredsstillende løsninger som beskytter alle de beskrevne verneverdier. Det kan være valg av rullebaneforlengelse, valg av flytider på døgnet og på året i forhold til sårbarhet for fugl, antall treningsdager pr. uke, valg av utbyggingsområder for boliger mht.verneområder/dyrka/dyrkbar jord, valg av tidspunkt for internasjonale øvelser o.l.

Vi regner med at de momenter som er nevnt her, vil bli vektlagt i den videre vurdering av Forsvarsbygg og Ørland kommune."