Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for FV 717 Stadsbygd – Vemundstad har vært ute på høring

"Gammelvegen" her kan bli historie

Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for FV 717 Stadsbygd  – Vemundstad har vært ute på høring. Dersom dette prosjektet blir en realitet, vil det fine friluftsområdet Berga bli rasert – stillheten her vil bli borte for alltid. Det vil selvsagt også ha store, uopprettelige konsekvenser for det rike naturmangfoldet i Berga med den fragmentering av området inngrepet vil føre med seg. Store skjæringer ved mellom annet de to tunnellinnslagene, vil bli svært skjemmende for landskapet.

Det meste av matjorda som går tapt dersom dette prosjektet blir gjennomført er noe av den beste kornjorda i Trøndelag som gir 60-100 % høyere kornavling i forhold til landsgjennomsnittet – det vil si ofte opptil 700 kg/dekar da landsgjennomsnittet ligger på 350-400 kg/dekar. I 2013 ble det også godkjent et parti mathvete i det aktuelle området – noe som ikke er vanlig i Trøndelag. En ny klimarapport fra FN anslår at den globale matproduksjonen kan komme til å reduseres med to prosent hvert tiår. Samtidig vil behovet for mat øke med 14 prosent i samme periode. Underskuddet av mat i verden vil øke. Rissa kommune har her et globalt ansvar til å bidra med å sikre mat til kommende generasjoner og dette er ikke forenelig med å legge så store arealer under ny veg kun for å spare 2-3 minutt.

Et utdrag av Fosen Naturvernforening sine merknader kan du lese her – vi begynner med konklusjonen:

Konklusjon:  Den framlagte kommunedelplan og konsekvensutredning har ikke inkludert vesentlige forhold som ble påpekt i tidligere høringsuttalelser, lokalkunnskap er ikke brukt, og vi peker på store mangler i det framlagte materialet. Vi mener derfor at utredningsplikten ikke er utført på en tilfredsstillende måte. All foreliggende informasjon støtter at all planlegging av utbyggingstraseer i denne KU bør avsluttes med dette – utbyggingsalternativene må skrinlegges for godt.

Slik situasjonen er nå, kan det ikke velges noen av utbyggingsalternativene. Til det er konsekvensutredningen for svak og feilinformasjonen for stor.

Et lite sammendrag av en del av innholdet i våre merknader:

Vi har påpekt mange feil og mangler med kommunedelplan med konsekvensutredning.  Planprogrammet ble ikke oppdatert etter høringsrunden på en tilfredsstillende måte. Om de fleste høringsuttalelser ble det kun sagt at de tas med i det videre arbeid. Dette kan vi heller ikke se er blitt gjort. Mye kunnskap som skulle blitt gjenspeilet i de forskjellige fagrapportene, for eksempel for naturmiljø, er ikke med. Grunneiere som kjenner området godt, er heller ikke kontaktet i prosessen med utarbeiding av konsekvensutredningen.

0+alternativet er av HLTM tatt ut av denne høring. Dette er gjort på feil grunnlag. Dette viser vi i denne høringsuttalelsen. Det at 0+alternativet kun er "kort utredet" er ikke på noen måte tilfredsstillende. Planprogrammet sier at det skal utredes og sektormyndighetene i sine høringsuttalelser poengterte viktigheten av det.

Prissatte konsekvenser: I fagrapporten for prissatte konsekvenser blir de forskjellige alternativene rangert etter netto nytte (NN) og alternativ 0+ kommer klart best ut. Ved oppsummeringen og sammenstillingen i dokumentet "Kommunedelplan med konsekvensutredning" blir ikke denne rangeringen videreført men det endes opp med å rangere prissatte konsekvenser etter netto nytte per budsjettkrone (NNB). Dette gir et annet resultat i rangeringa. Transportøkonomisk institutt peker på NN som det naturlige rangeringskriterium her, og slik oppfatter vi også faglitteraturen på området. Her må det ryddes opp og rangering må foregå på rett måte og formidles til beslutningstakere på nytt.

I tillegg inneholder presentasjonen som Statens vegvesen holdt til Rissa kommunestyre 11.02.2014 grov feilinformasjon. Vi er redd denne presentasjonen ligger til grunn når kommunestyret og HLTM har tatt/tar sine beslutninger i denne saken. Beslutningstakerne må få korrekt informasjon i saken.

Ikke-prissatte konsekvenser: For hver fagrapport for ikke-prissatte konsekvenser har vi plottet verdi og omfang inn i konsekvensviften. På denne måten har vi synliggjort det faktum at alle utbyggingsalternativene har mye større konsekvenser enn det 0+alternativet har. Dette er ikke godt synliggjort slik KU ligger i dag. I tillegg peker vi på mangler ved den enkelte fagrapport. Her er mye for dårlig. Lokal kunnskap er ikke brukt og skrevet materiell, f.eks. høringsuttalelsene til planprogrammet, er ikke tatt med i den enkelte KU. Det må synliggjøres mye bedre for beslutningstaker hva den reelle kostnaden er i henhold til ikke-prissatte konsekvenser.

Den fagbiolog som kjenner naturmiljøets ulike elementer klart best i utredningsområdet, og som også har arbeidet mye med konsekvensutredninger siden 1979, inkludert brukt mye Statens vegvesens Håndbok 140, har gjennomgått "Fagrapport naturmiljø" og funnet store mangler ved denne KU. Den mangler det meste av eksisterende informasjon, er skjev og med mange feil i hva som presenteres. Det betyr at alle utbedringsalternativene bør stoppes på grunn av de alvorlige konsekvensene de har for naturmiljø. I tillegg har vi de store konsekvensene for matjorda, friluftslivet, kulturminnene, landskapet osv., som er langt mer negative for alle utbyggingsalternativene enn 0-alternativet. Skal man ta jordvern på alvor, kan ikke nye traséer over matjorda realiseres.

Havstigning, grunnforhold og deponi: Vi ser ikke at det er tatt hensyn til havstigningen som er ventet grunnet klimaendringene. Når det gjelder grunnforhold gjenstår en god del grunnundersøkelser slik vi oppfatter situasjonen. Her kan kostnadene og konsekvensene bli større enn antatt. Deponiområder for  overskuddsmasser er ikke avklart, noe som burde vært en del av konsekvensutredningen. Noe mellomlager innen planområdet eller dumping på sjøen kan ikke være aktuelt.

Stortingsvedtaket og prioritering av prosjekt i Fosenvegene: Rissa kommune har vedtatt å prioritere fv. 717 Stadsbygd kirke - Vemundstad - Rørvik og å stoppe prosjektet fv. 717 Sund – Bradden.  I bunnen av Fosenvegenes arbeid ligger et Stortingsvedtak der veien mellom Stadsbygd kirke og Rørvik ligger som prioritet 11 i pakke 2 og  fv. 717 Sund – Bradden som har prioritet 1 i pakke 1. Hvordan kan et vedtak gjort av Stortinget, to fylkesting og ni kommunestyrer settes til side av kun ett kommunestyre aleine?

---

Spire, utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, er en ungdomsorganisasjon som jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. De hadde et veldig fint leserinnlegg med tittelen  "Jordløs lykke?" i Adresseavisen onsdag 23.april. Der omtales denne saken - du finner den her.

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag har, som mange andre, leveret høringsuttalelse i denne saken. Den kan du lese her.

Klager på gaupekvoter delvis tatt til følge

Fosen Naturvernforening klaga også i år på altfor høge gaupekvoter til kvotejakta 2014. Sammen med de andre som klaga på vedtaket til rovviltnemnda, fikk vi delvis medhold hos Klima- og Miljødepartementet.

Rovviltnemnda region 6 som Fosen tilhører, vedtok etter en del klagerunder følgende kvoter:

• En kvote på 17 gauper (med en hunndyrkvote på 3 dyr gjeldende innenfor yngleområdet og ingen hunndyrkvote utenfor yngleområdet) 
•  Kvotejaktsområde 15 (Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin): 5 gauper
• Reservekvote 7 (derav 2 hunndyr)

Deretter havnet saken hos Klima- og Miljødepartementet for klageavgjørelse. I klagebehandlingen sier departementet mellom annet: "«en effektuering av nemndas kvote vil høyst sannsynlig medføre en ytterligere bestandsreduksjon i regionen og innebærer en stor sannsynlighet for at det nasjonalt fastsatte bestandsmålet i regionen ikke nås etter årets yngling». I region 6 har det de siste tre årene vært nedgang i antall årlige ynglinger og bestandsmålet i regionen er ikke nådd.  Departementet har lagt stor vekt på Naturmangfoldloven § 10 – den samlede belastning og sier også at rovviltnemndas vedtak ikke er i samsvar med naturmangfoldloven § 12. Vårt argument vedrørende gaupas rolle i naturens samspill ble vektlagt av departementet gjennom bruk av Naturmangfoldloven § 16 fjerde ledd.

De endelige kvotene ble fastsatt av departementet til:

• En kvote på 11 gauper (Hunndyr 4 over ett år) 
•  Kvotejaktsområde 15: 5 dyr
• Reservekvote 0 dyr

Du kan mellom annet lese hele avgjørelsen til Klima- og Miljødepartementet hos Naturvernforbundet.  

Argumenta vi brukte i vår klage var blant andre:

1 . Kvotejaktsvedtaket tar ikke riktig hensyn til lovgrunnlaget 
     Rovviltnemndas vedtak om jakt, inkludert Fosen, synes å være i strid med:  

• Grunnlovens bestemmelser om å bevare naturmangfoldet (§ 110b) 
• Bern-konvensjonen om vern om europeiske ville dyr og planter og deres leveområder. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for arter som har sin største utbredelse her. 
• Naturmangfoldsloven § 5 om at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. 
• Fylkesdelplaner med miljømål om å sikre leveområder og levedyktige bestander av jerv og gaupe i fylket. Gaupa skal sikres som art i bl.a. Sør-Trøndelag gjennom at den tillates å vende tilbake til områder som er naturlige leveområder for arten. 
• Rødlistearter der gaupa er karakterisert som sårbar. Rødlista bør være et styringsverktøy for forvaltningen. 
• Stortingsmelding nr. 15, 2003 – 2004 om forpliktelser i vårt forvaltningsansvar ovenfor gaupe, jerv, ulv og bjørn. 
• Rovviltforliket tilsier 39 årlige ynglinger av jerv og 65 årlige ynglinger av gaupe, derav 12 årlige ynglinger av gaupe i Midt- Norge. Blir det ingen ynglinger på Fosen vil andre områder få tilsvarende mer rovdyr.
• Et stort uttak av voksne hunndyr i disse områdene vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen 

2. Kvotevedtaket baseres ikke tilstrekkelig på at gaupebestanden er på vei nedover etter historisk høy avskytning de siste år og lite gaupe felt 2012 og 2013.

3. Kvotevedtaket baseres ikke på at skadeomfanget er redusert med over 50 % siden 2009 og for sau på 30 % bare fra 2011 til 2012.

4. Kvotevedtaket tar ikke hensyn til gaupas rolle i naturens samspill.
En redusert gaupebestand vil føre til mer hjortedyr med påfølgende økning i flåttbårne sykdommer hos mennesker og beitedyr. Avskytning av rådyr har samtidig minket. Ørneangrep på beitedyr vil øke når åtselmengden minker. Redusert skadeomfang grunnet gaupe vil bli kompensert med økende skade pga. ørn. Ørneangrep er stedvis på Fosen blitt rapportert som en viktig tapsårsak. En redusert gaupebestand kan være en av hovedårsakene. Økende hjortedyrbestand fører i tillegg til flere trafikkulykker.

5. Kvotevedtaket tar ikke tilstrekkelig hensyn til at det skal opprettholdes et godt nok genetisk grunnlag for gaupa. Den vil bli så sterkt redusert i viktige yngleområder at faren for innavl vil øke. En gaupereduksjon i ynglefrie områder for negative konsekvenser i andre områder pga stor bevegelighet mellom områdene

6. Kvotevedtaket er feilaktig begrunnet med at dette vil være noe av det viktigste for å hjelpe beitenæringen på Fosen.
De oppgitte registrerte tapstall på Fosen viser bare moderate tap pga gaupe. Og ser en på hvilken betydning en redusert gaupebestand har på hjortedyrbestanden med økende tap pga flåttbårne sykdommer og et økende tap grunnet ørn, kan det fort bli en motsatt effekt.

Kampflybasen – tidenes forsvarstabbe

Fosen Naturvernforenings leder, Magnar Østerås, hadde den 13. januar og 14. januar et leserinnlegg i Nationen og Adresseavisen vedrørende kampflybasen på Ørlandet. Dette kan også leses her: 

Dagens F 16 jagerfly skal erstattes med opp til 52 nye F 35 JSF kampfly til en levetidskostnad på 230 mrd., dvs. en kostnad pr. flytime på 1 mill. Konsekvensutredningen skal dokumentere hvordan miljø- og samfunnshensyn kan ivaretas. Formålet med en konsekvensutredning er å finne ut om en etablering kan finne sted og på hvilke vilkår det kan gjøres.

Fordeler og ulemper skal nå veies opp mot hverandre. Ulempene er mange og alvorlige selv om direktør Olaf Dobloug i Forsvarsbygg bagatelliserer virkningene. Det er ikke bagateller når 36 gårdsbruk må fraflyttes, og våningshus jevnes med jorden fordi de ligger i rød støysone. Det forsvinner like mye dyrkajord som det årlig blir omdisponert i hele Norge. Mens det i 2003 var 1,9 mål fulldyrka jord pr. innbygger, var dette i 2013 redusert til 1,59 mål.  Flyaktiviteten vil i tillegg påvirke ulike typer husdyrhold på en uheldig måte med bl.a. lavtflyginger ned til 60 m, noe som kan skape panikksituasjoner for dyr med dødelig utgang.

Nesten 100 boliger må innløses, og i tillegg må opp mot 300 boliger i gul støysone etterisoleres. Kampflyrapporten beskriver at 180 000 mennesker kan bli berørt av støyforurensning.

Flere av de viktige våtmarksområdene med Ramsarstatus får stor negativ påvirkning av støy og høy flyaktivitet. Halvparten av naturreservatet Grandefjæra vil bli liggende i rød sone, og medregnet gul sone vil det ugjøre 80 %. Nytt flymønster fører til en ytterligere forverring for Grandefjæra (21 km2). Mange rødlistede fugler vil bli fjernet i flysikkerhetsøyemed. Dobloug uttalte nylig til media at Forsvaret har veldig gode rutiner for fuglefjerning. Det foreligger planer om å finne erstatningsområder for fuglene, men i praksis vil det nok bli vanskelig å ”skilte om nytt flymønster” for fuglene.

Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende vadefugl. Disse vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn ekskludere Ørland som kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske konsekvensutredning som er foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som grunnlag for Stortingets vedtak. I alle fall må dette føre til sterke begrensninger i aktivitet i store deler av året, og et langt mindre antall fly enn planlagt. Dette bør tydeliggjøres i pågående konsekvensutredning.

I viktige naturområder er fremmed lyd i prinsippet uønsket. Anbefalingene i gjeldende retningslinjer for støyvurdering i arealplanleggingen er helt ned til 35 – 40 dB. Kommunen har i sin arealplanlegging plikt til å ivareta viktige naturområder og innføre grønne soner som skal skjermes mot støy. Naturreservatet skal ikke ligge i sone over smertegrense som planlagt her. De nye kampflyene vil støye 3 ganger mer enn de gamle, og når en i tillegg får større flyaktivitet, vil dette ramme lokalsamfunnet hardt. Alliert trening kommer i tillegg.

Enkeltvurderinger innen temaene jordvern, friluftsliv, støyforurensning, natur- og kulturlandskap, fuglevernområder og samfunnsøkonomi skulle tilsi en revurdering av både basevalg og basestørrelse. En sumvurdering av alle temaene burde være enda klarere. Når en samtidig vet at ca. 40 % av teknisk personell har sluttet i Bodø, uten at de ønsker å flytte til Ørland, sier der det seg selv at hele basestrukturen må endres.

Planer om motorcrossbane i Gurulia, Hasselvika

Rissa kommune planlegger bruk av den gamle skytterbanen i Gurulia i Hasselvika til motorcrossbane. Fosen Naturvernforening har i merknad til Rissa kommune pekt på hvorfor vi mener disse planene bør skrinlegges. Her vil støyen berøre et stille utmarksområde med skog og fjell som bl.a. er mye brukt til friluftsliv. Frilufttsliv er viktig for folkehelsen. Naturmiljøet i området har betydelige kvaliteter som også vil bli skadelidende. Motorsport bruker fossilt brennstoff, forurenser og ødelegger naturen. Dette samsvarer ikke med Rissa kommunes egen Energi- og klimaplan og kan ikke være rett prioritering vedrørende klima og miljø.
 
Her kan du lese våre merknader:

Rissa kommune planlegger bruk av den gamle skytterbanen i Gurulia til motorcrossbane for bl.a. å øke bolysten, slik det er beskrevet fra kommunens side i planarbeidet for Hasselvika. Det er mulig kommunen synes dette er i tråd med det nye slagordet ”jordnær lykke”. Det er vedtak fra Rissa formannskap av 16.04.12 at påregnelig etterbruk av Gurulia er motorcrossbane. I tillegg er det nylig foretatt befaring med interessenter og nærmeste naboer/grunneiere.

Fosen Naturvernforening kjenner til at det foreligger alternative planer om å omgjøre arealene til landbruksformål. Det er et stadig press på dyrka og dyrkbar jord. I Rissa går mye jord tapt til boligbygging og veger. En omdisponering til dette formålet ville derimot være svært nyttig og i tråd med kommunens landbruksplan.

En eventuell plassering av motorcrossbane som her tenkt, vil bli midt inne i et stille utmarksområde med skog og fjell. Friluftsområdene i Rissa er under sterkt press, ikke minst fra den nå konsesjonsgitte 420 kV kraftledningen som skal gå langs hele Stjørnfjella. Forsvaret driver øvelseskjøring med snøskuter og beltevogner vinterstid langs hovedtraseen for skiutfart fra Haugsdal til Solem. Det er og søkt om løyper for fornøyelseskjøring i Stjørnfjella.

Hvis nå motorcrossbanen blir etablert, vil opp mot 20% av utfartsområde bli berørt av støyen fra banen i og med at influensområdet vil dreie seg om 2 – 4 km. Den samlede belastningen i Stjørnfjella vil bli for stor. Det vil bli svært lite eller ingen ting igjen av uberørt natur fri for støy. Dominerende vindretning vil føre støyen innover i fjella. Eksoslukt vil i tillegg forurense omkringliggende utfartsområde.   

Områdene som blir berørt, har stor betydning for trivsel og helse i befolkningen. Det er et krav om at det skal foreligge en helsefaglig uttalelse i slike saker, det være seg fra Miljørettet helsevern, kommunelegen, Fylkeslegen og i større saker fra Helse – og sosialdepartementet. Kommunehelseloven stiller krav til dette. Det dreier seg om visuelle effekter, tap av rekreasjonsområder og støyforurensning ved hytter og boliger. En slik vurdering bør en helsefaglig rapport inneholde.

Fravær av støy har stor verdi i forhold til kvaliteten på området som skal benyttes til friluftsliv. Folk som ønsker opplevelser i stille fjellnatur, blir trengt bort.

Det er ikke tallfestet hvor mange som er interessert i slik motorcrosskjøring. Det kan kanskje dreie seg om noen titalls ivrige personer som er organisert i klubb.

Her må en likevel huske at de aller fleste som driver vanlig friluftsliv, ikke er organisert på samme måte, og at det derfor ikke kommer frem i noen medlemslister og statistikk. Friluftsfolket er ikke organisert i klubber. Området som tenkes benyttet til motorcross, er det mest attraktive utfartsområdet for bygdafolket. I tillegg kan det komme mange utenbygdsboende for å kjøre i Hasselvika.

Det er flere hytter, boliger og gårdsbruk i nærområdet. Alle har gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig med motorcrossbane i nærmiljøet. Hester, sauer og storfe på beite vil bli forstyrret. Et nærliggende byggefelt i Hasselvika vil bli sterkt berørt. I tillegg er det uønsket med støy fra motorcrossbane i nærheten av Hasselvika kirke.

Naturmiljøet vil bli skadelidende ved denne etableringen. Området har betydelige kvaliteter for flere arter. Det ligger like ved et godt storfuglområde, men også orrfugl. Nærområdet er en av de beste spettelokalitetene i kommunen og produksjonsområde for elg og rådyr. Nærområdets gode og viktige viltkvaliteter, og innslag av sårbare arter, gir grunnlag for forsiktighet med en slik støyende etablering. . 

I klimasammenheng vil det være feilaktig å tillate mer fornøyelseskjøring slik  motorcrosskjøring må defineres. Dette vil få langsiktige følger og være i strid med vedtatte klimaplaner i kommunene. Her er det et mål å begrense kjøringen til et minimum med kollektivtransport og kameratkjøring osv.. Formålet med Energi- og klimaplaner i alle norske kommuner var å lage en plan forankret i nasjonale målsettinger for hvordan klimagassutslippene skal kunne reduseres med 10% i egne bygg og gjennom kommunale virkemidler for øvrig innen sektorene landbruk, arealbruk, transport og avfallshåndtering. Ca 20% av kommunenes klimagassutslipp påvirkes gjennom kommunale virkemidler. Miljøvernmyndighetene mener at ca 8 mill tonn CO₂ kan kuttes frem til 2020 gjennom kommunale virkemidler, dvs. halvparten av det nasjonale utslippsmålet som ble fastsatt i Klimameldingen. På bakgrunn av dette synes det ikke fornuftig å tillate økt CO₂- utslipp ved å legge til rette for motorcrosskjøring.

På bakgrunn av dette vil vi oppfordre kommunen til å legge bort planene for motorcrossbane i utmarka i Hasselvika. Det bør heller legges opp til vanlig jordbruksdrift, slik det er planer om. Bolyst og jordnær lykke forutsetter tilgang til egnede, uberørte friluftsområder fri for støy og eksos.