Skjerlona og Lonen i bakgrunnen - slik det en gang var før utbygginga |
På Storheia ville vi, og mange med oss, ha en kystnasjonalpark fordi Norge trenger vern av kystsoner og fordi vi der hadde et inngrepsfritt område fra fjord til fjell med et rikt naturmangfold. Det er veldig lite areal under 300 moh som er vernet her i landet. Men vi ble dessverre ikke hørt og situasjonen vi er oppe i i dag er vi alle kjent med.
Alle våre blogginnlegg om vindkraft finner du her.
Magnar Østerås i Fosen Naturvernforening sitt innlegg i Fosna-Folket om vindkraft på Fosen og etiske retningslinjer gjengir vi også her:
Vindkraft på Fosen og etiske retningslinjer
Til tross
for at Staten, representert ved Regjeringsadvokaten, gikk inn som
partshjelp i rettsprosessen slo et enstemmig Høyesteretts storkammer fast at
utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker
reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og
politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Denne kjennelsen burde tas til
etterretning, og være en mulighet til å vise at Norge er et land som
respekterer og ivaretar sitt eget urfolks rettigheter.
Staten nektet å stanse utbyggingen i 2018 da CERD, FN`s rasediskriminerings- komite, krevde stans inntil rettssaken var avgjort. En vil nå forvente at denne komiteen vil komme tilbake med krav om tilbakeføring av landområdene til reindrifta.
Statkraft har egne etiske retningslinjer, men de ser
ikke ut til å etterleves. Reglene, som sier at de skal følge internasjonale
konvensjoner og retningslinjer fastsatt av internasjonale organisasjoner som FN,
må i denne saken bety at dommen i Høyesterett må respekteres. I deres
forretningsetikk kan en lese:
«Statkraft støtter og
respekterer, innenfor sitt innflytelsesområde, internasjonalt anerkjente
menneskerettigheter, og sikrer at selskapet ikke medvirker til brudd på
menneskerettighetene».
De utenlandske aktørene på Fosen og Trønderenergi har
alle egne etiske retningslinjer, og for Trønderenergi kan en lese om deres
plikt til å opptre etisk forsvarlig:
«Vi skal
alltid respektere FN`s menneskerettigheter og våre ansattes grunnleggende
rettigheter slik de kommer til uttrykk gjennom ILO- konvensjoner,
arbeidsmiljøloven og kollektive avtaler».
Staten selv har i tillegg egne etiske retningslinjer og er forpliktet gjennom ratifisering i 1972 av artikkel 27 i FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter til etniske minoriteter, og landrettigheter, noe som er innarbeidet i norsk lov. ILO- konvensjonen om retten til å bruke landområder man tradisjonelt har hatt, ble ratifisert i 1990. FN`s erklæring om urfolks rettigheter til å beholde kultur og landområder ble ratifisert i 2007.
Myndighetene lytter ikke til Høyesterettsdommen, urfolksrettigheter og etiske retningslinjer, men kommer bare med tomme ord. Statsministeren og statsråden mener at de skal bruke nok et år på å øke kunnskapsgrunnlaget og finne akseptable avbøtende tiltak som ingen tidligere har kommet på. Det nevnes flytting av samene, fôring, gjeting og turbinstans, men dette kommer klart i konflikt med tradisjonell reindriftsutøvelse. Stillestående turbiner vil ha minst en like sterk virkning som en «stillestående» høyspentlinje. Norges forskningsråd 2002 viste i sin rapport at vill- og tamrein i alle årstider reduserte bruken av områder opptil 2,5–4 kilometer fra kraftledninger (132–420 kV) med opptil 80 prosent.
Opp til 500 km2 reinbeite blir berørt på Fosen gjennom vindkraft- og nettutbygging. Dette er i strid med folkeretten og ILO- konvensjonen for beskyttelse av urbefolkningen. En sak kan fremmes ovenfor overvåkningskomiteen i ILO ved den internasjonale domstolen i Haag.
Områdene ved Roan og Storheia må
tilbakeføres. Dette handler ikke lenger om sameksistens, men om sameeksistens.
Fosen Naturvernforening
Magnar Østerås