 |
| Utsikt vestover mot Skjerlona (Foto: Arne Reitan) |
Storheia er som kjent truet av vindmølleutbygging.
Konsesjonene er gitt, men foreløpig er ingen
Men det er også foreslått en fremtidig kystnasjonalpark på
Storheia. Hvis en i det hele tatt ønsker
en kystnasjonalpark på Fosen, så må denne avgjørelsen tas i forkant av
vindkraftetableringen. Etablerer en de omsøkte vindkraft-anleggene først, er
det ikke noe areal igjen som er verdt å verne.
At Norge trenger vern av kystsoner er det liten tvil om. Mens
35 % av arealene over 900 moh er vernet, er bare 5 % av arealene under 300 moh
vernet (utenom sjøarealene). Kyst – og sjøområder er foreløpig dårlig
representert i det vernede arealet.
 |
| Utsikt fra Storheia mot Linesøya, Frohavet og Halten (Foto: Arne Reitan) |
Storheia har mange verneverdige kvaliteter. Her er det et
inngrepsfritt område fra fjord til fjell. Dette er sjeldent i dag. Her er en
unik kystnatur som foreløpig er relativt intakt. Selve Storheia, som er den
høyeste toppen, ligger på 474 moh. Verneområdet kan utgjøre så mye som opptil
100 kvadratkilometer, litt avhengig av hva en ønsker å innbefatte i vernet. Utover på kysten
ligger flere mindre og større øyer som Lysøya, Adsenvågøy med fyr og Lauvøya.
En kan se fra de indre trangere fjordarmer som Oldfjorden, Åfjorden og
Skråfjorden og utover til Linesøya, Frohavet mot Halten. De indre fjellområdene
er en del av et større sammenhengende fjellplatå som er lite preget av tekniske
inngrep.
Karakteristisk for landskapet er vekslingen fra et åpent
storkupert kystlandskap med kystfjell, øyer, holmer og skjær, via skjermende
fjordområder til de jevnhøye fjellområdene som strekker seg innover i landet,
oppbrutt av større og mindre dalfører med skog. Fosenfjellene er oppbrutt av
dalfører og dalganger i U- form som for det meste går i retning sørvest –
nordøst som følge av den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 400 millioner
år siden. Det karakteristiske for fjellområdene er hvor jevnhøye fjellene er.
Toppene er avrundet og har for det meste en høyde mellom 300 og 500 moh.
 |
| Storheia (Foto: Arne Reitan) |
Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren
kategoriserte Storheia i 2006 etter temaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap
for samlet å tilhøre kategori D (E er mest verdifull). For naturmiljø ble
vurderingen satt til å ligge mellom D og E.
 |
| Skjerlona og Lonen i bakgrunnen (Foto: Arne Reitan) |
Totalt 15 lokaliteter er kartlagt som spesielt viktige
områder med biologisk mangfold. Her finnes flere rødlistearter og fåtallige
arter. Det er et stort antall arter i området som smålom, fjellvåk, havørn,
kongeørn, hubro, vandrefalk, ande-, vade- og hønsefugl. Videre fins det mye
hjortevilt og rein. Det er tidligere registrert storlom på vatnet Lonen. Totalt
ni rødlistede fuglearter er registrert som hekkende eller sannsynlig hekkende,
hvorav tre arter er truede arter, dvs. arter i rødlistekategoriene CR, EN eller
VU. Elg og rådyr og til dels hjort er vanlige. Familiegrupper av gaupe (EN) er
også registrert.
Uberørte områder egnet for vern krymper stadig vekk. Ikke
minst gjelder det at vindkraftetableringen medfører store arealbeslag med tilsvarende
store influensområder.
Områder for en fremtidig kystnasjonalpark skulle normalt ha
vært vurdert i forkant av en slik etablering. Ettersom Sør- Trøndelag
fylkeskommune i september 2009 vedtok å arbeide for en kystnasjonalpark, hadde
det vært naturlig å satse videre på et av de best tilgjengelige områdene langs
Fosenkysten, nemlig Storheia.
 |
| Et av flere små vann i området (Foto: Arne Reitan) |
Så vi håper på at Storheia i fremtiden blir en
kystnasjonalpark!
