Vindkraft på Fosen

Skjerlona og Lonen i bakgrunnen - slik det en gang var før utbygginga 
 (Foto: Arne Reitan)

Fosen Naturvernforening har i mange år kjempet for naturen og mot vindkraftutbyggingen på Fosen.
På Storheia ville vi, og mange med oss,  ha en kystnasjonalpark fordi Norge trenger vern av kystsoner og fordi vi der hadde et inngrepsfritt område fra fjord til fjell med et rikt naturmangfold. Det er veldig lite areal under 300 moh som er vernet her i landet. Men vi ble dessverre ikke hørt og situasjonen vi er oppe i i dag er vi alle kjent med. 

Her kan du lese mer om hva vi i 2014 skrev om Storheia – kystnasjonalpark eller vindkraftindustrilandskap? 

Alle våre blogginnlegg om vindkraft finner du her.

Magnar Østerås i Fosen Naturvernforening sitt innlegg i Fosna-Folket om vindkraft på Fosen og etiske retningslinjer gjengir vi også her:

Vindkraft på Fosen og etiske retningslinjer

Til tross for at Staten, representert ved Regjeringsadvokaten, gikk inn som partshjelp i rettsprosessen slo et enstemmig Høyesteretts storkammer fast at utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Denne kjennelsen burde tas til etterretning, og være en mulighet til å vise at Norge er et land som respekterer og ivaretar sitt eget urfolks rettigheter.

Staten nektet å stanse utbyggingen i 2018 da CERD, FN`s rasediskriminerings- komite, krevde stans inntil rettssaken var avgjort. En vil nå forvente at denne komiteen vil komme tilbake med krav om tilbakeføring av landområdene til reindrifta.

Statkraft har egne etiske retningslinjer, men de ser ikke ut til å etterleves. Reglene, som sier at de skal følge internasjonale konvensjoner og retningslinjer fastsatt av internasjonale organisasjoner som FN, må i denne saken bety at dommen i Høyesterett må respekteres. I deres forretningsetikk kan en lese:
«Statkraft støtter og respekterer, innenfor sitt innflytelsesområde, internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og sikrer at selskapet ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene».

De utenlandske aktørene på Fosen og Trønderenergi har alle egne etiske retningslinjer, og for Trønderenergi kan en lese om deres plikt til å opptre etisk forsvarlig:
«Vi skal alltid respektere FN`s menneskerettigheter og våre ansattes grunnleggende rettigheter slik de kommer til uttrykk gjennom ILO- konvensjoner, arbeidsmiljøloven og kollektive avtaler».

Staten selv har i tillegg egne etiske retningslinjer og er forpliktet gjennom ratifisering i 1972 av artikkel 27 i FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter til etniske minoriteter, og landrettigheter, noe som er innarbeidet i norsk lov. ILO- konvensjonen om retten til å bruke landområder man tradisjonelt har hatt, ble ratifisert i 1990. FN`s erklæring om urfolks rettigheter til å beholde kultur og landområder ble ratifisert i 2007.

Myndighetene lytter ikke til Høyesterettsdommen, urfolksrettigheter og etiske retningslinjer, men kommer bare med tomme ord. Statsministeren og statsråden mener at de skal bruke nok et år på å øke kunnskapsgrunnlaget og finne akseptable avbøtende tiltak som ingen tidligere har kommet på. Det nevnes flytting av samene, fôring, gjeting og turbinstans, men dette kommer klart i konflikt med tradisjonell reindriftsutøvelse. Stillestående turbiner vil ha minst en like sterk virkning som en «stillestående» høyspentlinje. Norges forskningsråd 2002 viste i sin rapport at vill- og tamrein i alle årstider reduserte bruken av områder opptil 2,5–4 kilometer fra kraftledninger (132–420 kV) med opptil 80 prosent.

Opp til 500 km2 reinbeite blir berørt på Fosen gjennom vindkraft- og nettutbygging. Dette er i strid med folkeretten og ILO- konvensjonen for beskyttelse av urbefolkningen. En sak kan fremmes ovenfor overvåkningskomiteen i ILO ved den internasjonale domstolen i Haag.

Områdene ved Roan og Storheia må tilbakeføres. Dette handler ikke lenger om sameksistens, men om sameeksistens.

Fosen Naturvernforening

Magnar Østerås

Kvotejakt på den sterkt trua gaupa stoppa på første dag – men fleire enn kvoten måtte bøte med livet

Rovviltnemnda i region 6 vedtok i oktober 2022 ein samla kvote på 24 dyr inkludert inntil 8 hodyr eldre
enn eitt år. Dette vedtaket klaga Fosen Naturvernforening på. 

Foto: Malene Ulveseth Solland

Region 6 har eit bestandsmål på 12 familiegrupper og NINA rapport 2155 gav ein prognosen for region 6 med ein forventa bestand på 11,3 familiegrupper, før jakt 2023. Dvs. at region 6 etter prognosen låg under bestandsmålet på 12 familiegrupper og det var ein prognose på 58 % sjanse for at regionen er under bestandsmålet på 12 familiegrupper.  Og tapet av heile 40 dyr det forrige året i regionen gav òg grunn til ekstra bekymring. For å halde bestanden kunne ein etter prognosemodellen ta ut 14,35 gauper derav 4,86 hodyr.

Etter klagehandsaminga vart hodyrkvoten sett ned til 5 hodyr - heldigvis.

Kvotejakta på gaupe var i år over på same dag som den starta – den 1.februar. Og enda fekk ikkje statsforvalteren stansa jakta i tide og det vart felt fleire gauper enn kvoten. Dette fordi “en del gaupejegere er usikre på hvordan de kjønnsbestemmer gaupene de har felt”  ifølge underdirektør Gry Tveten Aune hos Statsforvalteren.  Derfor fekk Statsforvalteren sein beskjed om kjønn og overskytinga var eit faktum.  Ifølge Fosna-Folket vart det felt 15 gauper og av desse var 6 voksne hodyr. Ingen gauper måtte bøte med livet på Fosen i år.

Denne kvotejakta på ein sterk trua art er berre flaut. Og gaupene har ikkje store sjansen å sleppe frå jegerane, det er gaupebåser og det er innkjøp og bruk av viltkamera i stort stil - støtta av det offentlige.

Det er òg eit problem at jakta startar samstundes i alle delområder og av ein eller annan grunn vert det kvart år felt eit stort antall gauper den(dei) første dag(ane) i jakta. Og i tillegg har ein altså problemet med at jegerane ikkje klarer å bestemme kjønnet på dyret dei har felt. Her må det offentlige ta tak og på ein måte administrere jakta slik at overskyting ikkje skjer.

Andre argument me brukte i klagen var m.a.

• På regjeringens infosider kan vi lese følgende:  “Hvert år slippes om lag to millioner sau og lam på beite i Norge. Rundt 100 000 sau og lam går tapt årlig av ulike årsaker. I underkant av 20 prosent av dette tapet erstattes som tapt til rovvilt, mens over 80 prosent av tapene skyldes andre årsaker, slik som drukning, ulykker, påkjørsler og sykdommer”. 
  Hvorfor settes det inn så store og inngripende tiltak for å redde de 20.000 sau som blir antatt tatt av rovdyr i forhold til å sette inn tiltak for å redde de 80.000 som dør av andre årsaker?  Potensialet for å redde dyr er jo mye større her og det er på tide å vri fokus mot å redde de store mengder dyr som dør av sykdom og ulykker.
• Vi ser en betydelig og gledelig nedgang av tapt tamfe til gaupe i region 6. Og som det står i saksframlegget så viser foreløpige tall for 2022 en nedgang fra 2021, og er sammen med 2018 det laveste antall påviste skader på sau/lam og geit siden 2010. Også for tapet til rein er tallet nedadgående.
• Gaupa står på den norske rødlista for arter 2021 som EN (sterk truet) med konklusjonen: “Gaupe (Lynx lynx) vurderes som sterkt truet EN fordi arten har få reproduserende individer i Norge (D1 kriteriet).”. Her kan vi også lese at “En reduksjon av kvotestørrelsen i Norge vil kunne føre til en bestandsøkning” og det er jo ikke så vanskelig å forstå når vi ser hvor store uttak vi har i f.eks. vår region. En generell regel for at bestander skal være genetisk levedyktige og unngå langsiktige problemer med innavl og tap av genetisk materiale er at de må bestå av 500 individer.
• Vi er spesielt bekymret for antallet hodyr som blir tatt ut. Fjorårets uttak av hodyr er rekordhøyt og må få konsekvenser for kvotene i 2023. Kvoten på hodyr må ned. Vi mener også at unge hodyr må telle med i kvoten som hodyr og hodyrkvoten beregnes for alle jaktområder, både de med og uten yngling og i kvotefritt område. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe annet.