Bruk av vannscooter

Klima- og miljødepartementet har i disse dager forslag til å oppheve «Forskrift ombruk av vannscooter og lignende»/vannscooterforskriften ute på høring. Denne forskriften setter i dag strenge begrensninger i hvor det er lov å kjøre vannscooter:

Forskrift om bruk av vannscooter og lignende  § 4 utdrag: Det er ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevet fartøy i sjø:

• i et heldekkende belte på 400 meter ut fra land,
• i verneområder, og
• i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder

Det er tillatt med transportkjøring gjennom forbudsbeltene for å komme seg fra land og ut til områder utenfor forbudsbeltene, men transportkjøring er ikke lov i verneområder.

Fosen Naturvernforening mener at denne forskriften ikke kan oppheves. Konsekvensene for klima, naturmangfold, friluftsliv, støy og sikkerhet vil bli altfor store.

Her kan du lese våre merknader

Her er et utdrag fra våre merknader: 

Klima og miljø

Vi står overfor store menneskeskapte klimaendringer. Dette krever, som regjeringen selv påpeker, at det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Et av tiltakene er utslippsreduksjoner i transportsektoren. Det første man da må kutte ut må være å stimulere til økt bruk av motorisert lek med doninger som bruker fossilt brensel – dette være seg snøscooterløyper, nye motorcrossbaner eller som her frislipp av vannscootere.

Støy

Et av Norges miljømål er: «Støyplager skal reduserast med 10 prosent innan 2020 i forhold til 1999. Talet på personar utsette for over 38dB innandørs støynivå skal reduserast med 30 prosent innan 2020 i forhold til 2005.» Ifølge miljøstatus er det enda et stykke igjen til målet om reduksjon av støyplager med 10 prosent er nådd og den innendørs støyen øker. Da trenger vi ikke innføring av ytterlige støykilder som vannscooter. Og at en vannscooter støyer mye finner en dokumentasjon for i SFT-rapport1714/2000 «Mulige tiltak for å redusere støy» der det sies: «Vannskutere (personlige vannfarkoster) gir et støynivå mer enn 5 dB høyere enn selv de største utenbordsmotorer. De opererer normalt nært land. En betydelig økning av antall ville ha store konsekvenser, i første rekke for badeplasser og rekreasjonsområder. Hver vannscooter er støymessig ekvivalent med 3 båter med 100 kW motor, og 10 båter med 7 kW motor».  Dette viser at vannscootere lager betydelig mer støy enn en motorbåt og rapport 94:21 fra Statens forurensingstilsyn angir et influensområde 800-1500 meter for vannscootere. Da kan en ikke tillate fri kjøring for vannscootere helt inn i fjæresteinene.

Innvirkning på friluftsliv

Dag O. Hessen sier i sin artikkel «Ulv i solnedgang»: «Argumentet for mer fri ferdsel bygger på en spesiell liberalismeforståelse, der friheten til å utøve en støyende aktivitet veier tyngre enn friheten til å slippe den samme støyen. Frihet til blir viktigere enn frihet fra, selv om naturopplevelse i stor grad nettopp dreier seg om frihet fra». Summerer vi medlemstallene til de 18 friluftsorganisasjonene som står bak artikkelen «Åtte grunner til at regjeringen IKKE burde tillate mer vannscooter-kjøring» kommer en til over 1,3 millioner medlemmer. Til sammenlikning var det 3800 registrerte vannscootere i desember 2016. Hvorfor skal friheten til 3800 telle mer enn friheten fra for 1,3 millioner? Er dette en politikk for «folk flest»? Og hvordan kan man få frihet fra? Søker herved om lov til å ferdes i stille kystnatur.

Innvirkning på natur - verneområder må være vernet

Sjøfuglene sliter viser rødlista fra 2015 og i Vista Analyses rapport fra 2014 «Evaluering avregelverket for bruk av vannscooter» sies det at litteratur-gjennomgangen viser at det er viktig å ha en buffer i form av en forbudssone for å skjerme sårbare arter og at dagens regelverk sikrer at vannscooter-virksomhet ikke virker negativt inn på truede arter og naturvernområder.  Vista Analyses-rapporten sier også at det er ønskelig med fremtidige studier av vannscootervirksomhets innvirkning på mytende andefugler langs kysten, for med sikkerhet å kunne fastslå hvorvidt negativ innvirkning forekommer. Da kan en ikke fjerne dagens regelverk uten å erstatte det med et nytt og bedre regelverk.

I NINA-rapport 1182 «Effekter av ferdsel og friluftsliv på natur» sies det (s.58): «Vannscootere kan kjøres på grunne områder som følge av at de ikke har en propell som stikker ned i vannet. Dette medfører et stort potensial for forstyrrelser i vannmiljøer som tidligere ikke ble utsatt for nærgående båttrafikk. Kjøring i høy hastighet over slike gruntvannsområder vil gi fisk og andre vannlevende organismer en kort reaksjonstid og dermed begrensede muligheter til å unnvike vannscooteren. Dette medfører en risiko for påkjørsel av fisk og andre dyr som lever på grunne områder og i overflata (Davenport & Davenport 2006).» Videre sies det at siden vannscootere skiller seg ut ved at man ved høye hastigheter kan bevege seg på grunnere vann, sammenlignet med andre farkoster, med det til følge at man kan komme nær bl.a. lokaliteter med hekkende fugler. Dette vil virke forstyrrende noe som går utover tiden fuglene har på næringssøk og føre til at de unngår optimale næringsområder. På side 59 i samme rapport sies det: «Sammenlignende studier (Rodgers & Schwikert 2002) av fluktatferd hos en rekke fuglearter når de ble oppsøkt av vannscootere og tradisjonelle motorbåter viste at vannscootere medførte størst fluktrespons. Årsaken ble antatt å være relatert til vannjetstrålas omfang, som har en stor vertikal og horisontal utbredelse ved fullt gasspådrag».  Det sies også at ukontrollert aktivitet rundt 300 meter fra et viktig hekkeområde gjorde at kurtiserende ender flyktet. En viktig effekt av dette er nedsatt hekkesuksess og ungeoverlevelse.

En viktig del av dagens forskrift er forbudet mot kjøring i verneområder inkl. buffersoner. 17. juni

2016 ble Rødberget marineverneområde i Rissa kommune opprettet. Vi var med i denne prosessen og leverte mellom annet høringsuttalelser der vi argumenterte for at forbud mot vannscooter måtte inn i vernebestemmelsene. Bruk av farkoster som dette kan ikke være forenelig med fuglelivet som er en viktig del av verneformålet ved Rødberget marine verneområde. Svaret fylkesmannen i Sør-Trøndelag gav var som følger: «Den nåværende forskrift om bruk av vannscooter og lignende ses på som tilfredsstillende til å hindre vannscooterbruk i området, og det vil ikke bli gjort noen endring i verneforskriften».  Dersom vannscooterforskriften nå blir fjernet, må verneforskriften for dette marine verneområdet og alle andre verneområder oppdateres. Man kan ikke ha vannscooterkjøring i verneområder. Oppdatering av alle verneforskrifter vil føre til mye arbeid. Derfor er det bedre å ha en generell forskrift for hele landet som forbyr vannscooterkjøring i verneområder inkl. buffersoner.

Vannscootere i full fart på vei tett forbi

 Rødbergneset i Rødberget marine verneområde 26.06.2016

Våre store rovdyr

Våre store rovdyr er under hardt press. I vår region er det forvaltningen av kongeørn og gaupe som stadig er på dagsorden. I fjor sommer fikk Stortingets energi- og miljøkomiteen gjennomslag på Stortinget for å be departementet om å endre rovviltforskriften § 12 slik at fellingstillatelse på ørn skal kunne gis før en skadesituasjon har oppstått på Fosenhalvøya og i Troms. I den forbindelse sendte Fosen Naturvernforening et brev til Klima- og miljødepartementet der vi argumenterte mot denne endringa av rovviltforskriften. I tillegg var det oppstart på revidering av forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltsregion 6 Midt- Norge i høst. Der sendte vi også inn våre merknader – her et utdrag vedrørende kongeørn:

Bestandsutviklingen for kongeørn tilsier at det er lite rom for endring av dagens praksis. Forsøksordninger med utvidet rett til skadefelling og bestandsreduksjon for Fosen bør avvises inntil videre. Det er sannsynliggjort for dårlig kvalitetssikring i dokumentasjon for skadepåvisning, og det er uheldig at dette blir lagt til grunn for stortingsavgjørelser. Størst avvik er det at kongeørndrepte lam ikke har blitt obdusert på Veterinærinstituttet i og med at det der for øvrig i obduksjonsmaterialet er påvist mye sykdom og parasitter. Det er enda mer å hente på tapsreduserende tiltak. Dette betyr at kongeørnbestanden fortsatt må forvaltes som tidligere uten ytterligere tiltak for uttak av individ.

Her er noen av våre argumenter vedørende gaupeforvaltninga:

Gaupebestanden er godt under bestandsmålet for Norge. Andel gaupeskader er redusert i landet og på Fosen. Bestandsmålet må derfor settes opp for regionen. Det foreligger stor fare for innavl med så liten gaupebestand som vi har i dag. Gaupas rolle i naturens samspill må vurderes bedre. Dokumentasjonsarbeidet bør kvalitetssikres bedre både for bestandsutvikling og skadepåvisning. Inndelingen av yngelfrie områder og yngelområder kan virke mot sin hensikt både for rovdyr og næring. Det ville være ønskelig med en mer nøytral sammensatt rovviltnemnd. 

Hele vårt brev vedrørende forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltregion 6 Midt-Norge kan leses her.

Når det gjelder årets kvotejakt på den rødlista gaupa har vi også i år klaget på det alt for høye kvotene fastsatt av rovviltnemnda.  Men på tross av klager fra oss og andre naturvernere og faglige råd fra Miljødirektoratet om mindre kvoter, valgte Klima- og miljødepartementet og Vidar Helgesen, muligens etter turbulensen med ulvejakta, å følge Rovviltnemndas vedtak om relativt stort uttak av gaupe i Midt- Norge.