Høring Dåapma nasjonalpark

Fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har sendt verneforslag for opprettelse av Dåapma nasjonalpark i Åfjord, Osen og Namdalseid kommune ut på høring. I den forbindelse har Fosen Naturvernforening sendt inn sine merknader til verneforslaget.  Vi mener at området vil egne seg svært godt som nasjonalpark. Dette er det største området med inngrepsfri natur på Fosen og har stor verdi for friluftslivet. Her finnes 25 arter med rødlista lavarter, 7 rødlista fuglearter, flere pattedyr på rødlista, samiske kulturminner og aktiv reindrift med ca 2000 dyr.  

Det vi i våre merkander i første rekke setter søkelyset på, er påvirkningen fra de foreslåtte vindkraft- og nettutbyggingene ved  nasjonalparken – i tillegg til nærheten til og påvirkningen av den nye hovedbasen for kampfly på Ørlandet. Fra den nye nasjonalparken vil en kunne se flere av de planlagte vindkraftanleggene. Hele 7 vindkraftanlegg vil kunne komme til å skjerme havutsikten fra Dåapma. I tillegg vil  den planlagte 420 kV kraftledningen skjære seg gjennom landskapet utenfor området. 

Forslaget fra fylkesmennene kan du lese her.

Etter at verneforslaget ble lagt ut, har Osen kommune dessverre besluttet å trekke seg fra planarbeidet. 

Her er et utdrag fra våre merknader til verneforslaget:

Formålet med vernet for nasjonalparker er oftest å bevare et stort særegent naturområde med særegne, representative økosystemer og landskap uten større tekniske inngrep. I tillegg vil et hovedformål være å tilby allmennheten et større område for uforstyrret naturopplevelse og naturvennlig friluftsliv. Dåapma nasjonalpark kan oppfylle de fleste verneformålene i så måte. I tillegg er verneformålet å bevare det samiske naturgrunnlaget. Det bør etter vår oppfatning vises noe forsiktighet med å karakterisere dette som relativt kystnært iom. at det er ca 40 km ut til kysten. Vi mener at dette må sløyfes i verneformålet slik at det ikke gis inntrykk av at dette er en kystnasjonalpark. Dette kan imidlertid rettes opp hvis vårt forslag til kystnasjonalpark vinner frem, dvs. at en tar med et områdevern ut mot kysten. Vi mener at leia ut mot Storheia og Lysøysund ville være velegnet i så måte iom at det her allerede er etablert senter for kystkultur. Andre løsninger ut mot kysten kan også være mulig. 

Det er poengtert i verneformålet at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen med liten grad av tekniske inngrep. Vi vil her understreke at dette er uforenlig med  den massive forurensningen fra de foreslåtte vindkraft- og nettutbyggingene ved  nasjonalparken. Dette vil gi estetisk landskapsforurensning like inn til hjertet av nasjonalparken, Dåapma. Herfra vil en kunne se de nesten 200 m høye vindmøllene fra flere av vindkraftanleggene, noe som vil redusere opplevelsesverdien av fjellet på en slik måte at en kan sette spørsmålstegn ved områdets egnethet. I tillegg vil den planlagte 420 kV kraftledningen skjære seg gjennom landskapet utenfor området og langs øvrig synlige fjell mot kysten. Opplevelsesverdien vil bli betydelig redusert. Skyggekasting og refleksblink vil virke negativt for den allmenne turgåer og en kan neppe si at allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dette svekker egnetheten i betydelig grad slik at vi vil be forvaltningsmyndigheten om å ta dette opp med konsesjonsgiver (NVE) og klageorgan (OED). 

Buffersoner kan være aktuelt å innføre på lik linje med tilsvarende bestemmelser for naturarvområder. Bakgrunnen for dette er dels de moment som er nevnt ovenfor om vindkraft-  og nettutbygging i større randsoneområder til nasjonalparken, men en vil samtidig nevne de forstyrrelser som kan oppstå ved at den nasjonale enekampflybasen er vedtatt opprettet på Fosen. De nye 54 kampflyene; JSF F-35, vil enkeltvis støye dobbelt så mye som de gamle F 16- flyene. En har fra før dårlige erfaringer med flystøy over Dovrefjell nasjonalpark. Det betyr at en må sette strengere grenser i luftrommet både i høyde og til siden. Slik det er i dag kan Fortsvaret fly ned mot 200 fot eller 60 m over bakken. Den foreslåtte grensa på 300 m over nasjonalparken må heves til 1000 m, og en bør i tillegg ha en form for buffer i randsonene.

Både vindkraft/nett og nye kampfly er nye elementer i vernesammenheng, og influensområdene er en tidligere ukjent med. Dette er bakgrunnen for at vi krever en føre-var-holdning ved utforming av vernebestemmelsene, noe som også er forenlig med kravene i Naturmangfoldloven. Dette bør spesifiseres i § 3 om vernebestemmelser i opplistingen av de elementer det er vernet mot.

Utenforliggende virksomhet kan medføre skade inn i et verneområde. Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov enn Naturmangfoldloven innvirke på verneverdiene i et område, skal kommuner og sektormyndigheter tillegge hensynet til disse verneverdiene vekt ved avgjørelsen om tillatelse bør gis. Bestemmelsen gjelder kun for tiltak som skjer utenfor verneområdet, men som kan ha negativ effekt på verneverdiene innenfor verneområdet, f.eks gjennom forurensning, endring i vannstand, drenering eller retningsendring på vassdrag (§ 49).

Nasjonalparkbestemmelsene går foran all annen arealbrukslovgivning, både ift energi, motorferdsel, vegbygging og lignende. I dette tilfellet må oppmerksomheten rettes mot reindrift, friluftsliv, villmarksprega natur, rødlistearter osv.. Dette vil få betydning for planene om vindkraft og 420 kV kraftlinje. Hele 7 vindkraftanlegg vil kunne komme til å skjerme havutsikten fra Dåapma, noe som må betraktes som uønsket fra en nasjonalpark. 

Ut fra § 42 i Naturmangfoldsloven kan en avlede at et forvaltningsorgan kan avslå søknad om tiltak som er i strid med verneformålet. Planer om vindkraft - og nettutbygging må reverseres i dette tilfellet. Sumvirkningen av vindkraft – og nettprosjekter vil ha stor negativ effekt ikke bare på verneverdiene i nasjonalparken, men også i en større sammenheng på hele befolkningen på Fosen. Rekreasjonsområder, landskap, inngrepsfri natur, kulturmiljøer og naturmiljø, reindrift m.v. vil få en unødvendig hard belastning. Dette vil få store negative konsekvenser for andre nasjonale, regionale og lokale miljømål. Dette blir akkurat den samme belastningen som fylkesmannen beskriver omkring en tilsvarende utbygging sør for Trondheimsfjorden. Det kan ikke være slik at en begrenset del av landet og regionen, i dette tilfellet Fosen, alene skal påføres en slik relativt stor belastning som den foreslåtte vindkraftutbyggingen legger opp til. 

Det vil være naturlig å innføre buffer eller influensområde utenfor verneområdet. Dette har også flere høringsparter nevnt i sine forslag til naturmangfoldsloven. Selv om vernebestemmelsene ikke direkte kan brukes, vil det etter Plan og bygningsloven og sektorlover kunne reguleres aktivitet i nærområdet til verneområdet slik at aktivitet utenfor verneområdet ikke får uønsket virkning på verneverdiene innenfor verneområdet.

Direktoratet for naturforvaltning mener det er riktig med en slik bestemmelse og mener det bør vurderes en henvisning til denne bestemmelsen i relevante sektorlover (skogbruksloven, jordbruksloven, saltvannsfiskeloven, vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, forurensningsloven og mineralloven) og plan- og bygningsloven, som vil være av betydning for å sikre at bestemmelsen blir tilstrekkelig ivaretatt. Direktoratet støtter også forslag om en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven.

Det er viktig å innføre buffersoner for å kunne demme opp for etableringer nær opptil verneområdene og som kan gi negative effekter for verneverdiene. Opplevelsesverdi og stillhet bør tillegges vekt ved vurdering­en av hvilke konsekvenser et tiltak utenfor verneområdet kan ha. 

Dette er også i samsvar med internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge, som er klare på at målet er å bevare verneverdiene innenfor et bestemt område, enten en negativ påvirkning skjer innenfor eller utenfor grensene. I biomangfoldkonvensjonen heter det uttrykkelig at partene skal «fremme en miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling i områder som grenser til beskyttede områder med henblikk på å fremme vern i disse områdene» (art. 8 (e)).

Også EUs habitatdirektiv er tydelig på at reglene for vurdering av hvordan planer og tiltak påvirker et Natura 2000-område, er de samme uansett om planene og tiltakene finner sted innenfor eller utenfor området (art. 6 (3)).

Arealdisponering utenfor verneområder kan ha betydning for verdiene innenfor verneområdet både når det gjelder naturmangfold og landskap, i forhold til økologiske prosesser og i forhold til friluftsliv.

……..

Forvaltningsmyndigheten bør ha en sammensetning som er representativ for brukergruppene. Det kan ikke være slik at den skal bestå bare av politikere og reineiere. Naturvernorganisasjoner vil bl.a. være en naturlig representant i denne sammenheng. Det bør ellers klargjøres på forhånd hvordan saker skal behandles, utredes og vedtak fattes. I denne sammenheng er det naturlig at også nasjonalparksenter må foreslås. 

For øvrig må det tilstrebes en restriktiv forvaltning for motorferdsel, spesielt på barmark. Det vil være mest hensiktsmessig å overlate vurderingen av samenes behov for luftfartøy og motorkjøretøy på barmark til forvaltningsmyndigheten. Alternativt forslag om å overlate dette friere til samene selv bør utgå. En kan foreslå å vurdere bestemmelsen på nytt etter en prøveperiode på 5 år for å se hvilke erfaringer en har gjort. Dette vil være i tråd med Naturmangfoldlovens bestemmelser om føre-var-prinsippet. En ser ikke at dette vil få vesentlige negative effekter i første omgang.

……