Rovviltnemnda
i region 6 vedtok i oktober 2022 ein samla kvote på 24 dyr inkludert inntil 8
hodyr eldre
enn eitt år. Dette vedtaket klaga Fosen Naturvernforening på.
 |
| Foto: Malene Ulveseth Solland |
Region 6 har eit bestandsmål på 12 familiegrupper og NINA rapport 2155 gav ein prognosen for region 6 med ein forventa bestand på 11,3 familiegrupper, før jakt 2023. Dvs. at region 6 etter prognosen låg under bestandsmålet på 12 familiegrupper og det var ein prognose på 58 % sjanse for at regionen er under bestandsmålet på 12 familiegrupper. Og tapet av heile 40 dyr det forrige året i regionen gav òg grunn til ekstra bekymring. For å halde bestanden kunne ein etter prognosemodellen ta ut 14,35 gauper derav 4,86 hodyr.
Etter klagehandsaminga vart hodyrkvoten sett ned til 5 hodyr - heldigvis.
Kvotejakta på gaupe var i år over på same dag som den starta – den 1.februar. Og enda fekk ikkje statsforvalteren stansa jakta i tide og det vart felt fleire gauper enn kvoten. Dette fordi “en del gaupejegere er usikre på hvordan de kjønnsbestemmer gaupene de har felt” ifølge underdirektør Gry Tveten Aune hos Statsforvalteren. Derfor fekk Statsforvalteren sein beskjed om kjønn og overskytinga var eit faktum. Ifølge Fosna-Folket vart det felt 15 gauper og av desse var 6 voksne hodyr. Ingen gauper måtte bøte med livet på Fosen i år.
Denne kvotejakta på ein sterk trua art er berre flaut. Og gaupene har ikkje store sjansen å sleppe frå jegerane, det er gaupebåser og det er innkjøp og bruk av viltkamera i stort stil - støtta av det offentlige.
Det er òg eit problem at jakta startar samstundes i alle delområder og av ein eller annan grunn vert det kvart år felt eit stort antall gauper den(dei) første dag(ane) i jakta. Og i tillegg har ein altså problemet med at jegerane ikkje klarer å bestemme kjønnet på dyret dei har felt. Her må det offentlige ta tak og på ein måte administrere jakta slik at overskyting ikkje skjer.
Andre argument me brukte i klagen var m.a.
- På regjeringens infosider kan vi lese følgende: “Hvert år slippes om lag to millioner sau og
lam på beite i Norge. Rundt 100 000 sau og lam går tapt årlig av ulike årsaker.
I underkant av 20 prosent av dette tapet erstattes som tapt til rovvilt, mens
over 80 prosent av tapene skyldes andre årsaker, slik som drukning, ulykker,
påkjørsler og sykdommer”.
Hvorfor settes det inn så store og inngripende tiltak for å redde de 20.000 sau som blir antatt tatt av rovdyr i forhold til å sette inn tiltak for å redde de 80.000 som dør av andre årsaker? Potensialet for å redde dyr er jo mye større her og det er på tide å vri fokus mot å redde de store mengder dyr som dør av sykdom og ulykker. - Vi ser en betydelig og gledelig nedgang av tapt tamfe til gaupe i region 6. Og som det står i saksframlegget så viser foreløpige tall for 2022 en nedgang fra 2021, og er sammen med 2018 det laveste antall påviste skader på sau/lam og geit siden 2010. Også for tapet til rein er tallet nedadgående.
- Gaupa står på den norske rødlista for arter 2021 som EN (sterk truet) med konklusjonen: “Gaupe (Lynx lynx) vurderes som sterkt truet EN fordi arten har få reproduserende individer i Norge (D1 kriteriet).”. Her kan vi også lese at “En reduksjon av kvotestørrelsen i Norge vil kunne føre til en bestandsøkning” og det er jo ikke så vanskelig å forstå når vi ser hvor store uttak vi har i f.eks. vår region. En generell regel for at bestander skal være genetisk levedyktige og unngå langsiktige problemer med innavl og tap av genetisk materiale er at de må bestå av 500 individer.
- Vi er spesielt bekymret for antallet hodyr som blir tatt ut. Fjorårets uttak av hodyr er rekordhøyt og må få konsekvenser for kvotene i 2023. Kvoten på hodyr må ned. Vi mener også at unge hodyr må telle med i kvoten som hodyr og hodyrkvoten beregnes for alle jaktområder, både de med og uten yngling og i kvotefritt område. Vi ser ingen grunn til å gjøre noe annet.
