Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt et forslag til endringer i plan- og bygningsloven på høring og vi har levert merknader i denne sammenheng.
Vi
som naturvernforening er opptatt av hvordan naturen vil bli påvirket av en
eventuell endring av loven, for tapet
av natur er en like stor trussel som klimaendringene.
Plan- og bygningsloven er en svært viktig lov for
forvaltning og bruk av arealene i Norge i dag - og dermed svært viktig for
bevaring av naturmangfoldet. Arealbruk er den største trusselen mot
naturmangfold.
Dette
forslaget til lovendring i § 19-2 skal gjøre at terskelen for dispensasjoner
blir senket og fylkesmannens prøving av kommunens vedtak blir innskrenket.
Dette er det motsatte hva vi behøver! Og vi fraråder på det sterkeste denne
lovendringen. Alle vil tape på en slik endring. Vi taper natur, strandsone og
medbestemmelse – og med det resultat at “det tause livet” i naturen taper -
alltid.
Fylkesmennene
har hatt og har en viktig rolle i samfunnet – de skal bl.a. passe på at lover,
regler og retningslinjer satt av bl.a. Storting og regjering, blir fulgt.
Hvem skal ta vare på viktige nasjonale og regionale naturverdier og
allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsoner, dersom ikke fylkesmannen har
denne rollen? Erfaring har vist at lokalpolitikerne ikke klarer ta
tilstrekkelig hensyn til verken strandsone eller naturverdier. Derfor har vi
nasjonale retningslinjer med overordnede mål og derfor har vi fylkesmannen som
«vaktbikkje». Vi kan kanskje se en analog til bruk av fartskontroller og
fotobokser i trafikken: Folk senker farten i frykt for å få bot, men det vi vil
oppnå er færre ulykker og sparte menneskeliv. Fjerner vi kontrollene, øker farten
og antall ulykker. Alle vil ha færrest mulig ulykker men vi klarer ikke ta
ansvar for vår egen fart uten «hjelp» fra fartskontrollene. Alle vil ha tilgang
til strandsonen og urørt natur, men vi (lokalpolitikerne) klarer ikke forsvare
den i det daglige arbeid uten hjelp fra fylkesmannen.
Vi må
også ha i bakhodet viktigheten av den faglige tyngde og kompetanse som det
regionale ledd som fylkesmannen innehar i avgjørelser av regional og nasjonal
betydning. Den enkelte kommunestyrerepresentant kan ikke forventes å ha
fagkompetanse av en slik tyngde som er nødvendig og er avhengig av gode,
faglige råd fra fylkesmannen for å skjøtte sitt ansvar forsvarlig. Kravet om at
disse rådene skal tillegges vekt, er av den største betydning for å hjelpe
lokalpolitikerne å stå imot press fra andre, lokale interessegrupper.
Fredrik
Holths (Dosent i juridiske fag, NMBU) artikkel «Tillit til forvaltningener betinget av at det skjer en kontroll» er vel verd å lese i denne sammenheng.
Vi slutter oss derfor til Fredrik Holth sin konklusjon og håper at dette lovforslaget blir forkastet.
Vi ønsker en strengere praksis vedrørende dispensasjon enn vi har i dag – og vi ønsker en fylkesmann med mer makt.
Her kan du lese hele vår høringsuttalelse.
Vi
vil også vise til Sabimas høringsuttalelse i denne saken – de innehar stor
faglig kompetanse på området og vet hvor viktig denne loven er for
naturmangfoldet.
Alle høringsuttalelsene i denne saken ligger her.