Bygging i strandsona

Storspoven likar seg i fjærekanten

Regjeringa har hatt på høyring eit forslag til reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona der dei vil gjere det lettare å bygge i standssona enn det er i dag. Ifølge NRK blei 9 av 10 søknader om bygging i strandsona langs norskekysten godkjent i fjor. I meir enn halvparten av sakene ga kommunane utbyggarane dispensasjon frå lover og regler. Og ifølge ei undersøking utført for Norsk Friluftsliv er 7 av 10 imot meir utbygging i strandsona enn i dag.

Det internasjonale naturpanelets (IPBES) lanserte i 2019 verdas første globale rapport om naturen sin tilstand. Rapporten er dramatisk. Utbygging og oppstykking av naturarealer er hovedårsak til eit tap av arter som akselererer i rekordfart. Tapet av naturer ein like stor trussel som klimaendringane. Rapporten viser at me går ei mørk framtid i møte dersom me ikkje gjer store endringar i korleis me forbruker naturressursane. Strandområda innehar viktige naturverdiar og er av nasjonal interesse. Me veit at sjøfuglane slit og stadige utbygging i strandsona forverrar problemet her.

Strandsona er viktig for naturmangfaldet og tap av areal er eit av hovudproblema – medan 9 av 10 søknader om bygging i strandsona vert godkjent med dagens regelverk. Og så vil regjeringa gjere det lettare å bygge i strandsona! Det er vanskelig å forstå og me i Fosen Naturvernforening er sterkt i mot og har sendt inn våre merknader til høyringa. Lova om byggeforbodet i 100- metersbeltet langs sjøen i PBL §1.8 burde bli etterlevd på ein heilt annan måte enn i dag og planretningslinjene burde vorte skjerpa.

Høyringssvaret vårt kan du lese her.

Regjeringen ønsker å endre plan- og bygningsloven og dermed svekke naturvernet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt et forslag til endringer i plan- og bygningsloven på høring og vi har levert merknader i denne sammenheng.

Vi som naturvernforening er opptatt av hvordan naturen vil bli påvirket av en eventuell endring av loven, for tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene.

Plan- og bygningsloven er en svært viktig lov for forvaltning og bruk av arealene i Norge i dag - og dermed svært viktig for bevaring av naturmangfoldet. Arealbruk er den største trusselen mot naturmangfold.

Dette forslaget til lovendring i § 19-2 skal gjøre at terskelen for dispensasjoner blir senket og fylkesmannens prøving av kommunens vedtak blir innskrenket. Dette er det motsatte hva vi behøver! Og vi fraråder på det sterkeste denne lovendringen. Alle vil tape på en slik endring. Vi taper natur, strandsone og medbestemmelse – og med det resultat at “det tause livet” i naturen taper - alltid.

Fylkesmennene har hatt og har en viktig rolle i samfunnet – de skal bl.a. passe på at lover, regler og retningslinjer satt av bl.a. Storting og regjering, blir fulgt. Hvem skal ta vare på viktige nasjonale og regionale naturverdier og allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsoner, dersom ikke fylkesmannen har denne rollen? Erfaring har vist at lokalpolitikerne ikke klarer ta tilstrekkelig hensyn til verken strandsone eller naturverdier. Derfor har vi nasjonale retningslinjer med overordnede mål og derfor har vi fylkesmannen som «vaktbikkje». Vi kan kanskje se en analog til bruk av fartskontroller og fotobokser i trafikken: Folk senker farten i frykt for å få bot, men det vi vil oppnå er færre ulykker og sparte menneskeliv. Fjerner vi kontrollene, øker farten og antall ulykker. Alle vil ha færrest mulig ulykker men vi klarer ikke ta ansvar for vår egen fart uten «hjelp» fra fartskontrollene. Alle vil ha tilgang til strandsonen og urørt natur, men vi (lokalpolitikerne) klarer ikke forsvare den i det daglige arbeid uten hjelp fra fylkesmannen.

Vi må også ha i bakhodet viktigheten av den faglige tyngde og kompetanse som det regionale ledd som fylkesmannen innehar i avgjørelser av regional og nasjonal betydning. Den enkelte kommunestyrerepresentant kan ikke forventes å ha fagkompetanse av en slik tyngde som er nødvendig og er avhengig av gode, faglige råd fra fylkesmannen for å skjøtte sitt ansvar forsvarlig. Kravet om at disse rådene skal tillegges vekt, er av den største betydning for å hjelpe lokalpolitikerne å stå imot press fra andre, lokale interessegrupper.

Fredrik Holths (Dosent i juridiske fag, NMBU) artikkel «Tillit til forvaltningener betinget av at det skjer en kontroll» er vel verd å lese i denne sammenheng.

Vi slutter oss derfor til Fredrik Holth sin konklusjon og håper at dette lovforslaget blir forkastet.

Vi ønsker en strengere praksis vedrørende dispensasjon enn vi har i dag – og vi ønsker en fylkesmann med mer makt.

Her kan du lese hele vår høringsuttalelse.

Vi vil også vise til Sabimas høringsuttalelse i denne saken – de innehar stor faglig kompetanse på området og vet hvor viktig denne loven er for naturmangfoldet.

Alle høringsuttalelsene i denne saken ligger her.