Leder Magnar Østerås har skrevet et tilsvar på en artikkel i Fosna-Folket som omhandler oppdrettslaks:
Kopi av den nevnte artikkelen i Fosna-Folket 10.03.2016 Du kan lese nettutgaven av den her |
Oppdrettsgründer Ivar Refsnes
fra Stokksund uttaler til Fosna-Folket at gravide må gis oppdrettslaks, og de
må spise mye mer enn de gjør. Det blir begrunnet med at det ikke er funnet
medisinrester i oppdrettslaksen. Imidlertid går det frem av samme artikkel at
NIFES (Norsk Institutt for Ernærings- og sjømatforskning) har funnet lusemiddel
i større omfang i fjor enn tidligere. Videre blir det hevdet at de positive
effektene av å spise oppdrettslaks langt overstiger de negative. Men hva
hjelper det med positive effekter når de negative gir alvorlige påvirkninger.
Det er flere grunner til å
være forsiktig med inntak av oppdrettsfisk. Det blir undersøkt for bare et
fåtall av miljøgiftene. En mangler langtidsstudier på 50 – 100 år. Det er liten
forskning på coctaileffekten av alle miljøgiftene.
I oppdrettsfisk er det funnet
4 ganger mer dioksin enn EU sin øvre grense for innhold i kjøtt, melk og egg.
For bromerte flammehemmere er det funnet 60 ganger mer enn EU sitt eget
mattrygghetsorgan EFSA har anbefalt. Enkelte miljøgifter som er sterke mot
nedbryting (peristente organiske forurensninger - POP), har lav akutt
giftighet, men kan gi alvorlig langtidseffekt som kreft, svekket immun- og
hormonstatus mv.. Det har vist seg at de akkumulerte giftstoffene frigjøres og
forsvinner fra kroppen under graviditet og amming (opp til 94%) og overføres
til barnet.
I følge Havforskningsinstituttet kan en som
hovedregel si at bunnen under et anlegg blir kraftig påvirket, med store
endringer både i sedimentkjemi og i dyresamfunn. Den største effekten er
begrenset til de nærmeste 250
m fra anlegget, men mye av avfallet vil spre seg videre
til flere km fra anlegget. Avføring og fiskefôr fra norske oppdrettsanlegg går
urenset i sjøen og tilsvarer utslippet fra en by på ca. 12 millioner
innbyggere. Kitinhemmere brukt til lusebehandling kan påvirke skalldyr negativt
i ca. 200 dager ifølge Havforskningsinstituttet. Fritidsfisker og yrkesfiskere
bør advares.
Genmaterialet til den nordatlantiske
villaksstammen er sterkt truet av oppdrettsfisken. Det er elver på Fosen med
67% innslag av oppdrettsfisk. Sjøørreten er, på samme måte som villaksen,
sterkt truet av lus fra oppdrettsanleggene.
I gjennomsnitt regnes det med at det trengs 3 kg
villfisk for å produsere 1 kg oppdrettsfisk. Villfisken kunne vært brukt
direkte til menneskemat. I tillegg vil sjøfugl og villfisk finne mindre mat i
havet. Langtransport av fôr og fersk oppdrettslaks til alle verdens kanter
medfører i tillegg et betydelig utslipp av klimagasser.
Vår soyaimport okkuperer et areal tilsvarende 3
millioner da, tilsvarende hele Fosen sitt landareal eller ca. 15 000
norske gjennomsnittsbruk. Soyaimporten til laksefôr fortrenger regnskog og
landbruksområder i Brasil fra fattige bønder som vil dyrke mat.
Det skal satses mer på rensefisk, men disse
fiskene lider en ublid skjebne i laksemerdene ved at de lett rammes av sykdom
eller blir spist av laksen. Enkelte anlegg har hatt 100% tap av rensefisken. De
dyrevelferdsmessige aspekter er betenkelige ved dagens industrielle
storskalaproduksjon av oppdrettsfisk. Effektiviseringen og inntjeningen er så
stor at det virker som en bremse på fiskevelferden. Problemene blir
usynliggjort i totalregnskapet. Gjennomsnittlig dødelighet i sjøvannsfasen i
norske oppdrettsanlegg er ca. 20 %, i enkelte områder har noen selskaper
tapstall på 30 % eller høyere.
Hele 37 millioner laks døde i fjor i
oppdrettsanleggene, det høyeste antall på 10 år. I november døde 126 000
laks under avlusing i løpet av 26 minutt under en mislykket avlusing av Salmar
ved Frøya. I motsetning til dyretragedier i landbruket får dette ikke noen
konsekvenser rent dyrevernmessig eller rettslig. Det skyldes på at det bare var
et uhell!
Det er derfor sterke helsemessige, miljømessige og
dyrevernmessige grunner til å redusere oppdrettsaktiviteten og inntaket av
oppdrettsfisk for alle, og ikke bare for unge kvinner og gravide.