Ørland kommunestyre vedtok 13.11.14 reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon. Fosen Naturvernforening har klaget på dette vedtaket og her gjengis konklusjonen i vår klage:
Flyplassen er omkranset av viktige internasjonale
verneverdige våtmarksområder som hører til Ramsarområdene. Dette er en av de
viktigste våtmarksområdene på den nordlige halvkule. Disse har egne vernebestemmelser.
Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i
området, særlig av hensyn til rastende vadefugl. Det viktigste og største
våtmarksområdet Grandefjæra vil for en stor del av området bli liggende i en
såkalt ”hørselvernsone” med opptil 125 dB støy ved flyavganger, noe som er over
smertegrensa. Vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn ekskludere Ørland som
kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske konsekvensutredning som er
foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som grunnlag for Stortingets
vedtak. Stortinget kan være ført bak lyset.
Den foreslåtte utvidelse av basen er så stor at den må
betraktes som ny støyende virksomhet som kommunen skal ta hensyn til i forhold
til sine mange støyfølsomme naturområder og befolkning. Videre er det
bestemmelser i Naturmangfoldloven om bærekraftig bruk med forvaltningsmål for
naturtyper og arter. Her er det krav til kunnskap i forvaltningen,
føre-var-prinsippet skal gjelde, og alle påvirkninger på naturmangfoldet må tas
med når den samlede belastning av et tiltak skal vurderes. Faren for kollisjon
med fugl, såkalt birding, vil være overhengende ved å etablere en kampflybase
midt i mellom fuglereservatene og i hovedtrekkruta for delvis større fugler.
Skulle det likevel bli en kampflybase på Ørland, vil nødvendige hensyn til
verneområdene alene tilsi at flyene må stå på bakken store deler av året. Det
samme gjelder forøvrig hensynet til egen befolkning slik som det praktiseres i
Sveits. Det kan heller ikke godtas at det vedtas dispensasjoner for flyhøyder
og støypåvirkning for fugleområdene. Det må heller ikke gis adgang til å skyte
fugl ved rullebanen.
Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer.
Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike
helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, fedme, høyt blodtrykk og
hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved
boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder.
Disse støyrelaterte helseplagene kommer i tillegg til den
ekstra risikoen som de store mengder avgasser mv. påfører lokalbefolkningen
rundt basen. Utslippene vil her lett bli fordelt over større områder til jord,
vann og luft. Tungmetaller (bly, kadmium, kvikksølv osv.) og organiske
miljøgifter i eksosen (dioksin, benzen, toluen mv) er alle høypotente
sykdomsfremkallende miljøgifter. Det er skissert puljer med 10 fly i 4 omganger
som skal ta av fra rullebanen. Hvis en legger til grunn opp til ca 3 000 l
bensin for hvert fly ved avgang og 1 500 l for landing så vil en nærme seg
200 000 l bensin som svis av over nærområdet på en «god dag». Det er
lokalbefolkningen, naturreservatene, jordbruksområdene osv. som må ta støyten.
Ramsarområdene forurenses mer og mer. Miljøgiftenes evne til bioakkumulering og
biomagnifikasjon er velkjent, og på lang sikt utgjør dette en betydelig fare
for naturmangfoldet i Ramsarområdene.
Fosen Naturvernforening sitt krav er at kampflybasen ikke
kan etableres. Det foreligger en rekke saksbehandlingsfeil i forhold til krav i
Forvaltningsloven. Det er ikke tatt hensyn til at SKU bare skulle danne
grunnlaget for en oppfølgende KU i forhold til PBL, og at det i denne omgang
skulle vurderes om og på hvilken måte basen kunne etableres. Kommunen har bare
tatt det for gitt at Staten hadde bestemt at den skulle etableres på Ørlandet.
Kommunen har mest konsentrert seg om oppfølgende undersøkelser og miljøprogram
og satt svært få vilkår til etableringen. De utredninger som er foretatt viser
at etableringen får så mange negative følger for jordvern, kulturmiljøer, folkehelse,
naturmiljø, forurensning mv. at basen ikke kan etableres. Feil i
saksbehandlingen må føre til ugyldighet og ny behandling. Støydata kan ikke
holdes hemmelige. Nye støykart må tegnes.
Hvis basen mot formodning etableres må det skje på en måte
der basevalg og basestruktur vurderes på nytt, spesielt må dette vurderes opp
mot den nye sikkerhetssituasjon i nord. Enhver form for etablering må følges av
en rekke klare krav og vilkår. En rekke nye undersøkelser må også gjennomføres
før vedtak treffes:
-
Øvelsestider og antall fly må begrenses sterkt i
forhold til naturreservat og fuglefredningsområder i trekktiden, mytetiden og
ved rugetider, dvs antagelig halve året. Nattflyging er ikke tilrådelig i denne
tiden.
-
Øvelsestider må begrenses i forhold til
befolkningshelsen, slik som i Sveits, dvs. at det ikke kan være mer enn en
nattøving i uka.
-
Grandefjæra som er hovedrecipient for flyplassen, må
undersøkes grundigere for å danne seg et grunnlag om naturreservatet tåler mer
forurensning av støy og utslipp. Dette gjelder biota og sedimenter i hele fjæra
mhp. tungmetaller, organiske miljøgifter, PFAS mv.. Og det gjelder
bestandsutvikling. Dette bør følges over en årrekke på forhånd. Grandefjæra er
en av Nord- Europas viktigste fugleområder. Foreløpig vet vi at det er påvist
PFOS i samtlige biotaprøver i Grandefjæra.
-
Det kan ikke godtas dispensasjoner for flyhøyder over
fuglefredningsområdene, dvs at ingen flyavganger og landinger kan foregå under
minstehøyden som er satt til reservatet
-
Det kan ikke gis adgang til skyting av fugl ved
rullebanen
-
Brekstadfjæra/Brekstadbukta må vernes og utfyllinger må
ikke tillates
-
Det må settes krav til strengere støygrenser i forhold
til boliger og i Ramsarområdene/friluftsområdene må T- 1442, vernebestemmelsene
og Naturmangfoldlovens prinsipper gjelde, dvs. støygrense på 35 – 40 dB er
målet (ikke en forverring av dagens situasjon).
-
Støyforholdene i fuglenes luftrom over verneområdene må
hensynstas. Slik det legges opp til nå vil luftrommet over naturreservatet ligge
i en smertesone.
-
Det må innføres bestemmelser som regulerer lavfrekvent
lyd som reglene i Danmark
-
Kravene i dyrevernloven på 65 dB til husdyr må
overholdes
-
Det må settes krav til droneaktiviteten og til
luftvernskyts eks NASAMS II
