Den 20.11.2014 hadde
Fosen Naturvernforening et leserinnlegg i Fosna-Folket vedrørende planene om ny fylkesvei 717 Stadsbygd kirke –
Vemundstad:
Vi viser til innlegget til høgrepolitikerne Rune Schei,
Bjørn Vangen og Ove Vollan i Fosna-Folket den
Høyrepolitikerne skriver videre at en kanskje må ta mer
dyrkamark ved oppgradering av eksisterende vei enn ved ny vei. Hvor kommer
disse opplysningene fra? Legger vi den foreliggende konsekvensutredning til
grunn, vil det gå betydelig mer dyrket mark med ny vei på strekningen enn ved
oppgradering av eksisterende vei. En ny vei vil her beslaglegge matjord som gir
50 % bedre avlinger av bygg enn landsgjennomsnittet. Det dyrkes også kveite med
matkornkvalitet på arealene som har helning mot sør. Vi har grunn til å tro at antall
mål dyrkamark vil bli enda høyere enn foreliggende tall for ny vei når en
eventuelt kommer til reguleringsplanen, der tilførselsveier og arrondering
blir kartlagt.
Trafikksikkerhet er også et tema som tas opp: "Ny
vei blir dermed vesentlig sikrere for trafikantene" og "…og
desto bedre trafikksikkerhet". I den underliggende
konsekvensutredningen ser vi at en ville hatt størst nytte av oppgradering av
eksisterende vei hvis det var trafikksikkerhet som stod i fokus. I følge
politiets ulykkestall er ikke strekningen Stadsbygd - Rørvik særlig ulykkesbelastet.
Hadde trafikksikkerhet vært det viktigste, er det andre strekninger som burde
blitt prioritert.
I innlegget står det vedrørende oppgradering av eksisterende
veg: "…og ikke minst krevd innløsning av flere av de ca. 20 hus som
ligger inntil veien". Det som står i saksdokumentene om dette
tema er følgende: "Det er mulig at man må regne med at et par
eiendommer må innløses om man velger 0+ alternativet også, men det vil være
avhengig av om det handler om oppgradering av eksisterende veglinje, eller
vegen skal flyttes/rettes ut noen steder".
Det er forskjell på "flere av ca. 20 hus" og "muligens et par".
Hvor henter politikerne sine opplysninger fra?
At dette prosjektet kan ødelegge mye er det ingen tvil om. Det
viser mellom annet innsigelsene Fylkesmannen og Riksantikvaren har til flere av
traséalternativene.
For å ivareta naturmangfold, friluftsliv og kulturminner er
det kun ett alternativ som er akseptabelt i denne sammenheng, og det er ikke å bygge
vei gjennom området. Skal det gjøres noe på denne strekningen, er oppgradering
av eksisterende vei eneste gangbare alternativ.
SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) har i sitt
innspill i saken sagt at "de nye traséene som foreslås, gir
uforholdsmessige naturinngrep i et område uten tunge tekniske inngrep".
En fagperson med inngående kjennskap til veiøkologi, effekter og konsekvenser
av veier på naturmiljøet og forstyrrelseseffekter av mellom annet motorisert
trafikk, har gitt innspill til dette prosjektet. Han konkluderer med at alle
planlagte alternativ for ny vei i dette prosjektet vil ha "meget stor
negativ konsekvens" for naturmiljø.
Berga er et mye brukt, lett tilgjengelig
friluftsområde der stillheten fremdeles rår. Her har en kombinasjonen av flott
natur, mange kulturminner, stort naturmangfold, tilgang til fjæra og mange
stier. Friluftsliv har realøkonomiske effekter som reduserte utgifter til
helsevesen og økt produktivitet – penger rett inn i kommunekassen hvert år, til
evig tid.
Av og til blir 2+2= 5, og slik er det i Berga med det
omkringliggende kulturlandskap – summen
er mer enn enkeltfaktorene. Det er helheten som gjør at området må tas
vare på. En fragmentering vil gjøre uopprettelig skade.