Fosen Naturvernforenings leder, Magnar Østerås, hadde den 13. januar og 14. januar et leserinnlegg i Nationen og Adresseavisen vedrørende kampflybasen på Ørlandet. Dette kan også leses her:
Dagens F 16 jagerfly skal
erstattes med opp til 52 nye F 35 JSF kampfly til en levetidskostnad på 230 mrd.,
dvs. en kostnad pr. flytime på 1 mill. Konsekvensutredningen skal dokumentere
hvordan miljø- og samfunnshensyn kan ivaretas. Formålet med en
konsekvensutredning er å finne ut om en etablering kan finne sted og på hvilke
vilkår det kan gjøres.
Fordeler og ulemper skal nå
veies opp mot hverandre. Ulempene er mange og alvorlige selv om direktør Olaf
Dobloug i Forsvarsbygg bagatelliserer virkningene. Det er ikke bagateller når
36 gårdsbruk må fraflyttes, og våningshus jevnes med jorden fordi de ligger i
rød støysone. Det forsvinner like mye dyrkajord som det årlig blir omdisponert
i hele Norge. Mens det i 2003 var 1,9 mål fulldyrka jord pr. innbygger, var
dette i 2013 redusert til 1,59 mål. Flyaktiviteten
vil i tillegg påvirke ulike typer husdyrhold på en uheldig måte med bl.a.
lavtflyginger ned til 60 m,
noe som kan skape panikksituasjoner for dyr med dødelig utgang.
Nesten 100 boliger må
innløses, og i tillegg må opp mot 300 boliger i gul støysone etterisoleres.
Kampflyrapporten beskriver at 180 000 mennesker kan bli berørt av
støyforurensning.
Flere av de viktige
våtmarksområdene med Ramsarstatus får stor negativ påvirkning av støy og høy
flyaktivitet. Halvparten av naturreservatet Grandefjæra vil bli liggende i rød
sone, og medregnet gul sone vil det ugjøre 80 %. Nytt flymønster fører til en
ytterligere forverring for Grandefjæra (21 km2). Mange rødlistede fugler vil
bli fjernet i flysikkerhetsøyemed. Dobloug uttalte nylig til media at Forsvaret
har veldig gode rutiner for fuglefjerning. Det foreligger planer om å finne
erstatningsområder for fuglene, men i praksis vil det nok bli vanskelig å
”skilte om nytt flymønster” for fuglene.
Formålet med fredningen er å
bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn
til rastende vadefugl. Disse vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn
ekskludere Ørland som kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske
konsekvensutredning som er foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som
grunnlag for Stortingets vedtak. I alle fall må dette føre til sterke
begrensninger i aktivitet i store deler av året, og et langt mindre antall fly
enn planlagt. Dette bør tydeliggjøres i pågående konsekvensutredning.
I viktige naturområder er
fremmed lyd i prinsippet uønsket. Anbefalingene i gjeldende retningslinjer for
støyvurdering i arealplanleggingen er helt ned til 35 – 40 dB. Kommunen har i
sin arealplanlegging plikt til å ivareta viktige naturområder og innføre grønne
soner som skal skjermes mot støy. Naturreservatet skal ikke ligge i sone over smertegrense
som planlagt her. De nye kampflyene vil støye 3 ganger mer enn de gamle, og når
en i tillegg får større flyaktivitet, vil dette ramme lokalsamfunnet hardt.
Alliert trening kommer i tillegg.
Enkeltvurderinger innen temaene
jordvern, friluftsliv, støyforurensning, natur- og kulturlandskap, fuglevernområder
og samfunnsøkonomi skulle tilsi en revurdering av både basevalg og
basestørrelse. En sumvurdering av alle temaene burde være enda klarere. Når en
samtidig vet at ca. 40 % av teknisk personell har sluttet i Bodø, uten at de
ønsker å flytte til Ørland, sier der det seg selv at hele basestrukturen må
endres.
