SABIMA på kartleggingstur til Berga på Stadsbygd

SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er ein miljøorganisasjon som jobbar for bevaring av biomangfold. SABIMA er ein paraplyorganisasjon for dei biologiske foreningene i Norge og har som formål er å spre biologisk kunnskap i politiske miljø og hos forvaltningsmyndigheter for å sikre god forvaltning av biomangfoldet.

Frå venstre:  Reidun Braathen,  Johan Rein,  Sissel Rübberdt, 

Ingerid Angell-Petersen, Even W. Hanssen og Jan Seland

 

Det heile starta med at SABIMA etterlyste eksempel på om korleis kommunene tar vare på eller øydelegg naturen – dei ville vite kvar kampen om areala stod rundt om kring i kommunane. Den største årsaka til at me mister arter raskare enn nokon gong før i menneskehistorien, er tap av natur – leveområda til artene.  I den forbindelse vart eksempelet om korleis Berga er trua av rasering p.g.a. den nye veitraséen Rissa kommune og Fosenvegene planlegg langs sjøen på Stadsbygd, sendt inn.

  

Lunch - frå venstre: Sissel Rübberdt, Reidun Braathen, Even W. Hanssen, Marthe Gjestland, 
Jan Seland,  Edel Humstad, Sigmund Sivertsen, Thyra Solem, Ingerid Angell-Petersen, 
Solfrid Langmo, Johan Rein, Arne Reitan og Ole Reitan

Rosa hegg vart funne ved Karterberget
og ovanfor Vemundstad

SABIMA syntes denne saka var interessant i biomangfold-sammenheng og kom med eit tilbud om ein kartleggingstur til området. Den 1.juni var dagen og me hadde oppmøte ved helleristningsfeltet ved Stykket. Værmeldingene var ikkje dei beste, men finværet var med oss gjennom heile dagen – perfekt vær!  Turen gjekk så, i grupper og samla til forskjellige deler av området. Karterberget (der ein eventuell vestre tunnellopning er skissert) vart besøkt. I tillegg gjekk ei gruppe i området ovanfor helleristningene på Stykket. Etter lunsj gjekk me i samla flokk ned på Slakken før ei gruppe avslutta dagen i området ovanfor Vemundstad. Det var mangt å finne og nokre eksemplar vart tatt med for  i ettertid å bestemme arten. Etterkvart vil funna bli registert på artsobservasjoner. I tillegg vil det bli laga eit notat frå kartleggingsturen. Litt sopp vart funne sjølv om det var tidleg, men det vart snakka om ny tur til hausten  - i den beste sopptida. 

Det var utruleg kjekt å sjå så flinke folk i arbeid! 
Tusen takk for at de tok turen og me håpar at dette arbeidet kan hjelpe oss å berge Berga.

Ann Kari Ulveseth

Ein knappenålslav: Ser ut som svarte
prikkar på den gamle
stamma ved
første augnekast

Sigmund Sivertsen

Thyra Solem

Nede på Slakken

Kampflybase midt i Ramsarområdene

Ørland kommune er en viktig Ramsarkommune. Det er fordi det finnes en rekke Ramsarområder i denne kommunen, faktisk er det ingen kommune som har så mange verdifulle våtmarksområder som Ørland. Grandefjæra, Hovsfjæra, Innstrandfjæra og Kråkvågsvaet er slike områder. I tillegg har Rusasetvatnet en viktig funksjon som ferskvannskilde i forhold til fuglelivet i Ramsarområdene. Det er registrert 107 fuglearter, derav 71 vannfugler i områdene på Ørland. Her fins det truede og rødlistede arter.

Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. En utbygging av kampflybase vil være i strid med vernebestemmelsene som er nedfelt i Ramsarregelverket, og i tillegg vil det være i strid med verneforskriftene for våtmarksområdene. Formålet med vernet blir satt tilside. Flystøyen vil påvirke verneverdiene betydelig og vil også være i strid med Naturmangfoldloven.

I følge vernebestemmelsene er alt vilt, sjøpattedyr, inkludert deres hi, reir og egg, fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Det må ikke settes i gang tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende vadefugl. Disse vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn ekskludere Ørland som kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske konsekvensutredning som er foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som grunnlag for Stortingets vedtak. Stortinget kan være ført bak lyset. Utredningen beskrev at omfanget var usikkert i forhold til fugl.

Ørland er viktig for fugletrafikken langs norskekysten. Det er en slags hovedflyplass for fugletrekk. Fugl fra hele norskekysten trekker over Ørland. Trekket går for seg både sørover og nordover gjennom store deler av året. Fuglene er avhengige av et nett med hvile- og rasteplasser langs trekkruta. Våtmarksområdene er viktig for næringssøk og hekking.

Grandefjæra er det største og viktigste våtmarksområdet på Ørland (21 km²). Grandefjæras betydning for trekkfugl er unik og skyldes, foruten beliggenheten, også den store næringsproduksjonen og arealets dimensjoner. Det meste av Grandefjæra blir liggende i rød sone, dvs. det mest støybelastede området. Enkelte opererer her med begrepet ”hørselvernsone” der lydnivået til tider nærmer seg 120 dB, kanskje opp mot 125 dB, noe som er over smertegrensa. Det vil her være nødvendig med svært strenge restriksjoner på flyaktiviteten over store deler av året.

Faren for kollisjon med fugl, såkalt birding, vil være overhengende ved å etablere en kampflybase midt i mellom fuglereservatene og i hovedtrekkruta for delvis større fugler. Det er en kjent sak at slike kollisjoner kan ha katastrofale følger. I fjor ble det registrert 316 tilfeller av fugl mot fly i Norge. Det er ikke lenge siden at et passasjerfly slik måtte nødlande på Hudson River i New York. Den gangen gikk det mirakelløst bra. .

Magnar Østerås, leder i Fosen Naturvernforening

Referat fra møte og sluttbefaring med OED for 420 kV kraftlinje Storheia – Aunfjæra

Olje- og energidepartementet var 24.04.13 på sluttbefaring i Rissa i forbindelse med klagebehandlingen av ny 420kV ledning Storheia – Trollheim, vindkraftverkene i Agdenes og Snillfjord (Geitfjellet, Svarthammaren/Pållifjellet) og Frøya vindkraftverk og samordnet nettilknytning. Første dag angikk 420 kV kraftledning fra Storheia (mellom Åfjord og Bjugn) og videre gjennom Stjørnfjella til Aunfjæra i Hasselvika. Dessverre var været så dårlig at flyturen over området ble kansellert. Det var også uheldig at Miljøverndepartementet ikke kunne være med på denne første dagen i Rissa, men først skulle delta de påfølgende dager i områdene sør for Trondheimsfjorden. For øvrig deltok Statnett på første dag i Rissa.

 

Befaring ved Aunfjæra

Rissa kommune bekreftet på møtet at kommunen ikke hadde påklaget NVE`s konsesjonsvedtak til tross for at deres krav om økonomisk kompensasjon, flytting av muffestasjonen vekk fra Aunfjæra på andre siden av gjennomfartsvegen, utredning av sjøkabel m.v. ikke var tatt til følge. De var likevel nå opptatt av at et slikt inngrep bare måtte gjennomføres hvis det var av stor samfunnsmessig betydning, noe det var sådd tvil om i de siste mediaoppslag. Det ble videre referert til at kommunen tidligere hadde sagt nei til vindkraft i Stjørnfjella, og det ble fremhevet som viktig at nye vindkraftanlegg var lite ønskelig å knytte på den eventuelle nye kraftledningen. Videre ble det poengtert at Stjørnfjella var viktig i rekreasjonssammenheng for befolkningen.

Steinar Nygaard fra Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag pekte på at det ble feil bare å vektlegge kravene om ny fornybar kraftproduksjon og forpliktelsene i EU`s fornybardirektiv. Flere andre målsettinger som angikk naturverdier måtte vektlegges på lik linje. Han fortalte at det nå var bare 4,3% av det som kan kalles villmark i Sør-Trøndelag, dvs. uberørt natur i en avstand på over 5 km fra tyngre tekniske inngrep, og at dette måtte bety at en måtte vise forsiktighet med flere inngrep. Ellers ble det lagt vekt på at Storheia måtte prioriteres som kystnasjonalpark.

Staffan Sandberg fra Forum for Natur og Friluftsliv fremhevet også at andre målsettinger enn kravet i fornybardirektivet måtte vektlegges. Det ble pekt på at Sverige allerede har konsesjonsgitt 26,4 TWh ny fornybar kraft, men bare 12 – 17 TWh er utbygd til nå. Det er nå så mye fornybar kraft til konsesjonsbehandling i Norge at en bør si nei til de mest konfliktfylte prosjektene.

Magnar Østerås fra Fosen Naturvernforening la vekt på at både Regjeringen og Statnett er forpliktet til å prioritere de utbyggingene som er samfunnsmessig lønnsomme. Ut fra de konsulentrapportene som foreligger hører Fosen-ledningen ikke til de mest samfunnsøkonomiske lønnsomme. Thema Consulting Group har bl.a. utarbeidet en rapport for Statnett og Energi Norge der det langt på veg konkluderes med at storsamfunnet har lite igjen for å bygge 25 mil med ny kraftlinje til en kostnad på 5 mrd. Det ville være mer lønnsomt å investere i alternative linjer i innlandet. En Fosen-ledning vil først og fremst være en linje for å få ut vindkraft fra Fosen. Det ville være feil å trekke inn subsidier i en lønnsomhetsvurdering.

Videre ble det pekt på en rekke kraftpolitiske moment som ville gjøre en videre utbygging av fornybar kraft lite lønnsom. Det vil være 50 TWh overskudd av kraft i Norden i 2020, varmere klima, mer nedbør og mer vannkraftproduksjon, stigene utbyggingskostnader, synkende kvotepriser for CO2, kapasitetsmarkeder i Tyskland som fjerner muligheter for flaskehalsinntekter (kullkraftverkene får betalt for å holde igjen og være i beredskap i kriseperioder) osv..

Kontroversielle saker langs linjetrasèen ble gjennomgått. Torsengdalen er viktig for reindrifta, kystnasjonalparken må avgjøres før fjellene nedbygges, Nordelva er viktig som vernet vassdrag og naturreservat, Stjørnfjella er et viktig rekreasjonsområde for befolkningen, INON område 1 forsvinner ved utbygging her mv.. Det ble henvist til vindkraftsøknader i Hammerfest og Kvalsund der NVE ikke ga konsesjon grunnet ønske om å opprettholde reindrifta på dagens nivå. Dette måtte gi presedens for vurderinger av reindrifta i Fosen Reinbeitedistrikt, og spesielt for sørgruppa som vil mist 25% av ettervinterbeitet sitt ved utbygging av Storheia. Kystnære beiteområder er viktige når tilfeller med store snømengder og islåsing av beiter inntreffer i indre strøk. Faktisk var dette noe OED kunne si seg enig i.

Aunfjæra ble spesielt gjennomgått iom. at det skal være et større reaktoranlegg ved friluftsområdet. Området er høyt rangert og vil, ved en utbygging, miste mye av sin attraktivitet. Det vil bli et estetisk skjemmende reaktorbygg, naturmiljøet vil bli skadelidende, stranda vil bli støyforurenset fra reaktoranlegget og kraftlinjen og det vil bli ekkovirkning fra fjellveggen. I nærområdet til sjøkablene, jordkablene, reaktoranlegget og høyspentlinjen vil en få et strålenivå som vil være over utredningsgrensen for tiltak.

Til slutt var det befaring ved Aunfjæra der det også ble informert om nye hytte- og boligprosjekter på andre siden av reaktoranlegget og Brettingen. Bruken av friluftsområdet ble diskutert. Nytten av området måtte påregnes å bli større i fremtiden. Så er det bare å håpe at argumentene fra naturvernhold blir vektlagt i sluttbehandlingen av klagene.

Magnar Østerås

Merknader til områdeplanprogram for Ørland flystasjon

Fosen Naturvernforening har levert merkander i forbindelse med "Områdeplanprogram for Ørland flystasjon og Reguleringsplan med konsekvensutredning for kampflybase".

Etableringen av kampflybasen medfører en rekke uheldige og irreversible virkninger for jordvern, friluftsliv, reindrift, naturmiljø kulturminner/miljø, landskap og folkehelse, barn og unges interesser. De internasjonale viktige Ramsar-områdene vil miste sin verdi og formålet med vernet blir tilsidesatt. Det fører til betydelig forurensning over store områder, spesielt mht. støy. 

Her følger konklusjonen i våre merkander:

Jordvern

Hvis det går med like mye areal utenfor basen som innenfor vil dette utgjøre ca 7 000 da eller det som tilsvarer potensialet for 7 millioner brød pr. år. Så kan en spørre seg om dette prosjektet er fornuftig sett ut fra en verden med ca 1 mrd. mennesker med hungersnød. Det vil være brudd på sentrale retningslinjer for bevaring av dyrka og dyrkbar jord å omdisponere 7 000 da av den beste matjorda. Jordvernhensynet alene synes i dette tilfellet å stå så sterkt at denne kampflybasen ikke kan realiseres.

Friluftsområdene  -  influensområder støy

I viktige naturområder er fremmed lyd i prinsippet uønsket. Anbefalingen i T 1442, retningslinjer for støyvurdering i arealplanleggingen, er det satt grenseverdier helt ned til 35 – 40 dB. De nye kampflyene vil støye mer enn de gamle, og når en i tillegg får større flyaktivitet vil dette ramme lokalsamfunnet hardt. Alliert trening kommer i tillegg. Flystøyen vil være ca 10 dB høyere. 

Grandefjæra en rolig dag i mars 2013

Støyforurensingen fra F 35 er over tre ganger større enn de gamle flyene som ble lagt til grunn for det oppgitte influensområdet på 10 km. Dette betyr da at influensområdet utvides til 30 km, og når ca 50 fly omtrent daglig skal i lufta vil en i tillegg få en overlappende sumeffekt av støy fra mange kilder samtidig. Dette bør sammenstilles i en fremtidig ny støyrapport.

Reindrift

Reindriften vil bli negativt rammet av den nye flyaktiviteten. Det er ikke bare ved Evenes, slik tidligere rapporten beskriver, at en kan få negative konsekvenser for reindriften. Reinen er vâr for forstyrrelser enten det er vindmøller, motorisert ferdsel, vegtrafikk eller som nå ved lavtflyvende jagerfly.

Vindkraft

Vindparkene i nærområdet kan gi et falskt ekko på radarskjermene, dvs. trafikk over disse planområdene kan bli maskert og utgjøre en sikkerhetsrisiko, spesielt under militærøvelser. I tillegg virker vindturbinene som luftfartshinder i området. Det er allerede i dag etablert vindmøller i nærområdet til flybasen.

Naturmiljø og kulturminner/miljø

Ørland er viktig for fugletrafikken langs norskekysten. Det er en slags hovedflyplass for fugletrekk. Fugl fra Svalbard, Nord Norge, Nord Sverige, Nord Finland og nordvest Russland i tillegg til fugl fra hele norskekysten trekker over Ørland. Trekket går for seg både sørover og nordover gjennom store deler av året. Fuglene er avhengige av et nett med hvile- og rasteplasser langs trekkruta. Flyplassen er omkranset av viktige

internasjonale verneverdige våtmarksområder som hører til Ramsarområdene. Dette er en av de viktigste våtmarksområdene på den nordlige halvkule. Disse har egne vernebestemmelser. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til rastende vadefugl. Det viktigste og største våtmarksområdet Grandefjæra vil for en stor del av området bli liggende i en såkalt ”hørselvernsone”

Ved Grande Amfi

med opp til 125 dB støy ved flyavganger, noe som er over smertegrensa. Vernebestemmelsene vil etter vårt skjønn ekskludere Ørland som kampflybase, og dermed kan en si at den Strategiske konsekvensutredning som er foretatt, ikke har vært kvalitetsmessig god nok som grunnlag for Stotingets vedtak. Stortinget kan være ført bak lyset. Den foreslåtte utvidningen av basen er så stor at den må betraktes som ny støyende virksomhet. Videre er det bestemmelser i Naturmangfoldloven om bærekraftig bruk med forvaltningsmål for naturtyper og arter. Her er det krav til kunnskap i forvaltningen, føre-var-prinsippet skal gjelde, og alle påvirkninger på naturmangfoldet må tas med når den samlede belastning av et tiltak skal vurderes. Faren for kollisjon med fugl, såkalt birding, vil være overhengende ved å etablere en kampflybase midt i mellom fuglereservatene og i hovedtrekkruta for delvis større fugler. Skulle det likevel bli en kampbase på Ørland, vil nødvendige hensyn til verneområdene alene tilsi at flyene må stå på bakken store deler av året. Det samme gjelder forøvrig hensynet til egen befolkning slik som det praktiseres i Sveits.

Hensynet til alle kulturminnene og kulturmiljøene med stor tidsdybde i området må veie tungt i en utbyggingssammenheng. En må regne med så redusert opplevelsesverdi for fremtiden.

En frykter også for at den forslåtte utbyggingen vil få for negativ betydning for strand- og fjordlandskapet på Ørland.

Helse

Det er en klar sammenheng mellom støy og helseproblemer. Støy kan endre puls, blodtrykk, åndedrett og fordøyelsessystemet. Ulike helseplager, muskelspenninger, muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan være noen av effektene. Det kan føre til mistrivsel ved boliger, på arbeidsplasser og generelt på uteområder. Nærområdet til flyplassen blir liggende i hørselvernsone med støynivå over smertegrensa. Det er i utredningen regnet med at 180 000 mennesker vil bli berørt i nærmeste påvirkbare omland. Opp til 100 - 150 boliger må innløses da de ligger i sone over 62 dB(rød sone) fordi det er umulig å støyisolere godt nok. Og opp til 300 boliger må støyisoleres (gul sone) da disse ligger i sone 52 – 62 dB, dvs. sone med berettigelse til støytiltak. Totalt regner en med at ca 900 boliger blir liggende i rød eller gul sone.

Vi ber om at det blir utarbeidet en helsefaglig rapport i tråd med kravene nedfelt i Lov om helsetjenesten i kommunene og i Forskrift om miljørettet helsevern.

Barn og unges interesser

Barn og unges oppvekstvilkår vil bli redusert med en stor kampflybase i nabolaget. Støy og vibrasjoner og de stadige avganger/overflygninger og landinger vil påvirke oppvekstvilkårene i alt for sterk grad til at en vil anbefale denne utbyggingen. Avbøtende tiltak vil være vanskelig å opprette.

Kommuneloven / Folkeavstemning

Kommuneloven pålegger kommunepolitikerne å gjøre vedtak på vegne av innbyggerne. De skal representere folket og følge folkeviljen. Det bør derfor kreves en rådgivende folkeavstemning der alle fakta blir lagt frem i forkant.

Forurensning til luft, vann og grunn

Avising av fly og bane, brannøvelser (PFOS) og flyaktivitet mv. vil føre til forurensning av luft, vann og grunn. Det er en kjent sak at store områder rundt flyplasser er forurenset av denne aktiviteten. Mange av stoffene er giftige og ikke nedbrytbar i naturen. Videre vil det bli betydelig nedfall fra de ca 8 000 flytimene pr. år over Ørland, Fosen og store deler av omkringliggende området. Dette tilsvarer utrolig mange liter flybensin.  

Samfunnskostnad og nytteverdi

I følge tidligere tall fra Forsvarsdepartementet ville kostnadene beløpe seg til ca 145 mrd 2008 kr frem til 2050 for investering, innkjøp, drift og vedlikehold. Nye tall viser nå en stigning til 230 mrd.. Fordelt på hver flytime vil dette utgjøre ca 1 million kroner pr. time i luften. Hvert fly er nå beregnet til å koste 1,25 mrd., og det er en tredobling på noen få år. Det kan være mange måter å beregne dette på, men uansett vil denne kostnaden være så høy at en bør vurdere realismen i dette prosjektet. Er dette en fornuftig investering av fellesskapets midler? Det er bare en brøkdel av det flytekniske som er ferdigtestet. Flyene skal foreløpig heller ikke tåle tordenvær eller temperaturer under pluss 15 grader Celsius. Nyere norsk forsvarshistorie er en fortelling om store budsjettskandaler og massiv sløsing med fellesskapets skattepenger. Golf-prosjektet fikk en budsjettsprekk i 2003 på 1 mrd. Fregattene hadde en ramme på 12,2 mrd kroner og endte på 20 mrd kroner. Forsvaret hadde ikke råd til å bruke båtene. Kystfortene på 90- tallet ble oppgradert for 3,7 mrd kroner rett før de ble nedlagt. Nå investeres det for 230 mrd kroner i kampfly. Dette tilsvarer 10 barnehageløft eller 2,5 ganger det vi bruker hvert år på sykehusdrift. Kan vi være sikre på at det ikke går mot en ny skandale?

SKU – Strategisk konsekvensutredning

Det er Forsvarsbygg som på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utredet ulike alternativer for lokalisering av Forsvarets nye kampfly i Strategisk Konsekvensutredning (SKU). Det kan ikke oppfattes som noen objektiv utredning når Forsvaret selv utreder konsekvensene. Etter vårt syn har ikke kunnskapsgrunnlaget vært tilfredsstillende for en avgjørelse i Stortinget. Naturmiljøet blir spesielt hardt rammet, og her beskriver utredningen kun at det vil bli noen negative konsekvenser, men at omfanget er usikkert. Den Strategiske konsekvensutredningen erstatter ikke de prosjektspesifikke konsekvensutredninger som også skal gjennomføres før eventuell utbygging. Det er derfor nå, i denne konsekvensutredningen, den endelige vurdering kan tas når alle fagutredninger og fakta ligger på bordet. En nærmere avklaring om kampflybasen kan etableres som foreslått og på hvilke vilkår som må settes vil være hovedformålet med den nye KU.

Forsvarets rolle og ansvar for biologisk mangfold

Forsvarsdepartementet har et sektoransvar for å følge opp konvensjonen om biologisk mangfolds mål om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Hovedmålet er at Forsvarets virksomhet ikke skal skade grunnlaget for biologisk mangfold. Videre er det beskrevet delmål om at det skal tas hensyn til verneområder, sårbare biotoper og økosystemer.

På grunnlag av en totalvurdering av de fordeler og ulemper tiltaket medfører, med en overveiende vekt av negative påvirkninger, bes det om en revurdering av kampflybaseetableringen, enten i form av avvisning eller i form av en sterkt redusert utbygging, eventuelt tilbake til en tobaseløsning.